– Det er ikke bra dersom man ofrer seg fullstendig for jobben

Mona Søbyskogen mener nøkkelen til å beholde barnehage- og skoleledere i jobben er å gi dem støtte til å gjøre det de kan best. – Ledere må få være pedagogiske ledere, sier forbundslederen.
Tekst: Anders Ildstad Foto: Trude Witzell

Forbundsleder Mona Søbyskogen sier det er viktig for barnehage- og skoleledere å få overskudd av det de gjør, både på jobben og i fritiden. – Det som gir deg overskudd, er flybensin i livet ditt, sier hun. Foto: Trude Witzell

– De fleste barnehage- og skolelederne elsker jobben sin. Når de kjenner at de utgjør en forskjell og får anerkjennelse for det, skaper det arbeidsglede og motivasjon. Men selv om de opplever arbeidet som meningsfullt og verdibasert, må man ha overskudd for å beholde gløden, Sier Mona Søbyskogen

Stadig flere barnehage- og skoleledere opplever at arbeidsmengden truer balansen mellom jobb og fritid. Det forteller Mona Søbyskogen, leder i Skolelederforbundet, i et intervju med Skolelederen på forsommeren. Hun er i ferd med å avslutte forbundets sentralstyremøte i Trondheim. Likevel tar hun seg tid til å snakke om et tema som hun brenner for.

– Mange ledere blir spist opp av administrasjon, rapportering og drift. Da får de mindre tid til pedagogisk ledelse og kvalitetsutvikling. De får ikke brukt nok tid på kjerneoppgavene, som ofte er grunnen til at de søkte på lederjobben, sier hun.

Nå roper hun et varsko om framtiden for barnehage- og skolelederne.

 Ofrer seg fullstendig for jobben

I samarbeid med NTNU Samfunnsforskning publiserte Skolelederforbundet i fjor rapporten «Skolelederes arbeidshverdag – Arbeidstidsavtalen SFS 2213 sett fra et skolelederperspektiv». Rundt 70 prosent av skolelederne som deltok i undersøkelsen, opplever arbeidsbelastningen som uforsvarlig høy. Lederne har en arbeidshverdag med lange dager, stort ansvar og komplekse arbeidsoppgaver. Flere rektorer oppgir at de har arbeidsuker på 60 timer, og at de er tilgjengelige så å si døgnet rundt. Flere ledere sier at de vurderer å forlate yrket.

Rundt 70 prosent av skolelederne som deltok i undersøkelsen, opplever arbeidsbelastningen som uforsvarlig høy.

Søbyskogen tror ikke disse tilbakemeldingene handler om lederjobben i seg selv.

– De fleste barnehage- og skolelederne elsker jobben sin. Når de kjenner at de utgjør en forskjell og får anerkjennelse for det, skaper det arbeidsglede og motivasjon. Men selv om de opplever arbeidet som meningsfullt og verdibasert, må man ha overskudd for å beholde gløden.

Hun mener derfor en god balanse mellom jobb og fritid er svært viktig for å bevare det overskuddet.

– Det handler ikke om å bry seg mindre om jobben. Tvert imot. Man må ha de rammene og den støtten som gjør at man kan stå i rollen over tid. Det er ikke bra dersom man ofrer seg fullstendig for jobben.

Forbundslederen beskriver en god leder som en god relasjonsbygger. En slik leder ser og bekrefter menneskene rundt seg, bygger tillit og skaper gode menneskemøter. En god leder klarer likevel også å sette grenser.

– Barnehage- og skoleledere må fungere både som portåpnere og portvoktere. De må kunne prioritere og si nei når det kommer nye krav og initiativer som ikke passer inn i skolens strategi.

Forbundsleder Mona Søbyskogen finner overskudd i fritiden av å lese, male, være i hagen og gå tur i skogen. – Det er å koble av og fylle på, sier hun. Foto: Trude Wizell

 Etterlyser flere støttefunksjoner

Ifølge rapporten «Styrt eller støttet?», som Skolelederforbundet publiserte i 2023, uttrykte 67 prosent av skolelederne at de mangler tydelige stillingsinstrukser eller avklaringer om handlingsrom og delegering. Rundt 60 prosent opplevde at de ikke får tydelige tilbakemeldinger som ledere, og mange føler seg ikke godt nok ivaretatt.

