Forfatter: Amal Abdinur

Pride handler om kjærlighet, mangfold og retten til å være seg selv. I veilederen understreker Utdanningsdirektoratet at arbeid med disse temaene er tett knyttet til skolens samfunnsoppdrag og verdigrunnlag.

Veilederen løfter fram hvordan skoler kan bruke Pride som en anledning til å arbeide med temaer som demokrati, medborgerskap, identitet, respekt og inkludering, samtidig som undervisningen forankres i læreplanen og skolens arbeid med et trygt og godt skolemiljø.

Les hele veilederen hos Utdanningsdirektoratet.

Skolen er ikke verdinøytral

Norsk skole er bygget på verdier som inkludering, likeverd, likestilling, demokrati og respekt for menneskeverdet. Disse verdiene er forankret både i opplæringsloven og i læreplanverket.

Skolen skal være en arena der barn og unge lærer å møte mennesker med ulike erfaringer, perspektiver og bakgrunner. Samtidig skal skolen bidra til å utvikle elever som kan delta aktivt i demokratiske fellesskap og vise respekt for andre. Utdanningsdirektoratet understreker i veilederen at arbeid med Pride og mangfold ikke handler om å fremme bestemte politiske standpunkter, men om å løfte fram verdier som allerede ligger til grunn for skolens mandat.

Utdanningsdirektoratets råd til skoler

• Knytt undervisningen til kompetansemål og læreplan
• Skap rom for trygge diskusjoner
• Involver elevene i planleggingen
• Bruk inkluderende språk
• Løft fram ulike historier og erfaringer
• Knytt arbeidet til skolens arbeid med fellesskap, demokrati og livsmestring

Hvorfor er dette viktig?

For mange barn og unge er skolen den viktigste arenaen utenfor hjemmet. Opplevelsen av å bli sett, respektert og inkludert har stor betydning for både læring, trivsel og psykisk helse.

Skolen har også et ansvar for å forebygge mobbing, diskriminering og trakassering, og for å sikre at alle elever opplever et trygt og godt skolemiljø. Gjennom kunnskap, refleksjon og dialog kan skolen bidra til å bygge forståelse, styrke fellesskapet og gi elevene verktøy til å møte mennesker med respekt, også når de er uenige.

Derfor løfter Skolelederforbundet fram veilederen

I Skolelederforbundet er vi opptatt av hvordan skolen kan være en arena for fellesskap, demokrati og inkludering. Arbeidet med mangfold, respekt og tilhørighet er en del av skolens samfunnsoppdrag og av det daglige arbeidet med å skape trygge læringsmiljøer.

Temaer som inkludering, likeverd og respekt er ikke noe som bare hører hjemme i Pride-måneden. De er en del av skolens verdigrunnlag og noe skoleledere og ansatte arbeider med gjennom hele året. Vi mener derfor at Utdanningsdirektoratets veileder er et nyttig verktøy for skoleledere som ønsker støtte til å arbeide med disse temaene på en måte som er faglig forankret og i tråd med skolens verdier.

Etter en krevende mekling, kom i dag YS Stat og staten i mål 12 timer på overtid. Det blir derfor ikke streik for YS Stats medlemmer i årets hovedoppgjør.

• Vi er fornøyde med at partene har kommet til enighet. Når hele potten skal fordeles lokalt, blir de lokale forhandlingene ekstra viktige. Våre tillitsvalgte kjenner medlemmenes behov og utfordringer best, og vi har stor tro på at de vil sikre at ansvar, kompleksitet og lederoppgaver blir verdsatt i forhandlingene, sier nestleder i Skolelederforbundet, Robert Flataas

Lokale forhandlinger

Det gis ikke et sentralt, generelt tillegg i årets oppgjør. Hele den økonomiske rammen skal fordeles gjennom lokale forhandlinger i den enkelte virksomhet.

YS Stat peker på at en stadig større del av lønnsmidlene de siste årene har blitt fordelt lokalt, og at dette har gitt gode resultater for mange medlemmer.

