- Slik jobber vi systematisk med fagfornyelsen
loader
Skolelederforbundet – vi løfter landets viktigste ledere

- Slik jobber vi systematisk med fagfornyelsen

 – Vi har et elev- og utviklingsorientert miljø der blant annet pedagogiske metoder, internasjonalisering og ansvaret som regional utviklingsaktør står i fokus. Nå er det arbeidet med Overordnet del og fagfornyelsen som får vår fulle oppmerksomhet, sier rektor Hildegard Johannessen på Storhamar videregående skole. 

 

Tekst: Tormod Smedstad. Foto: Privat 

 

Storhamar videregående skole er en kombinert videregående skole med utdanningsprogram innenfor Helse- og oppvekstfag, Idrettsfag, Restaurant- og matfag og Påbygg til generell studiekompetanse. I tillegg har skolen en avdeling for studieforberedende med hverdagslivstrening samt individuelt tilpassede opplæringsløp innenfor skolens programområder. Skolen er tillagt Senter for voksnes læring i Hamarregionen, og tilbyr fagskoleutdanninger for Fagskolen Innlandet. Skolen har også ansvar for opplæringen ved Hamar og Ilseng fengsel og institusjonsundervisning ved Fossum-kollektivene. Dette betyr også at skolen får budsjett-tildelinger fra flere instanser. Skolen har omtrent 140 ansatte og gir opplæring til ca. 1170 elever, voksne, studenter og ulike deltakere i løpet av et skoleår, hvorav 460 elever i aldersgruppen 16–19 år. Vi har oppsøkt skolen for å få et innblikk i hvordan de har jobbet – og skal jobbe videre – med Overordnet del og fagfornyelsen. Men først noen glimt fra deler av virksomheten.

En mangfoldig virksomhet  

 Ledergruppen ved skolen består av ni ledere. Vi møter rektor, avdelingsleder for idrettsfag, Eva Grytan, og avdelingsleder for fengselsog institusjonsundervisningen Tor Syversen. Fagleder for pedagogisk støtte og miljøpedagog Martin Slette er også med. Som fagleder har Martin det daglige operative ansvaret for avdelingen for multifunksjonshemmede. Som miljøpedagog har han som hovedoppgave å følge opp elevene sitt fysiske og psykososiale skolemiljø i forhold til opplæringslovens §9A. Miljøpedagogen har «morgeninspeksjon» i hver klasse og er ute i skolemiljøet store deler av dagen som en ressurs for å hjelpe skolens elever. Det er en lav terskel for elever og ansatte til å melde bekymring eller ta kontakt for å diskutere saker. – Hvis noen elever ikke har møtt til undervisningen, tekster jeg dem på SMS, sier Slette. Det er naturlig nok krevende å legge opp undervisning for de som sitter i fengsel og de som har opphold på institusjon. Skolen har derfor en fagleder på hver av disse institusjonene som bistår avdelingsleder i den daglige operative driften. Inntak her følger ikke skoleåret – og det er stor spredning i alder og kompetanse. Avdelingsleder Syversen forklarer at de forsøker å etterkomme de fagønsker som måtte foreligge – og er fleksible i sin tilrettelegging. Det er derfor gledelig at stadig flere også melder seg opp til fag og eksamen. Et tegn på at skolen som sådan driver godt er at de beholder et stabilt elevtall til tross for nedgang i ungdomskullet. – Vi har jobbet systematisk over flere år, vært kvalitetsbevisste og har et godt omdømme – og er den av skolene i fylket som har klart å ha vekst i tilsøkningen, sier rektor. Avdelingsleder Grytan føyer til at de på idrettsfag konkurrerer med en lokal privat skole, men likevel har størst økning i søknader om opptak. – Vi har et profesjonelt fagfellesskap som er utviklingsorientert. Vi favner elevene ved å tilby valgfag som ivaretar både topp og bredde. Som et eksempel på at de er innovative, peker Grytan på at de tilbyr e-sport som toppidrett på idrettsfag. Så nevner vi at skolen har økt sin fullført og bestått-prosent med nesten 15 % fra 2016!

Utviklingsorientert

Storhamar har mange prosjekter og satsingsområder, blant annet Pedagogisk bruk av IKT, Lærings- og velferdsteknologi (AR/VR) og Folkehelse- og livsmestring. Skolen gjennomfører «Språkløyper – Lesing og skriving Det er gode muligheter til å samle elevene i atriet som er dannet med overbygget mellom ny og gammel del på skolen. (foto: Alexander Klakken Heggelund) 9 | 2019 13 i alle fag». Det siste vil avsluttes desember 2019. Satsingene har i stor grad vært relatert til forberedelser mot fagfornyelsen og Overordnet del. – De videregående skolene i Hedmark har jobbet i skoleutviklingsprogram og i profesjonsfellesskap over flere år. Arbeid i profesjonsfellesskap er derfor en arbeidsform som er godt kjent og innarbeidet ved skolene. Til grunn for arbeidet må det ligge en felles forståelse av vår visjon og vår pedagogiske plattform, og et felles læringssyn og et felles elevsyn som diskuteres og deles i kollegiet! sier rektor Hildegard Johannessen.

