– Det viktigste er å gripe inn tidlig
Skolelederen
Publisert30.05.22 | Ole Alvik

– Det viktigste er å gripe inn tidlig

På nærværskolen Vollebekk kontaktes foreldrene umiddelbart når en elev får bekymringsfullt mye fravær. I de fleste tilfellene er et kort møte og noen enkle tiltak tilstrekkelig til å hindre at det utvikler seg til et fraværsproblem.

Tekst og foto: Ole Alvik

Vollebekk skole ligger ved inngangen til Groruddalen, i Bjerke bydel i Oslo. Foreløpig har skolen elever fra 1. – 6. trinn og 8. – 10 trinn, men fra neste skoleår får de også elever på 7. trinn. Elevene på ungdomstrinnet kommer fra andre skoler i nærområdet, mens elevene på barnetrinnet startet på skolen da den åpnet i 2017 – og det er disse som snart skal opp i 7. trinn.

Vi har tatt turen til Vollebekk skole for å snakke med rektor Kathrine Larsen og sosialpedagogisk leder Silje Hrafa Tjersland om fraværsproblematikk – eller rettere sagt om hvordan de jobber for å motvirke fravær. Vollebekk skole er nemlig en nærværskole.

 

– Jeg vil at skolenærvær skal være noe av det som virkelig definerer denne skolen. Som rektor vil jeg at elevene våre skal få den aller beste læringen og da er det viktig at de er her på skolen, sier rektor Kathrine Larsen.

Nærværsarbeidet er satt i system fra 1. trinn. Hvis en eleven begynner å få et bekymringsfullt fravær, da griper skolen fatt i det så raskt som mulig. Fast prosedyre er at kontaktlæreren ringer til elevens foresatte samme dag som fraværsgrensen er nådd og inviterer dem til et møte. Målet med møtet er å kartlegge hva som kan være årsakene til fraværet.

Noen ganger kan det vise seg at fraværet har naturlig årsaker og at det ikke er nødvendig med spesielle tiltak. Andre ganger kan det være et mer eller mindre komplekst og sammensatt bilde av årsaker som trer fram. Da må skolen, i samarbeid med foreldrene, finne ut hvilke tiltak som er hensiktsmessige å iverksette for at fraværet ikke skal få utvikle seg til et større problem.

Setter nærværsarbeidet i system

Kathrine Larsen har fått med seg Silje Hrafa Tjersland til å lede nærværsarbeidet. Før Tjersland ble ansatt ved Vollebekk, var hun leder for Ungdomslos-prosjektet i Frogn kommune. Oppdraget var å finne løsninger som kunne bidra til å hindre alvorlig skolefravær i kommunen. Prosjektet resulterte blant annet i veilederen «Hver dag teller», som presenterer en systematisk metode for fraværsoppfølging. Tiltakstrappen, (se egen sak «Tiltakstrappen ved bekymringsfullt skolefravær»), er en sentral del av denne metodikken og det er denne som brukes ved Vollebekk skole i dag.

– Det er veldig spennende å få være med på å bygge opp en ny skole og lage rammer på systemnivå som kan hindre at fraværssaker utvikler seg til å bli alvorlige, sier Silje Hrafa Tjersland.

– Det er ikke bare eleven som skal tilpasse seg til skolen. Skolen må også tilpasse seg etter elevens behov for å finne gode tiltak, sier Silje Hrafa Tjersland som er sosialpedagogisk leder ved Vollebekk skole.

Jo tidligere, desto bedre

Når elevene som begynte ved skolen i 2017 om få år er elever på 8. – 10. trinn, vil man se hvilken effekt skolen har oppnådd ved å jobbe systematisk med nærværsarbeid helt fra 1. trinn. Det er vesentlig at man starter tidlig med nærværsarbeid, mener Tjersland.

– Ja, etter min mening bør vi ideelt sett legge grunnlaget for dette allerede i barnehagen, sier hun.

Hvis man ikke griper fatt i bekymringsfullt fravær på et tidlig stadium, kan det utvikle seg til et langt mer problematisk fravær.

– Forskningen er veldig tydelig på at det er en klar sammenheng mellom dropout i videregående skole og fravær i grunnskolen. Det er også min erfaring. Jeg har jobbet mye med skolefraværsaker og et gjennomgående trekk er at fraværet har startet langt nede på barnetrinnet, sier Silje Hrafa Tjersland.