Oppgjøret innebærer også at YS Stat, Unio og Akademikerne nå har likelydende tariffavtaler i staten.

Reallønnsvekst

Den økonomiske rammen for oppgjøret er på 4,4 prosent, tilsvarende rammen i frontfaget. Resultatet legger dermed til rette for reallønnsvekst for de ansatte i staten.

For Skolelederforbundet starter nå arbeidet med de lokale forhandlingene, hvor forbundets tillitsvalgte skal representere medlemmenes interesser ute i virksomhetene.

Økonomiske prioriteringer som påvirker barnehager og skoler

Hver vår legger regjeringen fram revidert nasjonalbudsjett (RNB), som er en oppdatering av statsbudsjettet for inneværende år. Samtidig legges kommuneproposisjonen fram. Den sier noe om regjeringens planer og økonomiske rammer for kommunesektoren det kommende året.

For kommunene handler dette om hvor mye handlingsrom de får til å prioritere tjenester som barnehage, skole og SFO. Derfor er disse prosessene avgjørende også for ledere i oppvekstsektoren.

Les høringsinnspillene våre her:

Høringsinnspill til Prop. 94 S (2025-2026) Kommuneproposisjonen 2027

Høringsinnspill til revidert nasjonalbudsjett 2026

Deltok i både skriftlig og muntlig høring

Skolelederforbundet har sendt inn skriftlig høringsinnspill til revidert nasjonalbudsjett og deltatt i muntlig høring på Stortinget om kommuneproposisjonen.

I høringsinnspillet til revidert nasjonalbudsjett understreket vi at barnehager og skoler må forstås som samfunnskritisk infrastruktur. Oppvekstsektoren handler ikke bare om utdanning, men også om inkludering, sosial stabilitet, demokratisk deltakelse og framtidig arbeidskraft.

Vi viste også til forskning som peker på at selv små forbedringer i skolen kan gi store samfunnsøkonomiske gevinster. Ett prosentpoeng høyere fullføring i videregående opplæring er anslått å gi en årlig gevinst på om lag 1,7 milliarder kroner.

Kuttene merkes i hverdagen

Under den muntlige høringen om kommuneproposisjonen løftet vi fram hvordan den økonomiske situasjonen allerede påvirker hverdagen i sektoren.

Mange kommuner kutter i lederstillinger og støttefunksjoner for å håndtere økonomien. Innsparingene rammer barnehager, skoler og SFO gjennom færre voksne rundt barna, mindre tid til oppfølging og større belastning på dem som står igjen.

Vi viste også til forskning fra Utdanningsdirektoratet som dokumenterer høyt arbeidspress, omfattende oppgaver og mindre tid til ledelse og oppfølging for ledere i barnehage og skole.

Skolelederforbundet understreket at dette ikke bare handler om arbeidsbelastning for ledere. Det handler om kommunenes kapasitet til å oppfylle lovpålagte oppgaver og gi barn og unge den oppfølgingen de har krav på.

Investeringer i barn og unge er investeringer i samfunnet

Skolelederforbundet mener investeringer i oppvekstsektoren må ses som langsiktige investeringer i samfunnets bærekraft og robusthet.

Når kommunene får stabile og forutsigbare rammer, gir det større mulighet til å prioritere tidlig innsats, gode læringsmiljøer og tett oppfølging av barn og unge. Det er avgjørende både for inkludering, gjennomføring i utdanning og framtidig tilgang på arbeidskraft.

Vi håper derfor at Stortinget ser behovet for å styrke kommunenes handlingsrom og sikre tilstrekkelig kapasitet i barnehage, skole og SFO.

For barn og unge trenger voksne som har tid og mulighet til å følge dem opp. Og samfunnet trenger robuste oppvekstmiljøer som kan forebygge utenforskap og bidra til at flere fullfører utdanning og kommer i arbeid.

