Etterlyser et lederløft i regjeringsplattformen
loader
Skolelederforbundet – vi løfter landets viktigste ledere

Etterlyser et lederløft i regjeringsplattformen

Skolelederforbundet mener at regjeringsplattformen som ble presentert den 14.januar har mange gode og riktige målsetninger for oppvekstsektoren, men den rommer lite som gir lederen bedre mulighet til å utøve alle dens oppgaver. 

 Av Stig Johannessen, forbundsleder

Spesielt vil trekke frem erklæringens ønske om å bygge et lag rundt eleven som meget positivt. Dette er etter vårt skjønn svært viktig for at læreren skal kunne utføre sine primæroppgaver, undervisning og opplæring.

Men vi finner lite i kapitel 12 – om kunnskap, som bedrer lederes mulighet til å utføre alle pålagte oppgaver. Oppgavene er mange, de blir flere, og ansvaret øker.

Enormt krysspress

Ledere i oppvekstsektoren er i et krysspress mellom et vell av forventninger og oppgaver. Det er ikke lenger mulig for én leder, eller en liten ledergruppe med en relativt ensrettet yrkesbakgrunn og kompetanse å ivareta alt. Mange ledere opplever at kravet om rapportering, ulike kontrolltiltak og dokumentasjon har økt de siste årene. 

Kravet om å "levere" kvalitet innen alle ulike forvaltningsområder har derimot ikke blitt fulgt opp med tilsvarende ressurser. Ledere i oppvekstsektoren må ofte erkjenne at en vanlig arbeidsdag ikke strekker til for å løse alle pålagte oppgaver. Arbeidsdager og uker kan bli lange for å ” rekke” alt! Klarer du den, så klarer du vel denne også, synes å være den alminnelige forståelsen.

Administrativ avlastning påkrevd

Den nye regjeringen ser ut til å ønske å pålegge sektoren enda flere oppgaver. Oppgaver hvor ansvaret legges på ledernes skuldre. Vi vet fra tilbakemeldinger fra våre egne ledere at de allerede har mer enn nok administrative oppgaver. Dette går ut over pedagogisk ledelse. Derfor trenger lederne administrativ avlastning. 

Like viktig som å bygge et lag rundt eleven, blir det å bygge et godt lag rundt lederne slik at de faktisk gis mulighet til å løse alle oppgaver på en god måte. Til det trengs både tilstrekkelig kompetanse og kapasitet. Dette sier regjeringsplattformen sørgelig lite om.

Skolelederforbundet derimot, har lenge arbeidet for dette, og i vårt programdokument står det blant annet følgende:

 «For å kunne utøve lederrollen på en god måte trenger lederne støtte og oppfølging fra eiere, og et godt støtteapparat rundt seg på virksomhetsnivå, både når det gjelder drift og driftsoppgaver, og når det gjelder å utøve godt pedagogisk lederskap.»

Vi trenger politikere og skoleeiere som ser hele utfordringen i sektoren og bidrar til å gjøre lederjobben attraktiv og mulig å gjennomføre!

Her er regjeringsplattformens kapittel 12 om kunnskap:

Kunnskap er grunnlaget for demokrati, verdiskaping og velferd. Barnehagen og skolen skal gi barn trygge rammer og bygge opp nødvendige ferdigheter til å realisere drømmer og ambisjoner. Regjeringen vil prioritere tidlig innsats i skolen for å sikre hjelp til elever som sliter, og mener at hver enkelt elev må gis kunnskap og ferdigheter til å gripe de muligheter fremtidens arbeidsliv byr på.

Barnehager 

Barnehagen skal gi trygg og god omsorg og samtidig stimulere til lek, læring og utvikling på barns premisser. Regjeringen ønsker et mangfoldig barnehagetilbud, og vil legge til rette for at alle barn får mulighet til å gå i barnehage. Gode sosiale ferdigheter og forståelse for egne og andres grenser er viktig kompetanse barnehagen kan gi barna, og regjeringen vil fremheve viktigheten av trening i sosial kompetanse. Språk er nøkkelen til like muligheter i skolen og i samfunnet. Læring må skje gjennom lek, og den enkelte barnehage må ha frihet til å lage tilpassede opplegg. 

