Slik kan vi stoppe vold i skolen
loader
Skolelederforbundet – vi løfter landets viktigste ledere

Slik kan vi stoppe vold i skolen

 - Skoleledere trenger mer handlingsrom og ressurser for å lede skolens arbeid mot vold og trusler. Det er spesielt viktig å få inn mer sosialfaglig kompetanse, sier forbundsleder Stig Johannessen.

Arbeidstilsynet la nylig frem en rapport etter å ha ført tilsyn med 93 skoler i 2018. De konkluderte med at skolene må jobbe bedre med å kartlegge hvilke farer og risikoer de har knyttet til vold og trusler.

Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner uttalte på sin side følgende til NRK:

– Vold og trusler mot lærere er svært alvorlig, og er ikke noe vi kan akseptere på skolene. Når så mange skoler ikke klarer å følge opp godt nok, er det veldig viktig at de som faktisk jobber godt med dette deler sine erfaringer.

Forbundsleder Stig Johannessen i Skolelederforbundet har fulgt fremleggingen av Arbeidstilsynets rapport med stor interesse.

- Arbeidstilsynet og ministeren peker på at skolene må bli bedre på å kartlegge trusler og risiko, for å kunne iverksette de rette tiltakene. Å bekjempe vold handler om å kartlegge komplekse strukturer, og forutsetter at skolelederne får stilt tilstrekkelige midler til disposisjon, sier han og tilføyer:

- På største alvor

- Dagens situasjon krever tiltak, og derfor må skoleeierne gi skolelederne hensiktsmessige rammer, økt handlingsrom og økte ressurser, sier forbundsleder Stig Johannessen. 

Skolelederforbundet er enig i at trusler og vold mot lærere i skolen er en alvorlig utfordring og at det skal praktiseres nulltoleranse ovenfor slike hendelser.

- Vår oppfatning er at vold og trusler er noe alle skoleledere tar i dypeste alvor. Forebyggende tiltak blir tatt, men innenfor de rammene skolelederne har blitt gitt, sier forbundsleder Stig Johannessen.

Se til Hadeland!

I følge forbundslederen støtter Skolelederforbundet opp om at vi må ta læring av de tiltakene som vi allerede ser virker. Kompetansedeling og erfaringsutveksling er alltid positivt, mener han.

- I avisen Hadeland var det nylig om en skole som hadde gjort tiltak, et godt eksempel som vi bør lære av. På Gran Ungdomsskole har de femdoblet antallet miljøterapeuter. Blant de ansatte på skolen er det nå spesialpedagog, sosionom og sykepleier med spesialkompetanse innenfor psykisk helse. Dette gir en ny bredde i kompetansen som de ansatte kan trekke veksler på, og som til sist kommer elevene til gode. Reaksjonene fra elever, ansatte og foreldre er svært positive, sier Johannessen.

​-Sosialfaglig kompetanse er avgjørende 

Tiltak som på Gran ungdomsskole fører til en bredere og supplerende kompetanse blant de ansatte, noe som igjen gjør skolen kapable til å håndtere sosiale utfordringer på en mer hensiktsmessig måte, mener forbundslederen.

- Slike tiltak vil ha en forebyggende effekt, da sosiale utfordringer kan bli oppdaget og håndtert på et tidligere stadium, samtidig som trivsel og læringslyst vil bedres. Skolelederforbundet mener dette er veien å gå, tilføyer Johannessen.

​Skolelederforbundets tre forslag til tiltak 

Skolelederforbundet har tidligere pekt på utfordringene med vold i skolen, og kommet med forslag til følgende forebyggende tiltak mot vold og trusler.

  • Bedre rustede lærere

    Dagens lærerutdanning er utformet for å gi lærerne mest mulig fagkompetanse, spesielt innenfor undervisningsfagene. Lærere med høy fagkompetanse er viktig når det gjelder å skape en god, tilpasset opplæring med høyt læringsutbytte for elevene. Lærerutdanningen kommer derimot til kort når det gjelder å forberede lærere på de krevende sosiale situasjonene som venter dem ute i skolen. Studentene må få mer undervisning og praksis i hvordan sosiale problemer som vold kan forebygges og håndteres.

  • Andre yrkesgrupper i skolen

    Skolene trenger å få tilført annen kompetanse enn det lærere har for å bekjempe voldsproblematikken. Sosionomer, vernepleiere, miljøterapeuter og helsesøstre er eksempler på yrkesgrupper som har høyere, og mer relevant kompetanse enn lærere på dette feltet. Vi er urolige for at lærernormen går på bekostning av muligheten for å få andre, relevante yrkesgrupper inn i skolen.

  • Hjelp fra andre samfunnsaktører

 

Vold i skolen er ikke et problem som skolen kan løse alene. Dette er en samfunnsutfordring, som krever en koordinert innsats fra alle støtteinstansene rundt skolen, som eksempelvis politi, barnevern – og ikke minst frivillig sektor. Vi kan betrakte voldsproblematikken som en bekreftelse på at dette samarbeidet ikke fungerer godt nok for øyeblikket.

Arbeidstilsynet annonserer at de i 2019 vil invitere Kunnskapsdepartementet, Utdanningsdirektoratet og KS til samarbeid for å ansvarliggjøring skolens premissgivere og eiere.

- Vi er positive til et slikt tiltak, som forhåpentligvis vil føre til en erkjennelse om at dagens rammer for skoleledere må bedres, sier forbundsleder Stig Johannessen.