Det var blant spørsmålene som sto på agendaen da Skolelederforbundet inviterte til årets andre «Viktigste Leder»-frokost 6. mai. Seminaret samlet forskere, skoleledere og skolemyndigheter til refleksjon og samtale om lederidentitet og profesjonsetikk i skolen.

Frokostmøtet var en del av seminarrekken «Viktigste Leder-frokost», som arrangeres fire ganger i året av Skolelederforbundet. Arrangementet ble ledet av Bjørn Bolstad, seniorrådgiver ved Universitetet i Oslo.

Se hele frokostmøtet

Hva former en skoleleders identitet?

– Lederidentitet dreier seg om hvem man oppfatter at man er som leder – i forhold til omgivelsene, sa Bolstad i sin innledning

Gjennom seminaret trakk han linjer fra skolehistorie og lederroller til dagens forventninger til skoleledelse. Rollen som skoleleder har over tid utviklet seg fra å handle om administrasjon og drift til et stadig større ansvar for pedagogisk ledelse, resultater og profesjonsetiske vurderinger. Samtidig formes lederidentiteten gjennom erfaringer, relasjoner, forventninger og strukturene lederne står i.

Å skape mening i komplekse lederhverdager

Forskerne Kristin Helstad og Norhild Joleik fra OsloMet presenterte funn fra studien Å tenke som en rektor, som undersøker hvordan skoleledere forstår profesjonsetikk, ansvar og handlingsrom i lederrollen. I løpet av seminaret ble det særlig løftet frem hvordan skoleledere må skape mening i komplekse arbeidshverdager – emosjonelt, kognitivt og verdibasert.

Andreas Mikkelborg, rektor ved Munkerud skole, trakk frem betydningen av kulturbygging, å vise vei og å bruke lederrollen som en tydelig samfunnsstemme.

Ledelse handler også om verdier

Brynhild Farbrot, direktør for oppvekst i Bærum kommune, snakket om betydningen av ydmykhet, verdier og bevissthet rundt hvorfor mennesker skal ønske å bli ledet. Hun løftet også frem skolelederes mulighet til å bidra til at barn får gode liv.

Årets mottaker av prisen «Viktigste Leder 2026», Janne Thon Rehn, delte erfaringer fra arbeidet ved Vahl skole og beskrev behovet for å utvide forståelsen av likeverd. Alle barn har rett til like muligheter, var blant perspektivene hun løftet frem.

Ikke glemme det som skjer i klasserommet

Frokostmøtet ble rundet av med en panelsamtale der deltakerne reflekterte videre rundt forventninger, lojalitet og profesjonsetiske dilemmaer i skolelederrollen. Deltakerne pekte også på store variasjoner mellom kommuner, betydningen av nettverk og hvordan økonomisk press i kommunene påvirker lederrollen. Samtidig gikk én oppfordring igjen gjennom hele morgenen: Midt i krav, forventninger og systempress må skoleledere ikke miste kontakten med det som skjer i klasserommet og nærmiljøet rundt skolen.

Skolelederforbundet mener forskingsrapporten fra Utdanningsdirektoratet om trivsel understreker et tydelig behov: Skolene må ha rektor og ledelse som gis rom og mulighet til nok ansatte og en økonomi som gjør det mulig å sikre trivsel og læring. UDIRS nye rapport viser at elevenes sosiale relasjoner og livet hjemme er grunnleggende for trivselen i skolen.

Systematisk arbeid med skolemiljø gir bedre læring 

En ny rapport fra Arbeidsforskningsinstituttet AFI i samarbeid med Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet viser at det er en nedgang i skoletrivsel gjennom det siste tiåret. Lik trend er å finne internasjonalt, og rapporten viser til at elevenes sosiale relasjoner, trygghet og livskvalitet, både i og utenfor skolen, har betydning for trivsel på skolen.

–  Politikerne må prioritere barnehage og skole, og dermed gi oss en reell mulighet til å lykkes med å jobbe forebyggende. Skal vi lykkes med å styrke trygghet og tilhørighet, må skolene ha nok ressurser til ledelse, lærere og ansatte som er til stede og har kompetanse til å bygge relasjoner og følge opp når det blir krevende, sier leder i Skolelederforbundet, Mona Søbyskogen.

