– Vi har et elev- og utviklingsorientert miljø der blant annet pedagogiske metoder, internasjonalisering og ansvaret som regional
utviklingsaktør står i fokus. Nå er det arbeidet med Overordnet
del og fagfornyelsen som får vår fulle oppmerksomhet, sier rektor
Hildegard Johannessen på Storhamar videregående skole.
Tekst: Tormod Smedstad. Foto: Privat
Storhamar videregående skole er en kombinert
videregående skole med utdanningsprogram
innenfor Helse- og oppvekstfag, Idrettsfag,
Restaurant- og matfag og Påbygg til generell
studiekompetanse. I tillegg har skolen en
avdeling for studieforberedende med hverdagslivstrening samt individuelt tilpassede opplæringsløp innenfor skolens programområder.
Skolen er tillagt Senter for voksnes læring i
Hamarregionen, og tilbyr fagskoleutdanninger
for Fagskolen Innlandet. Skolen har også ansvar for opplæringen ved Hamar og Ilseng
fengsel og institusjonsundervisning ved Fossum-kollektivene. Dette betyr også at skolen
får budsjett-tildelinger fra flere instanser.
Skolen har omtrent 140 ansatte og gir opplæring til ca. 1170 elever, voksne, studenter
og ulike deltakere i løpet av et skoleår, hvorav
460 elever i aldersgruppen 16–19 år.
Vi har oppsøkt skolen for å få et innblikk i
hvordan de har jobbet – og skal jobbe videre
– med Overordnet del og fagfornyelsen. Men
først noen glimt fra deler av virksomheten.
En mangfoldig virksomhet
Ledergruppen ved skolen består av ni ledere.
Vi møter rektor, avdelingsleder for idrettsfag,
Eva Grytan, og avdelingsleder for fengselsog institusjonsundervisningen Tor Syversen. Fagleder for pedagogisk støtte og miljøpedagog Martin Slette er også med.
Som fagleder har Martin det daglige operative ansvaret for avdelingen for multifunksjonshemmede. Som miljøpedagog har han
som hovedoppgave å følge opp elevene sitt
fysiske og psykososiale skolemiljø i forhold
til opplæringslovens §9A. Miljøpedagogen
har «morgeninspeksjon» i hver klasse og er
ute i skolemiljøet store deler av dagen som
en ressurs for å hjelpe skolens elever. Det er
en lav terskel for elever og ansatte til å melde
bekymring eller ta kontakt for å diskutere saker. – Hvis noen elever ikke har møtt til undervisningen, tekster jeg dem på SMS, sier Slette.
Det er naturlig nok krevende å legge opp
undervisning for de som sitter i fengsel og
de som har opphold på institusjon. Skolen
har derfor en fagleder på hver av disse institusjonene som bistår avdelingsleder i den
daglige operative driften. Inntak her følger
ikke skoleåret – og det er stor spredning i alder
og kompetanse. Avdelingsleder Syversen forklarer at de forsøker å etterkomme de fagønsker som måtte foreligge – og er fleksible i sin
tilrettelegging. Det er derfor gledelig at stadig
flere også melder seg opp til fag og eksamen.
Et tegn på at skolen som sådan driver godt
er at de beholder et stabilt elevtall til tross for
nedgang i ungdomskullet. – Vi har jobbet systematisk over flere år, vært kvalitetsbevisste og
har et godt omdømme – og er den av skolene i
fylket som har klart å ha vekst i tilsøkningen,
sier rektor. Avdelingsleder Grytan føyer til
at de på idrettsfag konkurrerer med en lokal
privat skole, men likevel har størst økning i
søknader om opptak. – Vi har et profesjonelt
fagfellesskap som er utviklingsorientert. Vi favner elevene ved å tilby valgfag som ivaretar
både topp og bredde. Som et eksempel på at
de er innovative, peker Grytan på at de tilbyr
e-sport som toppidrett på idrettsfag.
Så nevner vi at skolen har økt sin fullført
og bestått-prosent med nesten 15 % fra 2016!
Utviklingsorientert
Storhamar har mange prosjekter og satsingsområder, blant annet Pedagogisk bruk av
IKT, Lærings- og velferdsteknologi (AR/VR)
og Folkehelse- og livsmestring. Skolen gjennomfører «Språkløyper – Lesing og skriving
Det er gode muligheter til å samle elevene i
atriet som er dannet med overbygget mellom
ny og gammel del på skolen.
(foto: Alexander Klakken Heggelund)
9 | 2019 13
i alle fag». Det siste vil avsluttes desember
2019. Satsingene har i stor grad vært relatert
til forberedelser mot fagfornyelsen og Overordnet del.
– De videregående skolene i Hedmark har
jobbet i skoleutviklingsprogram og i profesjonsfellesskap over flere år. Arbeid i profesjonsfellesskap er derfor en arbeidsform som
er godt kjent og innarbeidet ved skolene.
Til grunn for arbeidet må det ligge en felles
forståelse av vår visjon og vår pedagogiske
plattform, og et felles læringssyn og et felles
elevsyn som diskuteres og deles i kollegiet!
sier rektor Hildegard Johannessen.
Profesjonsfellesskapet
At personalet er vant til å jobbe i profesjonsfellesskap og læringsgrupper – med arbeidsformer som lærende møter, digital deling og
IGP-metodikk – var et godt utgangspunkt
for arbeidet med Overordnet del og fagfornyelsen.
– Startskuddet for dette arbeidet var i 2017.
Da hadde vi en utvidet ledersamling med en
analyse av Overordnet del. I etterkant designet vi lærende møter på skolen der alle hadde
en oppgave i forhold til å analysere verdiene i
kapittel 1 inn mot sin undervisningssituasjon.
