Gode relasjoner har alt å si
Elisabeth Dullum er rektor ved Apalløkka skole på Ammerud i Oslo. (Foto: Ole Alvik)
Publisert 10.11.21 | Ole Alvik

Gode relasjoner har alt å si

Elisabeth Dullum steppet inn i et seks ukers engasjement som rektor på Apalløkka skole på tampen av skoleåret 2016. To år senere mottok skolen Dronning Sonjas skolepris og for Elisabeth Dullum har seks uker snart blitt til seks år.

Tekst og foto: Ole Alvik

Elisabeth Dullum tok over stafettpinnen som rektor ved Apalløkka skole på kort varsel på slutten av skoleåret 2016. Da var det seks uker igjen av skoleåret og skolen sto uten et lederteam. Dullum jobbet den gang som assisterende rektor ved Årvoll skole i Bjerke bydel, og oppdraget hun fikk i fanget var å avslutte skoleåret på en så ryddig måte som mulig. Hun hadde overhodet ingen planer om å bytte jobb, men i løpet av de seks ukene skjedde det noe som endret fremtidsplanene. For det første opplevde hun en perfekt match med Cathrine Torsvik Thingnes, som var beordret inn som assisterende rektor. For det andre ble hun glad i skolen og for det tredje har den tidligere fotballkapteinen og langrennsløperen vanskelig for å si nei til utfordringer. Etter sommerferien var hun derfor på plass i igjen.

–Det var absolutt ikke tiden for meg å skifte jobb. Jeg trivdes veldig godt med den jobben jeg hadde, og vi hadde akkurat kjøpt oss nytt hus. Jeg hadde egentlig tenkt å bruke tid på å innrede det. Men det er først nå, seks år etter at vi flyttet inn, at jeg har hatt tid til å installere skyvedørsgarderobe, forteller hun, og lar det skinne igjennom at skyvedørsgarderober ikke er det viktigste i familien Dullums liv.

Et godt arbeidsmiljø gir resultater

Det er 444 elever ved Apalløkka skole. Da hun startet, var de nede i 360 elever. Nå har trenden snudd. I år fikk de 60 eksterne søkere. At skolen har fått et bedre omdømme viser seg også på antall jobbsøkere. Da de lyste ut ledige lærerstillinger denne høsten, fikk de 120 søkere.

Hvordan vil du beskrive skolen da du kom hit?

–Det var en skole som ønsket å bli ledet, svarer hun.

Som ny rektor valgte hun å ikke fokusere på utfordringer i fortiden, men heller rette blikket framover. Før jul i 2016 hadde hun ansatt 17 nye lærere, et sosialteam og ny ledergruppe. Med en miks av gamle og nye medarbeidere, var det viktig å jobbe med arbeidsmiljøet.

–Alle ønsker vi oss et godt, trygt og inkluderende arbeidsmiljø. Det gir oss de beste forutsetningene for å gå til jobben med glede, og det legger forholdene til rette for utvikling, læring og mestring. Vi brukte derfor mye tid og ressurser på bygge et godt arbeidsmiljø, forteller hun.

–Vi har turt å snakke om hva som virker og hva som ikke virker i arbeidsmiljøet, og vi har forankret det vi gjør i forskning. Et godt arbeidsmiljø avler ekstrarolleatferd hos den enkelte og det kommer elevenes læring til gode. Jeg er overbevist om at et godt arbeidsmiljø gir bedre læringsmiljø for elevene og dermed bedre resultater.

Kjenn dine medarbeidere

–Det var to sitater som var viktige for Cathrine og meg da vi kom til Apalløkka i 2016, forteller Elisabeth Dullum.

Det første er et sitat av Søren Kierkegaard: Når man skal lykkes med å føre et menneske til et bestemt sted, må man først og fremst passe på å finne ham der hvor han er og begynne der. Det andre er moder Teresa sitt enkle svar på hva som er forutsetningen for god ledelse: Do you know your people? Do you love them?

–Vi startet på sett og vis opp på nytt og jeg var ekstremt opptatt av å få med alle på denne reisen. Alt handlet om å bli kjent med elevene og personalet og være tydelig på hvilken retning vi skulle ta.

