- Skoleledere i Oslo er forarget
loader
Skolelederforbundet – vi løfter landets viktigste ledere

- Skoleledere i Oslo er forarget

Vi opplever å bli fremstilt av vår egen politiske ledelse som opprettholdere av en fryktkultur, sier Trond Nilsen, fylkesleder i Oslo, i dagens åpne høring om ytringsfrihet i Oslo-skolen.

Les et utdrag av Trond Nilsens innlegg her:

Kjære bystyre og byråd,

Takk for anledningen til å komme med Skolelederforbundets syn i denne saken.  

La meg først gjenta det jeg presiserte under ytringsfrihetsseminaret tidligere denne måneden.  Ytringsfriheten er et ufravikelig demokratisk prinsipp. Alle meldinger om at ansatte i Oslo-skolen mangler ytringsfrihet må tas på alvor. Jeg tar det for gitt at alle i denne salen er enige i det. Jeg tar det for gitt at vi alle er innstilt på å gjøre vår del av arbeidet for at ytringsfriheten i Oslo-skolen skal oppleves som absolutt for alle.  

Mitt ærend her i dag er derfor ikke å gjenta det vi alle er enige om. Mitt ærend er å forsøke å løfte diskusjonen over i en litt bredere kontekst. Jeg er klar over dette i seg selv lyder provoserende for mange. En debatt omkring ytringsfriheten skal man slett ikke legge føringer på, mener mange. Det får så være. Jeg tar sjansen likevel.

Konteksten jeg har lyst til å snakke om er tillit og godt skoleeierskap. I sitt krav om denne åpne høringen vi nå sitter i, nevner Rødt det mye omtalte styringssignalet «Tillit og handlingsrom». Jeg er takknemlig for at tillitsbegrepet er introdusert i denne debatten, og tillater meg derfor å utbrodere dette fra oss skolelederes ståsted.

Det er aldri slik at det kun er ett prinsipp alene som teller når det gjelder å utvikle gode systemer og organisasjoner. Ytringsfrihet er, som vi alle vet et av disse fundamentale prinsippene. Slik jeg ser det, er ytringsfriheten en slags sikkerhetsventil. Ytringsfriheten er en mulighet til å si fra om kritikkverdige forhold slik at vi kan rette opp i dem. Tillit er et annet fundamentalt prinsipp. Tillit er selve livåren i en organisasjon, den daglige næringen som sørger for at alle nivå er motiverte og yter sitt beste. Begge prinsipper er uhyre viktige og fortjener en plass i den Oslo-skolen vi alle ønsker å være stolte av. 

Skolelederforbundet mener at tillit skal gå alle veier. For at vi skoleledere skal oppleve at vi har tillit hos vår overordnede, skoleeier, er det viktig at vi opplever at vår skoleeier tilbyr trygghet, støtte og ivaretar vår integritet. Vi skal selvsagt tåle en skolebyråd som tar kritikk på alvor, og som vil sette krav til de hun leder. Men vi vil sette en betingelse. For å bevare vår tillit må av byråden basere sine karakteristikker av vår profesjonsutøvelse på solid dokumentasjon. 

La meg få gi noen eksempler på utsagn fra byråden i et intervju i Dagsavisen 11.mai.

"Vi skal reelt endre måten skolen styres på fra toppen. Det betyr at vi må gå over fra kontroll til skoleutvikling og samarbeid.» 

Det skolebyråden her indirekte sier er at vi skoleledere i Oslo er mer opptatt av kontroll enn skoleutvikling og samarbeid. Jeg står her i dag representerer 90 rektorer, og totalt omkring 250 aktive skoleledere i Oslo. Jeg kan med hånden på hjertet si at det ikke finnes en eneste leder blant oss som ikke er særdeles opptatt av skoleutvikling og samarbeid. Vi er helt avhengige av det for å sammen kunne skape gode skoler for elevene våre. Når vi blir beskyldt for å drive mest med kontroll reagerer vi sterkt. Dette er et direkte angrep på vår profesjonsutøvelse som bør i en eller annen form kunne dokumenteres. 