Forskjellene mellom kommunene er store. I større kommuner finnes egne støttefunksjoner innen HR, økonomi og juss, mens mange små kommuner har langt mindre kapasitet.

Forbundslederen mener mye av løsningen til å gi barnehage- og skolelederne bedre støtte ligger hos lokal barnehage- og skolemyndighet, kommuner og fylkeskommuner.

– Ledere som har god faglig støtte fra sin nærmeste leder og fra skoleeier, rapporterer om bedre balanse og mindre stress. De har gode støttestrukturer rundt seg og føler at de ikke står alene. De har også mulighet til å ta ut fritid og hente seg inn igjen når arbeidsbelastningen har vært stor, forklarer Søbyskogen.

Hun mener det viktigste er å bli spilt god.

– Når forventninger, ansvar og prioriteringer er tydelige, blir belastningen mindre. Forskningen vår viser at stress ofte oppstår når ledere opplever detaljstyring, mange parallelle krav og liten tillit til å prioritere ut fra eget profesjonelt skjønn.

Søbyskogen mener barnehage- og skoleledere må få betydelig færre administrative oppgaver for å kunne være tettere på elever, lærere og det pedagogiske arbeidet.

– Vi trenger nok bemanning og flere støttefunksjoner. Ledere må få være pedagogiske ledere, sier hun.

Hun peker også på at mange styrere og rektorer har svært store personalgrupper sammenlignet med ledere i privat sektor.

– Flere mellomledere og sterkere ledergrupper kan bidra til å redusere belastningen.

– Når forventninger, ansvar og prioriteringer er tydelige, blir belastningen mindre. 

 Samfunnsutviklingen gjør jobben som barnehage- og skoleleder stadig mer krevende. Søbyskogen mener at barnehagene og skolene må få de nødvendige ressursene til å håndtere de økende utfordringene, og at samfunnet må bidra enda mer.

– Barnehagen og skolen er et speilbilde av samfunnet. Når samfunnet blir mer komplekst, blir også vår sektor det. Mange av oppgavene som barnehagen og skolen har, trenger vi hele samfunnet for å løse. Man løser ikke utfordringen med sosiale medier ved at man legger vekk mobilen på skolen. Man løser ikke rusproblemer ved at vi snakker om det på skolen. Det er ikke bare barn og elever som har økende psykiske utfordringer, det gjelder hele befolkningen. Kriminaliteten kan dessuten ikke bare forebygges i oppvekstsektoren. Når styrer og rektor får ansvar for å iverksette tiltak i barnehagen og skolen, må egentlig hele laget styrkes.

– Barnehagen og skolen er et speilbilde av samfunnet. Når samfunnet blir mer komplekst, blir også vår sektor det. Mange av oppgavene som barnehagen og skolen har, trenger vi hele samfunnet for å løse, sier Søbyskogen

 Har et ansvar for seg selv

Forbundslederens råd til ledere i det nye skole- og barnehageåret er å tenke langsiktig.

– Å lede læring er en maraton, ikke en sprint. Man må prioritere, be om støtte når man trenger det, og sørge for at arbeidshverdagen er bærekraftig.

Hun mener barnehage- og skolelederne også selv har et ansvar for å finne den rette balansen mellom jobb og fritid.

– Hvis du ikke får den støtten du trenger, må du selv be om medarbeidersamtaler, forventningsavklaringer og diskusjoner om ledelsesressurser. Ikke vent på at noen andre skal skape gode rammevilkår for deg.

Hun oppfordrer dessuten lederne til å benytte seg av det handlingsrommet de har.

– Du må bruke det til å skape praktisk og variert undervisning, trygge leke- og læringsmiljøer og gode arbeidsplasser. Da bruker du mindre tid på reparasjon senere.

Hun mener også at ledere må bli flinkere til å ta vare på seg selv.

– Som rektor på en MOT-skole pleide jeg å si at det som gir deg overskudd, er flybensin i livet ditt. Å ha noe som kjennes ut som flybensin, på jobb og utenfor jobb, er et godt bilde som barna forstår, og som er minst like viktig for oss voksne.

