- Slik bygger vi robuste barn
loader
Skolelederforbundet – vi løfter landets viktigste ledere

Hvordan styrke barna i en litt skremmende verden?

Hvordan styrke barns karakterdannelse så de blir robuste i en uforutsigelig verden? Det spørsmålet stilte den danske psykologen Per Schultz Jørgensen på konferansen Kvalitet i SFO. 

 

Tekst og foto: Tormod Smedstad (Artikkelen ble opprinnelig publisert i Skolelederens desemberutgave.  

Per Schultz Jørgensen er dansk barnehagelærer, psykolog, forfatter og professor. Hva er et godt liv for barn? – Det er å styrke barnets karakter ved å gi dem struktur og ansvar. De må lære og bære sin pose selv, sier han.

Livsmestring og karakterdannelse

Vi skal styrke barns karakterdannelse i en litt skremmende verden med store utfordringer.

– Barn har bruk for positive verdier. Vi skal ikke gi dem et falskt bilde av verden, men gi dem en tro på at de kan bidra til å skape en bedre verden, forklarer Jørgensen

Det første punktet Jørgensen trekker fram er trivsel. Barn skal trives: Jeg gleder meg til å gå i barnehagen! Gleder meg til å gå på skolen! – Det er fire faktorer i skoletrivsel. Det er venner, ha det godt med lærerne, å bli backet opp av mor og far og ha en trygg fornemmelse av å bli møtt av noen som holder av deg. Det er et viktig krav å bli med positive forventninger, å bli holdt om og holdt av.

– Dyktighet er også et element. Men vi dyrker læring og måling ut over sin bæreevne! Det blir for mye fokus på kvantitativ dyktighet. Å lære for læringens egen skyld er ikke nok. Barn må ha perspektiv og engasjement. 

Sosiale kompetanser

De første 2–3 år er kjærlighet avgjørende for tilknytning til andre mennesker. Kjærlighet er viktig, men ikke tilstrekkelig. Man må gi noe mer; struktur. Et indre kompass for å holde retning. Det må du ha hjelp til fra du er 2–3 år. Det handler om karakterdannelse og ansvarsoppdragelse, og det får du ved å møte barnet i følelsene sine uten å frata dem ansvaret for eget liv og fellesskapet.

Jørgensen brukte et eksempel som sa mye om hvilken holdning en bør møte et barn med. Det er fredag ettermiddag. Et tre år gammelt barn og en forelder er i butikken, begge er trøtte og slitne. Barnet har fått sin oppgave; å bære en passelig stor pose. Så vil barnet bæres: Jeg er sliten! Forelder må gjøre et valg: Kan bli irritert og si: Dette må du klare! Eller løfte opp både barn og pose. – En bedre løsning, sier Jørgensen, vil være å «gå over broen» til barnet og si: Jeg skjønner at du er trøtt. Det er jeg også. Vi hviler oss litt så kan du si i fra når du er klar. Da går det sannsynligvis ett minutt – så sier barnet: Jeg er klar!

Dette eksempelet hviler på to søyler. Barnet blir støttet følelsesmessig, men den voksne overtar ikke posen. Han/hun skal bære den selv. Jørgensen dveler ved symbolikken i dette valget. – Dette har en eksistensiell dimensjon. Vi kan ikke dele alt. Vi må vise at barnet skal ta ansvar for sitt liv. Barnet skal lære: Jeg gjorde det. Jeg klarte det selv om jeg var sliten. Det bygger opp livsmestring. Overtar den voksne posen, forteller du barnet at dette klarte du ikke. Om du først lærer deg å bære ditt livs pose når du er 15 år, kan det være for sent å utvikle ansvarsfølelse og karakterdannelse.

Å ville lære det gode

Fra 5 til 10 år lukkes de første vinduer. Barn må lære steg for steg. Du skal bygge bro til barnets følelser og vise kjærlighet og omsorg, «men du må bære posen selv.» Aristoteles snakket allerede for 2300 år siden om hvordan han skulle gi sin sønn et godt liv. «Han skal lære det gode, og selv ville det.» Det ytre krav blir en indre dyd. Du internaliserer og overtar det ytre sosiale fellesskap.

– Dette er veldig viktig i dag. Barn utsettes for mange påvirkninger. De må ha hjelp til «å komme inn i seg selv.» De skal ikke kun være dyktige og kunne det som er målbart. De utsettes for så mange inntrykk, og vi må hjelpe dem å oppdage egne ressurser, sier Jørgensen. De må få en tro på at de selv også har et budskap, sa Jørgensen. Hvis den ytre strukturen er kaotisk, blir den indre strukturen også det. 

I denne utviklingen har barn bruk for en indre orden. Livsmestring er å klare stress og en krise. Du må ha motstandskraft. Hvordan gjør vi det? Hva er robusthet og motstandskraft? Du kan ikke bli for robust, da står du fast. I en storm går ned med stress; den kloke gir etter. Altså er det ikke nok bare å være robust. Du må også kjenne din egen følsomhet og sårbarhet. Hvis du er modig uten å kjenne sin angst, blir du overmodig. Du må kjenne din begrensning.

