Forskere fra NOVA, OsloMet, har forsket på det intensive læringsprogrammet Guttas Campus, utviklet for gutter på ungdomsskolen som synes skolen er utfordrende.

Målet er å øke mestringsfølelse og motivasjon for læring, noe som i neste omgang skal hjelpe dem med å fullføre videregående skole. Guttene deltar på en camp og jobber med faglig, personlig og sosial vekst. Den nye studien viser at programmet har mange positive resultater for deltakerne.

– Guttene hever nivåene sine i matte, lesing og skriving, men de lærer og så noe som er minst like viktig: De innser at de er i stand til å lære nye ting, sier forsker Mira Aaboen Sletten.

– De blir inspirert, og får større tro på at de kan lykkes.

Økt mestring og motivasjon etter læringscamp

På campen bor guttene sammen og har et fullt program med økter i regning, lesing og skriving. De har også aktiviteter for å utvikle seg selv og drive fysisk aktivitet. Hver dag starter med morgentrening og slutter med kveldssamling og tid med laget sitt.

Deltakerne er gutter som synes skolen kan være vanskelig. En av deltakerne sa det slik:

«Uansett hvor hardt jeg har prøvd, så har jeg ikke klart det, og da blir de [lærerne] skuffa og sier at jeg ikke prøvde engang selv om jeg faktisk prøvde mitt beste.»

Etter læringscampen får guttene videre oppfølging med mentorsamlinger annenhver uke gjennom hele 10. trinn. Der spiser de sammen, snakker i grupper, jobber med skolefag, og gjør sosiale aktiviteter.

En oppfølgingsundersøkelse blant guttene på mentorsamlingene viser at de tar med seg mye av det de lærte på campen inn i hverdagen. De føler seg bedre, tror mer på seg selv, og ber oftere om hjelp fra lærerne når de synes skolearbeidet er vanskelig.

– Mange gutter havner bakpå i løpet av ungdomsskolen, og det er oppløftende å se et program som klarer å gi flere troen på seg selv, og deres egen evne til å lære, sier forsker Jon Rogstad.

Studien viser at guttene forandrer seg på flere måter i løpet av læringscampen. De blir mer optimistiske, opplever mestring, og får mer lyst til å jobbe med skolefag. Campen hjelper dem også til å tro at de kan lære.

– Jeg trodde jeg ikke kom til å få det til, men nå har jeg innsett at jeg kan få til akkurat det jeg vil, uttrykte en deltaker etter å ha deltatt på læringscampen.

God faglig utvikling

Guttene tar tester i regning, lesing og skriving både før og etter campen. Resultatene viser tydelig framgang, særlig i regning og skriving, der resultatet nesten dobles.

– Det er antagelig først og fremst øktene med skolefag som forklarer forbedringene på kort sikt, sier Sletten. – Men på lang sikt kan kombinasjonen av kognitiv, emosjonell og sosial utvikling være viktig for å forebygge frafall.

Fra ytre til indre motivasjon

Mange gutter ble med på campen fordi foreldre eller lærere oppfordret dem. Under campen endret dette seg. Mens motivasjonen i starten var mest ytre drevet, gikk den over til å bli mer indre styrt, med økt tro på egne evner og læringsmuligheter.

– De gikk fra å tenke «jeg er dårlig på skolen» til «jeg kan lære hvis jeg prøver», sier Rogstad.

Forskerne synes de foreløpige funnene fra studien ser lovende ut.

– Hvis de tar denne innstillingen med seg videre i læringsløpet, kan opplegget til Guttas Campus være et viktig skolesupplerende tilbud som kan være med å redusere frafall i videregående opplæring, sier Sletten.

Et viktig neste spørsmål er hvorvidt Guttas Campus og liknende tiltak bør foregå utenfor skolen eller om det er viktige deler av innholdet i det pedagogiske opplegget som kan tilpasses og brukes inn i skolen.

Reforhandling av SFS 2201, særavtalen som regulerer arbeidstid for barnehager, skolefritidsordninger og familiebarnehager er ferdig torsdag 18.12.  Skolelederforbundet og KS er enige om en ny arbeidstidsavtale i barnehagene og SFO. Skolelederforbundet er skuffet over at KS ikke viser vilje til å prioritere ledelse i barnehage og SFO. (Se protokollen her)

Nok tid til ledelse og utvikling er avgjørende viktig for at barna våre skal ha trygge og gode barnehager og skolefritidsordninger, derfor har Skolelederforbundet i disse forhandlingene vært tydelige i våre krav for å sikre lederressursene.  

