Forfatter: Amal Abdinur

Det viser rapporten «Arbeidssituasjonen til barnehagestyrere og skoleledere», laget av Deloitte og Ideas2evidence på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet.

Skolelederforbundet er glad for at regjeringen har undersøkt arbeidssituasjonen for ledere i barnehage og skole. Samtidig mener forbundet at funnene er alvorlige, og at de må følges opp i både budsjett og handling.

• Tid til ledelse er en knapp ressurs, og spriket mellom forventninger og handlingsrom er stort. Ledere i barnehage og skole har ikke tilstrekkelig tid til kjerneoppgavene, eller den tilstedeværelsen som skal til for å lykkes, sier leder Mona Søbyskogen i Skolelederforbundet.

Lange dager og høyt arbeidspress

Funnene i Utdanningsdirektoratets rapport støttes av tidligere forskning. En rapport fra NTNU Samfunnsforskning (2025) – Skolelederes arbeidshverdag – Arbeidstidsavtalen SFS 2213 sett fra et skolelederperspektiv – dokumenterte at flere skoleledere vurderer å forlate yrket.

Rapporten beskriver en arbeidshverdag med lange dager, stort ansvar og komplekse arbeidsoppgaver. Flere rektorer oppgir at de er tilgjengelige nærmest døgnet rundt og har arbeidsuker på rundt 60 timer. Dette kan utfordre balansen mellom jobb og fritid.

• «Som rektor jobber man og er tilgjengelig døgnet rundt. Jeg jobber cirka 60 timer i uken, har ikke sjans å avspasere selv om det ligger inne som en mulighet,» svarer en av mange rektorer i den undersøkelsen

Mindre tid til pedagogisk ledelse

Utdanningsdirektoratets rapport bekrefter det som Skolelederforbundet lenge har sagt, det er nødvendig å prioritere og satse på ledelse i barnehage og skole.

Dagens rapport viser også at ledere ønsker mer tid til pedagogisk ledelse og utviklingsarbeid, men opplever at dette hindres av både tidspress og et økende omfang av oppgaver knyttet til administrasjon og drift.

Blant barnehagestyrerne svarer 74 prosent at mer tid til pedagogisk ledelse ville forbedret arbeidssituasjonen. Blant skoleledere svarer 76–78 prosent det samme.

Mangelen på tid og kapasitet har også konsekvenser for kvaliteten i endrings- og utviklingsarbeid i barnehager og skoler. Ledere i begge sektorer uttrykker et ønske om å bidra mer aktivt inn i kvalitetsutviklingen, men peker på at tiden ikke strekker til.

• Administrasjon, personalledelse og oppfølging av enkeltsaker har blitt mer komplekse og tidkrevende. Vi snakker stadig om at laget rundt lederne skal styrkes, mens rektorer og styrere opplever å stå alene i dette arbeidet. Vi må sikre ledere rom til å prioritere pedagogisk ledelse og utviklingsarbeid med profesjonsfellsskapet, sier Søbyskogen.

Ber om oppfølging i budsjettet

Rapporten bekrefter også funn fra tidligere forskning, og Skolelederforbundet forventer nå at dette følges opp med konkrete tiltak i 2026. Regjeringen er i budsjettprosesser nå, og dette bør være en oppvekker for politikerne.

Budskapet er klart. Skal vi prioritere beredskap, og fortsette å styrke barna og de unge, er det helt nødvendig å gi en kraftig økning til skoler og barnehager og en må anerkjenne viktigheten av ledelse.

• Arbeidsmengden øker uten tilsvarende kompensasjon eller tilrettelegging. Det direktoratets rapport viser er at det trenges tiltak, og det har vi pekt på lenge. Vi må beholde de dyktige lederne i barnehage og skole. Derfor er vårt klare budskap til regjeringen at de nå må prioritere ledelsesressurser til barnehage og skole. Lederkompetanse må også sikres med midler til etter og videreutdanning, avslutter leder Mona Søbyskogen i Skolelederforbundet.

Har du betalt fagforeningskontingent i løpet av året, har du rett på skattefradrag. For inntektsåret 2025 kan du trekke fra inntil 8 250 kroner i skattepliktig inntekt. Regjeringen har også varslet at fradraget økes ytterligere neste år. For inntektsåret 2026 kan du trekke fra opptil 8 700 kroner.

