Rett til sykepenger
loader
Skolelederforbundet – vi løfter landets viktigste ledere

Det å være sykmeldt medfører ikke en automatisk rett til sykepenger. I neste nummer av Skolelederen ser vi nærmere på én av betingelsene for retten til sykepenger, nemlig sykdomsvilkåret. Les artikkelen allerede her. 

Teksten er skrevet av Marie Grønvik, juridisk rådgiver i Skolelederforbundet.

Mange opplever å bli sykmeldt i kortere eller lengre perioder i løpet av sin arbeidskarriere. Noen ganger kommer sykmeldingen som en følge av konflikter på arbeidsplassen, samlivsproblemer, sorgreaksjoner og andre vanskelige livssituasjoner. Spørsmålet er om man har krav på sykepenger i disse tilfellene?

I denne artikkelen ser vi nærmere på én av betingelsene for retten til sykepenger, nemlig sykdomsvilkåret. Rett til sykepenger avhenger også av en del andre kriterier, som for eksempel medlemskap i Folketrygden, opptjeningstid, aktivitetsplikt osv. Dette vil vi ikke komme nærmere inn på her.

Rett til sykepenger

Rett til sykepenger følger av folketrygdloven § 8-4 første ledd, hvor det står:  

Sykepenger ytes til den som er arbeidsufør på grunn av en funksjonsnedsettelse som klart skyldes sykdom eller skade. Arbeidsuførhet som skyldes sosiale eller økonomiske problemer o.l. gir ikke rett til sykepenger.

Dette betyr at det å være sykmeldt ikke medfører en automatisk rett til sykepenger. Høyesterett stadfestet dette senest høsten 2018.[1] Saken gjaldt en arbeidstaker som ble sykmeldt som følge av at sønnen var alvorlig syk. Arbeidsgiveren bestred sykmeldingen og beskyldte arbeidstakeren for «trygdemisbruk». Denne konflikten medførte at sykmeldingen ble forlenget. NAV avslo sykepenger da de mente at det ikke var sannsynliggjort at sykmeldingen skyldtes arbeidstakerens egen sykdom. Høyesterett var enig i dette standpunktet.

Sykdomsvilkåret

For å ha rett til sykepenger må man være arbeidsufør på grunn av «sykdom» (eller skade, men i denne artikkelen konsentrerer vi oss om sykdomsvilkåret). Selve sykdomsbegrepet er ikke definert i lovteksten, men må vurderes ut fra hva den medisinske vitenskapen til enhver tid definerer som sykdom. Å bli diagnostisert etter anerkjente kodesystemer kvalifiserer ikke nødvendigvis som «sykdom».

I Høysterettsaken fra 2018 var arbeidstakeren sykmeldt med diagnosen P02 «psykisk ubalanse situasjonsbetinget». Høyesterett la til grunn at diagnosen ikke uten videre avgjør om sykdom foreligger. Da retten kom til at det ikke var sannsynliggjort at arbeidstakeren var sykmeldt på grunn av «sykdom», la de vekt på følgende: Legejournalen inneholdt ingen opplysninger om symptomer og funksjonsnivå. Øvrige opplysninger fra legen ga heller ikke nok informasjon til å konstatere at arbeidstakeren var syk i lovens forstand. Selv om legens muntlige forklaring for lagmannsretten hadde medført at lagmannsretten konkluderte med at sykdomsvilkåret var oppfylt, fant Høyesterett at det skulle legges mer vekt på det som stod i journalene. Årsaken til dette var at forklaringene fra legen var gitt tre år etter sykmeldingstidspunktet, mens journalene var mer tidsnære bevis.

Det er ikke slik at dommen fra Høyesterett innebærer at man aldri vil ha krav på sykepenger dersom man diagnostiseres med diagnosen «psykisk ubalanse situasjonsbetinget» eller man sykmeldes på grunn av sykdom i nær familie. Det må vurderes konkret i hver enkelt situasjon. Dommen viser imidlertid at det er viktig at journaler og legens utfyllende informasjon gir et mest mulig riktig bilde av pasientens tilstand, slik at det kan vurderes om vedkommende er syk i lovens forstand.