En samarbeidskultur

Noe av det aller første hun gjorde var å ha én til én samtaler med alle ansatte. Medarbeiderne fikk fortelle hvem de var og hvordan de ønsket å utvikle seg selv og skolen.

–Det som særlig kom fram i dissesamtalene var at de ønsket å bygge en samarbeidskultur og være tettere på hverandres læring. Det var som musikk i mine ører. Det handler om å bli gode sammen, og det er veldig i tråd med min lederfilosofi.

–For eksempel var det noen lærere som følte at de sto veldig alene med sine elever. Slik er det ikke lenger. Nå har vi to kontaktlærere i alle klasser og vi jobber veldig trinnbasert. Alle lærerne kjenner alle elevene på sitt trinn.

Elisabeth Dullum er tidligere fotballspiller og kaptein i Toppserien og hun har pallplasseringer fra Norgescupen i langrenn som junior. Mye av lærdommen fra idretten har hun tatt med seg inn i skolen.

–Jeg er for eksempel ikke redd for å snakke om prestasjoner. Men fokuset mitt er ikke på prestasjonene i seg selv, men på hva som skaper prestasjoner. Fotballen og langrenn har lært meg at sammen kan vi gjøre hverandre gode. Vi må øve på det vi er gode på og vi må kjenne hverandres styrker og bygge på dem.

–Mitt ledermantra handler om vi. Det å skape en vi-kultur og at vi blir gode sammen. Vi har gått fra ”meg og mitt” til ”vi og vårt”!

Elisabeth Dullum er ikke en rektor som bruker mye tid på kontoret. Hun vil være der det skjer og tar seg alltid tid til en prat med elevene.

Må se hver enkelt elev

Apalløkka skole ligger på Ammerud i Grorud bydel i Oslo. Noen av elevene bor i millionvillaer, noen bor i de populære atriumhusene som ligger som et teppe opp mot Lillomarka, men de fleste bor i høyblokkene som utgjør en av Oslos største drabantbyer.

–De sosioøkonomiske forskjellene er store, og vi har elever med bakgrunn fra 40 land. Apalløkka skole er en verden i miniatyr. Det ser vi på som svært positivt, men det er også krevende.

–Vi har hatt store problemer med elevatferd og vi har brukt ekstremt mye tid på å vise elevene at vi bryr oss og ønsker dem vel. Vi har også et nært og godt samarbeid med forebyggende politi, barnevern og foreldre. Det har vært mange møter, og enda flere møter og vi kan ikke hvile. Selv om vi har fått til mye, så må vi være på 24/7.

Det er grunnleggende viktig at hver enkelt opplever å bli sett, mener Elisabeth. Når elevene kommer til skolen om morgenen, står miljøteamet og noen fra ledelsen i døren og ønsker dem velkommen med navn.

–Jeg står der nesten hver dag selv også og det har jeg gjort siden jeg begynte her. Vi jobber med mennesker og da har relasjoner alt å si. Gode relasjoner er avgjørende for at hver og en av oss, både elever og ansatte, skal kunne yte sitt beste. Hvis vi har gode relasjoner så klarer vi å løse de aller fleste utfordringene som oppstår, sier hun.

Når elevene kommer til skolen er det bare hovedinngangen som er åpen og der møter de miljøteamet som hilser dem velkommen med navn. Det var Elisabeth Dullum som startet denne ordningen for at elevene skulle føle seg sett og hun står der nesten hver eneste dag fortsatt.

Skaper tillit

Rektoren, lærerne, miljøteamet og ledelsen er også mye ute i friminuttene og både idrettshallen, biblioteket og miljøgangen er åpen i storefri. Det handler ikke bare om å aktivisere elevene og forebygge konflikter, men like mye om å bygge relasjoner og tillit.

–De tre første årene tenkte jeg at dette ville det bli slutt på dett hvis jeg sluttet, men nå er det så innarbeidet at det er en varig kulturendring. Det vil fortsatt være 20 voksne med gule vester ute i storefri, selv om jeg ikke er her.