Profesjonsfellesskapet

At personalet er vant til å jobbe i profesjonsfellesskap og læringsgrupper – med arbeidsformer som lærende møter, digital deling og IGP-metodikk – var et godt utgangspunkt for arbeidet med Overordnet del og fagfornyelsen. – Startskuddet for dette arbeidet var i 2017. Da hadde vi en utvidet ledersamling med en analyse av Overordnet del. I etterkant designet vi lærende møter på skolen der alle hadde en oppgave i forhold til å analysere verdiene i kapittel 1 inn mot sin undervisningssituasjon. Dette ble delt på One-note, forklarer Grytan. Hun sier at hver enhet har identifisert hva de er gode på. Det er etter hvert opprettet tverrfaglige læringsgrupper. Alle forbereder seg på temaet på forhånd før møtene – og legger fram sine synspunkter. Dette har en disiplinerende effekt og fremmer alles læring. KOMPETANSEPAKKER Utdanningsdirektoratets kompetansepakker består av fem hovedmoduler og en introduksjonsmodul. Oppgaven som skal løses i introduksjonsmodulen, modul 0, er at rektor, sammen med ledergruppa, skal lage en kort beskrivelse av hvordan arbeidet med kompetansepakkene skal planlegges. – Fagfornyelsen er et langsiktig utviklingsarbeid som vil gå over flere år. Vi er nå i prosess med å planlegge det videre arbeidet for våren og høsten 2020, sammen med tillitsvalgte og øvrige ressurspersoner ved skolen. Hva er en klok tilnærming? Vi har valgt en brei tilnærming ved å opprette ei ressursgruppe med 21 deltakere. Her sitter 14 fagkoordinatorer, 3 fagledere og 4 lærerspesialister. Alle har fått ledertilganger til verktøyet som foreligger. Tillitsvalgte er med i gruppa. Vi har fire møtepunkter før jul for å rigge læringsforløpet, sier Johannessen. Ressursgruppa jobber i tverrfaglige læringsgrupper etter prinsippet om lærende møter og Blended learning, med temaer i modul 0 som omfatter arenaanalyse og ståstedsanalyse. Den første ser på arenaenes funksjon og mulige utvikling, mens den andre tar for seg: Hvor er vi? Hvor skal vi? Hvordan kommer vi oss dit?

Elevstemmen er viktig!

I tillegg til den daglige dialogen med faglærer blir elevene også involvert gjennom elevrådet, og tillitsvalgtelever gjennom møter med avdelingsleder på sine respektive avdelinger. Overordnet del omfatter alle aktører som er en del av elevens opplæring. – Vi må derfor i enda større grad se på hvordan vi kan involvere våre samarbeidspartnere i bransje og kommunene, slik at vi får en felles forståelse av de verdier og prinsipper som ligger til grunn for opplæringen. Her vil vi bygge videre på det gode samarbeidet som allerede er etablert. METODIKK I MØTENE Før hvert møte er det en forberedelsedel, som bidrar til at møtedeltakerne har reflektert i forkant og stiller forberedt. Det skrives notat fra gruppearbeidene. Avdelingsleder er representert i alle læringsgruppene. I møtene brukes IGP-metodikk (individuell, gruppe, plenum) i drøftingene. De har opprettet Teams som delings- og kommunikasjonsplattform for arbeidet i ressursgruppa, der læringsgruppene legger ut sine refleksjoner og innspill fra møtene/gruppearbeidet. Samme metodikk brukes på møtene i ledergruppa og møtene ledes på omgang. Det er satt av mye tid til dette arbeidet. Hvert eneste ledermøte blir brukt til å planlegge prosess. – Vi setter av mellom 4 til 8 timer for hver modul. I tillegg brukes selvorganisert tid. Det er viktig at ledergruppa har tydelige mål og forventninger til utviklingsarbeidet, påpeker Johannessen. Grytan tilføyer at ledergruppa bygger kapasitet til å lede utviklingsarbeidet, ved å delta på ulike arenaer for å lære.

Skoleeier

Når Hedmark og Oppland slås sammen til Innlandet, har skoleeier satt felles fokus på fagfornyelsen. Det er opprettet arbeidsgrupper, som skal utarbeide en plan for realisering av fagfornyelsen og som skal følge med på innføringen ved de videregående skolene i det nye fylket, samt en arbeidsgruppe som skal jobbe med lederutviklingsprogrammet for mellomlederne. Her vil blant annet Dekomp trekkes inn. Rektor på Storhamar vgs deltar i sistnevnte gruppe. Det er således en forventning fra skoleeier om at alle de videregående skolene i Innlandet skal jobbe med kompetansepakkene, noe som oppleves som positivt.

Veien videre

Samme dag som vårt besøk på skolen ble de nye læreplanene for gjennomgående fag publisert. Dagen etter rapporterer rektor at avdelingen for fellesfag har startet arbeidet med å orientere seg i, og reflektere over, de nye læreplanene for gjennomgående fag. – Foreløpige tilbakemeldinger tilsier at vi antakeligvis allerede nå må justere vår tentative plan, og det har vi tatt høyde for. Vår plan for arbeidet med fagfornyelsen er et dynamisk dokument og vil være til kontinuerlig vurdering og revisjon, slik at de ulike modulenes form og innhold blir tilpasset vår kontekst på best mulig måte. I neste uke ser ledergruppen på innholdet i modul 1 Overordnet del, verdier og prinsipper, som også vil være tema i ressursgruppen på de neste 2 møtene i desember. Alle ansatte ved skolen, både pedagogisk og administrativt personale, skal delta både i denne modulen, og i modul 5 som handler om profesjonsfellesskapet. Skolen planlegger Kick-Off allerede 6. januar. – Så skal det settes fart i arbeidet neste år gjennom bruk av planleggingsdag, avdelingsmøter, fagfora og annen felles tid. – Vi skal skynde oss langsomt, sier rektor, og vi vil passe på å «feire» etter hver modul!