Mye tyder på at det årets mellomoppgjør kan bli krevende. For våre medlemmer med lokal lønnsdannelse er det viktig at vi blir enige om rammer som gjenspeiler våre krav til lønnsutvikling.
Debatten om mellomoppgjøret går allerede høyt i fagbevegelsen.
Teknisk beregningsutvalg (TBU) kom 20. februar med sin foreløpige rapport, som legger grunnlaget for utforming av hovedsammenslutningenes krav.
Mange yrkesgrupper har i flere år hatt et etterslep, det vil si svakere lønnsvekst enn andre grupper. I den sammenheng gav YS-leder Hans-Erik Skjæggerud nylig uttrykk for at det må finnes løsninger i årets oppgjør for å hente inn etterslepet. Han advarte samtidig om at det vil være vanskelig for våre medlemmer å godta et tredje år med reallønnsnedgang.
Tirsdag 28. februar vedtar YS’ hovedstyre sin formelle posisjon foran årets mellomoppgjør. I mellomoppgjør forhandler man om lønn, og posisjoneringen i det offentlige ordskiftet har allerede pågått en stund. Hovedstyrets vedtak markerer startpunktet for YS-forbundenes forberedelser til oppgjøret.
Mye tyder på at vi får et krevende oppgjør. Mange grupper har fremmet ulike krav, som skal finne sin løsning gjennom forhandlingene.
Frontfagsmodellen har de siste årene kommet stadig mer på dagsordenen. Gang på gang ser vi at lønnsutviklingen i offentlig sektor er svakere enn i frontfaget, når partene i offentlig sektor baserer seg på resultatet i frontfagsoppgjøret. Partene har derfor lenge ønsket at ordningen ses på, og regjeringen har nylig satt ned et utvalg som skal vurdere den.
Våre medlemmer har i all hovedsak sin lønnsdannelse gjennom lokale forhandlinger. For skole- og barnehageledere gir denne løsningen det beste grunnlaget for en god lønnsutvikling. Vi er derfor opptatt av at rammen for oppgjøret gjenspeiler våre krav til lønnsutvikling.
Det er avgjørende at det drives politisk påvirkningsarbeid på lokalt nivå for å fremme våre interesser og sikre at våre synspunkter blir hørt av politikere og beslutningstakere. Gjennom tidlig påvirkning, vil politikerne kunne gi føringer om prioriteringer til administrasjonen.
Kjernebudskapet vårt er hvordan vi i lys av våre forskningsrapporter tolker ledernes nå-situasjon.
De tillitsvalgte er nøkkelen til dette opplysningsarbeidet, godt hjulpet av sekretariatet. Erfaringsmessig har politikere behov for informasjon. Derfor setter de pris på at vi som skole- og barnehageledere er klare på våre utfordringer og forventinger.
Sekretariatet har nå lagt planen for årets forberedelser sammen med fylkeslederne. Nytt av året er en sentral «kick off» den 22. mars. Arrangementet er fysisk, men vil også blir streamet.
Benytt muligheten til å delta hvis du kan!
Tillitsbasert ledelse krever politikere som er villige til å stake ut en kurs, prioritere rammer, og delegere ansvar og myndighet. Men altfor ofte opplever vi det motsatte: overstyring, innstramming og manglende handlingsrom.
Skolelederforbundet er i dag samlet til tariffkonferanse i forkant av årets sentrale tarifforhandlinger. På samlingen var forbundsleder Stig Johannessen tydelig på hva som er viktig for Skolelederforbundet.
Enkelte deler av opplæringsloven brytes oftere enn andre. På oppdrag fra Utdanningsdirektoratet har Proba samfunnsanalyse sett nærmere på årsakene til dette og måter å gjøre det enklere for kommunen å etterleve regelverket på.