Regjeringen vil: 

  • ·· Følge opp kompetansestrategien for økt kvalitet i barnehagene. 
  • ·· Sikre flere voksenpersoner i barnehagen gjennom en ansvarlig bemanningsnorm, og øke 

    andelen pedagoger. 

  • ·· Styrke etter- og videreutdanningen slik at flere ansatte får barnefaglig kompetanse. 
  • ·· Sikre et mer forutsigbart opptakssystem. 
  • ·· Styrke språkopplæringen i barnehagene. 
  • ·· Vektlegge trening i sosial kompetanse og utvikling av sosiale ferdigheter. 
  • ·· Sikre en mangfoldig eierstruktur og barnehager med ulike profiler. 
  • ·· Legge til rette for at alle barn får mulighet til å gå i barnehage. 
  • ·· Styrke rekrutteringen av menn til barnehagene. 
  • ·· Ha seksualitet og grensesetting som tema i barnehagene. 
  • ·· Evaluere dagens tilsynsordning for barnehagene. 
  • ·· Videreføre likebehandlingen av offentlige og private barnehager. 
  • ·· Styrke samarbeid mellom foreldre, barnehage, skole og eventuelt skolefritidsordning for å gi elevene en bedre skolestart.

Skole 

Skolens viktigste oppgave er å utvikle elevenes kunnskaper, ferdigheter og forståelse, samt evne til å anvende kompetansen. Skolen skal både utdanne og danne, og være en trygg arena for mestring. Alle elever skal gjennom skolegangen få grunnleggende ferdigheter når det gjelder å lese, regne, uttrykke seg muntlig og skriftlig og bruke digitale verktøy. Et inkluderende og trygt skolemiljø krever systematisk innsats. Skolen må bygge et lag rundt eleven. Tidlig innsats er avgjørende, og de spesialpedagogiske ressursene må brukes så tidlig som mulig i opplæringsløpet. 

57 

Regjeringen vil: 

  • ·· Gjennomføre fornyelsen av Kunnskapsløftet og sikre mer dybdelæring, relevant innhold, forenkling, tydeligere prioriteringer og bedre sammenheng mellom fagene i læreplanene. 
  • ·· Fortsette satsingen på lesing, skriving og regning som grunnleggende ferdigheter. 
  • ·· Bygge et lag rundt eleven som inkluderer lærere, spesialpedagogiske ressurser og skolehelsetjeneste.
  • ··Videreføre arbeidet mot mobbing i skolen og satse på forebygging av mobbing på digitale flater.
  • ·· Kartlegge læringsresultater gjennom hele skoleløpet og sikre full åpenhet om resultater på skolenivå.
  • ·· Lovfeste retten til et leirskoleopphold i løpet av grunnskolen. 
  • ·· Bedre overgangen mellom barneskole og ungdomsskole, og ungdomsskole og videregående opplæring.
  • ·· Innføre ordninger med redusert foreldrebetaling og gratis halvdagsplass i SFO, tilsvarende ordningene i barnehage, for barn av foreldre med lav inntekt.
  • ·· Styrke kvaliteten i SFO/AKS gjennom utarbeidelse av en nasjonal mal for lokale rammeplaner. 
  • ·· Innføre en nedre grense for skolekvalitet og pålegge skoleeiere som har for dårlige skoleresultater over tid nasjonal hjelp til å løfte kvaliteten på skolen, blant annet gjennom et nasjonalt veilederkorps av skoleeksperter som veileder lærere og skoleledelse.
  • ·· Vurdere om svømmeundervisningen kan konsentreres til tidligere i skoleløpet enn i dag. 

Tidlig innsats 

Alt for mange går ut av grunnskolen med svake lese- og skriveferdigheter. Regjeringen mener at elever som sliter må få hjelp tidligere i skoleløpet. Hjelpen må også nå elever som opplever mobbing, vanskelige familiesituasjoner eller psykiske plager. 

