I denne episoden presenterer han noen av disse funnene, med konkrete eksempler fra skolene som var med i prosjektet. Han forteller også om prosjektet Going Gradeless, der han har sett på alternativer til dagens karakterordning.
Aktuelt
Forberedelsene til mellomoppgjøret er i gang
Debatten om mellomoppgjøret går allerede høyt i fagbevegelsen.
Teknisk beregningsutvalg (TBU) kom 20. februar med sin foreløpige rapport, som legger grunnlaget for utforming av hovedsammenslutningenes krav.
Mange yrkesgrupper har i flere år hatt et etterslep, det vil si svakere lønnsvekst enn andre grupper. I den sammenheng gav YS-leder Hans-Erik Skjæggerud nylig uttrykk for at det må finnes løsninger i årets oppgjør for å hente inn etterslepet. Han advarte samtidig om at det vil være vanskelig for våre medlemmer å godta et tredje år med reallønnsnedgang.
Et krevende mellomoppgjør
Tirsdag 28. februar vedtar YS’ hovedstyre sin formelle posisjon foran årets mellomoppgjør. I mellomoppgjør forhandler man om lønn, og posisjoneringen i det offentlige ordskiftet har allerede pågått en stund. Hovedstyrets vedtak markerer startpunktet for YS-forbundenes forberedelser til oppgjøret.
Mye tyder på at vi får et krevende oppgjør. Mange grupper har fremmet ulike krav, som skal finne sin løsning gjennom forhandlingene.
Frontfagsmodellen har de siste årene kommet stadig mer på dagsordenen. Gang på gang ser vi at lønnsutviklingen i offentlig sektor er svakere enn i frontfaget, når partene i offentlig sektor baserer seg på resultatet i frontfagsoppgjøret. Partene har derfor lenge ønsket at ordningen ses på, og regjeringen har nylig satt ned et utvalg som skal vurdere den.
Lokal lønnsdannelse og påvirkningsarbeid
Våre medlemmer har i all hovedsak sin lønnsdannelse gjennom lokale forhandlinger. For skole- og barnehageledere gir denne løsningen det beste grunnlaget for en god lønnsutvikling. Vi er derfor opptatt av at rammen for oppgjøret gjenspeiler våre krav til lønnsutvikling.
Det er avgjørende at det drives politisk påvirkningsarbeid på lokalt nivå for å fremme våre interesser og sikre at våre synspunkter blir hørt av politikere og beslutningstakere. Gjennom tidlig påvirkning, vil politikerne kunne gi føringer om prioriteringer til administrasjonen.
Kjernebudskapet vårt er hvordan vi i lys av våre forskningsrapporter tolker ledernes nå-situasjon.
De tillitsvalgte er nøkkelen til dette opplysningsarbeidet, godt hjulpet av sekretariatet. Erfaringsmessig har politikere behov for informasjon. Derfor setter de pris på at vi som skole- og barnehageledere er klare på våre utfordringer og forventinger.
Sekretariatet har nå lagt planen for årets forberedelser sammen med fylkeslederne. Nytt av året er en sentral «kick off» den 22. mars. Arrangementet er fysisk, men vil også blir streamet.
Benytt muligheten til å delta hvis du kan!
Undersøkelse om arbeidsvilkår for ledere
Prosjektet Gode skole- og barnehageledere skaper lærelyst – Lederes arbeidsvilkår gjennomføres på oppdrag fra Skolelederforbundet. De av våre medlemmer som har rektor- og styrerfunksjon blir nå invitert til delta.
Lenke til undersøkelsen sendes ut av SAKOM.
Om prosjektet
SAKOM ønsker i første omgang å undersøke behovet og synliggjøre mulige tiltak for å bedre lederes arbeidsvilkår. Prosjektet skal særlig rettes inn mot å kartlegge hvordan kommunal og statlig styring legger til rette for eller svekker lederes handlingsrom i skolen og barnehagen.
Et slikt fokus innebærer en kartlegging av:
- Skole- og barnehageeieres praktiske styring av skolene og barnehagene og håndhevingen av de nasjonale rammene.
- Hvordan skole- og barnehageledere opplever den kommunale og nasjonale styringen i hverdagen.
Vi håper så mange som mulig har anledning til å delta i denne kartleggingen.
Vi har satt svarfrist på tre uker for å besvare undersøkelsen.
Podkast: Kvalifisering og rangering ved UH-opptak
Gard Tekrø Rolid er medlem i utvalget med bakgrunn fra fagskolesektoren. Han forklarer den foreslåtte modellen og utvalgets arbeid med å komme frem dit.
Samtaleopplegg om 9A
Opplegget er utarbeidet av Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG), KS og Skolelederforbundet som en del av vårt arbeid i Partnerskap mot mobbing. Målet er at det skal være et nyttig verktøy for skoler som ønsker å jobbe kontinuerlig og systematisk med skolemiljøet.
Samtaleopplegget kan bidra til en forventningsavklaring mellom de ulike partene i skolen. Hva tenker elevene at nulltoleranse betyr? Hva tenker foreldrene at det betyr å følge med, og er elever og lærere enige om hva det vil si å gripe inn? Er det mulig å skape en felles forståelse på skolen om hva nulltoleranse og aktivitetsplikt innebærer, selv om vi ikke er enige i alt?
Samtaleopplegget omfatter mange temaer og derfor ikke meningen at den skal brukes fra begynnelse til slutt i et og samme møte. Velg ut et par temaer til hvert møte – og samtaleopplegget finner du vedlagt på denne lenken.