Søbyskogen sier hennes dårligste egenskap som rektor var å legge seg på kvelden og begynne å planlegge morgendagen. Hodet skrudde seg på før hun sovnet, og tankene kvernet ofte utover natten. Hun forteller at dette er et personlighetstrekk og noe hun jobber mye med å legge fra seg. Nå, når hun kommer hjem fra ukependlingen til vervet i Skolelederforbundet i Oslo, fokuserer hun på å koble av med de enkle ting.

– For meg handler det om å være i hagen, med hunden og gå i skogen. Jeg liker også å lese og male. Det er å koble av og fylle på, avslutter Mona Søbyskogen.

– Å lede læring er en maraton, ikke en sprint. Man må prioritere, be om støtte når man trenger det, og sørge for at arbeidshverdagen er bærekraftig.

 

Å tenke som en rektor: Når viktige hensyn kolliderer

Kathrine Reine og Norhild Joleik er to av forfatterne bak «Å tenke som en rektor – profesjonsetikk for skoleledere». Gjennom intervjuer med rektorer utforsker de vurderingene og dilemmaene som preger skolelederhverdagen.

Vi snakker om regler og magefølelse, profesjonelt skjønn og handlingsrom, og om hvorfor det er viktig å ha noen å tenke høyt sammen med. Hvordan kan et felles språk for de vanskelige valgene styrke både beslutningene og laget rundt rektor?

LES MER OM BOKA »

YS’ likestillingspris for 2026 tildeles Rosa kompetanse

YS’ likestillingspris består av et bilde laget spesielt for YS av kunstneren Gro Hege Bergan.

– Etter mange års positiv utvikling, opplever vi nå et tilbakeslag i kampen for likestilling for skeive. Internasjonalt ser vi at styresmaktene i en rekke land angriper og innskrenker skeives politiske, juridiske og sosiale rettigheter. Her hjemme tar reaksjonære stemmer stadig mer plass i offentligheten, særlig i sosiale medier. Dette flytter grensene for hva det er akseptabelt å si om andre mennesker, der holdninger som tidligere ville møtt sterk motstand nå oppfattes som mer innenfor normalen, advarer Skjæggerud.

Skeive er mer utsatt for vold og trakassering enn før. Mange melder om en økende utrygghet i hverdagen og at livene deres begrenses. Nøkkelen til en trygg hverdag ligger i hvordan man blir møtt, særlig for dem som føler seg annerledes.

Rosa kompetanse, fagavdelingen i FRI (Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold) har siden den ble etablert i 2006 arbeidet praktisk og målrettet for å heve kompetansen om kjønns- og seksualitetsmangfold.

Under slagordet «snakk trygt!» har ansatte i både offentlig og privat sektor blitt veiledet og kurset i bevissthet, refleksjon og mer inkluderende praksiser i hverdagen under slagordet

– Med årets pris vil YS berømme et viktig arbeid som skjer systematisk, jevnt og trutt, utenfor de store overskriftene. Tilbudet er etterspurt, og reflekterer et kompetansehull mange offentlige tjenester selv har problemer med å fylle. I den grad tiltaket får offentlig oppmerksomhet, er det kritikk fra reaksjonære stemmer som med jevne mellomrom foreslår å forby kursene, eller fjerne støtte til dem, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.

– Vi er svært takknemlige for at YS gjennomdenne prisen anerkjenner innsatsen vi i Rosa kompetanse legger ned for å øke kompetansen om kjønns- og seksualitetsmangfoldet i en rekke sektorer. Vi tror kompetanse er en viktig nøkkel for å kunne skape endringer, sier Marthe Holmedal Øvrum, avdelingsleder i Rosa kompetanse

– Kunnskap gir trygghet. Trygge ansatte gir et bedre, mer åpent og inkluderende samfunn. Det er et gode for alle mennesker, sier lederen av FRI. 

Leder av FRI, Stephen Adom, er stolt og mener pristildelingen er en anerkjennelse av at arbeidet for å bedre skeives liv og levekår i 2026 fremdeles er viktig.

– Skeive opplever for tiden et tilbakeslag både i Norge og resten av verden. Vi kjenner det på kroppen; det er mer hatkriminalitet, stadig fler hatefulle ytringer og blant mange skeive selv en sterk opplevelse av at verden går bakover. Derfor varmer YS’ likestillingspris ekstra godt. Dette motiverer oss sterkt til å fortsette arbeidet med kurs og kompetanseheving blant de som jobber med folk i både privat og offentlig sektor, sier Adom.