Du kan lese mer om ordningen på Skatteetatens sider.

Fradraget skal som regel være forhåndsutfylt

Opplysningene om fagforeningskontingenten blir normalt rapportert inn automatisk.

• Har du lønnstrekk, er det arbeidsgiveren din som rapporterer inn kontingenten til skattemyndighetene.
• Betaler du kontingenten direkte, er det Skolelederforbundet som sender opplysningene inn.

Fradraget vil derfor som regel allerede være ført opp i skattemeldingen.

Derfor bør du likevel sjekke

Selv om opplysningene ofte er riktig registrert, er det alltid lurt å gå gjennom skattemeldingen nøye.

Når du mottar skattemeldingen bør du:

• Sjekke at fradraget for fagforeningskontingent er ført opp
• Kontrollere at beløpet stemmer
• Bruke Skatteetatens fradragsveileder dersom du er usikker på hva du har krav på

Medlemskap skal lønne seg

Maksprisen for medlemskap i Skolelederforbundet er 855 kroner per måned. Skattefradraget gjør derfor medlemskapet rimeligere for mange.

Det skal lønne seg å være organisert, og det er positivt at regjeringen har varslet en ytterligere økning i fradraget neste år.

Fem år etter Meld. St. 6 er arbeidet med inkluderende praksis evaluert i rapporten På vei mot mer inkluderende praksis. Rapporten viser at flere skoler og barnehager har endret praksis, samtidig som kapasitet og organisering varierer betydelig mellom kommuner.

Stortingsmeldingen fulgte opp Nordahl-utvalget, som viste at mye av ressursene ble brukt på sakkyndige vurderinger og enkeltvedtak, og at hjelpen ofte kom sent. Målet var å styrke tidlig innsats og gi mer støtte innenfor det ordinære tilbudet.

Mer tilrettelegging i fellesskapet

Rapporten viser at flere skoler og barnehager nå legger mer til rette i fellesskapet. Tilrettelegging skjer oftere i klasserommet, og PP-tjenesten bruker mer tid på veiledning enn tidligere.

Samtidig oppgir åtte av ti PP-tjenester at de ofte har mer arbeid enn kapasiteten tilsier. Når saksmengden øker, prioriteres sakkyndige vurderinger. Veiledning og systemarbeid får mindre plass.

Rapporten viser også at forståelsen av PP-tjenestens rolle varierer mellom skoler og PPT. Organisering og praksis varierer mellom kommuner, og barn og elever møtes derfor ikke med like forutsetninger.

Krever tydelig ledelse og bedre samspill

Skoler og barnehager har et tydelig oppdrag. Barn og unge skal tilegne seg kunnskaper og ferdigheter som gjør dem i stand til å mestre videre utdanning, arbeid og samfunnsliv. Det gjelder også dem som trenger særskilt støtte. Når kapasitet, prioriteringer og rolleavklaringer varierer, får det konsekvenser for hvordan dette oppdraget kan gjennomføres i praksis.

Inkluderende praksis utvikles i profesjonsfellesskapet. Det krever ledelse som følger opp undervisning og pedagogisk arbeid, analyserer behov og sikrer at tiltak virker over tid. Når støttesystemet rundt skoler og barnehager er presset eller uklart organisert, øker belastningen på ledere og ansatte.

Utfordringen handler derfor ikke bare om antall stillinger i PP-tjenesten. Den handler også om hva som prioriteres når trykket øker, om samspillet mellom skole og PPT, og om hvordan kommuner og fylkeskommuner organiserer og følger opp støttesystemet rundt skolene og barnehagene.

Bedre samspill mellom skole, barnehage og PPT

Skolelederforbundet mener at kommuner og fylkeskommuner må sikre bedre samsvar mellom oppgaver og kapasitet i PP-tjenesten, og tydeligere avklaringer av ansvar og arbeidsmåter mellom skoler, barnehager og PPT.

Skal flere barn få riktig støtte til rett tid, må dette fungere likt og forutsigbart.

En ny gjennomgang av arbeidsmarkedet fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse viser at rundt 40 prosent av mangelen på arbeidskraft gjelder fagarbeidere. Det handler om blant annet helsefagarbeidere, elektrikere, industrimekanikere og andre yrker samfunnet er helt avhengig av.

