Mye læring i Ikke-formell læring
loader
Skolelederforbundet – vi løfter landets viktigste ledere

Mye læring i Ikke-formell læring

– Det fineste jeg har lært er å ikke være så dømmende. Det er alltid en historie bak. Jeg har også lært mer om konflikthåndtering – og å være mer tålmodig! Å leve i situasjonen. Slik oppsummerer en av barne- og ungdomsarbeiderfagselevene sin lærdom etter å ha hatt praksis på en skole for utviklingshemmede i Romania.

Av Tormod Smedstad

Suksess, men regjeringen sier nei

 Skolen i dag er basert på formell læring. Nå ser vi etter mer ikke-formell læring for å aktivisere motivasjon og interessene til ungdommene. Vi skal prøve å utvikle konkrete modeller for hvordan ungdom kan bruke ikke-formelle læremetoder i skolen, sier prosjektleder Barbara Harterink i Hordaland fylkeskommune. – Ikke-formell læring betyr at vi jobber med planlagt læring utenfor de formelle strukturene. Fylkeskommunens internasjonale strategi er blant annet at ungdom får lære seg internasjonalt samarbeid gjennom flere typer læringsprosjekter.

Fylkeskommunen har i lengre tid, med EU-finansiering, sendt ungdom til frivillige prosjekter i trygge rammer under paraplyen European Voluntary Service (EVS). Harterink forteller at de har tilbudt skreddersydde opplegg for ungdom med ungdomsrett. Ungdom har kunnet reise to og to – fra to uker til to måneder. De er også med på planleggingen. – De må være motivert og villige til å anstrenge seg. Vi har gode mentorer og gode samarbeidspartnere. Det er sterk voksenoppfølging. Vi har for eksempel jobbet med såkalte gamere, ungdom med sosial angst og ADHD – for å nevne noen grupper.

OT-rådgiverne samarbeider om tilbudet og formidler det til aktuelle kandidater. Det er et gratis tilbud. – I fjor sendte vi ut 27 ungdommer. Veldig mange blomstrer gjennom å være med! BUF-dir har vært imponert over hva som oppnådd.

Så kommer det et stort hjertesukk fra Harterink. – Nå mister vi muligheten til å gi dette tilbudet til våre ungdommer! Denne våren ble det bestemt at Norge ikke deltar i det nye programmet for frivillig arbeid i Europa, i European Solidarity Corps 2019-2020. Vi har jobbet strategisk med EUs ungdomsprogram og ønsker å synliggjøre hva vi har oppnådd for ungdom som har droppet ut. Vi oppfordrer sterkt at Norge blir med i European Solidarity Corps fra 2021.

 

Frivillig arbeid i tre land

Hordaland er også med på et annet EU-prosjekt. EU har gitt rundt 1,7 millioner kroner til et samarbeidsprosjekt mellom fire land med målsetting om å få ned frafallet i videregående skole. Prosjektet blir koordinert av Hordaland fylkeskommune, og Årstad videregående skole og Nordlandsforsking er norske partnere. Finland, Spania og Nederland har tilsvarende partnere. 

Årstad videregående skole i Bergen er en skole som tilbyr yrkesfaglige studieprogrammer. Skolen har slitt en del med stort frafall.

– Vi ønsket å sette i gang tiltak også for de elevene som står i fare for å droppe ut. Prosjektet har fått navnet «Clue to inclusion» og er realisert gjennom EU-programmet «Erasmus+ Aktiv ungdom». Det er et utvekslingsopplegg med eleverÅrstad videregående skole sender to VG2 klasser med 27 Barne- og ungdomsarbeiderfags-elever til tre ulike prosjekter i Romania, Nederland og Spania. Her gjør elevene frivillig arbeid i to uker.

Hver av de tre gruppene blir ledet av to Røde Kors frivillige. Røde Kors Bergen har også gjennomført gatemegling – konfliktverksteder med elevene på skolen.

Dag Ofstad fra Nordlandsforsking følger prosjektet som forsker og er partner i prosjektet. Han har jobbet med frafall i skolen siden 1970-tallet. – Den formelle læringa skjer i skolen. Ved siden av denne har vi all den andre læringa som foregår på ulike ikke-formelle læringsarenaer ellers i hverdagen til de unge. Vi ønsker å utvikle nye modeller for læring bygd på praktisk samarbeid, samhandling og samskaping mellom lærere og elever, både av formell og ikke-formell karakter. Klarer vi å kombinere disse læringsformene vil det kunne bidra til å gi mange unge bedre livsmestring, sier Ofstad.

 

Styrket samarbeid mellom skole og frivillighet

Arthur Tøsdal er avdelingsleder for Helse og oppvekst ved Årstad videregående skole. – På lang sikt

ønsker vi, sammen med Hordaland fylkeskommune, å prøve ut ulike ikke-formelle lærings-metoder der vi undersøker hva som kan forebygge frafall. De kortsiktige målene med nevnte prosjekt er uformell læring for elevene. – Dette er “Learning by doing»; vi styrker gruppedynamikken og personlig utvikling gjennom aktiv deltakelse, og ved å lære om frivillighet, sier Harterink.

De to tilføyer at de også vil styrke samarbeid med frivilligheten, da særlig Røde Kors Bergen. Det å ha Røde Kors som samarbeidspartner i dette prosjektet, har vært en avgjørende faktor for en vellykket gjennomføring. Det at hver gruppe har hatt 2 frivillige fra Røde Kors med seg, sier elevene har vært meget betryggende under hele oppholdet. Det snakkes mye om å få flere kompetanser inn i skolen – Røde Kors innehar både kompetanser og kvaliteter som sterkt kan anbefales andre skoler å prøve ut.