– Kunnskap gir trygghet. Trygge ansatte gir et bedre, mer åpent og inkluderende samfunn. Det er et gode for alle mennesker, sier lederen av FRI. 

Alle skal oppleve å høre til ved Holmen videregående skole

Skolelederforbundet var sammen med Rosa kompetanse på besøk på Holmen videregående skole

Fra venstre: Marthe Holmedal Øvrum og Eivind Bjørkgård Moe i Rosa kompetanse, avdelingsleder Astrid Haga Sagård ved Holmen vgs., rektor Geir Lindblad og avdelingsleder Kjersti Haslestad.

I ti år har skolens ansatte på Holmen videregående skole i Asker deltatt på kurs og fått veiledning i hvordan de skal møte barn og unge som bryter med normer om kjønn og seksualitet. Rosa kompetanse står for kursene.

– Vi ønsker å oppnå trygghet, trivsel og forutsigbarhet for alle, sier avdelingsleder Astrid Haga Sagård ved Holmen videregående skole i Asker.
I ti år har skolens ansatte deltatt på kurs og fått veiledning i hvordan de skal møte barn og unge som bryter med normer om kjønn og seksualitet. Rosa kompetanse står for kursene.
Ledergruppen på Holmen videregående skole, sammen med Kathrine Selvikvåg, ansvarlig for likestillingspolitikk i Skolelederforbundet

De skal lede YS de neste fire årene

Hans- Erik Skjeggerud er gjenvalgt somYS-leder, mens Marit Solheim er valgt som ny nestleder. Foto: Thomas Brun NTB Studio

Skjæggerud ble valgt som YS-leder for først gang i 2022. Når han nå går på en ny periode er han spesielt opptatt av den økonomiske situasjonen, trusselbildet og den teknologiske utviklingen:

– YS skal være i forkant av disse tre megatrendene. Vi skal forstå dem og utvikle politikk. YS-medlemmene skal være rustet til å møte utfordringene, sier Skjæggerud.

Marit Solheim tar over som nestleder etter Lizzie Ruud Thorkildsen. Begge kommer fra YS-forbundet Delta.

– YS spiller en viktig rolle i norsk arbeidsliv. Jeg ønsker å bidra til at vi også fremover er en tydelig stemme for arbeidstakerne og for et mer rettferdig og organisert arbeidsliv, sier den nyvalgte nestlederen.

Solheim har blant annet et sterkt engasjement for å løse deltidsproblematikken og redusere lønnsskiller mellom kvinner og menn.

Hans-Erik Skjæggerud kommer fra Bodø, er utdannet ved Høgskolen i Bodø og har sin yrkesbakgrunn fra Nav. Før han ble valgt som YS-leder var han forbundsleder i Parat.

YS’ nye nestleder kommer fra Førde, er utdannet ved Høgskolen i Telemark, har jobbet som saksbehandler i Sunnfjord kommune og vært nestleder i Delta siden 2020.

Foto: Martin Muller

YS består av ni forbund, med til sammen 220 000 medlemmer. YS er en av fire hovedorganisasjonen på arbeidstakersiden og er partipolitisk uavhengig.

Hvem skal få satsingene til å fungere?

Robert FlataasRobert Flataas, nestleder

Etter mange år som leder i oppvekst og utdanning mener jeg at jeg har med meg en tydelig forståelse av hvor viktig det er å ha tid til å lede. 

Å utvikle skoler krever at vi arbeider sammen, følger opp det vi blir enige om, og undersøker om det vi gjør, gir våre barn og unge bedre muligheter til å lykkes. Det arbeidet må ha en fast plass i hverdagen. 

Vi ser også dette i barnehagen. Når barnehageeier forventer at ansatte skal utvikle språkmiljøet, styrke leken og sikre at alle barn får være en del av fellesskapet, må styreren også ha mulighet til å lede arbeidet. Medarbeiderne trenger en leder som har tid til å være til stede, gi støtte og ta faglige diskusjoner sammen med dem. 

Derfor stusser jeg over at tid til ledelse fortsatt får så lite plass når nye satsinger presenteres. 