Rekordmange starter men for få fullfører

Dette henger tett sammen med de ferske tallene fra Utdanningsdirektoratet. Rekordmange ungdommer begynner på yrkesfag. Samtidig går hver fjerde yrkesfagelev rett fra vg2 til påbygg i stedet for lære. Innen helse- og oppvekstfag gjelder dette nesten halvparten.

Dagens tall fra Utdanningsdirektoratet viser også at litt flere enn før fullfører fagbrev og får lærekontrakt. Det er positivt, men økningen er liten. Den er langt unna å dekke behovet i arbeidslivet.

Når det mangler fagarbeidere, men mange forlater yrkesfag før fagbrev, er sammenhengen enkel: Flere starter riktig vei, men for få fullfører.

Flere må fullføre med fagbrev

Skal mangelen på arbeidskraft bli mindre, må flere komme helt fram til fagbrev. Det betyr flere læreplasser, bedre oppfølging og at fagkompetansen brukes riktig i arbeidslivet.

Gode søkertall alene løser ikke problemet.

Felles ansvar

Skolelederforbundet mener at likeverdig opplæring også gjelder yrkesfag. Når samfunnet mangler fagarbeidere, samtidig som mange elever ikke fullfører med fagbrev, viser det at tilbud og behov ikke henger godt nok sammen.

Utfordringen handler ikke bare om antall læreplasser. Den handler om hvordan videregående skole er dimensjonert i forhold til lokalt næringsliv, om konjunkturer, om bransjer med ubesatte læreplasser og om at mange elever velger påbygg framfor fagbrev. I noen utdanningsprogram brukes yrkesfagsløpet i praksis som en vei til generell studiekompetanse.

Skolelederforbundet mener derfor at fylkeskommunene og arbeidslivet må ta et tydeligere felles ansvar for bedre sammenheng mellom utdanningstilbud, læreplasser og behovet i arbeidslivet.

Rapporten Standpunktvurdering – praksis og prosesser i Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020 bygger på intervjuer med lærere og skoleledere, nasjonale spørreundersøkelser og dokumentanalyse. Forskerne understreker at kvalitet i standpunktvurdering først og fremst er et systemansvar, og at likeverdig praksis oppnås når nasjonale rammer, lokale strukturer og lærernes profesjonelle skjønn spiller sammen. 

Læreplanen forutsetter felles praksis

Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020 er dagens nasjonale læreplan og legger større vekt på dybdelæring, helhetlig kompetanse og profesjonelt skjønn i vurderingen av elevenes arbeid. Standpunktkarakteren skal uttrykke elevens samlede kompetanse ved avslutningen av et fag, og vurderingssystemet bygger i stor grad på lærernes faglige vurderinger over tid.

Rapporten viser at vurderingspraksis varierer mellom fag, lærere og skoler. Noe variasjon er naturlig og knyttet til fagenes egenart. Samtidig peker forskerne på at manglende samarbeidsstrukturer gjør praksisen mer individuell og sårbar. Skoler med tydelig ledelse og etablerte samarbeidsarenaer har mer samordnet og faglig forankret vurderingsarbeid.

Økt press understreker behovet for struktur

Rapporten viser at mange lærere opplever økt press fra elever og foresatte og flere klager på standpunkt. Forskerne tolker eventuelle endringer i karakterpraksis som et resultat av kollektive normer og lokale vurderingskulturer, ikke enkeltlæreres ettergivenhet.

Dette viser at vurderingsarbeidet ikke kan individualiseres. Når forventningene øker, må også systemet rundt styrkes. Rapporten peker på at felles praksis og forutsigbarhet i vurderingsarbeidet best utvikles når ledelsen legger til rette for struktur og samarbeid.

Kvalitet krever gode rammer 

Forskerne anbefaler sterkere profesjonsfellesskap, tydeligere strukturer og mer praksisnær støtte i vurderingsarbeidet.  

