Gi mer lokalt handlingsrom
loader
Skolelederforbundet – vi løfter landets viktigste ledere

Våre innspill til nye smittevernveiledere 9. mars 2021

Skolelederforbundet har sendt innspill til nye smittevernveiledere. Gult nivå tilsier at alle elever er til stede på skolen, noe som gir mange skoler utfordringer med avstand og smittevern. På gult nivå vil mange elever ha mange nærkontakter gjennom en skoledag. For å redusere nærkontaktene ber vi om at rektor får handlingsrom til å organisere en mer fleksibel bruk av digital hjemmeundervisning og skoleundervisning på rødt og gult nivå. Tilgjengelige bygg og skoleskyss avgjør hvilke muligheter som finnes på hver enkelt skole. Disse vurderingene gjøres best lokalt!

Smittevern og trafikklysmodellen i skoler og barnehager

Vi står midt i en veldig krevende og kritisk tid. Det er stort arbeidspress og tendenser til utmattelse i våre organisasjoner som følge av mer smittsomme virusmutasjoner som rammer oss nå. Det er store lokale variasjoner i vårt land på opplevelsen av smittetrykk, dette må det tas hensyn til i nye tiltaksmodeller. Det er derfor viktigere enn noen gang før at budskapet fra myndighetene er tydelige og gir lite rom for tolkninger. Klar og tilgjengelig kommunikasjon som gir skoler og barnehager forutsigbarhet og tydelige rammer for hvordan de skal løse ulike scenarioer er et kjernepunkt når vi skal sikre gode rammer for barn og unge i den krevende tid vi nå står i.  

Skolelederforbundet har gitt følgende innspill på disse problemstillingene:


1.Hvilke praktiske og administrative utfordringer har trafikklysmodellen i skolen, særlig i videregående skole?

En av de største utfordringene med modellen er tidsaspektet. I skifte fra ett nivå til ett annet er det som oftest altfor kort tid. Beredskapsplaner må tilpasses og justeres for å kunne skape et forsvarlig opplæringstilbud under stadig endrende rammebetingelser. Slike overganger medfører et enormt ekstraarbeid for ledere og lærere med endringer i timeplaner, informasjonsarbeid og forberedelse til å starte opp undervisning på nytt tiltaksnivå.

Rødt nivå gir en viss forutsigbarhet på undervisningsopplegg og organisering. Det er lettere å overholde avstandskrav og smittevern. Samtidig meldes det at det er krevende sosialt og mentalt for både elever og ansatte over tid å jobbe under disse begrensede rammevilkår. Det er viktig å presisere at rødt nivå ikke innebærer hjemmeskole, men at det gir et tydelig handlingsrom.

Det oppleves som merarbeid og byråkrati å måtte rapportere til statsforvalteren på hva som er digital undervisning under rødt nivå.

Gult nivå tilsier at alle elevene er til stede på skolen. Det gir på mange skoler utfordringer med avstand og smittevern, spesielt i fellesområder. Under gult nivå vil mange elever ha mange nærkontakter gjennom en skoledag. Elever i studieforberedende utdanningsprogram på Vg2 og Vg3 har mesteparten av undervisningen sin i andre grupper enn i klassen. Undervisningsgruppene er ofte sammensatt av elever fra alle klasser på samme trinn eller i verste fall fra elever fra mange klasser på to forskjellige trinn. Dette gjelder mange av programfagene som gis på Vg2.og som har blitt valgt av elever på Vg3. Når alle elever skal være på skolen hver dag ved gult nivå kan en elev på Vg2 studiespesialisering i verste fall oppleve at de er sammen med elevene i egen klasse 8 timer uka (29 andre elever), en gruppe fremmedspråk 4 timer i uke (kanskje 25 andre elever), en gruppe matematikk 3 eller 5 timer i uka (kanskje 20 andre elever igjen) og til slutt i 15 timer per uke med programfag, som er delt opp i tre grupper (kanskje 40 andre elever, eller mer) Det betyr at kohorten til denne eleven er godt over 100 per uke. Slike programfagstimer er nesten umulig å organisere på en annen måte for å begrense smitte, uten å ha noe av det digitalt.

Forslag til endringer:

Gi et tydelig lokalt handlingsrom til rektor til å kunne ha en mer fleksibel bruk av digital hjemmeundervisning og undervisning på skolen under både rødt og gult nivå. Dette for å redusere antall nærkontakter uavhengig av gult eller rødt nivå. Her er det lokale forhold som avgjør hva som er mulig da skolebygg og skoleskyss påvirker mulighetsrommet.