 – Vi er svært bekymret for utviklingen der lederressursene i barnehage og SFO stadig reduseres, og ledere får ansvar for flere enheter uten at ressursene følger med. Nok tid til ledelse og utvikling er avgjørende for å sikre gode og trygge tilbud til barna, derfor gikk vi inn i forhandlingene med tydelige krav, sier påtroppende leder,  Mona Søbyskogen, Skolelederforbundet  

 Det må satses på ledere og økt ledelsesressurs i barnehage og SFO. Skolelederforbundet gikk inn i forhandlingene med krav om at lederressurs skal bli tydeligere i avtalen, en sikring av minimumsresurrs til ledelse og harmonisering av føringer for ledelse i barnehage og SFO. 

Forbundet er bekymret over utviklingen der lederressursen blir redusert, barnehageledere blir pålagt å lede flere barnehager. Skolelederforbundet er skuffet over at det ikke ble gjennomslag i forhandlingene for dette.  

Skolelederforbundets krav ble avvist. Det vil si avtalens punkt 3.1.1 (bestemmelsen for styrer/leder i barnehage) og 3.1.2 (bestemmelsen om leder i skolefritidsordningen)  

er uforandret og blir prolongert.  Les avtaleteksten her.

-Skolelederforbundet har vært tydelige i kravene våre om å styrke og tydeliggjøre lederressursen i avtalen, men dessverre ble våre krav avvist av KS. Vi vil fortsette å jobbe for at ledere får de rammevilkårene de trenger for å utøve god pedagogisk ledelse og sikre kvaliteten i barnehage og SFO, sier påtroppende leder Mona Søbyskogen. 

Endringer i avtalen:  

• Presisering i punkt 3.2, Pedagogisk personales planlegging blir i ny avtaletekst spesifisert til å omhandle planlegging av pedagogisk arbeid (gammel tekst sa planlegging og for- og etterarbeid)  

• Presisering i punkt 3.3.2, øvrig personell i barnehages tid til tilrettelegging/planlegging. Ny avtaletekst sier tid til planlegging/samarbeid 

• Presisering i punkt 3.3.3, øvrig personell i skole får samme endring fra tilrettegegging/planlegging til planlegging/samarbeid. 

• Liten justering i punkt 4, særbestemmelser for familiebarnehage: justert sum for kompensasjon for kost/slitasje i hjem for familiebarnehage (fra 1465 til 1555) 

Endringer i protokollteksten: 

• Punkt b:  skal inkludere medarbeideres første arbeidsår for å bidra til å rekruttere og beholde i barnehagene. 

• Punkt c: SFO og skole, planleggingstid: Partene skal lokalt hvert år vurdere hva nødvendig tid til samarbeid, planlegging og tilrettelegging er…. 

• Punkt d: Enighet mellom partene å samarbeide om forbedring av veilederen til særavtalen i tariffperioden. Særlig løftes behovet for å klargjøre forholdene rundt lønnstrekk for medarbeidere som følger skoleåret.  

– Skolelederforbundet opplever at det er mye er bra med ny opplæringslov, men også at det er krevende. Dette gjelder særlig områder som individuelt tilpasset opplæring, særskilt språkopplæring, skolemiljø og aktivitetsplikt, sier påtroppende forbundsleder Mona Søbyskogen i Skolelederforbundet.

Nå foreligger den første rapporten som evaluerer erfaringene fra det første året med implementering av loven. Rapporten fra NIFU viser at loven oppfattes som nødvendig, er godt kjent i sektoren, og at arbeidet med å ta i bruk det nye regelverket er godt i gang. Samtidig oppleves overgangen som omfattende, og mange skoleledere, kommuner og statsforvaltere har brukt betydelige ressurser på å forstå og tolke endringene i loven.

Evalueringen konkluderer med at endringene som er gjort i ny opplæringslov er relativt omfattende.

Overgangen til nytt regelverk har ført til økt dokumentasjonskrav og mer byråkrati. Rundt 60 prosent av rektorene i evalueringen oppgir at behovet for juridisk støtte har økt. Arbeidet med å sette seg inn i de nye bestemmelsene har vært tidkrevende og utfordrende å kombinere med de daglige lederoppgaver.