 

Det lange møtebordet på rektors kontor er delt i to av et bordtennisnett. Det er ofte i bruk når hun har elever på besøk.

–Det er enklere å få god kontakt når vi gjør noe sammen. Du må bli kjent med elevene og vise at du bryr deg. Da får du tillit og det mener jeg at vi har klart. Det er nesten slutt på hærverk og tyverier ved skolen og det hender at elevene sender oss videoer som viser kjipe ting de har opplevd i fritiden. Det gjør de fordi de stoler på oss og skjønner at vi kan hjelpe dem. Da føler jeg at vi har oppnådd noe.

Og så må man «bjuda litt på» og ikke ta seg selv alt for høytidelig, mener Dullum.

–På fredag hadde vi et sosialt arrangement for elevene. Dessverre hadde vi en personskade og da sto jeg der i hip hop utstyr når ambulansen troppet opp.

Laget rundt eleven

Hvordan vil du beskrive skolen i dag?

–Jeg vil beskrive den som en skole med veldig mange engasjerte mennesker og det er et godt sted å være. Vi har klart å skape et lag rundt eleven, bestående av lærere, foreldre, medelever og lokalmiljø.

–Laget rundt eleven er mere enn lærere og foresatte. Det er treneren, korpsinstruktøren, helsepersonell, politiet, barnevernet og mannen i gata som hilser på eleven på vei til skolen. Derfor var vi tidlig ute med å banke på dørene i bydelen for å få til et godt samarbeid. Og assisterende rektor og jeg bruker sosiale medier for å fortelle nærområdet vårt om hva vi står for og gi dem et innblikk i skolens indre liv.

Bemyndiget ledelse

Bemyndigende ledelse, også kalt distribuert ledelse, er den formen for ledelse som Elisabeth Dullum ønsker å drive på Apalløkka. Det innebærer at medarbeiderne ansvarliggjøres på områder som tradisjonelt anses som ledelsens oppgaver. Lederen får i større grad rollen som veileder og støttespiller, og blir i mindre grad en kontroll- og korreksjonsperson.

–Jeg tror at det er bra både for trivsel, resultater og motivasjon at medarbeidere har stor grad av myndighet og ansvar for eget arbeid. De skal definere egne mål, finne egne utviklings- og forbedringsmuligheter, observere fremgang og utfordringer i arbeidet og be lederen om hjelp når det er behov for det.

Bruker dere også begrepet tillitsbasert ledelse?

–Ja, det er kanskje det begrepet vi bruker mest. Og vi jobber også mye med psykologisk trygghet. Det må oppleves som trygt å være i en gruppe for å oppnå en god samarbeidskultur og velfungerende team. Det er grunnlaget for at vi skal klare å utvikle oss videre, sammen. Det mener jeg at vi definitivt har klart å få til i ledergruppen. Hvis man ikke har psykologisk trygghet i en ledergruppe, så er det knalltøft.

Du har oppnådd mye i løpet av de få årene du har vært rektor ved skolen. Hvordan får du tid til alt?

–Jeg er veldig glad i jobben min og jeg har slettet ekstremt mange overtidstimer i årenes løp. Nå er det mye som er på stell og jeg føler at jeg kan ha en relativt normal arbeidsdag. Men jeg synes også at jeg får tid til andre ting og til å følge opp barna. Jeg har vært både fotballtrener i Årvoll og skismører for Kjelsås ski frem til nå.

Hva synes du er mest utfordrende ved jobben?

–Det er alltid utfordrende å være tett på elever som har det vanskelig og jeg spør meg noen ganger om vi får gjort nok. Det er også utfordrende å prioritere tiden i skolehverdagen. Jeg liker å ha mange baller i lufta samtidig, men av og til skulle jeg ønske at vi hadde noen flere og lengre pusterom med enda mer tid til refleksjon og pedagogisk utvikling.

Hva er dine tre viktigste erfaringer som skoleleder?

