Forslag til nye læreplaner presentert
loader
Skolelederforbundet – vi løfter landets viktigste ledere

Forslag til nye læreplaner presentert

Vår 2. nestleder, Mona Søbyskogen, var i dag tilstede ved fremleggingen av forslagene til de nye læreplanene. 

- Den norske skolen går en spennende tid i møte, og skolehverdagen vil endres for både skoleledere og lærere. Endringene kommer til å kreve god og tydelig ledelse, samtidig som samarbeidet mellom skoleeier og skoleledelse blir avgjørende. Skolelederforbundet savner at lederne blir løftet frem som viktige pedagogiske drivkrefter. Lederne er avgjørende for å sikre alle elever det løftet de nye læreplanene skal gi.Det å skape et sterkt pedagogisk kollektiv er lederens jobb. Handlingsrom og ressurser til skolens ledere er en forutsetning for at reformen blir vellykket, uttaler Mona Søbyskogen.  

Pressemelding fra Kunnskapsdepartementet:

18. mars sendes forslag til nye læreplaner i grunnskolen og gjennomgående fag i videregående skole på høring. Dette blir den største endringen av skolens innhold siden Kunnskapsløftet i 2006. Læreplanene definerer hva elevene skal lære. Fagene i skolen vil være de samme som i dag, men innholdet i alle fag skal fornyes. De nye læreplanene skal fastsettes av Kunnskapsdepartementet til høsten, og vil bli tatt i bruk i skolen fra høsten 2020. Første kull med elever som får de nyelæreplanene fra 1. klasse, går ut av grunnskolen våren 2033.

Fremtidens skole: Skapende, utforskende og kreativ

– Elever, lærere og skoleforskere mener dagens læreplaner inneholder for mye, og at det fører til for mye overflatelæring. Samfunnet vårt er i stadig endring, og skolen må endre seg i takt med det samfunnet elevene skal ut i etter endt skolegang. Dette gjelder både endringer som følge av ny teknologi, ny kunnskap og nye utfordringer. Flere fag blir mer praktiske og utforskende. De nye læreplanene skal gi elevene et bedre grunnlag for å reflektere, være kritiske, skapende, utforskende og kreative, sier Sanner.

– Mye går bra i norsk skole: Elevene er mer tilstede, de lærer mer - og flere elever fullfører og består videregående opplæring. Men, vi er ikke i mål. Når vi nå fornyer innholdet i skolen, må det sees i sammenheng med andre store satsinger i skolen, som tidlig innsats, ny struktur i videregående opplæring og bedre og mer inkluderende opplæring, legger han til.

Mer dybdelæring og større handlingsrom
Det er et viktig mål at de nye læreplanene skal legge bedre til rette for mer dybdelæring - slik at elevene bedre kan se sammenhenger mellom fagområder og utvikle evnen til å reflektere over det de lærer. Lærerne skal få større mulighet til å gå i dybden på enkeltemner og temaer, ved at læreplanene blir mindre omfangsrike enn før.

– Vi kan ikke bare fylle på med nytt innhold i læreplanene. Vi må prioritere. Jeg har tillit til at lærerne bruker det nye handlingsrommet de får gjennom fagfornyelsen, til å legge opp undervisningen på en god måte for elevene, sier Sanner.

Fagfornyelsen viderefører de viktigste prinsippene fra Kunnskapsløftet, som kompetansemål i de enkelte fagene og grunnleggende ferdigheter. 

– Det viktigste i skolen skal ligge fast: Vi må sikre at alle elever lærer å lese, skrive og regne - og tilegner seg gode digitale ferdigheter. Dette er helt avgjørende for at alle barn og unge skal få like muligheter til å skape sin egen fremtid, sier Sanner.

Digitale ferdigheter har fått en tydeligere plass i de nye læreplanene enn tidligere. Dette er ferdigheter som digital dømmekraft, kildekritikk, kritisk tenkning, digital sikkerhet og digital skaperkraft, slik som programmering.

Eksempel på kompetansemål innenfor dette er i samfunnsfag, 7. trinn: Elevene skal kunne delta i digitale samhandlingsprosessar, bruke dømmekraft, beskytte eige digitalt utstyr og informasjon og handle i tråd med rette til privatliv, personvernreglar og opphavsrett.

Mer læring gjennom lek for de yngste
Det har vært mye debatt om overgangen fra barnehage til skole, og om denne overgangen er godt nok ivaretatt i skolen i dag. I forslaget til nye læreplaner er det lagt inn mer læring gjennom lek på de første trinnene.

– For å få en bedre overgang fra barnehage til skole og legge bedre til rette for de yngste barna i skolen, blir det mer utforsking og læring gjennom lek. Når læreplanene nå sendes på høring vil vi også spørre høringsinstansene om vi ivaretar de minste barna godt nok, understreker kunnskaps- og integreringsministeren.