Individuelle rettigheter og kollektive hensyn

Et sentralt funn i evalueringen er at det økte fokuset på individuelle rettigheter kan gå på bekostning av kollektive rettigheter og det faglige fellesskapet i skolen.

– Også på dette området ser vi at det er sprik i laget. Mange av våre kommuner og fylkeskommuner har ikke gode nok strukturer og systemer for å støtte ledere i skolen i arbeidet med å følge opp bl.a. individuelt tilpasset opplæring og skolemiljø, sier Søbyskogen.

Varierende erfaringer og behov for støtte

Kommuner og fylkeskommuner vurderer loven som mer forståelig og brukervennlig enn tidligere, mens vurderingene blir mindre positive jo nærmere man kommer praksisnivået. Kommuner og skoler er fortsatt i innføring, skolenivået bærer en stor del av arbeidsbelastningen i denne fasen.

Tillitsvalgte har gjennomgående lavere kjennskap til endringene og mindre involvering i implementeringsarbeidet enn skoleeiere og skoleledere.

Rapporten understreker behovet for mer tid, støtte og tydelig veiledning for å sikre god etterlevelse av den nye loven i praksis.

Ledelse nedprioriteres

Skolelederforbundet peker på en endring i opplæringsloven som spesielt går ut over kvaliteten i skolen.

I den forrige opplæringsloven loven het det at «kvar skole skal ha ei forsvarleg fagleg, pedagogisk og administrativ leiing». (§ 9-1). Kravet om «kvar skole» er frafalt i den nye loven. Der heter det at «skolen skal ha ei leiing som er fagleg, pedagogisk og administrativt forsvarleg.» (§ 17-2).

Denne lovendringen har fått den konsekvens at kommunene mange steder lar en rektor lede flere skoler. Kommuner reduserer i ledelsesressurser og vedtar at rektor skal lede flere skoler.

Skolelederforbundet er bekymret over at kommunene ikke har tilstrekkelig skolefaglig kompetanse til å se at de må satse på ledelse for å lykkes med en god skole. Forbundet var tydelig   under arbeidet med ny opplæringslov, og var bekymret for konsekvensene av lovforslaget og ønsket en lov som var tydelig på at en skole skal ha en stedlig leder.

-En god skole starter med god ledelse. Hvis rektor ikke har tilstrekkelig kapasitet, handlingsrom og stedlig tilstedeværelse, blir det vanskelig å sikre en solid og trygg skole for barna våre. Vi ser at lovendringen har ført til at mange kommuner nå gjennomfører at rektor skal være leder på flere skoler. Vi ber nå Stortinget om å endre lovteksten, avslutter Søbyskogen.

-Det viktigste er en skole der alle elevene blir sett, hørt og inkludert. Alle skal glede seg til å gå på skolen, hver dag. Skolene kan ikke løse dette alene, det er kun gjennom dialog og samarbeid vi greier å forsterke den gode utvikling. Vi må huske at skolen speiler hvordan vi er mot hverandre i resten av samfunnet, sier påtroppende leder i Skolelederforbundet Mona Søbyskogen.

Undersøkelsen viser at de fleste elevene har det bra på skolen.  89 prosent på vg1, 85 prosent på 7. trinn og 83 prosent på 10. trinn, svarer at de trives godt på skolen. I tillegg går motivasjonen og trivselen opp.  Det er et viktig utgangspunkt, men fortsatt blir for mange barn og unge mobbet og føler på utenforskap.

-Vi er stolt av den jobben som gjøres i skolene, tydelige og omsorgsfulle ledere, lærere og ansatte som gjøre en stor og viktig innsats. Vi må ta elevene på alvor og det er vi som voksne som må ta ansvar og sikre at alle blir sett, inkludert og får venner. Vi må jobbe systematisk og langsiktig med skolemiljøet og være tydelig på hvordan vi skal være mot hverandre og hvordan vi inkluderer alle. Dette arbeidet må ledes, og vi krever at lederne får tid og rom til å være tydelig tilstede for sine medarbeidere og elever, sier Mona Søbyskogen.

En mer mangfoldig skole

Skolen har endret seg mye de siste årene og vi har mange flere elever som trenger tettere oppfølging og støtte, en oppgave vi tar på høyeste alvor. Skolelederforbundet er alvorlig bekymret over at skole og barnehage opplever store og alvorlige kutt på økonomi i mange kommuner, derfor trenger vi modige og tøffe politiker som vil prioritere barn og unge. Selv om mobbetallene er på vei ned, er de fortsatt for høye.