Dette ble delt på One-note, forklarer Grytan.
Hun sier at hver enhet har identifisert hva de
er gode på. Det er etter hvert opprettet tverrfaglige læringsgrupper. Alle forbereder seg
på temaet på forhånd før møtene – og legger
fram sine synspunkter. Dette har en disiplinerende effekt og fremmer alles læring.
KOMPETANSEPAKKER
Utdanningsdirektoratets kompetansepakker
består av fem hovedmoduler og en introduksjonsmodul. Oppgaven som skal løses i
introduksjonsmodulen, modul 0, er at rektor,
sammen med ledergruppa, skal lage en kort
beskrivelse av hvordan arbeidet med kompetansepakkene skal planlegges.
– Fagfornyelsen er et langsiktig utviklingsarbeid som vil gå over flere år. Vi er nå i prosess
med å planlegge det videre arbeidet for våren
og høsten 2020, sammen med tillitsvalgte
og øvrige ressurspersoner ved skolen. Hva er
en klok tilnærming? Vi har valgt en brei tilnærming ved å opprette ei ressursgruppe med
21 deltakere. Her sitter 14 fagkoordinatorer,
3 fagledere og 4 lærerspesialister. Alle har
fått ledertilganger til verktøyet som foreligger. Tillitsvalgte er med i gruppa. Vi har fire
møtepunkter før jul for å rigge læringsforløpet,
sier Johannessen.
Ressursgruppa jobber i tverrfaglige læringsgrupper etter prinsippet om lærende møter og
Blended learning, med temaer i modul 0 som
omfatter arenaanalyse og ståstedsanalyse. Den
første ser på arenaenes funksjon og mulige utvikling, mens den andre tar for seg: Hvor er vi?
Hvor skal vi? Hvordan kommer vi oss dit?
Elevstemmen er viktig!
I tillegg til den daglige dialogen med faglærer
blir elevene også involvert gjennom elevrådet, og tillitsvalgtelever gjennom møter med
avdelingsleder på sine respektive avdelinger.
Overordnet del omfatter alle aktører som
er en del av elevens opplæring. – Vi må derfor i enda større grad se på hvordan vi kan involvere våre samarbeidspartnere i bransje og
kommunene, slik at vi får en felles forståelse
av de verdier og prinsipper som ligger til grunn
for opplæringen. Her vil vi bygge videre på det
gode samarbeidet som allerede er etablert.
METODIKK I MØTENE
Før hvert møte er det en forberedelsedel,
som bidrar til at møtedeltakerne har reflektert i forkant og stiller forberedt. Det skrives
notat fra gruppearbeidene. Avdelingsleder er
representert i alle læringsgruppene. I møtene
brukes IGP-metodikk (individuell, gruppe,
plenum) i drøftingene.
De har opprettet Teams som delings- og
kommunikasjonsplattform for arbeidet i ressursgruppa, der læringsgruppene legger ut sine
refleksjoner og innspill fra møtene/gruppearbeidet. Samme metodikk brukes på møtene i
ledergruppa og møtene ledes på omgang.
Det er satt av mye tid til dette arbeidet.
Hvert eneste ledermøte blir brukt til å planlegge prosess. – Vi setter av mellom 4 til 8
timer for hver modul. I tillegg brukes selvorganisert tid. Det er viktig at ledergruppa har
tydelige mål og forventninger til utviklingsarbeidet, påpeker Johannessen.
Grytan tilføyer at ledergruppa bygger kapasitet til å lede utviklingsarbeidet, ved å delta
på ulike arenaer for å lære.
Skoleeier
Når Hedmark og Oppland slås sammen til
Innlandet, har skoleeier satt felles fokus på
fagfornyelsen. Det er opprettet arbeidsgrupper, som skal utarbeide en plan for realisering av fagfornyelsen og som skal følge med på
innføringen ved de videregående skolene i det
nye fylket, samt en arbeidsgruppe som skal
jobbe med lederutviklingsprogrammet for
mellomlederne. Her vil blant annet Dekomp
trekkes inn. Rektor på Storhamar vgs deltar i
sistnevnte gruppe. Det er således en forventning fra skoleeier om at alle de videregående
skolene i Innlandet skal jobbe med kompetansepakkene, noe som oppleves som positivt.
Veien videre
Samme dag som vårt besøk på skolen ble
de nye læreplanene for gjennomgående fag
publisert. Dagen etter rapporterer rektor at
avdelingen for fellesfag har startet arbeidet
med å orientere seg i, og reflektere over, de
nye læreplanene for gjennomgående fag.
– Foreløpige tilbakemeldinger tilsier at vi
antakeligvis allerede nå må justere vår tentative plan, og det har vi tatt høyde for. Vår plan
for arbeidet med fagfornyelsen er et dynamisk
dokument og vil være til kontinuerlig vurdering og revisjon, slik at de ulike modulenes
form og innhold blir tilpasset vår kontekst på
best mulig måte.
I neste uke ser ledergruppen på innholdet i
modul 1 Overordnet del, verdier og prinsipper,
som også vil være tema i ressursgruppen på de
neste 2 møtene i desember.
Alle ansatte ved skolen, både pedagogisk
og administrativt personale, skal delta både i
denne modulen, og i modul 5 som handler om
profesjonsfellesskapet.
Skolen planlegger Kick-Off allerede 6. januar. – Så skal det settes fart i arbeidet neste år
gjennom bruk av planleggingsdag, avdelingsmøter, fagfora og annen felles tid.
– Vi skal skynde oss langsomt, sier rektor,
og vi vil passe på å «feire» etter hver modul!