Når gode intensjoner kolliderer
loader
Skolelederforbundet – vi løfter landets viktigste ledere

Når gode intensjoner kolliderer

De siste ukenes debatt omkring ytringsfrihet og ytringsansvar i skolen har belyst hvor krevende og viktig skolelederrollen er.

Av Stig Johannessen, forbundsleder i Skolelederforbundet

I kjølvannet av den såkalte Malkenes-saken, har det oppstått en debatt omkring hvorvidt skoleansatte har tilstrekkelig ytringsfrihet. Flere aktører, både politiske og akademiske, har uttalt seg i saken.

La det være tindrende klart: Ytringsfriheten utgjør selve fundamentet for et velfungerende demokrati. Ikke noe annet sted er dette prinsippet viktigere å huske enn i skolen. Skolens samfunnsoppdrag er nettopp blant annet å fremme demokratiske verdier. Kvaliteten på opplæringen som samfunnsinstitusjon må derfor kunne drøftes åpent, slik at problematiske forhold kan komme til overflaten. Vi må huske at alle ansatte i skolesektoren er gitt et samfunnsoppdrag som er nedfelt i opplæringslovens formålsbestemmelser. Disse bestemmelsene er ambisiøse på samfunnets og elevenes vegne. For å nå disse målsettingene må de tre partene (eier, leder og ansatte) innenfor skolesektoren samarbeide. Et fruktbart samarbeid vil ikke kunne oppnås uten at alle parter fritt kan kunne ytre seg i det offentlige rom, forutsatt at ytringene har en saklig form, og det man ytrer seg om ikke berøres av taushetsplikt eller andre regulerende forhold. 

 

Vi anerkjenner fullt ut at det å bygge en åpenhetskultur der kritiske røster slipper til er et ansvar som ligger til skoleeier og skoleleder. Derfor er vi er opptatte av at alle ansatte i skolen, herunder både lærere og ledere, skal kunne uttale seg fritt uten å risikere gjengjeldelser fra skoleeier hverken på politisk eller administrativt plan. I likhet med lærerne sitter nemlig våre medlemmer, skolelederne, i sentrale posisjoner hvor de har et unikt overblikk over hvordan vedtatt skolepolitikk slår ut i klasserommet. Ytringer fra oss som er «virkelighetseksperter» bør derfor være av særlig høy verdi for lokale og sentrale skolemyndigheter, som selvfølgelig deler vår visjon – å skape et best mulig opplæringstilbud for elevene.

Det er imidlertid ikke slik at lederens ansvar stopper ved det å ivareta en åpenhetskultur. Det er også lederens ansvar å beskytte elever mot krenkelser fra både barn og voksne. Aldri har dette kravet vært strengere enn nå. Fjorårets innskjerping av aktivitetsplikten i henhold til Opplæringslovens paragraf 9 A - 5 har innskrenket rommet for skjønn. Hvis en elev kontakter ledelsen og føler seg krenket, så skal dette tas på det aller største alvor og undersøkes nærmere i tråd med denne bestemmelsen.  

Å forsvare ytringsfriheten i skolen er et aktverdig motiv. Å beskytte elever mot krenkelser er også et aktverdig motiv. I Malkenes-saken og i tilsvarende saker har vi sett disse to motivene blir satt opp imot hverandre, noe som har satt skoleledere i en krevende situasjon. For oss er det åpenbart at lovgiver ikke har gjort en god nok utredning for å finne balansepunktet mellom ytringsfrihet og beskyttelse mot krenkelser – før de skjerpet inn lovgivningen. For at en rektor skal gjøre jobben sin, må en rektor følge myndighetens påbud og følge opp varsler om mulige krenkelser. Vi ber om at lovgiver snarest kommer oss skoleledere og sektoren i møte og avklarer forholdet mellom ytringsfriheten og paragraf 9 A – 5. Vi forventer at myndighetene snarest tar sitt lovgiveransvar og avklarer denne uklarheten, slik at gode intensjoner ikke kolliderer mot hverandre i skolen.