Sykdomskravet ble skjerpet

Da lovgiver på starten av 1990-tallet skjerpet sykdomskravet, ble det blant annet vist til at det i løpet av 1980-tallet hadde vært en betydelig økning i sykefraværet. Lovgiver mente at det hadde blitt en gradvis liberalisering av sykdomsbegrepet ved at naturlige problemer, konflikter og vanskelige livssituasjoner var blitt likestilt med sykdom.[2] Formålet var å motvirke at sykdomsbegrepet skulle utvannes. Det ble likevel understreket at sykdomsbegrepet kan ha uklare grenser og at en vanskelig livssituasjon kan utvikle seg til sykdom. Videre påpekte lovgiver at sykmelding i enkelte situasjoner også kan forebygge lengre sykdomsperioder, og at bestemmelsen derfor må praktiseres med skjønnsomhet.[3]

Trygderetten, som er ankeinstans i NAV-saker, har behandlet flere saker om dette spørsmålet. Mange av sakene gjelder arbeidstakere som har blitt sykmeldt, som følge av konflikt på arbeidsplassen. I henhold til Trygderettens praksis, skal det foretas en relativt streng vurdering av om det foreligger sykdom i de tilfellene hvor det kan være grunnlag for vikarierende motiver for fravær. Trygderetten har imidlertid i flere saker erkjent at særlige belastninger, eller disposisjoner hos enkelte, kan gi tilstander som må anses som sykdom i lovens forstand.

Eksempler fra Trygderetten

Trygderetten fant eksempelvis i en sak fra 2018 at sykdomsvilkåret var oppfylt.[4] Saken gjaldt en butikkmedarbeider som ble sykmeldt med diagnosen «psykisk ubalanse stressreaksjon». Bakgrunnen for dette var problemer og store belastninger på arbeidsplassen som følge av arbeidsgiverens håndtering av de ansatte. Butikkmedarbeideren var blant annet blitt fratatt arbeidsoppgaver og hadde fått skriftlig advarsel om oppsigelse. Legen hadde foretatt en personlig undersøkelse av arbeidstakeren, beskrevet symptomer og funn, og oppgitt diagnose i samsvar med dette. Under henvisning til sakens opplysninger om hvor belastende konflikten hadde vært for arbeidstakeren, samt til legens beskrivelse av hennes psykiske reaksjon som følge av denne, konkluderte Trygderetten med at hun var syk i lovens forstand. Retten understreket at det da ikke var avgjørende at sykdommen skyldtes belastninger som hadde sammenheng med konflikter på arbeidsplassen.

Som eksempel kan også nevnes en sak fra 2018 hvor Trygderetten konkluderte med at vanskelige forhold på arbeidsplassen var utløsende for arbeidstakerens sykdomstilstand. Retten uttalte at årsaken til sykdommen var uvesentlig.[5] I en annen sak fra samme år kom Trygderetten til at selv om arbeidstakerens sykmelding hadde sin årsak i en arbeidskonflikt, så hadde vedkommende på sykmeldingstidspunktet utviklet symptomer i så uttalt grad at det falt innenfor folketrygdlovens sykdomsbegrep.[6]

Medisinsk vurdering viktig

Folketrygdloven kan altså ikke leses svart-hvitt. Man er ikke automatisk avskåret fra sykepenger selv om sykmeldingen har kommet som en følge av konflikter på arbeidsplassen eller andre vanskelige livssituasjoner. På den annen side medfører heller ikke sykmelding at man alltid har krav på sykepenger. Det relevante er den medisinske vurderingen som ligger til grunn for sykemeldingen, og hvorvidt arbeidsuførheten klart skyldes sykdom. Årsaken til at man har blitt syk er imidlertid uten betydning.

Referanser:

[1] HR-2018-2344-A
[2] Ot.prp. nr. 39 (1992-1993) side 2
[3] Innst. O. nr. 71 (1992-1993) side 2
[4] TRR-2018-104
[5] TRR-2017-2785
[6] TRR-2017-2579