Nei til avskilting av lærere
loader
Skolelederforbundet – vi løfter landets viktigste ledere

Stopp avskiltingen av lærere

Da Stortinget behandlet stortingsmelding 28 «Fag – forståelse – fordypning – en fornyelse av Kunnskapsløftet» ble et av vedtakene formulert slik:

«Stortinget ber regjeringen sikre at det er lærernes ansvar og faglige skjønn som skal avgjøre hvilke metoder og virkemidler som skal tas i bruk i undervisningen for å nå kompetansemål og oppfylle skolens generelle samfunnsmandat.» Og selv om skoleleder ikke ble eksplisitt nevnt, tar vi det som en selvfølge at tillit til skjønn og ansvarsfølelse også omfatter skolelederne.

Vedtak som spriker 

Med dette som bakteppe har vi i tiden etter stortingsbehandlingen sett flere eksempler på at Stortinget ikke følger og lever opp til sine egne vedtak. Det kan synes som om det samme Storting som kom med anmodningsvedtak III, også kommer med vedtak stikk i strid med dette. Vedtak om lærernorm på klassenivå vil gripe rett inn og regulere hvordan hver skoleleder og skoleeier disponerer ressursene internt. Handlingsfriheten og mulighet for tilpasning til lokale behov blir sterkt redusert og ledernes skjønn og vurderinger settes til side. Den samme detaljstyring opplever vi med forslaget om minst en times fysisk aktivitet hver dag, og for så vidt også kravet til undervisningskompetanse for lærere som er utdannet før 2014.

Skoleeier og skoleleder må bestemme lokalt

Skolelederforbundet er absolutt ikke imot mer ressurser til skolen, at lærerne skal ha høy kompetanse eller at fysisk aktivitet er bra for elevene. Det er avgjørende at skoler og kommuner må ha nok ressurser for å kunne oppfylle skolens generelle og svært omfattende samfunnsmandat. Det er ikke sikkert at alle skoler skal ha den samme ressurstilgangen; det er heller ikke sikkert at alle klasser trenger like mange lærere. Det kan være behov for både flere og færre lærere enn hva normen tilsier, og det kan være behov for en helt annen kompetanse enn hva lærere til vanlig har. Dette må det være opp til skoleledere og -eiere å vurdere i samarbeid med de tillitsvalgte. Det kan ikke bestemmes sentralt.

Avskilting får uheldige konsekvenser

Det samme gjelder kravet til kompetanse. Vi mener det må være opp til skoleeiere og -ledere å vurdere hvilken kompetanse som er nødvendig for å løse oppgavene lokalt. Vi er ikke sikre på at videreutdanning med 30 eller 60 studiepoeng i noen utvalgte fag er nødvendig for å kvalifisere erfarne lærere – som frem til nå har vært kvalifisert og som i tillegg har viktig erfaring fra praksis - for å undervise i faget. På kort sikt ser vi de uheldige konsekvenser av at erfarne og dyktige lærere opplever seg «avskiltet» både i egne og samfunnets øyne. De tvinges med dagens ordning til å ta en videreutdanning som er rigget slik at skolen tappes for kvalifiserte lærere, og elevene mister verdifull kontinuitet og lærerkompetanse. Vi mener at både elever, lærere og samfunnet er tjent med at vi finner bedre ordninger som ivaretar disse lærernes verdighet og motivasjon, samtidig som nødvendig kompetanse tilføres.

Ensidig fagprioritering

På lang sikt ser vi konturene av at dette noe ensidige fokuset på matematikk, norsk og engelsk, tapper skolen for nødvendig kompetanse i praktiske og estetiske fag. Det er ikke elevene tjent med. En del forskning tyder på at dette slår spesielt negativt ut for gutter; resultatene av ferske undersøkelser understøtter dette bildet.  

Modulbasert kvalifiseringsordning

Skolelederforbundet mener at vi trenger en annen type kvalifiseringsordning som bygger på skolenes og skoleeieres reelle behov for kompetanse og den enkelte lærers behov for oppdatering og ajourføring av kompetanse. Dette må være en ordning som gjør at elevene i minst mulig grad opplever at læreren erstattes av vikar som i mange tilfeller er ufaglært. Elevene får ikke skoletid tilbake selv om tilbudet i perioder er av dårlig kvalitet.

Kanskje kan en mer modulbasert ordning være en vei å gå, hvor modulene er mindre og mer spisset mot reelle behov. Vi snakker da om skolens og kommunens behov, og lærerens eget behov for påfyll av kompetanse. I denne sammenhengen mener vi at det kreves nytenking der vi i langt større grad verdsetter arbeidsplassen som en læringsarena tett koblet opp mot UH-sektoren.

Skolelederforbundet er opptatt av at lærere skal ha høy kompetanse og at læreryrket skal ha høy anseelse. Vi ønsker at de «beste» skal rekrutteres til yrket. Men vi ser med en viss skepsis på den detaljerte styringen av opptaket til lærerutdanningene med kravet om karakteren 4 i matematikk. Vi mener at andre og mer egnede systemer for opptak må vurderes for å finne de beste kandidatene til denne utdanningen. Det finnes land vi liker å sammenlikne oss med, f. eks Finland, som har opptaksprøver og skikkethetsvurderinger blant annet gjennom intervju som grunnlag for opptak. I Finland etterspørres også kandidatenes motivasjon for å bli lærer. Kanskje ikke så dumt med tanke på at mange i Norge faller fra tidlig i studier.  Det må kunne vurderes å kombinere dette med et krav om et visst karaktersnitt og evt tidligere relevant erfaring.

For å oppsummere:

  • Skolelederforbundet ønsker mer ressurser til skolen, men vi ønsker selv sammen med våre eiere og tillitsvalgte å bestemme hvordan de skal brukes.
  • Vi ønsker at lærerne skal ha høy kompetanse, men vi mener at det for mange negative konsekvenser både på kort og lang sikt knyttet til kravet om undervisningskompetanse med tilbakevirkende kraft. Dette har UDF formulert på en god måte.
  • Vi mener det bør være andre og bredere opptakskriterier til lærerutdanningene enn 4 i matematikk.
  • Skolelederforbundet er svært bekymret for detaljstyring fra stortinget i saker som bør avgjøres lokalt. Det er lederne som står ansvarlig for at resultater nås; da må de også ha tilstrekkelig rom for å utøve faglig skjønn.