Mobbing og utenforskap utvikler seg gradvis og skolemiljøarbeid derfor må være forankret i en felles praksis på skolen: voksne som følger med, fanger opp tidlige tegn og handler likt. Det krever tydelig ledelse og et profesjonsfellesskap som trekker i samme retning. Det å være tett på elever og foresatte er en viktig forutsetning for et godt skolemiljø. Trygge og tilgjengelige voksne skaper trygghet for barn. Samarbeid med hjemmet og nærmiljøet blir derfor svært viktig, fordi elevenes skolehverdag påvirkes av erfaringer også utenfor skolens rammer.

Ressurser må følge ansvar, skolene må prioriteres

Systematisk skolemiljøarbeid forutsetter tid og ressurser til å følge opp elever, samarbeid med hjemmene og støtte til lærere og ansatte, over tid. Når bemanningen er for lav, blir oppfølgingen mer sårbar og mer personavhengig. Skolelederforbundet er tydelig på at ledere i skolen ikke kan få flere oppgaver og forventninger uten at tilsvarende tid, støtte, kompetanse, handlingsrom og ressurser gis.

– Trivsel og tilhørighet er det viktigste for å lykkes med læring i skolen. Når elevene blir sett og anerkjent, og opplever at de hører til, får vi et bedre grunnlag for læring for alle, og vi forebygger at små episoder vokser til utenforskap og mobbing, dette krever tid og ressurser. Skolene trenger modige politikere som gir ledere i barnehage. tid, støtte, kompetanse, handlingsrom og ressurser sier nestleder i Skolelederforbundet, Robert Flataas.

Rapporten bekrefter det skoleledere ser i praksis: Skolemiljø bygges gjennom ledelse og samarbeid i hverdagen – og det krever både rom og tid og et felles solid profesjonsfellesskap. Derfor løfter Skolelederforbundet fram skoleledere som lykkes med å skape trivsel, tilhørighet og trygge fellesskap, blant annet gjennom Viktigste Lederpris.

Skolelederforbundets Viktigste lederpris 2026 ble tildelt Janne Thon Rehn for sitt arbeid som rektor ved Vahl skole i Oslo. Hun peker på at endring skjer når hele laget jobber sammen:

– For meg handler ledelse om å bygge et lag som står støtt i fellesskapet. Ledelse skjer i samarbeid med kollegaer, foreldre og elever – slik at alle barn blir sett og får mulighet til å ta egne valg, sa Janne Thon Rehn.

Det viser rapporten «Arbeidssituasjonen til barnehagestyrere og skoleledere», laget av Deloitte og Ideas2evidence på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet.

Skolelederforbundet er glad for at regjeringen har undersøkt arbeidssituasjonen for ledere i barnehage og skole. Samtidig mener forbundet at funnene er alvorlige, og at de må følges opp i både budsjett og handling.

• Tid til ledelse er en knapp ressurs, og spriket mellom forventninger og handlingsrom er stort. Ledere i barnehage og skole har ikke tilstrekkelig tid til kjerneoppgavene, eller den tilstedeværelsen som skal til for å lykkes, sier leder Mona Søbyskogen i Skolelederforbundet.

Lange dager og høyt arbeidspress

Funnene i Utdanningsdirektoratets rapport støttes av tidligere forskning. En rapport fra NTNU Samfunnsforskning (2025) – Skolelederes arbeidshverdag – Arbeidstidsavtalen SFS 2213 sett fra et skolelederperspektiv – dokumenterte at flere skoleledere vurderer å forlate yrket.

Rapporten beskriver en arbeidshverdag med lange dager, stort ansvar og komplekse arbeidsoppgaver. Flere rektorer oppgir at de er tilgjengelige nærmest døgnet rundt og har arbeidsuker på rundt 60 timer. Dette kan utfordre balansen mellom jobb og fritid.

