Aktuelt

Innspurt i KS-forhandlingene: Krever mer enn frontfaget 

– Vi krever at våre medlemmer får en betydelig reallønnsøkning og at vi får en ramme som er høyere enn det som ble gitt i frontfaget, sier leder av YS Kommune og forbundsleder i Delta Lizzie Ruud Thorkildsen.

– Våre medlemmer er hverdagsheltene i kommunale tjenester. De har vist moderasjon og dugnadsånd i de to siste årene. Resultatet er at de har fått lavere lønnsøkning enn ansatte i privat sektor. Derfor må vi få mer i år, forklarer Thorkildsen.

Hvis prisveksten blir høyere enn lønnsveksten krever YS Kommune at gapet må kompenseres. Årsaken til dette kravet er at det er spesielt stor usikkerhet knyttet til hvor høy prisveksten blir i år.

– Vi mener det er uakseptabelt at arbeidstakerne i år igjen må ta risikoen hvis prisveksten løper løpsk, forklarer Thorkildsen.

YS Kommune har i tillegg disse kravene i årets forhandlinger:

  • Kompetanse og utdanning for alle medlemmer må gi lønnsmessig uttelling
  • Styrket rett til heltid og heving av tillegg for ubekvem arbeidstid
  • Rett kompetanse på rett plass, og reelle muligheter for kompetanseutvikling
  • Likestille arbeidstidsreglene for turnusarbeidere

YS Kommune organiserer blant annet disse yrkesgruppene i kommunal sektor: 

Renholdere, helsefagarbeidere, ansatte og ledere i barnehager og skoler, vernepleiere, saksbehandlere, kjøkkenpersonell, aktivitører, ansatte i brann- og redning, ansatte i tannhelsetjenesten og teknisk personell. 

Fakta: Følgende YS-forbund utgjør YS Kommune

  • Delta
  • Skolelederforbundet
  • Parat
  • STAFO
  • Yrkestrafikkforbundet

 

Foran Lizzie Ruud Thorkildsen (leder YS Kommune og Delta) og Trond Ellefsen (1. nestleder i YS Kommune og Delta), Modolf Moen (Skolelederforbundet). Bak fra v. Dag Bjørnar Johnsrud, (forhandlingssjef YS Kommune), Merete Norheim Morken (forhandlingssjef Delta), Sveinung Berger, Monica Deildok og Irmelin Stødle (alle fra Delta), Anne Gro Årmo og Bjørn Are Sæther(begge fra Parat)

– Nå er jeg bekymret for de ansatte i skole og barnehage

Stig Johannessen
Foto: Haakon Eltvik

– Vi forstår at regjeringen ønsker å gjøre grep for skjerme barn og unge nå. Samtidig er vi sterkt bekymret for den arbeidsbelastningen som nå igjen legges på personalet i skole og barnehage i form av merarbeid med smittevern og smittesporing, sier forbundsleder Stig Johannessen.

– For å unngå at ledere i skole og barnehage blir fullstendig overveldet med oppgaver, må kommunene være sitt ansvar bevisst og ta smitteverns-beslutningene på overordnet, kommunalt nivå. De kan ikke dytte disse beslutningene ned på ledere i skole og barnehage. Det er ikke mangel på vilje til å løse oppgavene der ute, men faktisk for lite personale og ressurser, sier forbundslederen.

Les mer om de nasjonale smitteverntiltakene

Avdekker utfordringer med yrkesstatus og lederutdanningene

Undersøkelsen omfatter alle lederne tilsluttet Skolelederforbundet. Det innkom svar fra i alt 865 ledere – noe som gjør at dataene er representative for denne gruppen. Dataene er derfor også generaliserbare – det vil si at vi kan trekke slutninger til et større univers. Undersøkelsen ble gjennomført våren 2021. Forskeren bak rapporten er Rudi Kirkhaug ved UiT.

