Kommunal rapport: Holder motet oppe etter måneder med unntakstilstand
loader
Skolelederforbundet – vi løfter landets viktigste ledere

Kommunal rapport: Holder motet oppe etter måneder med unntakstilstand

Gode lærere er nøkkelen for å ta igjen tapt progresjon under pandemien, mener professor. I Lørenskog synes Aleksander og Sarah Haugen Risåsen at hjemmeskole gir frihet, men oppfølgingen er bedre i klasserommet.

- Jeg står opp ett minutt før oppstart på Teams. Så snakker jeg på møte i tre minutter fordi vi tar opprop. Slik beskriver Sarah Haugen Risåsen hvordan hun har begynt skoledagen hjemme med jevne mellomrom siden 12. mars.
Sarah går på 10. trinn på Kjenn ungdomsskole i Lørenskog, mens broren Aleksander går på 8. trinn. Sammen med 800.000 andre elever i landet har de to opplevd omfattende smitteverntiltak de siste månedene.
For Sarah og Aleksander sin del betyr det at klassene deres er delt i to, og de har i lange perioder hatt hjemmeskole annenhver dag. Diskusjonen om konsekvensene av smitteverntiltakene har vært mange og intense.

Vet lite om tapt framgang

Men foreløpig vet skolemyndighetene ikke om tiltakene har ført til tapt progresjon.
«Lærerne har siden mars strukket seg langt for å gi elevene god opplæring og oppfølging både på skolen og via digitale løsninger. Vi vet likevel lite om hvilke langtidseffekter perioden med nedstenging vil kunne ha for elevenes læring», skriver Utdanningsdirektoratet (Udir) i en oppsummering desember.
Professor Sigrun K. Ertesvåg ved Universitetet i Stavanger advarer Kommune-Norge mot å trekke for raske konklusjoner.
- Vi tar det som gitt at kunnskap er gått tapt, men foreløpige rapporter fra lærere, elever og andre i skolen, viser at de siste månedene har vært krevende for noen og bedre for andre, sier hun
Mistet spesialundervisning
Samtidig viser tall fra Udir at 9.500 elever i fjor høst fikk mindre spesialundervisning og tilpasset norskopplæring enn de hadde krav på. Det tilsvarer over 14.000 elever.
60 prosent av grunnskolene sier at de har måttet avvike fra fag- og timefordelingen i noen fag siden april. De største skolene har hatt størst problemer med å følge fag- og timefordelingen.
Kommunalsjef Christer Ringheim i Hammerfest kjenner igjen utfordringen med store skoler. Kommunen hadde et lokalt smitteutbrudd i oktober.
- Det gikk helt fint å håndtere smittevern på små og mellomstore skoler, mens på den store ungdomsskolen ble det undervisning på skolen annenhver dag eller halve dager. Det er ikke ideelt verken faglig eller sosialt, sier han.

Klare beskjeder på skolen
Sarah og Aleksander synes de lærer mer på skolen fordi de får bedre oppfølging der.
- Det er deilig å ha hjemmeskole fordi vi kan jobbe mer fritt.
Vi får en oppgave og kan bestemme selv når vi vil jobbe, så lenge vi leverer i tide. Men det er lett å miste konsentrasjonen hjemme på grunn av mobiltelefon, TV og alt mulig. Det er også bedre å være på skolen fordi du kan snakke med lærerne. Det kan ta tid før lærerne svarer på Teams, sier Sarah.
- Jeg synes det er bedre å være på skolen fysisk. På skolen får vi svar med én gang, og vi får klarere beskjeder på skolen enn hjemme, sier Aleksander.
Søsknene bor i et område med eneboliger og rekkehus. Skolearbeidet gjør de på hvert sitt soverom med hver sin iPad. De har hjemmedag samme dag. Det synes deres mor Britt Helen Risåsen, som har hatt 100 prosent hjemmekontor i kun 14 dager, er greit.
- Vi er jo veldig heldig som har to etasjer. Det er greit med soverommene, for jeg har nemlig tatt stua, sier hun.