• «Som rektor jobber man og er tilgjengelig døgnet rundt. Jeg jobber cirka 60 timer i uken, har ikke sjans å avspasere selv om det ligger inne som en mulighet,» svarer en av mange rektorer i den undersøkelsen

Mindre tid til pedagogisk ledelse

Utdanningsdirektoratets rapport bekrefter det som Skolelederforbundet lenge har sagt, det er nødvendig å prioritere og satse på ledelse i barnehage og skole.

Dagens rapport viser også at ledere ønsker mer tid til pedagogisk ledelse og utviklingsarbeid, men opplever at dette hindres av både tidspress og et økende omfang av oppgaver knyttet til administrasjon og drift.

Blant barnehagestyrerne svarer 74 prosent at mer tid til pedagogisk ledelse ville forbedret arbeidssituasjonen. Blant skoleledere svarer 76–78 prosent det samme.

Mangelen på tid og kapasitet har også konsekvenser for kvaliteten i endrings- og utviklingsarbeid i barnehager og skoler. Ledere i begge sektorer uttrykker et ønske om å bidra mer aktivt inn i kvalitetsutviklingen, men peker på at tiden ikke strekker til.

• Administrasjon, personalledelse og oppfølging av enkeltsaker har blitt mer komplekse og tidkrevende. Vi snakker stadig om at laget rundt lederne skal styrkes, mens rektorer og styrere opplever å stå alene i dette arbeidet. Vi må sikre ledere rom til å prioritere pedagogisk ledelse og utviklingsarbeid med profesjonsfellsskapet, sier Søbyskogen.

Ber om oppfølging i budsjettet

Rapporten bekrefter også funn fra tidligere forskning, og Skolelederforbundet forventer nå at dette følges opp med konkrete tiltak i 2026. Regjeringen er i budsjettprosesser nå, og dette bør være en oppvekker for politikerne.

Budskapet er klart. Skal vi prioritere beredskap, og fortsette å styrke barna og de unge, er det helt nødvendig å gi en kraftig økning til skoler og barnehager og en må anerkjenne viktigheten av ledelse.

• Arbeidsmengden øker uten tilsvarende kompensasjon eller tilrettelegging. Det direktoratets rapport viser er at det trenges tiltak, og det har vi pekt på lenge. Vi må beholde de dyktige lederne i barnehage og skole. Derfor er vårt klare budskap til regjeringen at de nå må prioritere ledelsesressurser til barnehage og skole. Lederkompetanse må også sikres med midler til etter og videreutdanning, avslutter leder Mona Søbyskogen i Skolelederforbundet.

Har du betalt fagforeningskontingent i løpet av året, har du rett på skattefradrag. For inntektsåret 2025 kan du trekke fra inntil 8 250 kroner i skattepliktig inntekt. Regjeringen har også varslet at fradraget økes ytterligere neste år. For inntektsåret 2026 kan du trekke fra opptil 8 700 kroner.

Du kan lese mer om ordningen på Skatteetatens sider.

Fradraget skal som regel være forhåndsutfylt

Opplysningene om fagforeningskontingenten blir normalt rapportert inn automatisk.

• Har du lønnstrekk, er det arbeidsgiveren din som rapporterer inn kontingenten til skattemyndighetene.
• Betaler du kontingenten direkte, er det Skolelederforbundet som sender opplysningene inn.

Fradraget vil derfor som regel allerede være ført opp i skattemeldingen.

Derfor bør du likevel sjekke

Selv om opplysningene ofte er riktig registrert, er det alltid lurt å gå gjennom skattemeldingen nøye.

Når du mottar skattemeldingen bør du:

• Sjekke at fradraget for fagforeningskontingent er ført opp
• Kontrollere at beløpet stemmer
• Bruke Skatteetatens fradragsveileder dersom du er usikker på hva du har krav på

Medlemskap skal lønne seg

Maksprisen for medlemskap i Skolelederforbundet er 855 kroner per måned for yrkesaktive. For skatteåret 2025 var maksprisen på medlemskontingenten på 830 kr pr måned. Skattefradraget gjør derfor medlemskapet rimeligere for mange.