Her kan du lese rapporten i sin helhet 

Studien hadde som mål å avdekke hva ledere i skoleverket faktisk bruker hverdagen til, og om dette er i samsvar med hva de selv og medarbeiderne ønsker. Hvilke faktorer som har betydning for at de skal kunne utføre jobben sin og oppnå status og innflytelse innad og utad, har vært et mål å avdekke. Funnene i studien er både beroligende og urovekkende sett i forhold til disse målene.

Bruker tid på uønskede oppgaver

På den positive siden viser studien at lederne er genuint opptatt av å være etiske og moralske forbilder, samtidig som de er fokusert på utvikling av skolen og å ha et nært forhold til elevene og hvordan disse opplever skolehverdagen.

Samtidig viser studien at lederne bruker tid på oppgaver de ikke ønsker å bruke tida på, og som heller ikke medarbeiderne ønsker, og som ikke er direkte nødvendig for å nå de målene som opplæringslovens § 1 vektlegger. Hovedinntrykket fra studien er med andre ord at lederne selv og deres medarbeidere ønsker at det brukes mindre tid på rene administrative funksjoner, og mer tid på kjernefunksjoner som å ivareta og utvikle ansatte og elever, samt å legge til rette for undervisningen.

Lav status i samfunnet

Det mest problematiske er imidlertid at lederne rapporterer å ha relativt lav status i samfunnet, og også for lav status internt sett i lys av stillingenes viktighet. Dette kan berøre attraksjonen og derved også rekrutteringen. Når man har behov for de beste, må både organisasjonen og stillingene ha høy status – dette er grunnleggende sosiale lover som man ikke kommer unna.

Har skolelederutdanningene liten effekt?

Skolelederutdanningen slår ikke sterkt ut i undersøkelsen i forhold til sentrale dimensjoner i skolelederes hverdag. Dette kan selvsagt ha sammenheng med at slik utdanning har påvirkning mer indirekte gjennom andre forklaringsvariabler. Men forklaringen kan også være at skolelederutdanningen ikke har tilstrekkelig fokus på det som skolelederne er opptatt av.

 

Omdisponering av stipendmidler

Skolelederforbundet arrangerer en rekke kurs, webinarer og konferanser. I tillegg har vi hatt en ordning hvor medlemmer har kunnet søke om stipend til kompetanserelaterte tiltak. Sentralstyret har nå valgt å omdisponere stipendmidlene, slik at midlene i størst mulig grad brukes på en måte som alle kan benytte seg av. Det betyr at de vil inngå i det totale opplæringstilbudet rettet mot våre medlemmer, for eksempel Viktigste leder konferansen.

Skolelederforbundet har en lang rekke opplæringsaktiviteter. Du finner informasjon om alle planlagte aktiviteter i Aktivitetskalenderen og Lederskolen på våre hjemmesider.

– Vi opplever en ressurstørke rundt våre ledere

Etter Elevundersøkelsen ble lagt frem tidligere denne måneden, har vi fått en rekke henvendelser fra våre medlemmer.

Mange reagerer på plattformen og på at UDIR ikke lenger gir skoleeiere og ledere tidlig tilgang til undersøkelsen, slik vi har hatt tidligere. Jeg har bedt om et møte med UDIR for å drøfte dette.

De øvrige henvendelsene dreier seg om hvordan resultatet av undersøkelsen ble presentert og kommentert.

Akkurat som kunnskapsministeren, er vi opptatt av å skape et godt skole- og læringsmiljø for våre barn og unge. Men pekefingeren fungerer dårlig som redskap når vi anstrenger oss for å skape gode miljøer. Vi opplever en ressurstørke rundt våre ledere – ressursene vi har til rådighet står ikke i samsvar med oppgavene som må løses for å innfri rettigheter og forventinger.

Etter fremleggelsen var det mange norske skoleledere som satt igjen med følelsen av ikke å ha kunnskapsministeren på sin side. Tonje Brennas klare oppfordring om å gå inn i tallene og gå til statsforvalter skaper verken god dialog eller tillit.