Det bør gis tydelige signaler om at det er rom for å avvike fra fag og timefordelingen i skolen basert på lokalt smittetrykk og behov for en mer tilpasset skolehverdag. Dette vil kunne minske bevegelse på tvers av mange grupper, både for ansatte og elever.   

 

2. Kan vi informere bedre om disse utfordringene?

Konkret og presis informasjon er særdeles viktig for å unngå for stort tolkningsrom. Vi opplever i for stor grad at smittevernlederne gir rom for ulike lokale tolkninger både i kommuner og skoler. En videregående skole er på et kommunaltnivå forvaltningsmessig, men smittevernmessig er det kommunen som skolen ligger i som har ansvaret. 

Dersom 1-meter skal være gjeldende må det det gjelde overalt. I dag er det uklar begrepsbruk på dette i veilederne. 

 

 3. Hvordan kan vi tydeliggjøre råd vs bedre etterlevelse av eksisterende råd?

En abonnementsordning med fortløpende oppdatering av gjeldende smittevernsføringer er ønskelig.

Det oppleves en stor grad av utmattelse i våre miljøer. For å sikre en bedre etterlevelse av eksisterende råd må ordlyden i anbefalingene være veldig tydelig, med lite rom for tolkning og motsetningsfulle bestemmelser i de ulike rådene.

Forslag på tiltak:

Det er viktig at statsforvalteren og kommunene gir felles og tydelige føringer som er gyldige for både fylkeskommunens skoler og de kommunale. Et konkret eksempel er at det for eksempel ikke er motsettende råd på avstand inne i klasserom vs ute i skolegården slik det er på gult nivå i dag.


4. Hva er realismen i å øke antall lokaler og realismen i alternerende oppmøtetidspunkter.

Det er lite realisme i å øke lokaler ekstern via leie eller egne lokaler. Det medfører mye logistikk knyttet til infrastruktur som pulter/stoler, tekniske løsninger som nettkapasitet/ digitale løsninger og renhold. Med mye variasjon i tiltaksnivå er det sterkt belastende å sjonglere mellom slike løsninger.

Alternerende oppmøtetider er utprøvd med varierende hell. For byskoler som ikke benytter kollektiv transport vil det kunne være mulig, mens i distriksstrøk er skoleelevene i stor grad prisgitt kollektiv transport. DA er elevene uansett tilstede på skolene selv om det er ulike starttidspunkter. Busskapasitet er det som setter begrensningene.

Forslag på tiltak:

Dette er et område som det ikke er mulig å regulere sentralt. Det viktigste her er at det stilles ressurser til rådighet for at det kan søkes leies andre lokaler der det er mulig og settes opp alternative transporter der dette er tilgjengelig. Det har vist seg at ressurssituasjonen er det som ofte stopper begrenser handlingsrommet der ressurser er tilgjengelig.


5. Andre innspill:

Munnbind

I de øvre nivåer (VGS) vil munnbind kunne fungere som en avlastning der det ikke er mulig å opprettholde avstand etter smittevernveilederne. Gitt at de brukes riktig vil de som FHI signaliserer ha en viss effekt. Det er viktig at om et slikt grep legges inn som en sikkerhetsfaktor i enkelte situasjoner vil tilgangen på gratis munnbind være svært viktig!

Vaksinering

Vaksinering og tydelig budskap om hvorfor ansatte i barnehages plass i en vaksineringstrategi er slik den er. Vi er opptatt av at det er fagmyndighetene som gir de beste råd om dette, men for å redusere usikkerhet for ansatte i skole og barnehage er god og tilgjengelig informasjon om vaksinering svært viktig. Det er fra myndighetenes side poengtert at skole og barnehage er viktig samfunnsfunksjoner som må holdes oppe så langt det er mulig. Det blir derfor også viktig at myndighetene gir klare og forståelige forklaringer for den strategiens som følges.

Ansatte i skole og barnehage definert som samfunnskritiske.

Ansatte i skole er ikke definert som samfunnskritiske funksjoner og for våre ledere er det krevende å se at ansatte skal både være lærer og ta vare på egne barn når trafikklysene endres. Det å kunne vite at de ansatte du har kan benyttes er en viktig faktor for en leder og ansatte i vår sektor bør derfor også defineres inn i denne gruppe. Det er som tidligere argumentert for viktig å holde skole og barnehage åpne da trenger en forutsigbarhet for kunne benytte sitt personale fult ut.

SFO / AKS

Revidert trafikklysmodell bør også ta opp i seg SFO/ AKS slik at det gis klarere føringer for dette. Her er det pr i dag veldig tilfeldig hvordan dette løses mtp tilbud, åpningstider og organisering.

De yngste må prioriteres!

Alle nye tiltak og endringer må hele tiden prioritere de yngste barna først.