Hva ligger i profesjonsbegrepet?
loader
Skolelederforbundet – vi løfter landets viktigste ledere

Hva ligger i profesjonsbegrepet?

I en tid hvor vi jobber med å reformere verdier, visjoner og læreplaner i norsk skole er det et begrep som stadig fremkommer i debatten, nemlig begrepet profesjonen, og hvilket ansvar profesjonen har i arbeidet med å implementere denne reformen. Spørsmålet er om profesjonen er et enhetlig begrep; er alle i laget rundt eleven inkludert?

Av Stig Johannessen, forbundsleder 

Profesjonen blir av mange i oppvekstsektoren direkte koblet til læreren. Profesjonsbegrepet omfatter imidlertid flere yrkes- og faggrupper som må til for å bygge et fellesskap. I Overordnet del løftes dette fellesskapet frem, der det blant annet står: Skolen skal være et profesjonsfaglig fellesskap der lærere, ledere og andre ansatte reflekterer over felles verdier, og vurderer og videreutvikler sin praksis. 

Dette kan igjen utledes i to underliggende og gjensidig støttende profesjoner, det faglig/ pedagogiske og det administrative fellesskapet. Dette samlende fellesskapet skal være et fellesskap som reflekterer over verdier og videreutvikler sin praksis. Dette innebærer at vi ledere må skape en felles base for utviklingen på den enkelte skole der vi gir hverandre gjensidig støtte med et felles fokus på elevens skole- og læringsmiljø.

En overordnet forståelse av dette begrepet peker på alle de forskjellige måtene som ledere, lærere og administrativt ansatte samarbeider på. Samarbeidet er ofte organisert i formelle møter og i uformelle samtaler mellom de enkelte medlemmer av fellesskapet. Samhandlingen skjer oftest i de planlagte møtene – og i mindre grad på ikke forberedte arenaer. Ofte preges møtene av driftsspørsmål og kortsiktige prestasjonsmål. Samarbeidet i fellesskapet er ofte komfortabelt, og det er kun unntaksvis krevende.

Forskningen viser imidlertid et høyere nivå i det profesjonelle fellesskapet, det jeg velger å kalle «den samarbeidende (tverrfaglig) profesjonalitet»[1]  Denne profesjonaliteten ligger på et høyere nivå i forståelsen av et fellesskap, der fellesskap ikke kun fremstår som et begrep, men defineres som et perspektiv eller en visjon. Dette felleskapet fremmer former for samarbeid blant lærere og øvrige ansatte, som er profesjonelle i den forstand at de er; åpne, strenge, utfordrende og årsak-/virknings- og sammenheng-fokuserte.

Den samarbeidende profesjonaliteten skaper en kultur der lærernes og øvrige ansattes vurderinger og beslutninger ikke er individuelle og autonome. De er tvert imot forankret i en kollektiv undersøkelse og vurdering, gjennom felles arbeid – og et kollektivt ansvar for de beslutninger som tas. Mantraet blir hvordan vi går fra en «jeg-kultur» til en «vi-kultur».

I den samarbeidende profesjonalitet må det skapes et fellesskap som utvikler en tillitsbase for den utviklingen en ønsker å oppnå. Et viktig element i å skape en felleskultur blir å utvikle et felles språk rundt viktige begreper som grunnlag for å kunne drøfte visjoner og verdier i lys av overordnet del. Det er ikke lenger nok å bare bygge på egne erfaringer og praksis, antagelser og synsing. Den må bygges på solid kjennskap til hva som virker best for elevens læring. Gode ledere evner å skape sammenhenger og gi retning for den samarbeidende profesjonalitet på tvers av fagmiljøene.

Alle som tar del i en samarbeidende profesjonalitet bidrar til å utvikle en kultur der en lærer med og av hverandre. Disse læringsfelleskapene må utvikles innen fagområder, mellom fagområder og på tvers av fagområder. Gjennom gode og tillitsskapende prosesser bygges kapasitet på individ, team og skolenivå.

Det er på bakgrunn av dette vi i Skolelederforbundet begrunner hvordan vi skal lede og organisere skoler og barnehager på en måte som stadig utfordrer det bestående til det beste for barn og unges læring og utvikling. Dette er et krevende, men svært viktig arbeid. Vår oppgave er å ta ansvaret for å lede dette viktige arbeidet!