Skolelederforbundet jobber kontinuerlig for at våre medlemmer skal ha gode vilkår for ledelse, slik at de kan bidra best mulig til å løse barnehagen og skolens brede samfunnsoppdrag, herunder å bidra til barns og unges læring og utvikling.
Viviane Robinson fra University of Auckland, New Zealand har i sin forskning vist til sammenhengen mellom skoleledelse og elevenes læring og utvikling. Hun slår blant annet fast at god ledelse fører til at elevene lærer mer. Annen nasjonal og internasjonal forskning viser det samme. God ledelse er selvfølgelig bare er én av mange interne og eksterne faktorer som virker på elevprestasjoner. Men dette er den nest viktigste av de interne faktorene på skolen, etter undervisningskvalitet ifølge Robinson.
Den nye politiske ledelse som nå er kommet i posisjon burde som følge av dette se det som er innlysende: Barn og unge fortjener gode ledere!
Men gode ledere «vokser ikke på trær!» Og de er vanskelige å få tak i. Våre siste forskningsrapporter bl.a. fra Fafo i 2020, og fra OsloMet og universitetet i Tromsø i 2021 viser at vi kan stå foran en lederkrise. Det er få som søker lederstillinger, og det er mange ledere som ser seg om etter lederstillinger utenfor sektoren. Over halvparten av mellomlederne som ble spurt i en av våre undersøkelser, svarte at de ikke ønsket å søke på jobb som leder, noe som ville være et naturlig trinn på karrierestigen. Årsakene til dette er mange, men vi kan peke på høy arbeidsbelastning og en lønn som ikke står i forhold til ansvar og arbeidsmengde. I tillegg fremheves det at for mange er støtteapparatet rundt lederen ikke alltid er på plass. Flere rapporterer om at de som før var støttespillere for lederne på det kommunale plan er blitt bestillere som forventer ulike rapporter med mer. Da rekker ikke tiden til for å lede utviklingen av barnehagen og skolen. Ledernes handlingsrom må med andre ord økes.
Dette underbygges av forskning gjort av forskningsgrupper i Toronto og Minnesota. Her slås det fast “en gang for alle” at det er tydelig sammenheng i det de kaller den pedagogiske verdikjeden:
Det har altså stor betydning for barn og unges læring og læringsutbytte at politikere har forståelse for ledelsens arbeid, at politikken er bygget på og henger sammen med forskning og erfaring og innspill fra barnehage og skole, og at ledelse får nødvendig støtte og handlingsrom. Dette underbygges også av norske studier og en forskningsrapport for Skolelederforbundet av Paulsen og Hjertø i 2018.
Skolelederforbundet har derfor følgende forventing til den nye politiske ledelse;
- Lederjobben i skole og barnehage må gjøres mer attraktiv gjennom å styrke og fremsnakke lederprofesjonen.
- Ledere må gis arbeidsvilkår og lønn som beholder gode ledere, og at flere ønsker å søke seg til en av samfunnets viktigste og mest spennende jobber.
- Sikre alle barn og elever et godt oppveksttilbud via tilstrekkelige overføringer til kommunene uten at ledernes handlingsrom begrenses gjennom statlige normer.
- Involvere og lytte til organisasjonene, ledere og ansatte i barnehage og skole, for å bidra til videre utvikling av skole og barnehage.
- Unngå rigide nasjonale krav og enkeltsaker som er til hinder for fleksible løsninger lokalt på den enkelte skole eller barnehage.
- Gi ledere like muligheter til å delta på etter- og videreutdanning på lik linje med lærerne.
- Bidra til å anerkjenne ledelse av og i skole og barnehage i erkjennelsen av at god ledelse bidrar til barn og unges utvikling og økt læring!
