Hvorfor gå på skolen?
loader
Skolelederforbundet – vi løfter landets viktigste ledere

Hvorfor gå på skolen?

Til våren er det ventet en melding til Stortinget som vil legge føringer for den mest omfattende reformen i videregående skole på 30 år. Forslaget til reformen i VGS ble levert av Liedutvalget desember 2019, NOU 2019:25 Med rett til å mestre. Elevene må skjønne hvorfor de er på skolen, sier Alf B. Aschim som har sittet i referansegruppen til Lied-utvalget fra 2017-2019.

Vi har tatt en prat med rektor på Stange VGS og for tiden rådgiver i Innlandet fylkeskommune, Alf. B Aschim.

Hva mener du skal til for at for at flere gjennomfører videregående opplæring?

- Vi ser at det er stor ulikhet i kompetansen ungdom har med seg fra ungdomsskolen. Noen elever er bedre satt i stand til å mestre utfordringene på videregående skole enn andre fordi de har med seg mer kunnskap i sekken fra ungdomsskolen. De som ikke har de samme kvalifikasjonene, har større risiko for å glippe. Jeg mener derfor at det må være tydelige forventninger til hva man skal ha av forkunnskaper fra ungdomsskolen.

I dag finnes det ingen krav til å ha bestått ungdomsskolen. Mener du at det bør settes krav for å kunne komme inn på VGS?

- Ja, det var bred enighet i referansegruppen om at det bør være krav til det, men vi var ikke enige om hvordan man skal komme dit, for eksempel om man bør introdusere et ellevte grunnskoleår. 

Når i utdanningsløpet må vi ta tak for å sikre at elevene får en god videregående opplæring?

- Ja, en viktig forutsetning for å sikre at elevene har lik og god nok kompetanse gjennom hele skolegangen er å sørge for at grunnopplæringen henger bedre sammen. Her har vi blant annet en mulighet til å lære av yrkesfagmiljøene som vanligvis er dyktige på å sørge for at elevene er godt nok forberedt i overgangen fra skole til praksis. Opphentingskurs for de som ikke er godt nok forberedt til VGS har også blitt diskutert.

Hvem har ansvaret for å bedre overgangene?

- Vi vet at gjennomføringen har blitt bedre når det har blitt bedre bevissthet rundt det og generelt sett har det blitt bedre samarbeid i overgangen mellom ungdomsskole og VGS. Likevel trengs det en større innsats her og jeg vil gjerne utfordre Kunnskapsdepartementet når det gjelder å sørge for bedre overganger i grunnopplæringen.

Hvilken rolle spiller eksamen for fullføringen av videregående opplæring?

- Ja, spørsmålet er om karakterer skal være eneste vurderingsgrunnlag til høyere utdanning. Jeg mener vi bør kritisk gå gjennom sluttvurderingsformene. I dag er eksamen i VG2 er helt løsrevet fra hva man vil møte senere i utdanningsløpet. Det er ingen andre land enn Norge som har en ordning der man trekkes ut i tilfeldige fag. Får man gjort noe med eksamen, slik at det ikke blir like styrende for opplæringen, så tror jeg det kan være til god hjelp å fjerne dette stressmomentet. Dette har vært en viktig diskusjon i samarbeidsgruppen som skal evaluerer eksamensordningen nedsatt av UDIR. Jeg merker at Kunnskapsdepartementet har en lengre vei å gå når det gjelder å se på alternative vurderingsformer.

Hva annet skal til for at ungdommen skal ville gå på videregående skole?

- Elevene må skjønne hvorfor de er på skolen. De må kunne se hvordan det de lærer kan bli viktig for hvordan de skal løse oppgavene i arbeidslivet. Tanken på at man skal ut i en arbeidshverdag bør ikke være fjern.

Hvordan få til dette i det mentale bildet?

- Jo, vi må gi elevene flere arenaer. Da må vi få inn flere aktører fra næringslivet slik at elevene får et bilde av hva som er mulighetene. Flere skoler er gode til dette, men andre har et utviklingspotensiale.

Hva vil du skrive på huskelappen til politikerne som skal sørge for en fullføringsreform?

- Ja, det er to ting. For det første er det flere som får rett til videregående opplæring enn tidligere. Det betyr at det å drive videregående skole blir dyrere. En fullføringsreform som gir flere rett til opplæring må være fullfinansiert.

- For det andre må man gå gjennom bredden i linjer og utdanningsprogram. Utdanningstilbudet i VGS skal kunne gjennomføres i alle fylker. Vi kan ikke ha en tilbudsstruktur som er bredere enn at man kan ha like muligheter i hele landet. Man må gjøre noen verdivalg slik at tilbudet må kunne gjennomføres i alle fylker med god kvalitet.