Skolens ledelse og ansatte kan ikke snu denne utviklingen alene. Oppdraget er stadig voksende, mens laget rundt eleven ikke bygges robust nok til å kunne utføre det.

Vi trenger utvidede rammer for å ivareta mandatet og snu utviklingen. Ledelsen og personalet i skolen har aldri jobbet så mye, så kontinuerlig og så tverrfaglig med denne problematikken som nå. Vi har heller aldri hatt et så grundig verdidokument som overordnet del er.

Nå ser vi ettervirkningene av pandemien, der endret gruppetilhørighet for barn og elever var gjennomgående. Det medførte redusert sosial læring og trening, noe som igjen påvirket ferdigheter og robusthet. Lærerstreiken styrket heller ikke dette.

De ulike årskullene vil ha med seg dette i lang tid fremover. Vi er bekymret for at ansvaret nok en gang vil bli lagt på skolen, istedenfor å ta på alvor at skolen ikke kan ta ansvar for elevers fritid, med skjermtid, sosiale medier, realityprogrammer og annet som påvirker den enkelte.

Man sier at det skal en landsby til for å oppdra et barn. Politikere, foresatte og støtteapparatet – vi må alle ta vår del av ansvaret. Ingen kan gjøre det alene.

I lys av denne problemstillingen har Skolelederforbundet avtalt et møte med Kunnskapsministeren i starten av februar. Der vil vi dele og drøfte våre bekymringer. Vi trenger innsikt i hva våre ledere faktisk gjør og bygge tillitsbasen vi trenger for å løse dette viktige oppdraget.

– Stig Johannessen, forbundsleder

Organisasjonsutvikling i Skolelederforbundet

Organisasjonsutvalget skal:

  1. Utrede styrker og svakheter med dagens organisering
  2. Fremme forslag til hva som skal være oppgavene for de ulike leddene i organisasjonen
  3. Utrede mulige løsninger for en bedre arbeidsdeling mellom politisk nivå, tillitsvalgte og sekretariatet
  4. Derav utrede hvordan Skolelederforbundet bør organiseres for fremtiden
  5. Skissere en robust og gjennomførbar prosess for gjennomføring av eventuelle organisasjonsendringer
  6. Vurdere behov for eventuelle vedtektsendringer

I løpet av våren vil det gjennomføres innspillsseminarer for å få tilbakemeldinger på hva status er i forbundet, hva som er bra og hva som kan bli bedre.

Innspillsseminarene gjennomføres slik:

14.03.23 Innspillsseminar Oslo (Lakkegata 23), for Oslo, Viken og Innlandet
15.03.23 Innspillsseminar Bergen, for Rogaland og Vestland
16.03.23 Innspillsseminar Trondheim, for Trøndelag og Møre og Romsdal
28.03.23 Innspillsseminar Kristiansand, for Agder og Vestfold og Telemark
29.03.23 Innspillsseminar Tromsø, for Nordland og Troms og Finnmark

Nye ansatte i sekretariatet

 

Organisasjonskonsulent Line Westerskov Wold har takket ja til en stilling i et annet fagforbund. Hun erstattes av kompetente Elisabeth Sørlie. Elisabeth kommer fra foreningslivet, nå sist fra foreningen Voksne for barn. Fra mars kommer Elisabeth til å jobbe med medlemsservice og medlemsregisteret. Hun vil derfor være kontaktpunkt for mange medlemmer og tillitsvalgte.

Også kommunikasjon- og markedsansvarlig Modolf Moen har søkt nye utfordringer utenfor forbundet. Lena Jensen er ansatt som ny kommunikasjonsansvarlig. Lena har bakgrunn fra politikken og har blant annet sittet på Stortinget i to perioder. Lena tiltrer i mars, og fordi hun har med seg sin erfaring og sitt kontaktnett, vil det bli en endring av arbeidsoppgaver i kommunikasjonsteamet.

