Ledelse av fremtidens skole
loader
Skolelederforbundet – vi løfter landets viktigste ledere

Ledelse av fremtidens skole

I flere år har vi opplevd en sterk medlemsvekst, mange av de innmeldte er tidligere ledere i Utdanningsforbundet. Årsaken? De har fått nok av Utdanningsforbundets ledersyn.

Av Stig Johannessen, forbundsleder i Skolelederforbundet

I en artikkel publisert på egne nettsider retter Utdanningsforbundets leder, Steffen Handal, og lederen av UDFs lederråd, Tormod Korpås, sterk kritikk mot Skolelederforbundets tydelige utspill omkring god ledelse og godt skoleierskap i kjølvannet av Malkenes-saken.

Vi har i lys av Malkenes-saken jobbet aktivt for at også skolelederstemmen skulle bli hørt. Våre medlemmer i Oslo så det som helt nødvendig å korrigere det ensidige bildet som ble skapt av en fryktkultur i Oslo-skolen. Å ville moderere et inntrykk er ikke det samme som å underkjenne lærernes opplevelser.

Voldsomme beskyldninger

Vårt ærend i debatten har vært å sørge for at ikke en parts forklaringer alene skulle legge premissene for diskusjonen. Man skulle tro at meningsbrytning, midt oppe i en ytringsfrihetsdebatt, ble sett på som et gode. Det at vi våget å snakke ledernes sak har imidlertid falt Handal og Korpås tungt for brystet. Så utidige var åpenbart våre meninger at UDF mener de «minner om forsøk på å undergrave demokratiske prosesser». Dette er en beskyldning som er like voldsom som den er urimelig. UDF mener tydeligvis at ytringsfriheten er viktig, så lenge det ikke er ledere som uttaler seg. 

Raljerer med forskning

Det mest oppsiktsvekkende ved Handals og Korpås sin artikkel er imidlertid det synet på ledelse som siver frem mellom linjene. Blant annet raljerer de to UDF-toppene med vårt krav om at skoleeier skal skape et fellesskap for lederne der vi får bygget mestringstro og trygghet. Slike fellesskap er nødvendig for å diskutere godt skoleeierskap og god skoleledelse. Slike fellesskap er dessuten uvurderlige når det gjelder å diskutere hvordan man som leder skal gå frem for å bygge en god ytringskultur på skolen. Velfungerende lederfelleskap gir også positiv effekt ned på skolenivå, og bidrar til at skolelederne sammen med sitt personale skaper gode læringsfelleskap til det beste for elevens læring. At Utdanningsforbundet ikke er tydelige på dette er rett og slett underlig.

Undergraver god skoleutvikling

Denne innsikten er ikke noe vi har sugd fra eget bryst. Et bredt forskningsmiljø, blant annet presentert av førsteamanuensis ved OsloMet, Jan Merok Paulsen, stadfester at slike lederfelleskap er avgjørende viktige. Det Utdanningsforbundet oppnår med måten de ordlegger seg på, er å vitse bort ledernes helt legitime behov for støttende skoleeiere. Med slike uttalelser undergraver de egentlig et viktig prinsipp - at utviklingen av skolen skal skje på forskningsbasert grunn til det beste for elevens læring.

Skolen trenger visjonære ledere

Vårt grunnsyn et at godt ledede fellesskap er nøkkelen til en god skole. Et godt ledet profesjonsfellesskap er en utviklingsorientert kultur der de ansatte, lærere og andre yrkesgrupper, sammen går inn for å gi elevene så et godt oppveksttilbud som mulig. Til grunn for dette må det ligge en felles pedagogisk plattform. For å lykkes med å utvikle og implementere en slik plattform må disse prosessene ledes. En god leder lytter, samarbeider, og får det beste ut av hver enkelt ansatt, samtidig som han eller hun er tydelig, og har en klar visjon for hvordan skolen skal nå sine mål. Vi vil bygge modige ledere som evner å stå i meningsbrytning opp mot både skoleeier og sitt eget personale, basert på gjensidig respekt og tillit.

En leder skal blande seg

Utdanningsforbundet har benyttet Malkenes-saken til å lansere et nytt ledelsesmantra som lyder slik: «Kloke ledere lytter mer og forklarer mindre.» Mellom linjene kan vi lese at den kloke leder i Utdanningsforbundets øyne er en leder som trekker seg litt tilbake. En leder som ser det som sin hovedoppgave å lytte, og legge til rette for at lærerne skal få utøve sitt yrke i ro og fred. At dette skal være innfallsvinkelen til det gode lederskap er i våre øyne helt feil. Det spørs om ikke dette synet også er en grunnleggende årsak til at flere og flere skoleledere melder overgang fra Utdanningsforbundet til oss.

Lenge siden rektor kun var «fremst blant likemenn»

Vi ønsker at skolen skal ledes av tydelige ledere som både samarbeider med, og stiller krav til profesjonsfellesskapet. En leder skal blande seg. En leder skal ha sterke, kunnskapsforankrede synspunkt. En leder skal lede! Hvis ikke, gjør ikke lederen jobben sin. Man kan nesten mistenke Handal og Korpås, basert på det de skriver, for å ønske seg bakover i utviklingen - til en tid der rektor kun skulle betraktes som «fremst blant likemenn». Det virker som de vil bakover til en tid der skolen ikke fikk dratt nytte av de sterke, positive effektene som god ledelse har på en organisasjon. Skolelederforbundets ledersyn er at lederen er mer enn en tilrettelegger. Lederen er en katalysator. For å kunne kalle seg et forbund for ledere må man i alle fall ha innsett dette.