 

Fravær kan føre til frafall

I perioden 2014 til 2020 var det 11 prosent av elevene på studieforberedende utdanningsprogram og 32 prosent av elevene på yrkesfaglige utdanningsprogram som ikke fullførte videregående skole i løpet av fem år, ifølge Statistisk sentralbyrå. Både frafall og fravær kan ha mange og sammensatte årsaker, men tidlig inngripen fra skolen, og det å involvere foreldre og andre i laget rundt eleven, er viktig for å hindre at problemet vokser seg større.

– Når vi kommer inn tidlig, da er det oftest små tiltak som må til. Men hvis det har pågått over flere år, da er det vanskeligere og det er ofte mer omfattende tiltak som må iverksettes, forteller Silje Hrafa Tjersland.

– I de mest alvorlige sakene, blir ofte foresatte sykemeldt, mange instanser kommer inn i samarbeidet og belastningen for kontaktlærer og skolens ledelse blir stor. Men først og fremst er det belastende for eleven, som mister både faglig og sosial læring og risikerer å havne i langvarig utenforskap. Jeg tror mange slike skjebner kunne vært unngått dersom vi klarte å gi rett hjelp til rett tid.

Ett kort møte kan løse mye

Det laveste nivået i tiltakstrappa er møtet mellom kontaktlærer, foreldrene og eleven. Hvis kontaktlæreren ønsker det, kan også nærmeste leder eller en annen delta i møtet.

– Vår erfaring er at det ofte holder med ett slikt møte hvor vi blir enige om noen retningslinjer, sier Silje Hrafa Tjersland.

– I møtet kartlegger vi situasjonen rundt eleven. Er det noe vi kan justere på skolen eller er det noe i familien eller på fritidsarenaen som kan forklare fraværet? Er det en grunn til at eleven er sårbar, for eksempel et dødsfall i familien eller noe annet vi ikke har fått med oss? Møtet viser kanskje at det er en naturlig årsak til fraværet og at vi ikke trenger å foreta oss noe eller det kan ende med at vi må iverksette tiltak. Da er det ofte bare enkle lavterskeltiltak som skal til fordi vi griper inn tidlig, sier Tjersland.

 

Vær fleksibel og løsningsorientert

Kathrine Larsen og Silje Hrafa Tjersland påpeker at skolen må være fleksibel og løsningsorientert for å finne gode løsninger og tiltak når et barn begynner å få et bekymringsfullt fravær.

– Det er ikke bare eleven som skal tilpasse seg til skolen. Skolen må også tilpasse seg etter elevens behov for å finne gode tiltak. Derfor er vi veldig fleksible og løsningsorienterte når vi ser at et barn strever, sier Tjersland.

– Vi prøver å strekke oss veldig langt. Vi lytter til behovene og er så rause som vi kan være når det gjelder tilrettelegging, sier Kathrine Larsen.

Hva slags tiltak er det snakk om?

– I småskolen handler det ofte om små justeringer og at barnet blir trygget. For eksempel kan fraværet skyldes at en elev føler seg utrygg på en ny kontaktlærer. Da tilrettelegger vi for at eleven og kontaktlæreren får mere tid sammen, slik at de kan bygge en bedre relasjon. Et tiltak kan være at de får satt av tid til å spille spill og snakke sammen en gang i uken, sier Larsen.

– Noen synes kanskje at det er rart at vi lar en kontaktlærer bruke tid på å spille spill sammen med en elev i løpet av skoledagen, men hvis det er det vi må gjøre for at eleven skal føle seg trygg og komme på skolen, da gjør vi det, sier hun.

– Og istedenfor å sette inn en assistent for å støtte eleven, setter vi heller inn en som kan frigjøre tid for kontaktlæreren. Det er kontaktlæreren som skal bygge relasjonen til eleven, ikke assistenten, sier Tjersland.

 

Årsakene kan være sammensatte

Noen ganger er årsaken til fraværet ganske åpenlys og enkel å identifisere. Andre ganger er den mere kompleks og sammensatt av flere faktorer. Det er viktig å kartlegge alle mulige årsaker for å kunne iverksette de riktige tiltakene.

– Hvis eleven har mistet en farmor som hun var nært knyttet til, har fått ny kontaktlærer som hun ikke føler seg helt trygg på og i tillegg gruer seg veldig for å lese høyt i timene, da har vi allerede tre utfordringer som vi må gripe tak i, sier Tjersland.

– Tiltakene kan for eksempel være at hun får snakke med noen som kan hjelpe henne med å bearbeide sorgen, at hun får avsatt egentid sammen med kontaktlæreren for å bygge en god relasjon og at eleven ikke blir bedt om å lese høyt i klassen, hvis hun ikke selv rekker opp hånden fordi hun har lyst til det. De tre tiltakene kan være det som skal til for at eleven skal føle seg trygg og trives på skolen.