I samme intervju sier byråden:

"Det jeg hører er at det kan eksistere et misforstått syn der ledere forventer lojalitet til seg selv på bekostning av innbyggerne"

Dette er igjen alvorlige anklager mot oss skoleledere. Og vi må stille spørsmålet. Hvor kommer dette fra? Finnes det konkrete eksempler eller undersøkelser som underbygger en slik alvorlig anklage? 

Byråd! Skoleledere i Oslo er forarget! Vi opplever å bli fremstilt av vår egen politiske ledelse som opprettholdere av en fryktkultur der vårt eget ego er viktigere enn elever og ansattes ve og vel. Det tegnes også et fiendebilde av forholdet mellom lærere og ledere i Osloskolen. Dette er det lite belegg for, og det må være lov å påstå det motsatte ved å bruke den dokumentasjonen som faktisk foreligger i en slik påstand. Blant annet er sykefraværet i vår etat betraktelig lavere enn andre etater i Oslo kommune. Slike fakta er dessverre ikke så mange som er interessert i. 

Våre medlemmer rapporterer om gode, konstruktive diskusjoner der ansatte og ledelse jobber sammen om å utvikle skolen til det beste for elevene. Vi som skoleledere vet at for å lykkes med å skape et godt læringsmiljø blant elevene, så er vi nødt til å ha et godt arbeidsmiljø blant lærerne. Hvis det mangler grunnleggende tillit mellom ledelse og ansatte, vil alt utviklingsarbeid være fånyttes. Anine Kierulf sa i sitt innlegg at det er "maktspråk" å uttrykke at en ikke kjenner seg igjen i det bilde som tegnes. Da vil vi skoleledere gjerne vite hva som er alternativet? Skal vi bare godta bildet som tegnes av en fryktkultur når vi ute på skolene opplever et godt samarbeidsklima med våre ansatte? Vi nøyer oss med å stille spørsmålet.

I tillegg til å oppleve manglede tillit fra skoleeier, opplever vi ledere at vi har blitt usatt for en del uredelige angrep fra kritikere som har sett sitt snitt til å så tvil om våre hensikter og profesjonsetikk. La meg minne om at vi som ledere er begrenset av flere forhold når vi skal uttale oss.  Et forhold er taushetsplikten, men også det faktum at uttalelser vi kommer med som arbeidsgiver må kunne etterprøves og dokumenteres, Derfor opplever vi at det nesten er en umulighet å diskutere med en part som kommer med beskyldninger med basis i at noen har hørt noe, kjenner til noe, eller at noen har ringt noen og sagt noe til dem. 

Et eksempel på en beskyldning som ikke kan dokumenteres så langt vi kan se, er påstanden om at rektorer nedskalerer alvorlighetsgraden i en voldshendelse ved innrapportering i HR-portalen. Her må vi minne om at saksgangen er slik at det først er lærerne selv som rapporterer alvorlighetsgraden. Rektor rapporterer kun videre det lærer selv har skrevet. Hvis rektor da begår dokumentforfalskning i sin videre rapportering er det underlig at dette ikke er blitt tatt tak i. Vårt spørsmål er da: Finnes det dokumenterte eksempler på at rektor har forfalsket? Og hvorfor er ikke dette da tatt opp i AMU sentralt de siste 4 år? Hva skjer når en alvorlig påstand som dette blir tatt for sannhet og får legge premissene for debatten videre uten at noen stopper opp og spør: Hvor er dokumentasjonen?

Et annet eksempel på en slik beskyldning er lektorlagets insinuasjon om at medarbeiderundersøkelsen i Oslo er endret for at lærerne ikke lenger skal kunne gi tilbakemelding på nærmeste leder og Utdanningsetaten. Dette ble heldigvis tilbakevist umiddelbart som en misforståelse da hele Oslo kommune har endret medarbeiderundersøkelse. Dette er et godt eksempel på en påstand som lett kunne ha spredt seg som en sannhet slik mange andre udokumenterte påstander har gjort. 

Vi i Skolelederforbundet har to ønsker. Det første er at det bildet av Oslo-skolen som tegnes skal være fullstendig, der også stemmen til oss ledere blir hørt. Det andre ønsket er at nivået som er satt til å lede oss, altså byråden som skoleeier, ikke velger å ofre oss ledere, vårt rykte, integritet og motivasjon, i arbeidet med å bygge en bedre ytringskultur.