I tillegg til de nye læreplanene vil regjeringen også til høsten legge frem en stortingsmelding om tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage og grunnskole.


Tydelig verdiløft og mer praktiske fag

Innføringen av de nye læreplanene skal, i tråd med Stortingets ønsker, bidra til et verdiløft i skolen. Sammenhengen mellom de ulike delene av læreplanverket skal bli bedre og det skal bli et godt arbeidsverktøy for læreren.

– Verdigrunnlaget i opplæringen, som for eksempel respekt for mennesker og natur, verdsettelse av mangfold og likeverd kommer tydeligere frem i de enkelte fagene. I tillegg blir flere av fagene i skolen mer utforskende og praktiske, blant annet skal entreprenørskap tydelig inn – og elevene skal få opplæring i personlig økonomi. Det er også tydelig i kompetansemålene i eksempelvis kroppsøving, kunst og håndverk og mat og helse at dette er praktiske fag der elevene skal være aktive og skapende, sier Sanner.

Har fått over 14 000 innspill til nye læreplaner
Underveis i arbeidet med de nye læreplanene har det vært fire innspillsrunder, og Utdanningsdirektoratet har til sammen fått over 14 000 innspill fra skoler, lærere, skoleeiere, organisasjoner og andre som har hatt synspunkter på hva de nye læreplanene bør inneholde

Utdanningsdirektoratet har jobbet sammen med grupper av lærere, pedagoger, forskere og andre fagfolk for å utarbeide kjerneelementer i alle fag. Kjerneelementene ble fastsatt av departementet i 2018, og utkastene til læreplaner som nå sendes på høring er basert på disse. Kunnskapsdepartementet har i arbeidet med de nye læreplanene også hatt en egen referansegruppe som består av de sentrale partene i skolesektoren og Sametinget. Disse har regelmessig gitt tilbakemeldinger til departementet.

 

Fakta om nye læreplaner i skolen

  • 18. mars åpner høringen om nye læreplaner for alle fag i grunnskolen og de gjennomgående fagene i videregående skole. Totalt sender Kunnskapsdepartementet over 40 læreplaner på høring. Høringsfristen er 18. juni.
  • Læreplanene blir fastsatt av Kunnskapsdepartementet høsten 2019, og vil bli tatt i bruk i skolen fra og med høsten 2020.  Sametinget fastsetter de samiske språkplanene.
  • De fem grunnleggende ferdighetene lesing, skriving, regning, muntlige og digitale ferdigheter videreføres og tydeliggjøres.
  • Dagens fag og timetall videreføres, og det skal fortsatt være kompetansemål i lærerplanene.
  • Overordnet del av læreplanverket ble fastsatt av Kunnskapsdepartement høsten 2017, og beskriver hvilke verdier og prinsipper som skal ligge til grunn for læreplanene. Overordnet del skal, sammen med de nye læreplanene, bidra til et verdiløft i skolen.

 

Hva blir nytt?

  • Bedre sammenheng mellom formålsparagraf, overordnet del og læreplaner for fag.
  • Tre prioriterte tverrfaglige temaer innføres i skolen: Demokrati og medborgerskap, bærekraftig utvikling, folkehelse og livsmestring. Disse temaene skal inngå i fagene der dette er naturlig.
  • Kjerneelementer utgjør det mest sentrale innholdet i faget, og beskriver det elevene må lære for å mestre og anvende kunnskaper og ferdigheter i faget.
  • Læring gjennom lek og utforsking blir vektlagt mer i læreplanene for de yngste barna i skolen.
  • Flere fag blir mer praktiske og utforskende. Eksempelvis kunst og håndverk og naturfag
  • Digital dømmekraft, digital skaperkraft og programmering får mer plass i skolen, og inngår i læreplaner i flere fag allerede fra de første trinnene. Eksempelvis samfunnsfag og matematikk (algoritmisk tenkning og programmering)
  • Det innføres kompetansemål på flere trinn. Vi foreslår kompetansemål etter 2. trinn for både kroppsøving og samfunnsfag. Dette er fag som i dag har kompetansemål først etter 4. trinn.
  • Kritisk tenkning og kildekritikk blir sterkere vektlagt i de nye læreplanene, for eksempel i samfunnsfag og engelsk.
  • Det er laget helt nye vurderingstekster som skal støtte læreren i vurderingsarbeidet. De er utviklet for hvert trinn det er angitt kompetansemål for, slik at de er tilpasset elevenes alder og modenhetsnivå.
  • Det skal også utvikles en ny digital visning som skal gjøre det enklere for lærere å se sammenhenger i læreplanverket, og å planlegge opplæringen både i og på tvers av fag. 

Les mer
De nye læreplanene som sendes på høring, legges ut på Utdanningsdirektoratets nettsider mandag 18. mars.