På 7. trinn svarer 11 prosent at de har vært utsatt for mobbing, på 10. trinn er andelen 10 prosent og i vg1 er andelen 6 prosent. Nedgangen er størst på 7. og 10. trinn med ett prosentpoeng, mens nedgangen er på 0,8 prosentpoeng på vg1.

Modige politikere som satser på barnehage og skole

Det er kun sammen vi kan greie å sikre at alle gleder seg til å gå på skolen og barnehage. Ledere og ansatte i barnehage og skole legger hver dag ned en fantastisk innsats for å styrke miljøet. Vi trenger å få sikret økonomien slik at vi fortsatt kan styrke laget rundt barna våre.

-Vi må styrke laget rundt eleven. Det er nødvendig å øke kompetanse og ha nok ressurser i skolen, vi må satse på flere yrkesgrupper i skolen som barnevernspedagoger, sosionomer, psykologer og vernepleiere. Derfor er det avgjørende viktig at vi har modige politiker som vil prioritere barna våre både nasjonalt og lokalt, avslutter Mona Søbyskogen

– Hovedavtalen er et viktig for de tillitsvalgte, vi er fornøyd med at en god avtale har blitt bedre. Skolelederforbundet er tilfreds med endringene som er kommet inn, de gjør avtalen bedre, sier påtroppende leder i Skolelederforbundet, Mona Søbyskogen

Marit Solheim fra Delta har ledet forhandlingene for YS og fortsetter;

– Hovedavtalen i KS er god og fungerer stort sett bra. Vi er glade for å gjøre avtalen bedre, sier nestleder i YS kommune og 1. nestleder i Delta, Marit Solheim, som har ledet forhandlingene for YS.

Dette er nytt i avtalen:

• Styrket rett til fri med full lønn: Alle tillitsvalgte skal som hovedregel innvilges permisjon med full lønn dersom opplæringen omhandler hovedavtalen, hovedtariffavtale, og tilknyttede særavtaler og lovbestemmelser. Det går fram av ny tekst i avtalen (se mer i Del B, §3-6).
• Styrket rett til kompenserende frived tillitsvalgtopplæring på fridag: Tillitsvalgte skal få erstatningsfridag hvis opplæringen faller på en lovbestemt ukefridag (F1-dag). Dette gjelder opplæring som omhandler hovedavtalen, hovedtariffavtale, og tilknyttede særavtaler og lovbestemmelser
  (Se mer i Del B, 3-6 Tillitsvalgtopplæring)
• Avvikling av lokale forsøksordninger: Muligheten til å avtale lokale forsøksordninger fjernes fra 1.1.2026. For å sikre en forsvarlig avvikling kan avtaler som allerede er inngått,  løpe ut 2026. Også forsøksordninger som er avtalt igangsatt tidlig i 2026, kan løpe ut året.
  

  (Se mer i Del A, § 4-6 Forsøksordninger)

  Gjelder i fire år

  Avtalen gjelder nå for fire år, mot tidligere to. Det er likevel mulig å be om reforhandling midt i perioden.

– Partene har landet en ny hovedavtale som er gyldig i fire år. Avtalen sikrer god dialog og samarbeid mellom partene i arbeidslivet. Den gir våre tillitsvalgte mulighet og rettigheter til å løfte ledelse i barnehage og skole, sier Søbyskogen avslutningsvis.

Tekst: Maria Gilje Strand, Kommunikasjonsrådgiver ved Læringsmiljøsenteret ved UiS

Foto: Elisabeth Tønnessen/UiS

-Måten vi lever på i dag er ikke naturlig for oss som art dersom vi ser det i et evolusjonsperspektiv.  

Det mener forsker Cecile Evertsen ved Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning på Universitetet i Stavanger (UiS). 

– Ut ifra hva forskning viser, så kan vi forstå det som om at barn har noen ikke-forhandlingsbare behov som vil påvirke helsen vår negativt dersom vi ikke spiller på lag med dem. Dette dreier seg om mat, søvn og å være fysisk aktiv, få variert sansestimulering, samt det å være en del av en flokk – altså å høre til hos noen, sier Evertsen. 

