Aktuelt

Torsdag 1. juni vedtar Stortinget en ny opplæringslov. Komiteen har avgitt sin innstilling og Skolelederforbundet mener at opplæringsloven har blitt mer oppdatert, relevant og mer tilpasset til skolehverdagen.

– Skolelederforbundet er glade for at loven setter elevene i sentrum, både når det gjelder deltakelse, medvirkning, oppfølging og overganger, for vi vet at det er utfordrende for alle og vanskelig for mange barn og unge. Vi er fornøyd med at det er et sterkt fokus på at alle skal få mulighet til å kunne gjennomføre videregående opplæring, også voksne. Vi er dessuten glade for at yrkesfagene styrkes, kommenterer forbundsleder Stig Johannessen.

Videregående skole trenger mer fleksibilitet

Vi må gi skolelederne, lærerne og andre ansatte tillit til å ta de faglige, pedagogiske avgjørelsene i tråd med OD og LK 20 sammen med elevene.  Vi trenger en tillitsreform i skolen. Derfor er det gledelig at hele komiteen stiller seg bak at ti prosent av timene i hvert fag kan flyttes til andre fag eller brukes tverrfaglig i grunnskolen. Men videregående skole må også få denne fleksibiliteten.

– Det er viktig at Utdanningskomiteen understreker at de ønsker en vurdering om videregående skole også skal få denne muligheten. Vi håper at denne vurderingen vil bli gjort raskt slik at videregående skole også får denne fleksibiliteten.

Fleksibilitet i fag- og timefordeling er nødvendig for handlingsrommet for faglig-pedagogisk ledelse, lokale tilpasninger, elevmedvirkning og arbeid med læringsmiljø.

– De rigide rammene som legges av fag og timefordelingen, er til hinder for og i motsetning til intensjonen i Kunnskapsløftet og Fagfornyelsen. Vi må kunne gi tid til elevmedvirkning og læringsmiljøarbeid. Aktiv deltakelse krever fleksibilitet i fag- og timefordelingen. Fleksibilitet er nødvendig for å skape felleskap og rom for klassens time og kulturskapende aktiviteter med forankring både i opplæringsloven, overordnet del og fagene. Fleksibilitet vil gi mer mulighet for samarbeid både internt i den enkelte skole, men også mellom skole, arbeidsliv og øvrige aktører i samfunnet. Tillit til skolens profesjonelle vurderingskompetanse om hvordan et slikt handlingsrom kan nyttes må styrkes.

 Én skole, én rektor

Kompetente og motiverte skoleledere er nødvendig for å sikre god danning og utdanning for barn og unge i skoler og barnehager. All forskning på god ledelse presiserer at nærhet og tilhørighet er avgjørende.  Ansvar for flere skoler gir ikke en tilstedværende og god faglige og pedagogisk ledelse. Skolelederforbundet er bekymret for at loven slik den ligger i forslaget ikke tar inn over seg kompleksiteten i det å lede og utvikle skolen til det beste for barn og unge i tråd med andre deler av opplæringsloven.

– Når Utdanningskomiteen presiserer at rektor fortrinnsvis skal lede én skole, men at det kan gjøres unntak i særlige tilfeller, er vi glade for at vi skoleledere delvis har blir hørt og tatt på alvor. Men det er ikke nok! Vi håper Stortinget også vil presisere at listen for et slikt unntak må henge svært høyt når loven vedtas om noen dager.

Vi er glade for at skolelederes rett til faglig og pedagogisk påfyll nå blir lovfestet.

– Vi vet at etter- og videreutdanningstilbudet til skoleledere er altfor dårlig. Selv om denne retten nå blir lovfestet, er det viktig med oppfølging i etterkant, både økonomisk og gjennom en helhetlig lederutviklingplan finanisert på lik linje med de øvrige yrkesgrupper med statlige føringer.

I den ferske deltagerundersøkelsen for den nasjonale rektorutdanningen, «Manglende tilrettelegging for videreutdanning som skoleleder», svarte halvparten at de ikke fikk avlastning med oppgaver for å frigjøre tid til å jobbe med utdanningen. Manglende tilrettelegging gir en umulig balanse mellom jobb, studier og fritid. Det er en viktig årsak til at mange ikke kan gjennomføre med et akseptabelt arbeidspress som øvrige yrkesgruppene i vår sektor omfattet av samme ordning.

– Den viktigste lederen må prioriteres, avslutter forbundslederen.