Spesialrådgiver Roar Vea har gått av med pensjon for å konsentrere seg om ski, sykkel og det gode liv. Til hans stilling har vi fått den svært kompetente Knut Arve Skaalvik. Knut Arve har 22 års erfaring fra skolen – de siste 10 som leder for yrkesfaglig studieprogram ved Hønefoss vgs. Han har dessuten hatt verv som TV/HTV i Skolelederforbundet Viken fylkeskommune, vært styremedlem i Viken fylkesfag og forhandlet lønn på vegne av Skolelederforbundets medlemmer.

Vi ønsker alle nyansatte velkommen og ser fram til godt samarbeid!

Høyre la frem forslag til ungdomsskolereform

Høyres forslag til ungdomsskolereform
Foto: Høyre

Ledelse og profesjonelt skoleeierskap har fått stor plass i dokumentet, og vi finner flere punkter vi kan støtte her:

  • Styrking av laget rundt eleven, rådgivertjenesten og karriereveiledningen
  • Bedre overganger mellom skoleslagene
  • Mer tilpasset og variert undervisning
  • Større handlingsrom for lokale prioriteringer

De fleste av disse tiltakene kan ivaretas ved å gi kommuner og skoler tid og ressurser til å jobbe grundig med fagfornyelsen og de nye læreplanene. Bedre tilpasninger og mer variasjon forutsetter bedre bemanning og mer gunstige gruppestørrelser.

Vi heier frem en god debatt om en solid grunnopplæring og ser frem til en god og konstruktiv politisk debatt om veien videre. Vi vil delta aktivt i arbeidet mot Regjeringens ungdomsskolemelding gjennom vårt nyopprettede ledernettverk for ungdomsskolemelding.

 

Har du spørsmål om faktura?

I disse dager er du kanskje en av mange pensjonister i  Skolelederforbundet som mottar en faktura fra oss. Fakturaen dekker både kontingenten og den obligatoriske grunnforsikringen som alle medlemmer i Skolelederforbundet skal ha.

At alle våre medlemmer skal ha en obligatorisk grunnforsikring  er et landsmøtevedtak. Den kan derfor ikke velges bort av det enkelte medlem.

Den obligatoriske grunnforsikringen består av to forsikringer: Ulykkesforsikring og Dødsfallforsikring. For begge forsikringene betaler du totalt kroner 1 320 per år. Det er det samme beløpet som våre yrkesaktive medlemmer betaler, men som pensjonist betaler du hele beløpet en gang per år i januar. (Yrkesaktive betaler kroner 110 hver måned).

Dødsfallforsikringen gjelder til og med det året du fyller 70 år. Fra og med du fyller 71 år har du kun ulykkesforsikring via oss. Derfor reduseres årsprisen på den obligatoriske grunnforsikringen når du fyller 71 år.  Årsprisen er kroner 747 fra du fyller 71 år og til du fyller 76 år.

Ulykkesforsikringen gjelder til og med det året du er 75 år. Når du har fylt 76 år har du ingen forsikringer i Skolelederforbundet.

Du betaler også medlemskontingent i Skolelederforbundet frem til du fyller 76 år. Den er på kroner 550 per år og kommer på samme faktura.

Du får ingen faktura fra oss etter at du har fylt 76 år, men du er fortsatt medlem og kan nyte godt av våre medlemsfordeler.

Her kan du lese mer om forsikringsvilkårene ved å klikke på lenkene til dødsfallforsikringen og ulykkesforsikringen i Gjensidige. Her finner du mer informasjon om forsikringer og om våre andre medlemsfordeler.

Hvis du har spørsmål om faktura, forsikringer eller kontingent, kan du kontakte administrasjonsansvarlig Heidi Ellingsen. Hun har epost: he@skolelederforbundet.no og telefon: 466 29 944

Podkast: Bærekraftig barnehage


Med hjelp av lokale kunstnere utforsker barna såkalte udefinerbare materialer på en kreativ og nysgjerrig måte. Underveis lærer de om materialene, hvor de kommer fra og hvordan de kan brukes.

I denne episoden deler Yvonne Standal og Gyrd Lidsheim av sine erfaringer med Resola.