Det skal lønne seg å være organisert, og det er positivt at regjeringen har varslet en ytterligere økning i fradraget neste år.

Fem år etter Meld. St. 6 er arbeidet med inkluderende praksis evaluert i rapporten På vei mot mer inkluderende praksis. Rapporten viser at flere skoler og barnehager har endret praksis, samtidig som kapasitet og organisering varierer betydelig mellom kommuner.

Stortingsmeldingen fulgte opp Nordahl-utvalget, som viste at mye av ressursene ble brukt på sakkyndige vurderinger og enkeltvedtak, og at hjelpen ofte kom sent. Målet var å styrke tidlig innsats og gi mer støtte innenfor det ordinære tilbudet.

Mer tilrettelegging i fellesskapet

Rapporten viser at flere skoler og barnehager nå legger mer til rette i fellesskapet. Tilrettelegging skjer oftere i klasserommet, og PP-tjenesten bruker mer tid på veiledning enn tidligere.

Samtidig oppgir åtte av ti PP-tjenester at de ofte har mer arbeid enn kapasiteten tilsier. Når saksmengden øker, prioriteres sakkyndige vurderinger. Veiledning og systemarbeid får mindre plass.

Rapporten viser også at forståelsen av PP-tjenestens rolle varierer mellom skoler og PPT. Organisering og praksis varierer mellom kommuner, og barn og elever møtes derfor ikke med like forutsetninger.

Krever tydelig ledelse og bedre samspill

Skoler og barnehager har et tydelig oppdrag. Barn og unge skal tilegne seg kunnskaper og ferdigheter som gjør dem i stand til å mestre videre utdanning, arbeid og samfunnsliv. Det gjelder også dem som trenger særskilt støtte. Når kapasitet, prioriteringer og rolleavklaringer varierer, får det konsekvenser for hvordan dette oppdraget kan gjennomføres i praksis.

Inkluderende praksis utvikles i profesjonsfellesskapet. Det krever ledelse som følger opp undervisning og pedagogisk arbeid, analyserer behov og sikrer at tiltak virker over tid. Når støttesystemet rundt skoler og barnehager er presset eller uklart organisert, øker belastningen på ledere og ansatte.

Utfordringen handler derfor ikke bare om antall stillinger i PP-tjenesten. Den handler også om hva som prioriteres når trykket øker, om samspillet mellom skole og PPT, og om hvordan kommuner og fylkeskommuner organiserer og følger opp støttesystemet rundt skolene og barnehagene.

Bedre samspill mellom skole, barnehage og PPT

Skolelederforbundet mener at kommuner og fylkeskommuner må sikre bedre samsvar mellom oppgaver og kapasitet i PP-tjenesten, og tydeligere avklaringer av ansvar og arbeidsmåter mellom skoler, barnehager og PPT.

Skal flere barn få riktig støtte til rett tid, må dette fungere likt og forutsigbart.

En ny gjennomgang av arbeidsmarkedet fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse viser at rundt 40 prosent av mangelen på arbeidskraft gjelder fagarbeidere. Det handler om blant annet helsefagarbeidere, elektrikere, industrimekanikere og andre yrker samfunnet er helt avhengig av.

Rekordmange starter men for få fullfører

Dette henger tett sammen med de ferske tallene fra Utdanningsdirektoratet. Rekordmange ungdommer begynner på yrkesfag. Samtidig går hver fjerde yrkesfagelev rett fra vg2 til påbygg i stedet for lære. Innen helse- og oppvekstfag gjelder dette nesten halvparten.

Dagens tall fra Utdanningsdirektoratet viser også at litt flere enn før fullfører fagbrev og får lærekontrakt. Det er positivt, men økningen er liten. Den er langt unna å dekke behovet i arbeidslivet.

