Dyp læring – hva er det?
loader
Skolelederforbundet – vi løfter landets viktigste ledere

Dyp læring – hva er det?

God skoleledelse forutsetter ledelsesfaglig legitimitet og gode profesjonsfellesskap som leter etter gode praksiser – og dermed etter neste praksis. Det er all grunn til å tro at neste praksis heter dyp læring. 

Tekst: Frantz T. Gregersen, Stiftelsen IMTEC.

(Artikkelen sto først på trykk i bladet Skolelederen)

1. september 2017 ble ny Overordnet del av læreplanen vedtatt. Generell del av læreplanverket er videreført fra R-94 og L-97, men oppdateres i forbindelse med fagfornyingen i skolen. Oppdateringen signaliserer betydelige endringer, som vi må ta inn over oss.

I Overordnet del av læreplanen er dyp læring, dybdelæring, dypere læring gjennomgående termer. Ludvigsenutvalget har poengtert at et aspekt ved dette, er at stofftrengselen i norsk skole skal reduseres – det betyr at noe skal ut, mens noe annet skal opprioriteres. Da blir det mer tid til hvert enkelt emne. Er dette hovedkomponenten i dyp læring? Eller må vi tilføye at dypere læring også handler om progressiv, systematisk begrepsutvikling – som noen argumenterer for? Er summen av dette en uttømmende begrepsforståelse av termen dyp læring?

Neppe.

 

Forsterkede signaler

Overskriftsendringen i læreplanen fra Generell del til Overordnet del, ser jeg som et tydelig signal fra politisk nivå til alle pedagogiske og administrative nivåer i norsk skole- og utdannelsessystem. Begrepet generell kan vurderes å ha hatt utilstrekkelig gjennomslagskraft i undervisning- og læringssammenheng, derav navneskiftet.  Ved å løfte statusen for denne delen av læreplanen til overordnet understrekes sentrale grep for endringer i norsk skole i det 21. århundre.

Hvis man skal ta de offentlige styringsdokumentenes intensjoner og virkemidler på alvor – og det skal man – så må det skje i kraft av kompetanse, integritet, og forankres i forskning og operativ begrepsforståelse. Alternativet er at verdifull forskning, og demokratisk funderte visjoner som ligger til grunn for forpliktende styringsdokumenter skiller seg fra skolens pedagogiske praksis. Dette er det i så fall elevene og samfunnet vårt, som kommer til å bøte for. Realisering av dypere læringsprosesser, og Overordnet del som sådan, er en bestilling som må få dyptpløyende konsekvenser for hele skolesystemet.

I gjentatte vendinger blir det i Overordnet del tatt til orde for at dybdelæring er viktig for elevenes skaperglede, engasjement og utforskingstrang. Det presiseres at skolen skal legge til rette for dybdelæring og at dypere innsikt utvikles når «... elevene ser sammenhenger mellom kunnskapsområder ...» og at de «… skal få tid til å utforske dybden i ulike fagområder...». Siden termen dyp læring legges til grunn gjennom flere passasjer av Overordnet del – og at dette dokumentet har status som forpliktende styringsdokument, blir det maktpåliggende å ta rede på begrepets innhold og de utviklingsmuligheter dette utgjør for norsk skole. En begrepsavklaring er derfor et nødvendig utgangspunkt for å kunne starte på realiseringen av det vi alle er forpliktet på – en etterlevelse av Overordnet del av læreplanen. Alternativet er en pedagogisk gjettelek ingen er tjent med, eller opplever profesjonalitet ved. Vi må derfor ta fatt på denne utviklingsprosessen, og vi må gjøre det i den rekkefølgen vi er best tjent med.

Behov for operasjonalisering av begrepet dyp læring

Et Google-søk etter norsk akademisk litteratur om dyp læring gir få treff. Det kan tyde på at dette er et relativt jomfruelig begrep i norsk pedagogikk. Da er det ikke unaturlig å se over landegrensene og til utlendige kilder etter dokumenterte erfaringer, forskning og meningsinnhold. Pedagogisk forskning fra andre kulturer lar seg ikke uten videre oversette til norske forhold, men det betyr ikke at de er uinteressante. Det betyr at vi må velge et utgangspunkt med potensial. Deretter trenger vi translasjonskompetanse og kritisk distanse kombinert med innovativ vilje og kontekstbevissthet. Et sentralt begrep i norske læreplaner som risikerer å bli misoppfattet eller lest med reduksjonistiske briller krever innsikt og handling.