Ekstra penger i Aukra
Kommunene fikk 7,3 milliarder ekstra i fjor høst for å dekke ekstraordinære koronautgifter for 2020. Kunnskapsministeren ba kommunene prioritere skolene.  Skolelederforbundet har inntrykk av at det er store forskjeller i om kommuner og fylker har fulgt oppfordringen. Mange kommunene har opprettet et eget koronarelatert prosjektnummer som skolene skal føre utgifter på. Men disse utgiftene er foreløpig ikke kompensert, ifølge kommunikasjons- og markedsansvarlig Modolf Moen i Skolelederforbundet. Rektor Heidi Falkhytten ved Gossen barne- og ungdomsskole i Aukra registrerer alle utgifter til koronatiltak på et eget prosjektnummer. Av en ramme på 4,2 koronastøtte til kommunen har skolene i kommunen foreløpig fått 935.000 kroner.
- Vi er helt avhengige av pengene, blant annet fordi kohorter krever flere ansatte, sier hun.
- Har elevene tapt progresjon under pandemien?
- Vi var godt rustet digitalt før pandemien. Det er så klart sprik i laget blant lærerne, men de er veldig flinke til å hjelpe hverandre. Noen elever har profittert på hjemmeundervisning. Det er ofte elever som er strukturerte, selvstendige og som synes det blir for mye gruppearbeid på skolen. Vi håper det kan åpnes opp for mer hjemmeopplæring etter pandemien.
- Er det blitt større forskjeller i det faglige nivået mellom elever siden mars?
- Vi har gitt et opplæringstilbud på skolen til de sårbare barna hele tiden.

Penger nådde ikke fram
Stortinget har bevilget penger til forskjellige tiltak for å forhindre negative konsekvenser av pandemien for barn og unge. I fjor fikk fylkeskommunene 300 millioner kroner for å lose permitterte lærlinger og ungdommer med hull i vitnemålet gjennom krisen. Tiltakene omfatter totalt 7.500 ungdommer.Men en ny rapport fra Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) viser at av tre undersøkte fylker, er det bare Innlandet som har kommet godt i gang med et utdanningstilbud.
Rektor Ann-Mari Henriksen ved Åssiden videregående skole i Drammen har ikke vært involvert i arbeidet med permitterte lærlinger og ungdommer som mangler vitnemål, men hun frykter at elever kan stå uten læreplass til høsten.
- Vi kan ikke snakke om det tapte skoleåret ennå. Elevundersøkelsen viser at elevene trives på skolen og opplever å få god støtte fra lærerne. Men mange bedrifter reserverer seg nå mot å ta inn elever i praksis. De frykter smitte. Praksisplass er som regel veien til læreplass. Hvis en mange yrkesfagelever ikke får læreplass, kan vi begynne å snakke om tapt skolegang, sier hun.

Mindre grupper er positivt
Falkhytten mener at smitteverntiltakene ikke bare har vært negative.
- Elevene har profittert på mindre grupper og større voksentetthet. Det har absolutt vært en fordel, sier hun.
Rektor Odd Erik Kjeldstad ved Knappskog skole i Fjell kommune mener at skolen har fått bedre kontroll på skolemiljøet under pandemien.
- De voksne har faste, mindre grupper. Det er lettere å ha oversikt, sier han.
- Har mobbing flyttet seg over til sosiale medier?
- Jeg tror ikke det. De som mobber, ønsker ofte en fysisk respons.
Sarah og Aleksander har hatt det greit sosialt under pandemien.
Bedre kjent
- Jeg er blitt godt kjent med min gruppe. Vi er jo ikke en hel klasse lenger. Det er lettere å bli kjent. Og så bytter vi kohort, slik vi gjorde for noen dager siden. Da blir jeg kjent med nye der også, sier Aleksander.
- Det er veldig deilig å være halv klasse. Jeg føler at alle er venner. Vi er en veldig bra gruppe, hele gjengen følger veldig godt med i timene, sier Sarah.
Uansett er det klart at smittevern er aller viktigst på Kjenn skole. Etter jul fikk elevene beskjed om at de vil bli utvist hvis de blant annet bryter regelen om en meter avstand.
- Venninna mi ble utvist i går. Det er et strengt tiltak, men det er bra, sier Sarah.
Fakta: Økt bemanning

✦ Nær halvparten av skolene måtte øke bemanningen uka etter at de åpnet for alle trinn i april 2020.
✦ Bemanningen ble økt både ved at det ble ansatt fere, og ved at ansatte jobbet betydelig fere uketimer enn vanlig.
✦ 33 prosent av grunnskolene satte også inn vikarer for ansatte med luftveissymptomer eller ansatte i en risikogruppe.
✦ Økningen besto særlig av assistenter.
Fakta: 5% fikk undervisning på skolen
✦ Nærmere 34.000 grunnskoleelever fikk undervisning fysisk på skolen i deler av eller hele perioden skolene var stengt i vår.
✦ Det tilsvarer omkring 5 prosent av alle grunnskoleelevene.
✦ Litt over halvparten av dem var elever med spesialundervisning eller elever som var sårbare eller utsatt av andre grunner.
✦ Resten var barn av foreldre med samfunnskritiske yrker.
 Artikkelen er gjengitt fra Kommunal Rapport som publiserte denne 11.02.21