Karriereveiledningen i skolen må styrkes

En godt kvalifisert rådgivningstjeneste i skolen er et viktig ledd i arbeidet med å bygge det gode laget rundt eleven.

 

Utdanningsvalg er et viktig veivalg i livet8. februar vedtok Stortinget en helhetlig ungdomsskolereform. I representantforslaget om reformen ble nødvendigheten av å styrke rådgivningstjenesten og faget utdanningsvalg påpekt. Det er viktig både for å redusere omvalg og frafall i videregående opplæring, og for at vi skal ha kompetanse og ferdigheter til å løse oppgavene i samfunns- og næringslivet framover.

Ivaretakelse av forutsetninger og kompetansebehov

Tilbake i 2014 kom OECD-rapporter om «Skills Strategy» i Norge – en diagnostiserende rapport og en tiltaksrapport. Dette førte til utredningen Norge i omstilling – karriereveiledning for individ og samfunn, NOU 2016:7, også kjent som Kjærgårdutvalget.

Én av OECDs hovedanbefalinger var å utvikle et helhetlig system for livslang karriereveiledning. Det ble også pekt på at et velfungerende system for karriereveiledning, og da ikke minst rådgivningstjenesten i skolen, er et viktig virkemiddel for at den enkeltes forutsetninger og arbeidslivets kompetansebehov vil ivaretas på en bedre måte.

Kjærgårdutvalget hadde flere tydelige anbefalinger i tråd med forventningene fra OECD. Det ble foreslått å innføre kompetansekrav for rådgivere/karriereveiledere i grunnopplæringen.

Det ble også pekt på viktigheten av videreutdanning for lærere som skal undervise i faget utdanningsvalg, og at det burde innføres kompetansekrav for å undervise i dette på linje med andre fag.

Utvalget foreslo videre at også i videregående skole, spesielt på studieforberedende utdanningsprogram, der man ikke har yrkesfaglig fordypning, burde det utvikles et eget karriereveiledningsfag. Utvalget ønsket også at lærlinger burde få rett til karriereveiledning på linje med ordinære elever.

Løper etter

Det har skjedd mye på karriereveiledningsfeltet. Det har blitt lovfestet at fylkeskommunene skal ha et åpent og tilgjengelig karriereveiledningstilbud for alle sine innbyggere. Direktorat for høyre utdanning og kompetanse (HK-dir) har utarbeidet et kvalitetsrammeverk for karriereveiledning. Men hvis vi ser på de tydelige forventningene til skolen fra Kjærgårdutvalget, er kun ett forhold i 2022 fulgt opp.

I forslaget til ny opplæringslov foreslås det at lærlinger skal ha samme tilgang til rådgivningstjenester som elevene i skolen.

Det politiske ordskiftet bærer dessverre for ofte preg av å «løpe etter» tematikken. Vi trenger flere fagarbeidere, og flere læreplasser trekkes fram som ett av flere viktige elementer når gode politiske vinklinger skal fram.

På stedet hvil

Det er vel og bra, men fraværet av helhetlige krav og strukturer bidrar til at dette viktige området blir stående på stedet hvil. Vi får årlige oppslag om behovet for fagarbeidere og kravet til læreplasser. Samtidig som det år for år skjer en prosentvis økning av søkere til yrkesfagene, opplever vi i år en nedgang i søkere til læreplasser. Nesten 40 prosent av elevene som avslutter Vg2 yrkesfag, vil gjøre noe annet.

Det er viktig å gjøre karriereveiledning til et kompetanseområde på lik linje med andre fag som det undervises i.

Hvem eier veiledningen?

Et annet område er å legge en tydeligere og forankret kobling mellom de ulike nivåene. Hvem som «eier» veiledningen til de ulike nivåene, er en drøfting som må fram. Vi vil jo gjerne veiledes av de som har innsikt i tematikken. Da ville det være naturlig å la for eksempel videregående skole ha ansvaret for veiledningen i ungdomsskolen og universitet/høgskole/fagskoler for videregående. Selvfølgelig med god støtte fra de som har ansvaret for det enkelte skolenivå.

Frafallet og omvalgene i videregående har gått ned, men hvordan er frafallet i høyere utdanning? Et nylig presentert forskningsnotat fra UiS viser at tidligere studier på tvers av 14 europeiske land anslår at frafallsprosenten i tradisjonelle studieløp spenner fra 17 til 47 prosent, mens frafallsprosenten i nettbaserte studieløp spenner fra 78 til 99 prosent.

Må redusere feilvalg

I sum viser det at vi må ta på alvor at feilvalg har store konsekvenser, og at god og tidsriktig karriereveiledning er en nøkkel til å redusere dette. Liedutvalgets forslag til endringer i det videregående utdanningsløpet er viktige for å modernisere utdanningen, men ikke nok. Det må også gjøre noe med innretning på ungdomsskolen, slik at denne blir en arena for de som er mer praktisk anlagt, og som vil motiveres av å starte utprøving av ulike yrkesområder tidligere.

Hvor er den røde tråden?

Vi har gjennomført en rekke utredninger og vedtak som skal sikre at vi i fremtiden skal ha rett kompetanse tilgjengelig, men hvor er den helhetlige modellen som legger den gode røde tråden mellom de ulike nivåene? Det at elever i ungdomsskolen allerede i 8. klasse må velge språklig fordypninger, er et element i det hele. Valg gjøres før de har rukket å bli modnet i de ulike hovedretningene studie- eller yrkesfag.

Dette handler om helhetlig ledelse og en helhetlig strategi med konkrete krav til innhold og samhandling mellom de ulike nivåer. Dagens modell er for fragmentert og uklar. Spørsmålet må være om vi har «råd» til å la denne utvikling fortsette?

Relaterte artikler

Podkast: Mer enn bare oppbevaring

I august 2021 ble det for første gang innført en rammeplan for SFO. Vi har fått besøk av Veronica Rye, avdelingsleder for SFO ved Gausel skole i Stavanger. 

Aktuelt

Søk penger til arbeid mot mobbing

Jobber du med et prosjekt eller tiltak mot mobbing og krenkelser? Da kan du søke støtte fra Partnerskap mot mobbing, men du må være rask! Søknadsfrist er mandag den 28. november innen kl 12.00

Aktuelt

– Hos oss skal alle oppleve mestring når de begynner på skolen.

Ingen barn skal oppleve at de ikke mestrer skolen når de begynner på Mosby oppvekstsenter. Derfor er det viktig å bygge en solid grunnmur med gode og trygge relasjoner, mener rektor Karin Stenslund. På hennes skole er lek og lekende læring en viktig del av skoledagen.

Aktuelt | Skolelederen