- Tillitsreformen må ikke føre til overstyring
loader
Skolelederforbundet – vi løfter landets viktigste ledere

- Tillitsreformen må ikke føre til overstyring

Skolelederforbundet har nå levert sitt innspill til KUF-komiteen rundt forslaget om en tillitsreform i skolen. 

Vi har valgt å komme med innspill til hvert enkelt punkt i representantforslaget, våre innspill er i skrevet i kursiv.

Først, noen generelle betraktninger knyttet til forslaget:

Skolelederforbundet er godt fornøyd med et initiativ som kan føre til diskusjoner om og fokus på forhold omkring tilliten de ulike nivåene har til hverandre i skolen. Men som vi skriver under, tillit kan ikke vedtas verken av Norges Storting eller av andre. 

Vi er også meget bekymret for at det nasjonale nivået nok en gang skal overstyre lokale myndigheter og skoleeieres rett og plikt til å foreta sine egne prioriteringer basert på lokale forhold de selv kjenner best. Skolelederforbundet vil derfor fremheve følgende som forslagsstillerne selv har skrevet:

«Den (tillitsreformen) må markere et tydeligere skille mellom det politiske nivået, som skal stille overordnede forventninger og gi retning og mandat for skolens virksomhet,…..»

Skolelederforbundet ønsker at det nasjonale nivået skal gi retning og mandat for skolens virksomhet og bidra til å stille nødvendige ressurser til disposisjon slik at forventninger og krav kan innfris. Vi ønsker et solid og kompetent skoleeiernivå som har myndighet og mulighet til utvikle egen organisasjon i tråd med nasjonale og lokale føringer, og som støtter og følger opp egne ledere på en tilfredsstillende måte.

Vi ønsker ikke overstyring og inngripen som setter lokalt handlingsrom til side.

Representantforslag 194S

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

  1. Stortinget ber regjeringen om å innføre en tillitsreform i skolen som bygger på de overordnede prinsippene som er omtalt i Dokument 8:194 S (2017–2018).

Skolelederforbundet er enig i at tillit er avgjørende for et godt samarbeid, og for en god utvikling av norsk skole. Men som nevnt over, kan ikke tillit vedtas. Tillit opparbeides over tid, på grunnlag av god dialog, godt samarbeid hvor partene kan stole på hverandre og hvor avtaler holdes, og hvor partene respekterer hverandre.

Skolelederforbundet er likevel ikke uvillige til å være med å diskutere hva som kan fremme tillit og legge til rette for samarbeid og utvikling til beste for norsk skole og for elevenes læring og utvikling. Herunder diskuterer vi gjerne hvor mye rapportering og dokumentasjon som er nødvendig for å sikre en god utvikling.

  1. Stortinget ber regjeringen nedsette et utvalg der partene, lærerutdanningsinstitusjonene, elever, lærerstudenter, skoleeiere og skoleledere er representert, for å gjennomgå det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet, og senest innen våren 2019 fremme forslag til endringer i samsvar med prinsippene for tillitsreformen.

Skolelederforbundet er enig i at det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet er modent for vurdering og mulig endring, spesielt med tanke på at læreplanenes overordnede del skal være styrende for norsk skole. Vi vil derfor gjerne bli representert i et slikt utvalg.

  1. Stortinget ber regjeringen sørge for at det totale omfanget av rapportering og dokumentasjonskrav på nasjonalt og lokalt nivå reduseres, slik at lærernes tid til eleven og lærernes handlingsrom ivaretas.

Skolelederforbundet er enig at omfanget av rapportering og dokumentasjon kan virke massiv og overveldende. Dette kan komme i veien for læring og utvikling både i organisasjonen, men også for den enkelte elev og ansatte.

Likevel ønsker vi å påpeke at rapportering og dokumentasjon er nødvendig, både for å sikre at lokale og nasjonale myndigheter har et godt grunnlag for å vurdere utviklingen i skolen og for å kunne sette inn relevante tiltak. I tillegg er det nødvendig for den enkelte skole og lærer å vite hvordan utviklingen er på egen skole og i egen klasse, og for hver enkelt elev. Utfordringen er å finne den rette balansen, en utfordring Skolelederforbundet gjerne vil bidra til å løse.

Skolelederforbundet vil også her påpeke at vi ikke ønsker at nasjonale myndigheter skal overstyre de lokale myndigheters mulighet til selv å bestemme hvilke rapporter og hvilken dokumentasjon som de selv mener er nødvendig for en forsvarlig utvikling av egen skole.

  1. Stortinget ber regjeringen foreslå endringer i opplæringsloven for å klargjøre og styrke lærernes faglige skjønns- og beslutningsmyndighet.

Skolelederforbundet er ikke uenig at lærernes faglige skjønns- og beslutningsmyndighet må klargjøres. Men vi er usikre på om dette krever en endring av opplæringsloven. (Vi viser dessuten til at det allerede er satt ned et utvalg som skal gjennomgå Opplæringsloven.)

Vi mener at skoleeiere og -ledere sammen med de ansatte i skolen enten har eller bør utvikle en profesjonalitet som gjør det unødvendig med lovendringer. Kompetente eiere og ledere skal legge til rette for en kontinuerlig prosess for å utvikle profesjonen i tråd med de føringer planverk og lover gir. Det bør være unødvendig for det nasjonale nivået å overstyre slike prosesser. Dette er etter vårt skjønn i tråd med læreplanens overordnede del som poengterer at utviklingen i skolen skal skje lokalt.

  1. Stortinget ber regjeringen i forbindelse med fagfornyelsen gjennomgå dagens eksamenssystem og se på hvordan standpunktvurdering og eksamen samlet sett kan gi pålitelig og relevant informasjon om elevenes kompetanse.

Skolelederforbundet er enig at dagens eksamenssystem er modent for gjennomgang, også her med tanke på de føringer som gis i læreplanens overordnede del.

  1. Stortinget ber regjeringen i samarbeid med partene utarbeide en konkret og forpliktende plan for hvordan profesjonsfelleskapet kan styrkes, uten at dette går på bekostning av læreres egen tid til for- og etterarbeid.

Skolelederforbundet er ikke uenig at profesjonsfelleskapet skal styrkes. Men slik som dette forslaget er utformet, vil en ikke komme utenom endringer i lærernes arbeidstidsavtaler. Skal det settes av mer tid til organisasjons- og profesjonsutvikling, vil dette kreve mer tid til samarbeid. I tillegg vil det være nødvendig å diskutere og bli enige om hva «profesjonsfelleskap» innebærer for den enkelte ansatte i skolen.

Også her mener vi at det nasjonale nivået skal være forsiktig med å gripe inn i forhold som kan løses lokalt, i forhold hvor skoleeier har ansvaret.

  1. Stortinget ber regjeringen sørge for at ansettelsesavtaler med skoleledere og rektorer ikke kan inneholde detaljerte målkrav og indikatorer knyttet til elevresultater.

Skolelederforbundet mener at det er skoleeier som selv må bestemme hvilke krav og forventninger som stilles til den som ansettes. Vi mener at arbeidsgiver/skoleeier må ha et høyt ambisjonsnivå for sine ledere, og det bør kunne stilles krav om resultater. Men kravene og ambisjonsnivået bør være slikt utformet at de fremmer utvikling og læring både for den som ansettes og for den organisasjonen vedkommende er satt til å lede. For detaljerte avtaler med mange indikatorer kan i så måte virke mot sin hensikt.

Vi mener derfor at det ikke er riktig av Stortinget å be regjeringen gripe inn i den lokale handlingsfriheten skoleeiere har til selv å utforme avtaler ved ansettelse av sine egne ledere.