Disse tre prinsippene kjennetegner en ansvarlig skoleeier
loader
Skolelederforbundet – vi løfter landets viktigste ledere

Disse tre prinsippene kjennetegner en ansvarlig skoleeier

Malkenes-saken har, i tillegg til å vise at ytringsfrihet og elevhensyn kan kollidere, illustrert et problem våre medlemmer lenge har påpekt: Sviktende lederskap fra nivået over rektor.

Av Stig Johannessen, forbundsleder i Skolelederforbundet
 
La meg først presisere at Skolelederforbundet, i likhet med lærerorganisasjonene, er svorne forkjempere av ytringsfrihet i skolen. Vi har ingen grunn til å avvise at også ledere i skolen opplever at de vegrer seg for å ytre seg, og dette er selvfølgelig uakseptabelt. Vårt anliggende nå er å kaste lys over et annet, svært viktig skolepolitisk tema som saken har avdekket.
 

Malkenes-saken har røpt mye

For i tillegg til å handle om ytringsfrihet og beskyttelse mot krenkelser har Malkenes-debatten avdekket hvor enormt viktig godt skoleeierskap er. Skoleeier er ikke et entydig begrep. I denne sammenheng sikter vi til øverste ledelsesnivå i en kommune både politisk og administrativt.
I Malkenes-saken har vi sett utfordringene med at politisk, ikke administrativt nivå, ved skolebyråd Inga Marte Thorkildsen, har gått hardt ut mot egne skoleledere og egen etat gjennom å sementere oppfatningen at det eksisterer en fryktkultur i Oslo-skolen. Våre medlemmer i Oslo har for lengst meldt at de ikke kjenner seg igjen i dette bildet, men det synes ikke å gjøre inntrykk på Thorkildsen. Vi mener byråden har inntatt en merkelig rolle som skoleeier i denne saken. Dette har motivert oss for å formulere følgende tre krav til en god skoleeier.  
 

Krav 1: Vit hva som skjer der ute!

I denne saken har vi sett et eksempel på at øverste politiske ledelsesnivå, ved byråden trer inn i debatten uten tilstrekkelig innsikt i hva som er situasjonen ute i det ytterste ledd, hos sine rektorer. Ledere med god kontakt med nivået under, evner å gjøre gode analyser av situasjonen fordi de kjenner sine underordnede og lytter til deres virkelighetsoppfatning. Det kan være skadelig for tilliten mellom nivåene hvis øverste ansvarlig tar seg inn i debatter, stiller krav og kommer med analyser som er tuftet på et tynt grunnlag. I dette tilfellet har skoleeier presentert det som en sannhet at det eksisterer en uheldig ledelseskultur. En ryddig skoleeier gjør først undersøkelser ute hos sine ledere for å finne ut om dette stemmer, fremfor å sanke skolepolitiske poenger.
 

Krav 2: Bygg et sterkt lederfelleskap

Vi lever dessverre i en tid med overivrige politikere som ønsker å regulere skolen langt inn i klasserommet. Når politikertrykket et sterkt ovenfra, trenger skoleeiere, skoleledere og de ansatte i skolen å trekke veksler på hverandre gjennom sterke fellesskap med gjensidig samarbeid mellom skoleeier og rektor, og mellom rektor og sitt personale. Fra den internasjonale arena viser studier at dersom skoleeiere på kommunenivået støtter rektorenes ledelse av den profesjonelle utvikling på hver enkelt skole, vil det bidra positivt ut på skolene. Den gode skoleeier går foran, og tar ansvar for utviklingen av sine ledere i et klima kjennetegnet av mestring og tillit. 
 

Krav 3: Ta vare på lederne

Når et slik profesjonelt felleskap under god ledelse får jobbet sammen over tid, utvikles det gjerne en felles mestringstro i gruppen, som innebærer at rektorene opplever at skoleeier gir dem psykologisk trygghet. Psykologisk trygghet betyr at rektorene opplever at det er takhøyde for å ta opp sensitive spørsmål uten noen form for begrensninger, og uten risiko for det enkelte medlem.
Dette kommer til syne seg ved at skolelederne respekterer og føler seg respektert av de andre på en slik måte at de har tillit til at eventuelle feil eller problemer ikke blir brukt mot en selv, men brukes som et bidrag til å forsterke fellesskapet. Her er ikke alle skoleeiere like dyktige til å legge til rette for dette. Men alle skoleledere trenger denne typen trygghet i ryggen! Vi må huske at skolelederjobben er utsatt og krevende. Derfor har skoleeier et særlig ansvar for å ivareta lederne sine, slik at dyktige ledere orker å stå i jobbene sine, og slik at lederjobben ikke fremstår som en uriaspost der man kan bli sviktet av eier så snart det blåser opp til strid og meninger brytes.   
 

Vi vil ikke bære børen alene

 Til sist spør vi: Er skoleeierne innforstått med hvilket ansvar de har for å bygge et godt og støttende lederfelleskap? Vi får for mange tilbakemeldinger på skoleeiere som ikke har sett at de har et slikt ansvar og  som uheldigvis utøver et lederskap som river ned tillit og bryter psykologiske kontrakter.
 
Vi kan ikke lenger akseptere at det kun er lederne i oppvekstsektoren som skal bære hele børen. Skoleeierne må snarest ta sitt ansvar og starte det tillitsbyggende arbeidet hvor det utvikles et samarbeidsklima som er til det beste for elevens læring!