De vil også utforske et vurderingssystem som kalles Badges. Det er apper hvor en kan dokumentere oppnådd kompetanse innen et område som det ikke er lett å sette karakter på, som for eksempel sosiale egenskaper og samarbeidskompetanser. – Her er det mulig, i samarbeid med elevene, å finne kompetanser som er viktig for den enkelte elevgruppe. Badges kan da etter hvert bli å se på som en form for referanser fra den enkelte skole, forklarer Tøsdal.

 

Litt mer om prosjektene

Som nevnt har tre grupper med elever (10+10+7) reist til prosjekter i henholdsvis Spania, Nederland og Romania. De har vært i disse landene i to uker. I Romania har de samarbeidet med flere skoler. De har aktivisert barn på en blindeskole og på  en skole for barn med spesielle behov, i Nederland har de jobbet med aktivisering av funksjonshemmede – og i Spania opp mot en skole som spesialiserte seg på turisme. Der ble de også involvert i et hageprosjekt. I Romania bodde de en uke hos vertsfamilier og en uke på hotell, i de to andre landene bodde elevene samlet som gruppe i to uker.

– Det er viktig at ungdommen er aktivt med i alle faser – også planlegging. De har vært med på planleggingsbesøk i forkant – sammen med lærer og representanter fra Røde Kors, presiserer Tøsdal og Harterink.

 

Hva sier elevene?

Vi møter elevene Emilie N. Kleppestø, Marthe Halle, Isabell Chyba Dale og Karina Andersen Øren. De har vært med på gruppa som var i Romania. Det ble en lang tur til Târgu Frumos Iaşi, men de ble godt tatt imot i sine respektive vertsfamilier. Det var en lokal organisasjon som hadde formidlet kontakten

Det var imidlertid krevende med kommunikasjon; få kunne engelsk og Google translate ble nyttig. Jentene bodde i vertsfamilier ei uke, men lokal reise og avstand til skole, blant annet, gjorde at de siste uka flyttet sammen på hotell. – Vi visste at det var et fattig land, men fikk sjokk over hvor fattige de var. Vi observerte også mange ungdommer som ikke gikk på skole – det var tydeligvis ikke noe barnevern eller system som plukket dem opp.

Jeg lurer på om de følte seg utrygge? Nei, svarer alle. Vi møtte hyggelige folk! Vi møtte lærere som brenner for det de holder på med.

De fikk besøke ulike lokale skoler og være med på ulike aktiviteter. – På spesialskolen var utagering et problem. Her var det samlet 380 elever med forskjellige diagnoser; autisme, downs, psykisk utviklingshemmede. Det overrasket jentene at kroppskontakt var forbudt. Det var ikke lov å ta på eller holde rundt elevene. De måtte snakke på avstand – med en slags sikkerhetssone. De norske jentene fikk fortalt litt om norske forhold og erfaringer, via tolk, og lærerne de møtte kunne tenke seg mer av et slikt system.

Emilie, Marthe, Isabell og Karina var veldig samstemte i sin vurdering av opphold og læring. – Det var spennende. Vi lærte mye. Også om oss selv og hva vi kan klare å få til. Ikke minst lærte vi å sette pris på hvor godt vi har det i Norge. Organisering og struktur under oppholdet kunne vært bedre, sier de fire. Men saktens lærte de vel noe av det også.

Må si jeg ble imponert over hva jentene fortalte at de hadde lært – og refleksjonene de hadde gjort seg om oppholdet. Jeg får ikke gjengitt alt, men her er noen eksempler:

– Jeg lærte å tilpasse meg til hvem jeg jobber med. Det er nyttig for framtidig jobb. Jeg var i utgangspunktet skeptisk, og hadde nok litt fordommer mot blinde og funksjonshemmede, men ved å bli «kastet ut i det», så jeg at det gikk fint an. Det var en lettelse, sier Isabell.

– Hvis du er åpen, lærer du mye du får bruk for videre, supplerer Karina. – Jeg var usikker på meg selv, men ble positivt overrasket. Forholdene var vanskelige. Toalettet var for eksempel et hull i bakken som skulle brukes av 100 elever. Forholdene i Norge får også en ny verdi gjennom det en observerer.

– Jeg tror jeg har blitt tryggere i rollen som barne- og ungdomsarbeider. Jeg så at jeg måtte ha ulike roller til ulike barn og tilpasse meg forskjellige situasjoner. Språket var et hinder, men jeg ble mer bevisst over kroppsspråk for å underbygge det du sier. Det kan lett oppstå konflikter når vi ikke kan hverandres språk, forklarer Marthe.

– Det fineste jeg har lært er å ikke være så dømmende. Det er alltid en historie bak. Jeg har også lært mer om konflikthåndtering – og å være mer tålmodig! Å leve i situasjonen. Slik oppsummerer Emilie sin lærdom.

 

Rektor støtter

Rektor Rolf Haugstvedt støtter opp om tanken om at ikke-formell læring kan være et nødvendig supplement for mange elever. – For en del elever bruker vi for mange ord. Det å gi inngang til læring på andre måter – ved å bruke alle sansene – må koples med opplæringen i skole. De må videre få dokumentert det de mestrer. Vi kan dra lærdom av dette forsøket i andre fag også.


Publisert 17.06.2019