– Hvis vi ikke hadde kartlagt årsakene til fraværet, og iverksatt tiltak, ville kanskje problemet fått utvikle seg over flere år. Det er ikke vanskelig å gjøre en slik kartlegging og iverksette nødvendige tiltak. Poenget er å gripe inn tidlig, poengterer Tjersland.

Det hender også at dere reiser hjem til familien for å få eleven på skolen?

– Ja, det har vi også gjort, men da gjør vi det selvsagt i samarbeid med foreldrene og eleven. Hver sak er individuell, og vi har ikke et sett med faste tiltak. Vi lytter til behovet og analyserer situasjonen og så ser vi hva vi kan og må gjøre, sier Tjersland.

Når foreldrene ser at skolen er løsningsorientert og gjør justeringer til barnets beste, bygger det tillit.

– Denne tilliten er viktig fordi det øker sannsynligheten for at foreldrene kontakter oss når det oppstår problemer, slik at vi raskt kan iverksette nye tiltak. Det bidrar til en positiv spiral, i motsetning til den negative spiralen som jeg ofte har sett i slike saker, sier hun.

 

Viktig å forebygge

Vollebekk skole bruker som nevnt en tiltakstrapp som viser hvilke tiltak som skal iverksettes når det oppstår et bekymringsfullt fravær. Tiltakstrappen er en metode for systematisk oppfølging av bekymringsfullt eller alvorlig fravær. Men nærværsarbeid starter lenge før tiltakstrappen. Det handler først og fremst om det forebyggende arbeidet som gjøres før eleven kommer inn i tiltakstrappa, påpeker Larsen og Tjersland. Det forebyggende arbeidet handler primært om arbeidet som gjøres av det profesjonelle laget rundt eleven på skolen, men det handler også om kommunikasjon og samarbeid med foreldrene.

– Vi er veldig opptatt av å etablere et godt samarbeid med familiene i nærværsarbeidet. Hvert år ved skolestart informerer vi foreldrene om hva det vil si å være en nærværskole, hva vi forplikter oss til som skole og hva vi forventer av dem. Hvis foreldrene ser tegn til at barnet viser motstand mot å gå på skolen, da må de vite at de skal kontakte oss med en gang, og at vi vil kartlegge årsakene til fraværet sammen med dem og iverksette tiltak, sier Kathrine Larsen.

 

Legg listen lavt

Silje Hrafa Tjersland har inntrykk av at mange skoler venter for lenge før de kontakter foreldrene ved bekymringsfullt fravær.

– Noen er kanskje usikre på om fraværet er alvorlig nok til å innkalle foreldrene til et møte. Men det er bedre å ha et halvtimes møte tidlig i prosessen, enn å måtte ha et møte hver tredje uke om to år, sier Tjersland.

Synes noen av lærerne at det vanskelig overfor foreldrene å gripe inn så tidlig i prosessen?

– Ja, noen gjør nok det. Men jeg har vært med på veldig mange slike møter, og jeg har aldri opplevd at foreldrene har gitt uttrykk for at det var brysomt eller at møtet ble holdt for tidlig, sier Tjersland.

– Hvis det viser seg at det ikke var grunn til engstelse, da blir det et kort møte. Men da er vi i det minste helt sikre på at det ikke er noen tiltak vi bør iverksette.

Men det krever at dette gjøres på en god måte?

– Ja, vi pleier å si til lærerne at de ikke skal møte foreldrene med en pekefinger, men med genuin omsorg.

Hender det at foreldrene kommer i forsvarsposisjon når skolen tar kontakt om bekymringsfullt fravær?

– Foreldrene er som oftest forberedt på at vi ringer fordi vi har informert dem om hva det vil si at vi er en nærværskole. Dette gjør vi både på foreldremøter og ved skolestart. Vi forklarer at vi ønsker foreldrenes hjelp og at vi ønsker å samarbeide om finne løsninger. Foreldrene kjenner ofte til årsaker som vi ikke har forutsetninger for å vite noe om, sier Tjersland.

Nærmeste leder deltar på møtene med foreldrene hvis kontaktlæreren ønsker det og skoleledelsen er alltid involvert i de mer krevende sakene.

 

En investering for fremtiden

Elevene som per i dag går på ungdomstrinnet ved Vollebekk skole, har gått på andre skoler før de begynte på ungdomstrinnet. De har dermed ikke blitt fulgt opp ved fravær fra 1. trinn, på samme måte som elevene som i dag går på 1. til 6. trinn ved skolen. Hvordan håndterer skolen dette?