Regjeringen vil: 

  • ·· Prioritere tidlig innsats fra 1. til 4. klasse, og ha som mål at ingen elever skal gå ut av grunnskolen uten å ha lært å lese, skrive og regne skikkelig. 
  • ·· Innføre plikt for skolene til å gi ekstra oppfølging til elever som strever med lesing, skriving og regning. 
  • ·· Ha mål om å gi alle skoler tilgang til lærerspesialister i begynneropplæring og gi 3 000 lærere mulighet til å bli lærerspesialister i skolen innen fem år. 
  • ·· Styrke skolehelsetjenesten, særlig innenfor psykisk helse, og forbedre samarbeidet mellom hjem og skole. 
  • ·· Utarbeide en plan for kompetanse og krav til inkludering på bakgrunn av arbeidet til ekspertgruppen for barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging. 
  • ·· Vurdere å innføre krav om at skolene på barnetrinnet skal ha tilstrekkelig tilgjengelige ressurser med faglig fordypning i spesialpedagogikk. 
  • ·· Vurdere å opprette et videreutdanningstilbud i spesialpedagogikk. 
  • ·· Kartlegge bruken av andre yrkesgrupper enn lærere i spesialundervisningen, med sikte på at alle elever skal få nødvendig faglig tilrettelegging og oppfølging.

58 

Lærersatsing 

Kunnskaper og ferdigheter hos læreren er det viktigste for elevenes læringsutbytte. Mangel på utdannede lærere er en av de største utfordringene i skolen, og regjeringen mener derfor at det er behov for et fortsatt lærerløft. For at læreryrket skal bli attraktivt for flere, må vi ha en god og attraktiv lærerutdanning, og sørge for at utdanning lønner seg, også for lærere. Regjeringen vil heve statusen til læreryrket gjennom masterutdanningen for lærere, og ved satsing på systematisk etter- og videreutdanning og flere karriereveier i skolen. 

Regjeringen vil: 

  • ·· Ha som mål at alle lærere skal ha fordyping i fagene de underviser i. 
  • ·· Gjennomføre en offensiv satsing sammen med sektoren for å rekruttere flere lærere fra andre yrker.
  • ·· Fortsette den kraftige satsingen på etter- og videreutdanning og utvide videreutdanningstilbudet til flere fag.
  • ·· Vurdere innfasing av kompetansekrav i relevante fag. 
  • ·· Fortsette arbeidet med å styrke lærerutdanningene, blant annet gjennom strategien «Lærerutdanning 2025».
  • ·· Redusere skolebyråkratiet gjennom å fjerne tidstyver, slik at læreren får mer tid til hverenkelt elev.
  • ·· Etablere nasjonale rammer for en mentorordning for nyutdannede lærere. 
  • ·· Utrede en sertifiseringsordning for lærere og mulig beskyttelse av lærertittelen i løpet av perioden.
  • ·· Ha tettere samarbeid mellom skoler og undervisningsinstitusjoner gjennomuniversitetsskoler, hospiteringsordninger og forskningssamarbeid.
  • ·· Legge til rette for flere karriereveier i skolen. 
  • ·· Styrke skolelederrollen med tilbud om etter- og videreutdanning. 

Digital kompetanse og innovasjon 

En av de viktigste oppgavene vi har som samfunn er å sørge for at norsk ungdom kan gå ut i arbeidslivet og samfunnet for øvrig med solide kunnskaper og ferdigheter, nysgjerrighet og en kreativitet som kan bidra til nyskaping. Digitale ferdigheter er en av de grunnleggende ferdighetene alle elever skal beherske når de fullfører skolen. De trenger derfor mer kunnskap om og bedre forståelse for IKT. 

Regjeringen vil: 

  • ·· Øke innovasjons- og entreprenørskapskompetansen i hele utdanningsløpet. 
  • ·· Stimulere til tettere samarbeid mellom skoler, bedrifter og forskningsmiljøer. 
  • ·· Styrke Ungt Entreprenørskap som en viktig arena for samarbeid med arbeidslivet. 
  • ·· Sikre at lærerutdanning og videreutdanning for lærere integrerer digital kompetanse i alle fag.
  • ·· Sikre at elever får kunnskap om og forståelse for teknologi, algoritmisk tenkning og koding i flere fag allerede tidlig i skoleløpet.

59 

· Legge til rette for et åpent og tilgjengelig digitalt læremiddelmarked for elever, lærere, skoleeiere og læremiddelprodusenter, som stimulerer til mangfold og utvikling av smarte digitale læremidler. 