Må ta større ansvar for oppgavemengden

Vi har kunnskap om utfordringene, og rapporten om ledernes arbeidssituasjon som Utdanningsdirektoratet publiserte i mars viser at ni av ti ledere i barnehage og skole ofte har for mye å gjøre. Vi vet også at administrativt arbeid og rapportering som arbeidsgivers støttesystemer burde fange opp, gir oss kapasitetsutfordringer som  går utover utviklingsarbeidet vårt. 

Det må få betydning for hvordan skoleeier organiserer og støtter ledelsen i sektoren. Det må også få betydning for regjeringens prioriteringer. 

Politikere og eiere må ta et større ansvar for den samlede oppgavemengden. 

Når noe nytt skal inn, må vi også snakke om hva som kan forenkles, hvem som kan avlaste og hvilke ressurser som trengs for å løse dette. Det kan ikke overlates til den enkelte rektor eller styrer å få alle forventningene til å gå opp innenfor de samme rammene. 

Handler om barna og elevene

Vi som ledere har selvfølgelig også et ansvar for å løse våre tildelte oppgaver. Vi skal bruke handlingsrommet vårt, prioritere og utfordre arbeidsmåter som ikke gir de ønskede resultatene, og utvikle praksis sammen med medarbeiderne, samtidig som vi kan forklare hvorfor vi tar de valgene vi tar. Det er en del av lederjobben. For meg handler dette først og fremst om barna og elevene. Vi ønsker, at flere skal lære, mestre og kjenne, at de hører til. Da må vi gi dem som leder barnehagene og skolene mulighet til å arbeide systematisk med nettopp dette. 

Nå skal Stortinget behandle statsbudsjettet, og kommunene skal gjøre sine prioriteringer. 

Mitt spørsmål til politikere og eiere er ganske enkelt: 

Hvordan vil dere sikre at lederne får tid og støtte til å gjennomføre det dere forventer? 

Møt fylkeslederen: Linda Fagermo Hjørnevik

Linda Hjørnevik, fylkesleder i Skolelederforbundet Agder

1. Hva slags yrkesbakgrunn har du?

Jeg har hele mitt yrkesliv jobbet i skolen. Først som kontaktlærer i 19 år i Bergen kommune, deretter 10 år som inspektør og avdelingsleder. I dag er jeg inne i mitt ellevte år som rektor i Arendal kommune. Gjennom disse årene har jeg fått bred erfaring med både undervisning, personalledelse og skoleutvikling.

2. Hva er det viktigste dere jobber med i fylkeslaget akkurat nå?

Akkurat nå har vi tre hovedprioriteringer i fylkeslaget. For det første ønsker vi å rekruttere flere medlemmer og synliggjøre verdien av fellesskapet vårt. Samtidig jobber vi med å utvikle sterke og bærekraftige lokallag som kan gi god støtte til medlemmene. I tillegg har vi stort fokus på lønnsforhandlingene, slik at medlemmenes interesser blir godt ivaretatt.

3. Hva motiverer deg til å engasjere deg i Skolelederforbundet?

Da jeg startet som skoleleder, var det naturlig for meg å velge et forbund med særlig fokus på ledelse. Gjennom årene har jeg hatt flere verv i Skolelederforbundet, blant annet som styremedlem, forhandler, lokallagsleder og nå fylkesleder. Hvert verv har gitt meg verdifulle erfaringer og nye perspektiver på lederrollen. Det som motiverer meg mest, er muligheten til å bidra til gode rammevilkår for skoleledere. Jeg er opptatt av at ledere skal få den støtten, tilliten og de forutsetningene de trenger for å lykkes i en viktig samfunnsoppgave. Samtidig opplever jeg det som svært inspirerende å være en del av et inkluderende fellesskap med stort engasjement for skole og ledelse.

4. Hva er det beste og det mest krevende ved lederrollen slik du opplever den?

Det beste ved lederrollen er å få utvikle mennesker og organisasjonen sammen, og å se at vi lykkes gjennom godt samarbeid. Det mest krevende er å stå i vanskelige prioriteringer og beslutninger, særlig når handlingsrommet er begrenset og det ikke er mulig å finne løsninger som alle er fornøyde med.