Hun mener vi i utgangspunktet ikke er skapt for å sitte så mye i ro – og foran en skjerm – som mange barn gjør i dag. 

– Barn og unge bør få mulighet til å bevege seg mer. De trenger å oppleve omverdenen med hele sanseapparatet, sier hun. 

Sammen med kolleger ved UiS og skolehelsetjenesten i Stavanger kommune er hun i gang med et forskningsprosjekt der de skal undersøke hvordan en såkalt hjernevennlig skole påvirker barn og lærere. 

 Positive effekter av mer hjernevennlig skole  

Stavanger kommune startet opp prosjektet Hjernevennlig skole. Nylund skole er en av skolene som er med i prosjektet.  

Der har de ansatte sett at elevene er blitt mer motiverte og positive, og lærerne forteller om positiv effekt på undervisningen. 

– Jeg føler vi er blitt mer kreative i undervisningen vår, og vi viser mye mer hensyn til elevene med tanke på at nå vet vi mer om utviklingen av hjernen. Og så synes jeg det er veldig gøy når elevene selv kommer og etterspør en ny «hjernepause», forteller lærer Elisabeth Tørsdal ved Nylund skole. 

En hjernepause er å ta en pause fra aktiviteten som pågår, for å gi kroppen sjansen til å hente seg inn igjen og fylle opp konsentrasjonslageret.  

Et eksempel kan være å ta noen kjappe øvelser som knebøy, danse eller at alle trommer med fingrene på pulten. Eller at læreren setter i gang en lek. 

– Ser elevene mine at det står «lek» på tavla, så spurter de inn. Lek er en trygg start. Det inkluderer alle. Og så er det en fantastisk mulighet for oss lærere å skape en god relasjon til elevene, sier Tørsdal. 

 Barn trenger mange smil og snille øyne 

Men hva er egentlig en hjernevennlig skole?  

Ifølge barnepsykolog Ingrid Kristine Aspli handler prosjektet om å få ut kunnskap om barns utvikling og barnehjerne til de som har bruk for det. Kunnskap om hvordan barn best mulig utvikler seg, og hva barn trenger for å være trygge og for å kunne ta til seg læring. 

– I en hjernevennlig skolehverdag tar man på alvor at barn trenger å bruke kroppen og sansene sine i store doser. Barn må røre seg mye mer enn hva voksne tror, og de trenger derfor disse hjernepausene mange ganger i løpet av en skolehverdag, sier Aspli. 

Hun forteller at barn også trenger store doser med positiv relasjonell kontakt. De trenger – sagt på barnespråk – masse smil og snille øyne. 

– Det betyr at voksne må ta på alvor hvor giftig det blir når smil og snille øyne forsvinner. Når for eksempel læreren som skal lede klassen, blir så sliten at hun får et steinansikt. Tenker vi nok over hvordan det påvirker barna? Vi må ta innover oss at de voksnes sinnstilstand smitter over på barna, sier Aspli. 

Hjernepauser må være enkelt  

Barnepsykologen mener at en av huskereglene for hjernepauser er at det skal være enkelt. Hun mener det derfor ikke er effektivt å sette på en ganske avansert dans med Just Dance på storskjerm. 

– For det første, storskjermen smiler ikke tilbake. Men for det andre, så kan det bli ganske vanskelig å henge med. Det er viktig å røre på kroppen, men det skal også være såpass ukomplisert at du får tid til å fordøye litt av det du lærte i sted. Så det skal være noe forutsigbart sånn at du ikke lurer veldig på hva som skal skje nå, forteller Aspli. 

 For mye sittestilling foran skjerm 

Barnepsykologen forteller at konseptet Hjernevennlig skole kom på plass etter at mange i skolehelsetjenesten, som henne selv, var bekymret for økt antall henvisninger til støttetjenestene.  

Det var også skoler som fortalte om mer uro, utagering og vold – samt bekymringsfulle beskjeder om veldig slitne voksne. 

– Det er jo rimelig å stille spørsmål rundt om det er det forhøya stressnivået barn står i nå som er årsaken til disse utfordringene. 

Hun mener vi står i fare for å lage hverdager for barn som produserer psykisk uhelse ved at det blir for mye sittestilling foran skjerm. 

– Det er for lite god, gammeldags øyekontakt. Vi blir liksom kobla fra hverandre. Og vi ser ut til å ha glemt litt bort dette med kroppen og sansene våre, sier Aspli om bakgrunnen for prosjektet. 