Videregående opplæring 

Videregående opplæring skal gi elever grunnlag for videre studier eller yrkesaktivitet. Her legges grunnlaget for den enkeltes karrierevei, og det er derfor viktig med en god rådgivningstjeneste. Regjeringen har som mål at innen 2030 skal ni av ti elever som påbegynner videregående opplæring fullføre og bestå. 

Regjeringen vil: 

  • ·· Styrke rådgivnings- og veiledningstjenesten, herunder videreføre en egen rådgiverutdannelse. 
  • ·· Videreføre tett samarbeid med høyere utdanningsinstitusjoner for å sikre at elever som ønsker det kan ta fag på høyere nivå. 
  • ·· Ha tettere oppfølging av elever som står i fare for å falle ut av skolen, og utvide mulighetene til å ta opp igjen fag for elever som mangler grunnlag for karakter. 
  • ·· Sikre elevenes rett til å vurdere undervisnings- og læringsmiljøet i skole og lærebedrift. 
  • ·· Ha flere opplæringsarenaer gjennom hele skoleløpet hvor ungdom som sliter med motivasjonen får jobbe praktisk og variert som en del av skolehverdagen.
  • ·· Beholde en reell mulighet til å drive friskoler som supplement og alternativ til den offentlige skolen.
  • ·· Innføre fritt skolevalg i alle fylker. 

Yrkesfag 

Det fremtidige behovet for arbeidstakere med fag- og yrkesutdanning er stort, og regjeringen mener derfor at det er nødvendig å heve statusen til yrkesfagene og redusere frafallet ved utdanningene. Mesterbrev er like viktig som mastergrad. Fagutdanningene i videregående opplæring må bli mer praksisnære og mindre teoretiske. Det trengs flere læreplasser og flere tilpassede utdanningsløp. 

Regjeringen vil: 

  • ·· Åpne for flere tilpassede utdanningsløp, som vekslingsmodeller, praksisbrev og lærerkandidatordningen. 
  • ·· Fortsette arbeidet med å skaffe flere læreplasser, blant annet gjennom å bedre de økonomiske ordningene, stille klare krav til det offentlige om å ta inn lærlinger og jobbe sammen med fylkeskommuner og arbeidslivet. 
  • ·· Stille krav om at alle statlige etater og underliggende virksomheter skal ha lærlinger. 
  • ·· Gjennomføre fornyelsen av de yrkesfaglige studieprogrammene. 
  • ·· Innføre et nytt, praktisk og arbeidslivsrettet håndverksfag som valgfag i ungdomsskolen. 
  • ·· Gi arbeidslivet og partene større innflytelse over innholdet i yrkesopplæringen. 

60 

  • ·· Utvikle modeller som bidrar til oppdatert og kvalitetssikret utstyr ved de yrkesfaglige studieretningene og øke utstyrsstipendet for de dyrere yrkesfaglige studieretningene. 
  • ·· Fortsette satsingen på etter- og videreutdanning av yrkesfaglærere gjennom yrkesfaglærerløftet. 
  • ·· Styrke hospiteringsordningen for yrkesfaglærere og videreføre lektor 2-ordningen 
  • Regjeringen mener at det må skapes flere jobber og at fagskolene er et viktig virkemiddel for å nå målet om at flere må kvalifiseres for jobbene. Fagskoleutdanning betegnes ofte som «arbeidslivets utdanning», fordi utdanningstilbudet drives og utvikles i nært samarbeid med arbeidslivet. Dette gir muligheter til å skreddersy utdanningene til arbeidslivets kompetansebehov, og det gir studentene relevant utdanning.

Regjeringen vil: 

  • ·· Gjennomføre et kvalitetsløft i fagskolene og likestille fagskolestudenter med andre studenter. 
  • ·· Stimulere til tettere samarbeid mellom skoleeiere og næringsliv, for å heve kvaliteten og sikre praksisnær utdanning. 
  • ·· Bedre overgangsordningene mellom fagskole og høyskole/universitet. 
  • ·· Øke kunnskapen om fagskoleutdannelsen i rådgivningstjenestene.