5. Hva gjør du for å koble av når du ikke er på jobb?

Når jeg ikke er på jobb, henter jeg energi sammen med familien. Jeg er så heldig å ha tre barn og fem barnebarn i nærmiljøet, noe som gir mange muligheter til å være sammen i hverdagen. Vi er en sammensveiset familie som gjør mye sammen, og en av tradisjonene vi setter ekstra pris på, er fredagstaco som går på omgang. Om sommeren finner jeg ro og glede i hagearbeid, mens vinteren gjerne brukes med en god bok. En god stol, levende lys og en spennende bok gir meg et pusterom og ny energi i en travel hverdag.

En rektor med utestemme

Rektor Andreas Mikkelborg så at skolen og foreldrene måtte ta tak sammen. Da tok han i bruk utestemmen for å gjøre det tydelig hvordan voksnes valg påvirker barnas fellesskap.

I denne episoden forteller han om å løfte en vanskelig sak ut i offentligheten, få foreldrene med på inkluderingsarbeidet og åpne skolen for møteplasser der alle kan høre til.

 

Møt fylkeslederen: Lill Presttun

Lill PresttunHva slags yrkesbakgrunn har du?

Jeg har 30 års yrkeserfaring fra Bergen kommune, hovedsakelig innen skole og oppvekst. Jeg har jobbet som lærer, rådgiver i Etat for skole, avdelingsleder på barneskole og rektor for et oppveksttun. I dag er jeg leder for avdeling barnehage- og skoleutbygging i Byrådsavdeling for barnehage og skole.

Hva er det viktigste dere jobber med i fylkeslaget akkurat nå?

Akkurat nå har vi tre hovedprioriteringer: å bygge sterke og bærekraftige lokallag, arrangere den årlige Bergenskonferansen 2027,  og å sikre et godt og målrettet arbeid med forhandlinger.

Hva motiverer deg til å engasjere deg i Skolelederforbundet?

Da jeg startet som skoleleder i 2011, var jeg på jakt etter en fagforening med et tydelig fokus på ledelse. Jeg ble hjertelig mottatt i lokallaget i Bergen, og det ble starten på et stort engasjement. Siden har jeg vært styremedlem, forhandler og lokallagsleder, og er nå fylkesleder. Det som motiverer meg mest, er alle de dyktige medlemskollegaene mine som hver dag står på for å skape en god barnehage- og skolehverdag for barn og unge. Jeg ønsker å bidra til at lederne våre får gode rammevilkår, støtte og muligheter til å lykkes i den viktige jobben de gjør.

Hva er det beste og det mest krevende ved lederrollen slik du opplever den?

Det beste ved lederrollen er å få utvikle mennesker og organisasjonen sammen, og å se at vi lykkes gjennom godt samarbeid. Det mest krevende er å stå i vanskelige prioriteringer og beslutninger, særlig når handlingsrommet er begrenset og det ikke er mulig å finne løsninger som alle er fornøyde med.

Hva gjør du for å koble av når du ikke er på jobb?

Når jeg ikke er på jobb, kobler jeg best av sammen med familien, gjerne på hytten med en bok, eller på øving i et brass band der jeg spiller kornett! Det gir meg både ro, påfyll og en god kontrast til arbeidshverdagen.

Gi oss muligheten, så skal vi løfte barnehage og skole

Forslaget til statsbudsjett 2027 prioriterer ikke barn og unge. Skolelederforbundet er skuffet og bekymret over at det er barn og unge som må betale prisen for at de vokser opp i en urolig verden, at det blir flere eldre og at strømmen blir dyrere. Det er på tide å prioritere skole og barnehage.

  • Vi som leder skole og barnehage, tar ansvar hver eneste dag. Vi kan ikke løse stadig flere oppgaver med stadig mindre handlingsrom. Gi oss mulighet til å gjøre jobben, så skal vi løfte skolen» sier leder i Skolelederforbundet Mona Søbyskogen.

Skolelederforbundet er glad for at regjeringen foreslår å styrke smågrupper i grunnskolen. Intensjonene i forslaget er gode, men ressursene er for knappe. Vi trenger modige politikere som prioriterer det viktigste for Norges fremtid, barna våre.