Når det mangler fagarbeidere, men mange forlater yrkesfag før fagbrev, er sammenhengen enkel: Flere starter riktig vei, men for få fullfører.

Flere må fullføre med fagbrev

Skal mangelen på arbeidskraft bli mindre, må flere komme helt fram til fagbrev. Det betyr flere læreplasser, bedre oppfølging og at fagkompetansen brukes riktig i arbeidslivet.

Gode søkertall alene løser ikke problemet.

Felles ansvar

Skolelederforbundet mener at likeverdig opplæring også gjelder yrkesfag. Når samfunnet mangler fagarbeidere, samtidig som mange elever ikke fullfører med fagbrev, viser det at tilbud og behov ikke henger godt nok sammen.

Utfordringen handler ikke bare om antall læreplasser. Den handler om hvordan videregående skole er dimensjonert i forhold til lokalt næringsliv, om konjunkturer, om bransjer med ubesatte læreplasser og om at mange elever velger påbygg framfor fagbrev. I noen utdanningsprogram brukes yrkesfagsløpet i praksis som en vei til generell studiekompetanse.

Skolelederforbundet mener derfor at fylkeskommunene og arbeidslivet må ta et tydeligere felles ansvar for bedre sammenheng mellom utdanningstilbud, læreplasser og behovet i arbeidslivet.

Rapporten Standpunktvurdering – praksis og prosesser i Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020 bygger på intervjuer med lærere og skoleledere, nasjonale spørreundersøkelser og dokumentanalyse. Forskerne understreker at kvalitet i standpunktvurdering først og fremst er et systemansvar, og at likeverdig praksis oppnås når nasjonale rammer, lokale strukturer og lærernes profesjonelle skjønn spiller sammen. 

Læreplanen forutsetter felles praksis

Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020 er dagens nasjonale læreplan og legger større vekt på dybdelæring, helhetlig kompetanse og profesjonelt skjønn i vurderingen av elevenes arbeid. Standpunktkarakteren skal uttrykke elevens samlede kompetanse ved avslutningen av et fag, og vurderingssystemet bygger i stor grad på lærernes faglige vurderinger over tid.

Rapporten viser at vurderingspraksis varierer mellom fag, lærere og skoler. Noe variasjon er naturlig og knyttet til fagenes egenart. Samtidig peker forskerne på at manglende samarbeidsstrukturer gjør praksisen mer individuell og sårbar. Skoler med tydelig ledelse og etablerte samarbeidsarenaer har mer samordnet og faglig forankret vurderingsarbeid.

Økt press understreker behovet for struktur

Rapporten viser at mange lærere opplever økt press fra elever og foresatte og flere klager på standpunkt. Forskerne tolker eventuelle endringer i karakterpraksis som et resultat av kollektive normer og lokale vurderingskulturer, ikke enkeltlæreres ettergivenhet.

Dette viser at vurderingsarbeidet ikke kan individualiseres. Når forventningene øker, må også systemet rundt styrkes. Rapporten peker på at felles praksis og forutsigbarhet i vurderingsarbeidet best utvikles når ledelsen legger til rette for struktur og samarbeid.

Kvalitet krever gode rammer 

Forskerne anbefaler sterkere profesjonsfellesskap, tydeligere strukturer og mer praksisnær støtte i vurderingsarbeidet.  

Skolelederforbundet mener rapporten tydelig viser at kvalitet i standpunktvurdering forutsetter strukturer som legger til rette for samarbeid og profesjonelle drøftinger. Forbundet har lenge vært tydelig på at gode skoler krever gode ledere, og at ledelse må gis reelt handlingsrom. Skal skoler lykkes med å utvikle felles vurderingspraksis, må det satses mer på skoleledernes rolle, kapasitet og rammevilkår. Det krever tid til å bygge profesjonsfellesskap, prioritere faglige drøftinger og sikre forutsigbar praksis over tid. Kvalitet i standpunktvurdering oppstår ikke tilfeldig, men utvikles gjennom målrettet ledelse og tydelige strukturer i hele organisasjonen.