– Vi møter elevene som skal starte på ungdomstrinnet før de starter her, og da forteller vi hva det innebærer at vi er en nærværskole. Skolene som avgir elever til oss har også begynt å melde fra om bekymringsfullt fravær før elevene begynner her, fordi de vet at vi er opptatt av nærvær, sier Kathrine Larsen.

– På barnetrinnet har vi ingen elever som har utviklet problematisk fravær, men på ungdomstrinnet har noen av elevene hatt fraværsproblematikk over flere år før de kom hit. Det er et helt annet bilde enn å jobbe med nærvær fra første skoledag. Det burde vært mulig for mange flere skoler å jobbe på den måten som vi gjør. Det er ikke så ressurskrevende som man kanskje tror, sier Tjersland.

– Når det problematiske fraværet har pågått over tid, krever det veldig mye av oss å løse det. Ofte må andre instanser utenfor skolen involveres, og da skjer det dessverre noen ganger at eleven ikke får den hjelpen han eller hun trenger. Vi jobber i skolen fordi vi bryr oss, og det å kjenne på denne maktesløsheten er det tøffeste med dette arbeidet, sier Larsen.

Hva er det aller viktigste dere gjør i nærværsarbeidet?

– Det å jobbe systematisk med skolenærvær er en investering for fremtiden. Det er ikke så mye som skal til, men det er viktig at vi som er skoleledere legger til rette for det og støtter og motiverer lærerne i nærværsarbeidet, sier Tjersland.

– Og jeg har ikke tall på alle gangene jeg har hørt at det er foreldrenes ansvar å få barna på skolen, og at hvis de ikke klarer det så er det ikke så mye vi kan gjøre. Men jeg tenker omvendt. Det er vi som er den profesjonelle parten og som har ansvaret for at barnet skal ha lyst til å være her på skolen. Og hvis det er noe de gruer seg til, eller at de ikke føler nok mestring eller mening med å være her, da må vi gjøre justeringer for at dette barnet skal lykkes, sier Tjersland.

 

Tiltakstrappen ved bekymringsfullt skolefravær

Tiltakstrappen skal følges i alle saker med bekymringsfullt fravær ved Vollebekk skole. Så lenge fraværet fortsetter å være bekymringsfullt, vil saken fortsette oppover i trappa.

Grensen for bekymringsfullt fravær ved Vollebekk skole er satt ved 10 prosent fravær (både dokumenter og udokumentert), 10 enkelttimer eller skulk. Dersom en elev oppfyller ett av de tre kriteriene utløses en bekymring som krever tiltak. Tiltakstrappen består av fire trinn og disse skal følges i alle saker. Skoleledelsen har imidlertid erfart at man i de fleste tilfeller får avkreftet bekymringen allerede på første tiltaksnivå, hvis skolen raskt griper inn i fraværsproblematikken og iverksetter eventuelle nødvendige tiltak.

 

Trinn 1. Samme dag som fraværet: Kontaktlærer snakker med elev og foresatte.

Når fraværet når bekymringsgrensen, skal kontaktlæreren snakke med elevens foresatte allerede samme dag. Hvorvidt bekymringen skal luftes med eleven selv, må vurderes ut fra alder og utvikling. Elever på ungdomstrinnet skal alltid inkluderes ved bekymring. Noen ganger har fraværet en forklaring som tilsier at videre oppfølging ikke er nødvendig. Dersom det er bekymring for videre fravær, inviteres de foresatte og eleven til et møte med kontaktlæreren.

 

Trinn 2. Innen en uke etter fraværet: Kontaktlærer har møte med foresatte.

Kontaktlærer kartlegger situasjonen sammen med foreldrene og eleven for å få svar på omstendighetene for fraværet. Eleven deltar avhengig av alder og utvikling, men skal alltid inkluderes i siste del av møtet og informeres om situasjonen. Intensjonen er å finne årsaker til fraværet og hvilke konkrete tiltak som kan iverksettes for å bedre situasjonen. Etter tre uker evalueres situasjonen. Dersom kontaktlærer og/eller foresatte er bekymret for videre fravær, fortsetter prosessen til trinn 3.