Skolelederforbundet mener rapporten tydelig viser at kvalitet i standpunktvurdering forutsetter strukturer som legger til rette for samarbeid og profesjonelle drøftinger. Forbundet har lenge vært tydelig på at gode skoler krever gode ledere, og at ledelse må gis reelt handlingsrom. Skal skoler lykkes med å utvikle felles vurderingspraksis, må det satses mer på skoleledernes rolle, kapasitet og rammevilkår. Det krever tid til å bygge profesjonsfellesskap, prioritere faglige drøftinger og sikre forutsigbar praksis over tid. Kvalitet i standpunktvurdering oppstår ikke tilfeldig, men utvikles gjennom målrettet ledelse og tydelige strukturer i hele organisasjonen.

Tallene viser høy trivsel og stor tilfredshet blant foreldre – og det samsvarer tydelig med det barnehageledere og ansatte rapporterer i både nasjonale og internasjonale undersøkelser.

– Vi er stolte av den viktige jobben som gjøres i barnehagene hver eneste dag. Barnehageledere og ansatte er dyktige, dedikerte og svært glade i barna. Samtidig ser vi at lederne ikke føler seg verdsatt nok, og at de ikke får de rammene som trengs for å jobbe systematisk og langsiktig med kvalitet. Nå må kompetanse, ledelse og bemanning prioriteres, sier Mona Søbyskogen, leder av Skolelederforbundet.

Foreldre er fornøyde, men bekymret over bemanningen. 

Foreldreundersøkelsen viser at: 

• De aller fleste foreldre opplever at barna trives og at personalet ser barnet deres. 
• 24 prosent av foreldrene er ikke fornøyd med bemanningstettheten – og det er en økende tendens de siste tre årene. 
• Foreldre opplever ansatte som varme, engasjerte og til stede for barna, og nesten alle er fornøyde med tilvenning, henting og levering. Dette er viktig og et høyt prioritert av lederne i barnehagene.  

Dette samsvarer med funn fra TALIS Starting Strong 2024, som viser at ledere og ansatte i barnehagen trives og har et sterkt profesjonelt fellesskap – men også at de står i stort arbeidspress, store barnegrupper og føler lav verdsettelse fra samfunnet.  

Det er behov for faglig utvikling og mer spesialpedagogisk kompetanse, særlig knyttet til barn med store behov og flerspråklige barn. Ledere i barnehager savner støtte fra både lokale og nasjonale myndigheter.

Ledere er glade i jobben – men får ikke tid til å lede 

Funnene bekrefter en utfordring Skolelederforbundet lenge har løftet: Barnehagelederes arbeidshverdag er for hendelsesstyrt og de har for lite støtte. Tallene viser at det har blitt færre ledere de siste årene, mens vi vet at oppgavene har økt.  

Ledelse bruker for mye tid på akutte bemanningssituasjoner, barnesaker, personalsaker og omfattende dokumentasjon som stadig avbryter planlagt arbeid. Ledere får for lite sammenhengende tid til kvalitetsutvikling, profesjonsfellesskap og faglig ledelse. 

• Kvalitetsarbeid blir personavhengig – det skjer utvikling der ledere klarer å skjerme tid, men ikke der akutte forhold tar over. 
• Antall barnehageledere går ned, samtidig som flere barn trenger ekstra oppfølging og kompleksiteten øker. 

– Vi kan ikke ha et system der kvalitet i barnehagen avhenger av om lederne klarer å trylle tid ut av en hektisk hverdag. Vi må sikre strukturer som gir rom for utvikling, ikke bare drift, sier nestleder i Skolelederforbundet Robert Flataas. 

Det må satses på kvalitet og ledelse i barnehagen 

Skolelederforbundet ber politikerne nasjonalt og lokalt om å prioritere barnehagen.  

• Styrket støtte fra eiersiden, spesielt i krevende saker 
• Kvalitetssystemer som støtter utvikling – ikke bare rapportering 
• Tid og rammer til pedagogisk ledelse og samarbeid i profesjonsfellesskapet 
• Reell kompetanseheving og frikjøp til studier for ledere 
• Systematisk ledergruppeutvikling 
• Økt bemanning og styrking av fagmiljøene 

– Nesten alle barn går i barnehage i Norge, og vi har lykkes med å gjøre barnehagen til en trygg og inkluderende arena for alle barn. Nettopp derfor må vi nå satse sterkere på ledelse, kvalitet og bemanning. Skal vi ha verdens beste barnehage, må vi også investere i de som leder den, sier Søbyskogen.