 Barn stresser mer enn før 

Når barn går fra barnehage til å begynne på skolen, så utsettes de for en reduksjon på 40 prosent fysisk aktivitet.  

Evertsen mener det viser at seksåringene i norsk skole sitter unaturlig mye i ro i forhold til det som er naturlig for et barn i denne alderen. 

– Vi vet at barn stresser mer enn før. Flere forsker på hvordan vi kan trene opp barna til å stå i stresset som samfunnet produserer. I vårt prosjekt ønsker vi å bidra med kunnskap om mulighetene som ligger i å endre strukturene og kontekstene i barnas hverdag, fremfor barna selv. 

 Regulering på barnevennlige måter 

Hun understreker at ikke all stress er av den negative sorten. Positivt stress, på den andre siden, kan faktisk gjøre at barna blir mer robuste. Det er det vi kaller utviklingsfremmende stress.  

Positivt stress er utfordringer barnet står overfor som generer litt skrekkblanda fryd, men at barnet har en indre motivasjon, eller tro på at de skal overkomme utfordringen. Enten alene eller sammen med andre. 

– Noen mener at dette med at barna stresser mer enn før, er i ubalanse og har vansker med å regulere seg selv, er barnas egen feil fordi det ikke blir stilt krav til dem. Jeg mener vi heller er nødt til å skape hverdager og samspill som hjelper å holde barn i balanse, sier hun. 

Forskeren mener at skoler forsøker å bli mer hjernevennlige, er positivt av mange grunner.  

Hun peker likevel på viktigheten av at de ansatte i skolen vet hvordan de kan hjelpe barn med å regulere seg selv på barnevennlige måter. 

– Det kan gi barna erfaringer med at stress er håndterbart, og at de på den måten kan bygge en kapasitet i barnas stressresponssystem, sier hun. 

 Ønsker seg grønne barn og voksne  

Rektor Maria Emberland ved Nylund skole forteller at de ansatte på skolen har fått et felles begrepsapparat og lært mye om hjernen og barns utvikling etter å ha vært en del av prosjektet. De har også lært om tilstandsfungeringen barn har. 

– Vi har brukt mye dette med hvilken tilstand barn og voksne befinner seg i når det gjelder stressnivå, og at alle kan skifte mellom rød og gul og grønn sone – bare på kort tid. Det optimale er når både de voksne og barna er i grønn sone. 

Hun forteller at det for dem handler om at de må gjøre det de kan for å tilrettelegge skolehverdagen slik at barna er «grønne» største delen av tiden. 

– Et eksempel er å ikke ta alvorsprat med barn som nesten er helt «mørkerøde» og dermed er i en alarmtilstand, sier hun. 

 Foreldre må lage hjernevennlige hjem  

Rektoren mener det er enklere å snakke om for eksempel gul sone for å beskrive stressnivået. Det ufarliggjør å snakke om et tema som kan være litt vanskelig. 

– Det er lettere å si «ja, da var jeg litt gul» når noe ble litt vanskelig enn å si høyt at man ble stressa eller hadde en dårlig dag, sier hun. 

På Nylund skole har de også hatt flere foreldreforedag for at foreldrene også får mulighet til å få samme kunnskapen som de ansatte og barna.  

Rektoren sier at hun har gitt beskjed til foreldrene at skolen skal gjøre jobben med å lage en hjernevennlig skole. 

 Men for å lykkes med prosjektet er foreldrene nødt til å lage hjernevennlige hjem. 

– Det betyr at de må se mer på dette med skjermtid, frisk luft, bevegelse i hverdagen, men også mer struktur og forutsigbarhet og mer god, gammeldags kontakt. 

Vi får gode tilbakemeldinger fra foreldre der mange har sagt at de har fått seg noen tankevekkende opplevelser etterpå, sier Emberland. 

I dag, 24. november startet forhandlingene om SFS 2213, særavtalen som regulerer arbeidstid for undervisningsstillinger og ledere i grunnskolen, videregående opplæring og voksenopplæring.

Skolelederforbundet går inn i årets forhandlinger med et tydelig mål: Å sikre at skoleledere får den anerkjennelsen i form av lønnsgaranti, bedre og avklarte arbeidsvilkår som stillingens ansvar og kompleksitet tilsier.