Praktisk læring må finansieres, utstyrsmilliard til skolene

En mer praktisk, variert og motiverende skole vil gi flere elever mestring, lese- og lærelyst. Det krever mer enn gode intensjoner. Skolene må ha utstyr, egnede læringsarenaer, oppdaterte læremidler og kompetanse. Midlene må være forutsigbare og gi rom for lokale prioriteringer. Derfor foreslår Skolelederforbundet at Stortinget går sammen om en utstyrsmilliard til skolene.

  • Lesing og skriving er grunnlaget for videre læring, mens praktisk og variert undervisning gir flere elever mulighet til å lykkes. VI trenger en utstyrsmilliard, sier Søbyskogen. 

Lederne må prioriteres – vi tar ansvar  

God ledelse er avgjørende for kvaliteten i barnehage og skole. Skolelederforbundet mener at en nasjonal satsing på ledere må på plass. Lederne må få de samme mulighetene for etter- og videreutdanning som lærere og andre ansatte. Skolelederforbundet foreslår totalt 125 millioner kroner til lederutdanningene, fordelt med 75 millioner til skoleleder- og 50 millioner til styrerutdanning.

  • Vi har et stort behov for å sikre rekruttering, beholde de gode lederne sier Søbyskogen.

Kommunene må få økonomi til å prioritere barn og unge 

Kvaliteten i barnehage og skole kan ikke avhenge av hvilken kommune du bor i. Kommunene må få økte rammer.  Satsning på barnehage og skole er det viktigste forebyggende arbeidet vi gjør som samfunn.

Hva er viktig nå?  Kan vi prioritere skipstunnell før vi satser på barnehage og skole?   

Barnehage og skole må gis forutsigbare rammer, tillit og støtte. Det opplever vi dessverre ikke at dette statsbudsjettet gir. Vi advarer om at en presset kommuneøkonomi føre for ofte til at barnehagen og skolen nedprioriteres – og at regningen da vil komme senere i form av større utenforskap, lavere skatteinntekter og økt behov for offentlige tjenester slik Fellesskoleutvalget også peker på.

  • Det er fremtiden som skal sikres, og det er nå vi trenger er modige politikere på Stortinget som prioriterer barnehage og skole, avslutter leder av Skolelederforbundet. 

 

Mer realfag og teknologi for et sterkere Norge

Skolelederforbundet  er en av 40 organisasjoner og bedrifter innen utdanning, forskning og arbeidsliv som står sammen om seks grep til regjeringens nye realfags- og teknologistrategi.

Fra venstre Anja Johansen, Abelia, Kristin Holm Jensen, KS, Zaid Norzai, EO, Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun, Mona Westlie Søbyskogen, skolelederforbundet, Torgeir Waterhouse, Otte og Robert Flataas, Skolelederforbundet.

Mange av de mest sentrale organisasjonene og viktige bedrifter har blitt enig om grep for en samlende og langsiktighet i den nye realfagstrategien.

De ble overlevert kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun. Målet disse organisasjonene har er å bidra til en langsiktig og samlet satsing på realfag og teknologi i Norge.

Under overskriften «Mer realfag og teknologi for et sterkere Norge» peker organisasjonene på seks områder som bør stå sentralt i strategien: En tydelig nasjonal ambisjon, tidlig innsats, mer konkret og relevant undervisning, muligheter for alle, læring gjennom hele arbeidslivet og et tettere samarbeid mellom aktørene.

 

De seks grepene som er foreslått er: 
1. Sett en tydelig nasjonal ambisjon for realfag og teknologi
2. Bygg grunnlaget tidlig og skap mestring
3. Gjør realfag og teknologi konkret og relevant
4. Gi alle mulighet til å mestre og utvikle seg
5. Gjør læring gjennom hele arbeidslivet til en del av strategien
6. Koble kreftene sammen med tydelige roller og felles ansvar

Initiativet samler et bredt spekter av organisasjoner, blant andre YS, LO, KS, Skolelederforbundet, Elevorganisasjonen, NTNU, NITO, Virke, Norsk Industri og Skolenes Landsforbund

Mona Søbyskogen, forbudsleder i Skolelederforbunde t overrekker rådene til kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun

Organisasjonene ønsker at innspillet skal være et utgangspunkt for videre dialog og samarbeid om regjeringens realfags- og teknologistrategi.