En streng og upopulær lærer risikerer å bli anklaget for krenkelse. Det
kan skolene forhindre med god forebygging, mener Skolelederforbundet. - Loven
sier at mobbing og krenking er subjektivt.
Hentet fra av Kommunal Rapport 6. aug. Forfatter: Berit Almendingen
- Det er viktig å snakke med elevene og foresatte om hvor grensa går.
Hva er krenkelse og mobbing, sier Mona Søbyskogen som er andre nestleder i
Skolelederforbundet.
Ett år etter at den nye mobbeloven kom, har Fylkesmennene fått minst
976 henvendelser fra elever og foreldre.
Foreløpig vet ingen om paragrafene har hatt effekt, Stortinget har
vedtatt at endringen skal evalueres senest to år etter at loven har trådt i
kraft.
I elevundersøkelsen, der elevene svarte fra skolestart til oktober i
fjor, svarte litt flere elever at de er blitt mobbet. Men Søbyskogen er optimistisk.
- Når vi leser elevundersøkelsen, kan vi få inntrykk av at
mobbeparagrafen ikke har virket, men jeg tror det mye handler om at
lovendringen har fått mye oppmerksomhet både i mediene og på skoler. Det har
ført til en helt naturlig økning i antall saker. Flere kommer med sine
historier, og det er bra, sier Søbyskogen som også er rektor ved Marker skole.
Subjektiv opplevelse
Paragraf 9A i opplæringsloven omfatter alle former for krenkende
atferd. Det er elevens subjektive opplevelse av ikke å ha det trygt på skole
som skal legges til grunn. Skolene har ikke anledning til å «overprøve» elevens
opplevelse.
I vår ble det en debatt om endringene i opplæringsloven da
utdanningsetaten i Oslo kommune gransket lektor Simon Malkenes i Oslo for
krenking av elever. Paragraf 9 A-5 pålegger skolen en skjerpet aktivitetsplikt
ved mistanke om at ansatte krenker elever.
Utdanningsforbundet fryktet at paragrafen kan brukes til å trakassere
lærere.
- Støtter loven
Rettssikkerheten til lærerne er ikke svekket, mener
Skolelederforbundet.
- Det å ta elevers subjektive opplevelse av sitt læringsmiljø på alvor
og anerkjenne hver enkelt i det, kan skape konflikter i forhold til både
medelever og ansattes rettssikkerhet. Men aktivitetsplikten er styrket for
alle, sier Søbyskogen.
- En rådgiver hos Fylkesmannen i Nordland sier at skolene fortsatt
bagatelliserer. Tar ikke skolene mobbing på alvor?
- Jeg tror at de aller fleste tar den på alvor, vi kan ikke stikke
under en stol at loven er streng og tydelig. Skolelederforbundet støtter
lovendringen. Den er viktig.
- Hvilket råd vil du gi til skoleledere for å hindre mobbing?
- De bør ha gode rutiner og handlingsplaner som lærere, ledere og FAU
på skolen er enige om, og som skoleeier, både administrasjon og politikere,
støtter opp om. Det forebyggende arbeidet er avgjørende. Det er viktig at
skoleeier er på lag med rektor i hvordan kommunen jobber med læringsmiljø, både
når det gjelder forebygging og i oppfølging av saker der det er avdekket
krenkelser og mobbing, sier Søbyskogen som også mener at alle kommuner bør ha
tverrfaglige team som kan behandle mobbesaker.
- Slike team er svært ønskelig og nyttig, men mangler i mange kommuner.