 

Trinn 3. Innen en uke: Ressursteam – eventuelt utvidet ressursteam

Når tiltak er utprøvd i samarbeid med elev og foresatte uten ønsket effekt, skal saken tas opp i skolens ressursteam (R-team), som ledes av rektor og består av sosialpedagogisk leder og PP-rådgiver, kontaktlærer og andre ansatte som kan bidra i saken. Helsesykepleier kan også være med når det er naturlig. Utvidet ressursteam består i tillegg av andre deltakere fra bydelen, for eksempel barnverntjenesten, skolepsykolog eller andre. Det må avklares med foresatte dersom saken ikke skal drøftes anonymt. Intensjonen er å finne fram til tiltak som kan bidra til å bedre situasjonen. I etterkant av møtet avklarer kontaktlærer med elev og foresatte hvilke tiltak som skal forsøkes i de kommende tre uker. Etter tre uker evalueres situasjonen. Dersom kontaktlærer og/eller foresatte er bekymret for videre fravær, fortsetter prosessen til trinn 4.

 

Trinn 4. Innen fire uker: Faste samarbeidsmøter

Faste samarbeidsmøter avholdes på skolen og i regi av skolen. Møtene starter fire uker etter trinn tre, dersom evalueringen viser at tiltakene ikke har fungert tilstrekkelig godt. En representant fra skolens ledelse er med i møtene i tillegg til kontaktlærer og andre sentrale samarbeidspartnere. Dersom eleven går på ungdomstrinnet er det viktig at han/hun deltar i møtene. Det kan også være hensiktsmessig å involvere andre ressurspersoner i elevens nettverk, for eksempel slektninger eller venner. Møtene har til hensikt å finne gode løsninger slik at eleven skal oppnå normalt skolenærvær. Møtene opprettholdes fram til eleven ikke lenger har bekymringsfullt skolefravær.

 

Årsakene må ses i et helhetlig perspektiv

Det kan være flere årsaker til at enkelte elever utvikler alvorlig skolefravær og problematikken er som regel sammensatt. Skolefravær er å anse som et symptom på noe som er vanskelig i livet til et barn eller en ungdom.

Årsakene til alvorlig skolefravær er både individuelle, relasjonelle og strukturelle, og ofte kan de ikke skilles tydelig fra hverandre. Når en elev ikke ønsker eller greier å være på skolen, er dette et symptom på at noe er vanskelig. Vanskene kan være på mange nivåer:

Individ: f.eks. psykiske eller fysiske lidelser, lærevansker, nevrobiologisk sårbarhet, traumer eller rusproblematikk.

Familie: f.eks. konflikter i familien, sykdom, vold, manglende struktur, dysfunksjonell kommunikasjon, endringer i familiesituasjon eller rusmisbruk.

Sosialt: f.eks. problemer i forhold til venner/mangel på venner, mangel på tilhørighet og mobbing.

Skole: f.eks. hyppig lærerbytte, høyt lærerfravær, manglende struktur og forutsigbarhet, dårlig klassemiljø og ikke tilpasset opplæring.

I lokalmiljøet: f. eks subkulturelle trender og holdninger til skole, nærmiljø med lite rom for annerledeshet.

Samfunnsmessige og kulturelle forhold: f.eks. sterkt fokus på prestasjon og «generasjon perfekt».

I hver sak er sammensetningen av utfordringer unik. Det er viktig at utfordringen ses ut fra et helhetlig perspektiv fremfor å legges til eleven som person. Eksempelvis kan det være store konflikter mellom skilte foreldre i kombinasjon med svak sosial tilknytning til jevnaldrende som til sammen har gjort det vanskelig å gå på skolen. I en annen sak kan det være utfordringer knyttet til lav grad av faglig mestring, i kombinasjon med søvnproblemer og spesifikke helseplager, som resulterer i fravær.

 

 

 

 

 

 

 

 

Relaterte artikler

Leiingspraksis som fremjar kunnskapsdeling – å skape handlingsrom gjennom tenking om leiing

Å forvalte kunnskapsressursane i skulen, er ei sentral leiaroppgåve. For å lukkast er første steg å bli medviten eigen leiingspraksis og korleis denne kan utviklast for å skape eit pedagogisk og administrativt handlingsrom for kunnskapsutviking og kunnskapsdeling.

Skolelederen

Standpunktvurdering i en eksamensfri tid

Alle skoler må ha en god praksis for fastsettelse av standpunktkarakterer, og når eksamen er avlyst, blir dette enda viktigere enn tidligere.

Skolelederen

Utfordringen er å holde trykket oppe

Sofienberg skole fikk Benjaminprisen 2022. Rasisme og diskriminering aksepteres ikke ved den multikulturelle ungdomsskolen i Grünerløkka bydel i Oslo. Men i praksis handler det mer om å jobbe for mangfold og inkludering enn mot rasisme og diskriminering.

Skolelederen