For det første er det viktig å ha et brennende ønske om at hver enkelt elev skal lykkes faglig og sosialt. Vi skal gjøre en forskjell i ungdommenes liv! For det andre at du kjenner dine medarbeidere, er oppriktig engasjert, tydelig, interessert og viser retning. Og for det tredje må du være tydelig på skolens oppdrag og huske at du skal lede med hode og hjerte. Husk at alle ansatte er sammen om å skape et godt arbeidsmiljø og det er viktig å snakke og reflektere jevnlig rundt dette. Gi også rom for refleksjon i det pedagogiske utviklingsarbeidet.

 

Til slutt; kan du beskrive deg selv med tre ord som leder?

–Jeg er engasjert og tydelig og jeg synes egentlig at jeg er ganske raus også. Jeg prøver å være en leder som leder både med hjerte og hode. Det synes jeg er viktig; en skoleleder skal ha et skarpt blikk og et varmt hjerte, sier Elisabeth Dullum.

 

 

Ti tips til ledere

Elisabeth Dullum har følgende gode råd til andre ledere:

 

1.     Kjenn dine medarbeidere.

2.     Ha jevnlig dialog.

3.     Del dine pedagogiske tanker

4.     Løft frem skolens verdier og visjon.

5.     Tørr å korrigere og veilede

6.     Reflekter sammen med personalet

7.     Vis hva ledelsen står for.

8.     Vis engasjement, humor og «bjuda på».

9.     Gi støtte, varme og vær snill.

10.  Still krav

 

Fem spørsmål på tampen

Hvorfor ble du skoleleder?

At jeg ble skoleleder handler nok om mitt brennende engasjement for elevenes læring faglig og sosialt og for skoleutvikling – og jeg hadde tro på at jeg hadde noe å bidra med.  Jeg hadde også mennesker tett på meg som motiverte meg til å ta skoleleverutdanning.

Hvordan fyller du på energilagrene dine?

Det gjør jeg ved å trene, gå tur med hunden Fia samt å være sammen med familien og venner. Å slappe av ved å se en god krimserie sammen med min mann er også gull.

Hva er viktigst for deg i livet?

Min sønn Vetle Max, min datter Kaja, hunden Fia og min mann Vemund. Disse i tillegg til min familie i Trøndelag. At familien har det godt er det viktigste i mitt liv.

Hvilken dag ville du gjerne ha levd på nytt?

Når man har barn kunne jeg sagt en dato der jeg inkluderte dem, men jeg sier 13.oktober i 1996. En magisk søndag på Verdal stadion da Verdal damelag endelig kvalifiserte seg til spill i Toppserien. En stor opplevelse for en gjeng gode venner som jobbet meget hardt for dette i flere år. En drøm ble oppfylt, selv om jeg året før også spilte i Toppserien, så var det magisk å få den opplevelsen sammen med medspillere gjennom flere år. En slik dag glemmer man aldri! Selv om jeg har flyttet til hovedstaden så har jeg fortsatt god kontakt med mange fra laget, senest på min 50-årsdag i høst da jeg ble «kuppet» til en feiring på Verdal.

Du skal holde en tale i en barnedåp og skal gi et råd for livet. Hvilket råd vil du gi?

Vær snill mot andre og vær snill mot deg selv. Ha trua! Ha gode holdninger, ta de gode valg og lytt til gode råd. Tro på at du har mye å gi og ikke glem å vise dem du er glad i at du setter pris på at de er til!  Gi raushet – så får du raushet tilbake!

Relaterte artikler

Hva er gangen i et hovedtariffoppgjør?

Hva er gangen i et hovedtariffoppgjør, hvordan fungerer frontfagsmodellen og hvilke datoer er det viktig å være obs på i årets oppgjør?

Nyheter | Lønn og arbeidsliv

Hovedtariffoppgjøret 2024

I år er det hovedtariffoppgjør. Hva innebærer det, og hva vil Skolelederforbundet legge vekt på i årets forhandlinger?

Nyheter | Lønn og arbeidsliv

Rekordmange søker seg til yrkesfag

Ikke siden 2012 har flere unge søkt seg til yrkesfag. Over halvparten av dem som har søkt videregående opplæring til høsten har yrkesfag som førsteønske, viser nye tall. Møre og Romsdal har den største økningen.

Nyheter