Internasjonal forskning

Michael Fullan, Joanne Quinn og Joanne McEachen (2017) har erfaring, empiri, forskning og teoriutvikling basert på utviklingsarbeid med dyp læring fra over 1200 skoler i 7 forskjellige land. De tar utgangspunkt i 6 kompetanseområder for dyp læring, og de har som premiss at læring er et kulturelt anliggende. De er på mange måter ute i samme ærend som Ludvigsenutvalget: Læreplanen må endres, og da må læringsbegrepet også endres. I Fullans terminologi er dyp læring på ingen måte et instruerende verktøy, men en systemisk, kulturell tilnærming for å utvikle alle forskjellige elevers talenter. Det handler ikke om regler, men om nye retningslinjer og kjennetegn på dyp læring. Det handler om læring som bidrar til at alle elevene liker å gå på skolen for å lære. Ludvigsensutvalget har gitt norsk skole- og utdannelsessystem en rekke veloverveide anbefalinger, deriblant at læringen i norsk skole må gjennomgå radikale forbedringer til det beste for hver enkelt elev og samfunnet vårt. Det genuine ved Fullans tilgang til dyp læring er at han viser oss hvor grafen for enkeltelevens behov og interesser krysser samfunnets behov for fremtiden. Det krysningspunktet er dyp læring.

Kategoriseringsprinsippet hos Fullan er å navngi 6 kompetanser som trengs i en digitalisert, global verden – men like fullt i ditt eget lokalsamfunn og i ditt eget liv: Kreativitet, kritisk tenkning, samarbeid, demokratisk medborgerskap, karakter og kommunikasjon. Det er ikke en uttømmende fasitliste, men det er kompetanser det er vanskelig å argumentere mot, og det er et bud på et felles språk i profesjonelle, lærende fellesskap i hele oppvekstsektoren. Det er verdier som ikke bare nøyes med å forberede våre elever på et godt voksenliv, men som ivaretar elevenes behov, interesser og motivasjon for å være agenter i eget liv, hver dag, og hvert (skole-)år. Det er en integrering av faglige og personlige evner.

Skoleledere i nye roller

Politikken er godt på vei formulert. Nå trenger vi en ledelse og kultur for ledelse som er i stand til å levere. I denne konteksten må alle ledere betrakte seg selv som lærende ledere. Skoleledere på ulike nivåer må bane vei ved å tilrettelegge for rik dialog og forhold hvor mennesker tør å prøve ut nye læringsformer, lære av dem, for å så å ta neste steg på veien mot dypere og mer meningsfylt læring i virkelighetens verden, med virkelige problemer hvor svarene ikke står i en bok, men blir løst av elever, lærere og ledere i fellesskap med andre samfunnsaktører i og utenfor klasserommets vegger. Skoleledere må ta rollen som lærende ledere, de må lære sammen med lærerne sine. Det er en omstendelig men takknemlig prosess som bidrar til å bygge tillit og relasjoner – profesjonelle fellesskap for dypere læring.

Fornyet læringsbegrep

Dyp læring kan betraktes som en reformulering av læringsbegrepet med forankring i sosiokulturell og konstruktivistisk læringsteori. Dyp læring bygger på både «gamle» og nye pedagogiske tilganger – det er helt nødvendig når man vil bidra til å skape fremtidens pedagogiske praksiser, hvor blant annet de digitale mulighetene har et enormt, uutnyttet potensial.

Ansvar

Dyp læring er den opprinnelige beveggrunnen for fagfornyelsen og transformasjonen av læreplanen. Det gjør dyp læring til både målet og middelet. Det er en krevende øvelse, men også en aktverdig ambisjon. Skolen som samfunnsinstitusjon er forpliktet til å bygge på og praktisere verdiene og prinsippene for grunnopplæringen. Det er fagfolkene og skolesektoren som skal foreta de faglige vurderingene. Samtidig understrekes det økte behovet for å legge til rette for mer dybdelæring: «Stortinget ber regjeringen i samarbeid med lærer- og skolelederorganisasjonene vurdere hva som trengs i det lokale arbeidet med læreplanen», og presiserer at «Å ikke følge opp Ludvigsenutvalgets anbefalinger … svekker mulighetene for å lykkes med hovedintensjon om å gi mer rom for dybdelæring». Skoleeiere og skoleledere har derfor ut fra sine ulike roller et felles ansvar for å legge til rette for god utvikling i skolen.