– Nå er det lederne som må prioriteres. Skoleledere har et stort ansvar for utviklingen av skolen, og det må gjenspeiles i både arbeidsvilkår og lønn, sier påtroppende leder i Skolelederforbundet, Mona Søbyskogen.

Forbundet uttrykker bekymring over at ledelsesressurser ofte blir en salderingspost i kommunenes budsjetter, og at det i økende grad foreslås å slå sammen ledelsen på flere skoler for å spare penger. Dette er i strid med både SFS 2213 og intensjonen i opplæringsloven, og det svekker muligheten for stedlig og deltakende ledelse – noe som er avgjørende for skoleutvikling og oppfølging av den enkelte skole.

Forskning viser at mange skoleledere mangler klare arbeidsbetingelser, og at det er stor variasjon i hvordan kompensasjon for merarbeid praktiseres. Dette skaper uforutsigbarhet og svekker forsvarlige arbeidsvilkår. Skolelederforbundet mener derfor at begrepet «forsvarlige arbeidsvilkår» må tydeliggjøres i gjeldende avtale, slik at ledere får en reell balanse mellom oppgaver og ressurser.

– Vi må sikre arbeidsforhold som gjør det mulig å rekruttere og beholde gode ledere i skolen. Det er på høy tid at ledere får en lønn og et arbeidsmiljø som står i forhold til det ansvaret de har, understreker Mona Søbyskogen.

Skolelederforbundet mener det er et stort behov for at punktene i avtalen som omhandler ledelse konkretiseres. Vi vet at en overvekt av landets kommuner ikke drøfter ledelsesressurs slik de er forpliktet til. For å sikre rekruttering av de beste lederne, må lønn stå i forhold til kompleksiteten og ansvaret.

Skolelederforbundet krever derfor at ansatte i lederstillinger skal avlønnes vesentlig høyere enn de de er satt til å lede, og at faste pensjonsgivende funksjonstillegg også tas med i beregningen.

Forhandlingslutt er satt til 12. desember.

Skolelederforbundet har lagt inn følgende krav

• Ledere i skole og barnehage jobber hver eneste dag for at barn og unge skal få de aller beste forutsetningene for lykkes.  Å satse på ledelse er å satse på kvalitet og trygghet for barna våre, sier forbundsleder Stig Johannessen i Skolelederforbundet.

God ledelse i skoler og barnehager er avgjørende for barns utvikling, trygghet og fremtid. Det handler om barn og unges rett til trygghet, læring og tilhørighet. Likevel opplever leder i skoler og barnehager over hele landet at det kuttes i støtten til barn og unge. Barnehager og skoler er samfunnets grunnmur, og rekruttering av lærere og styrking av laget rundt barna forutsetter at lederne får tillit og rammer til å utøve godt lederskap.

• Hvis vi virkelig ønsker å sikre rekruttering av dyktige lærere, bygge sterke lag rundt barna og beholde og rekruttere ledere, må vi satse på lederne. Vi må få tillit og mulighet til å være de gode lederne som gir barna den beste starten på livet, understreker Johannessen.

Skolelederforbundets forskningsrapporter viser at ledere i skole og barnehage opplever at de står i et kontinuerlig krysspress mellom nasjonale mål, lokale prioriteringer og profesjonelt skjønn. Stig Johannessen understreker at ledelse handler om å sikre strukturer, tid og prioriteringer som gjør klasserommet og barnehagen til trygge fellesskap for barn og unge.

• Gode støttefunksjoner rundt lederne er ikke en kostnad, men en forutsetning for kvalitet i opplæringen, sier han.

Skolelederforbundet vil på landsmøtet vedta en ny politisk plattform som skal gi retning for arbeidet de neste fire årene, med tydelig fokus på ledelse, kvalitet og trygghet for barn og unge i hele landet.

Skal barnehagene og skolene lykkes må vi ledere ha avtaler og rammeverk som faktisk gjør det mulig å være leder. Dette krever skolelederforbundet:

• En rektor per skole, en styrer per barnehage.

-Gi langsiktig og forutsigbare rammer og støtte til barnehagene og skolene

• Respekt for avtaleverk og drøftingsplikt.

• Lønnssystemer som sikrer riktige relasjoner og pensjonsgivende inntekt.

• Rett til å beholde opptjente avspaseringsdager for ledere.

• Like muligheter til etter- og videreutdanning for ledere.