Å møte belastninger

Alle møter belastninger. Det kan være krangel, mobbing, ensomhet, psykiske lidelser ... Jo flere belastninger du møter, dess større mistrivsel. Det er din sårbarhet som kommer innimellom og avgjør hvordan du takler dette. Belastningen kan brytes: jeg kan gjøre noe med situasjonen. Jeg kan få hjelp til å finne en annen vei.

Å styrke et barns karakterdannelse handler om fire ting, opplyser Jørgensen.

Det første er å fastholde normer og rammer. Man bærer sin pose selv. Man har plikter.

Det andre som er viktig er å ha eierskap til normene. Alle i familien får fortelle hva som er viktig for dem. Utarbeid normer ut fra dette, og barna vil dermed ha eierskap til det de skal gjøre. Dernest handler det om å fokusere på prosessen, ikke på resultatet. Siste punkt dreier seg om å være nærværende og ta del i prosessen.

Hvordan går man inn i prosessen?

En gutt har vært i zoologisk hage med far og forteller det på SFOeller i klassen. Han blir møtt med spørsmål som: Så du løven, giraffen osv.» Han stusser og svarer «nei».

En annen gutt i tilsvarende situasjon, blir møtt på en annen måte: «Hva så du, la meg få høre! Denne gutten blir «oppkvalifisert», den andre blir diskvalifisert. Sistnevnte voksenperson går inn i hans verden. Det løfter han. Gir han betydning som menneske.

Voksne må være bevisste på interaksjon. Det innebærer utveksling. En relasjon er et bånd av håp og vennskap og tillit. Glede. Du støtter meg, du er min venn. Jeg går over broen til den andre. Du bærer med deg det du vet om barnets situasjon – og spør for eksempel om hvordan det går med farfar som er syk. Relasjonen er der. Du er sensitiv. Det utvikles sårbarhet eller styrke.

Et kjent psykologisk fenomen er speiling av barnets tilstand. Barnet vil ikke i seng. Jeg ser at du har det så fint. Se nå her, jeg hjelper deg av med tøyet. Du skal i seng. Normen holdes fast.

Professor Berit Bae har studert samtaler mellom førskolelærer/barnehagelærer og barn. Hun deler dem i to bunker. Den ene er det hun kaller trange samtalene; de som ikke er medlevende. De søker fakta. De medlevende samtalene handler om der en prøver å forstå og søker mening. En må ha en balanse i disse samtalene!

Hvorfor så viktig i dag?

De gamle strukturene som lå i oppdragersamfunnet og klasseskillet, har kollapset, og vi lever det individualiserte samfunn. Vi har frihet nå, men vi må lære oss å leve med den. Vi har gått fra lydighet til ansvar. – Vi vokser opp i oppbruddssamfunnet. Den som ikke kan ta ansvar, mister retning. Individualiseringen gir et stort press på den enkelte. Det er mange muligheter som krever et valg. Forventningene er store – og resultatkrav i skolen fører til stress.

I 2014 oppgav 1/3 av jenter at de har psyko-somatiske symptomer hver dag. De opplever et kjempepress og spenninger de ikke kommer ut av. Gutter ligger litt lavere. De reagerer ofte med atferdsmønster – jenter reagerer innad. Barndommens beskyttende rammer er løsnet, men grunnlaget legges fra 3-årsalderen. – Vi lever i et risikosamfunn med et marked som aldri hviler og som appellerer til både forbruk og fantasi. Barn skal leve opp til forventninger, ha sosialt nettverk, få gode resultater på skolen og presentere seg selv i sosiale medier. Det er vår jobb og hjelpe dem å motstå presset, sier Jørgensen.

En positiv ungdomsutvikling innebærer at skolen vektlegger ungdommens egne ressurser gjennom omsorg og å støtte kompetanse, selvtillit, karakter og tilhørighet. Lærere må ha kunnskaper om hvordan de kan støtte en slik utvikling.

Den indre struktur

Psykologen Walter Mischel utførte den såkalte Marshmallow-testen med start på slutten av 60-tallet. Barn ble invitert inn til en tallerken med en Marshmallow. Beskjeden var: Du kan spise den når du vil, men hvis du venter med å spise den til jeg kommer tilbake, kan du få en til. Noen ga selvsagt opp … Mischel fulgte deltakerne i 20 år og kom fram til at de som kan utsette behov var de som klarte seg best. De hadde bedre utdanning og et mindre risikofylt liv. Selvkontroll er vesentlig.

I en undersøkelse på New Zealand fulgte de 1000 barn i 32 år – og målte graden av selvkontroll mellom 3 og 11-årsalderen gjennom intervju, testing og observasjon. De fant ut at graden av selvkontroll kan forutsi hvordan det går. De med god selvkontroll fikk bedre økonomi og bedre utdanning – mindre kriminalitet og rusmisbruk. – Vi kan si at selvkontrollen ligger et sted imellom genetisk og sosial arv. Den bekrefter spørsmål om robusthet og karakterdannelse.