Podkast: Kvalitetsvurdering og kvalitetsutvikling i skolen
Vår gamle venn Bjørn Furulund er tilbake i studio for å fortelle om kunnskapsgrunnlaget NOU-en kartlegger og veien videre til den endelige rapporten som etter planen skal overleveres 15. oktober.
Omdisponering av stipendmidler
Skolelederforbundet arrangerer en rekke kurs, webinarer og konferanser. I tillegg har vi hatt en ordning hvor medlemmer har kunnet søke om stipend til kompetanserelaterte tiltak. Sentralstyret har nå valgt å omdisponere stipendmidlene, slik at midlene i størst mulig grad brukes på en måte som alle kan benytte seg av. Det betyr at de vil inngå i det totale opplæringstilbudet rettet mot våre medlemmer, for eksempel Viktigste leder konferansen.
Skolelederforbundet har en lang rekke opplæringsaktiviteter. Du finner informasjon om alle planlagte aktiviteter i Aktivitetskalenderen og Lederskolen på våre hjemmesider.
Podkast: Hva får en skole til å virke?
Sammen med Alf Aschim reflekterer hun om blant annet sammenslåinger og ulike skolekulturer, lærdom fra koronaskolen og den røde tråden i organisasjonsutviklingen.
– Vi opplever en ressurstørke rundt våre ledere
Etter Elevundersøkelsen ble lagt frem tidligere denne måneden, har vi fått en rekke henvendelser fra våre medlemmer.
Mange reagerer på plattformen og på at UDIR ikke lenger gir skoleeiere og ledere tidlig tilgang til undersøkelsen, slik vi har hatt tidligere. Jeg har bedt om et møte med UDIR for å drøfte dette.
De øvrige henvendelsene dreier seg om hvordan resultatet av undersøkelsen ble presentert og kommentert.
Akkurat som kunnskapsministeren, er vi opptatt av å skape et godt skole- og læringsmiljø for våre barn og unge. Men pekefingeren fungerer dårlig som redskap når vi anstrenger oss for å skape gode miljøer. Vi opplever en ressurstørke rundt våre ledere – ressursene vi har til rådighet står ikke i samsvar med oppgavene som må løses for å innfri rettigheter og forventinger.
Etter fremleggelsen var det mange norske skoleledere som satt igjen med følelsen av ikke å ha kunnskapsministeren på sin side. Tonje Brennas klare oppfordring om å gå inn i tallene og gå til statsforvalter skaper verken god dialog eller tillit.
Skolens ledelse og ansatte kan ikke snu denne utviklingen alene. Oppdraget er stadig voksende, mens laget rundt eleven ikke bygges robust nok til å kunne utføre det.
Vi trenger utvidede rammer for å ivareta mandatet og snu utviklingen. Ledelsen og personalet i skolen har aldri jobbet så mye, så kontinuerlig og så tverrfaglig med denne problematikken som nå. Vi har heller aldri hatt et så grundig verdidokument som overordnet del er.
Nå ser vi ettervirkningene av pandemien, der endret gruppetilhørighet for barn og elever var gjennomgående. Det medførte redusert sosial læring og trening, noe som igjen påvirket ferdigheter og robusthet. Lærerstreiken styrket heller ikke dette.
De ulike årskullene vil ha med seg dette i lang tid fremover. Vi er bekymret for at ansvaret nok en gang vil bli lagt på skolen, istedenfor å ta på alvor at skolen ikke kan ta ansvar for elevers fritid, med skjermtid, sosiale medier, realityprogrammer og annet som påvirker den enkelte.
Man sier at det skal en landsby til for å oppdra et barn. Politikere, foresatte og støtteapparatet – vi må alle ta vår del av ansvaret. Ingen kan gjøre det alene.
I lys av denne problemstillingen har Skolelederforbundet avtalt et møte med Kunnskapsministeren i starten av februar. Der vil vi dele og drøfte våre bekymringer. Vi trenger innsikt i hva våre ledere faktisk gjør og bygge tillitsbasen vi trenger for å løse dette viktige oppdraget.
– Stig Johannessen, forbundsleder
Nye ansatte i sekretariatet
Organisasjonskonsulent Line Westerskov Wold har takket ja til en stilling i et annet fagforbund. Hun erstattes av kompetente Elisabeth Sørlie. Elisabeth kommer fra foreningslivet, nå sist fra foreningen Voksne for barn. Fra mars kommer Elisabeth til å jobbe med medlemsservice og medlemsregisteret. Hun vil derfor være kontaktpunkt for mange medlemmer og tillitsvalgte.
Også kommunikasjon- og markedsansvarlig Modolf Moen har søkt nye utfordringer utenfor forbundet. Lena Jensen er ansatt som ny kommunikasjonsansvarlig. Lena har bakgrunn fra politikken og har blant annet sittet på Stortinget i to perioder. Lena tiltrer i mars, og fordi hun har med seg sin erfaring og sitt kontaktnett, vil det bli en endring av arbeidsoppgaver i kommunikasjonsteamet.
Spesialrådgiver Roar Vea har gått av med pensjon for å konsentrere seg om ski, sykkel og det gode liv. Til hans stilling har vi fått den svært kompetente Knut Arve Skaalvik. Knut Arve har 22 års erfaring fra skolen – de siste 10 som leder for yrkesfaglig studieprogram ved Hønefoss vgs. Han har dessuten hatt verv som TV/HTV i Skolelederforbundet Viken fylkeskommune, vært styremedlem i Viken fylkesfag og forhandlet lønn på vegne av Skolelederforbundets medlemmer.
Vi ønsker alle nyansatte velkommen og ser fram til godt samarbeid!