Måned: september 2026

Av Stig Johannessen, president i European School Heads Association (ESHA), og Mona Søbyskogen, forbundsleder i Skolelederforbundet

Skolen lykkes ikke gjennom flere enkeltvedtak. Den lykkes når ledere og profesjonsfellesskap får tid og handlingsrom til å utvikle praksis over tid.

Innlegget har tidligere stått på trykk i Kommunal Rapport.

Vi kjenner igjen debatten

Når skolens resultater bekymrer, kommer kravene om mer kunnskap, mer lesing, mindre skjerm, tydeligere læreplaner og nye tiltak. Vi har hørt det før.

I 1997, lenge før PISA-undersøkelsen kom, viste professor Jan Brøgger i Aftenposten til en sammenligning av 14-åringer i 14 industriland, der Norge lå nær bunnen – og helt nederst i matematikk og naturfag. Bytt ut noen formuleringer, legg til lesing, skjermbruk og kunstig intelligens, og mye av debatten kunne vært publisert i dag.

Den politiske refleksen er velkjent: Et resultat vekker uro, et tiltak lanseres. Det kan se handlekraftig ut. Men skolen utvikles ikke gjennom raske svar på hvert sitt symptom.

Vi bør derfor stille et annet spørsmål: Hvorfor blir ikke gode reformer til varig bedre praksis? Svaret ligger ikke bare i hva skolen skal gjøre mer eller mindre av, men i om skolen har kapasitet til å forstå, prioritere, gjennomføre og lære av det som besluttes.

Fellesskolen er et system – ikke en tiltaksliste

Fellesskoleutvalgets NOU 2026: 10, Fellesskolen – bærebjelken i framtidens samfunn, gir et viktig utgangspunkt. Skolen skal sikre kunnskap og ferdigheter, danning, demokrati, tillit, inkludering og tilhørighet. Disse oppgavene virker sammen og skaper dilemmaer uten enkle svar. Ledelse handler derfor mindre om å ha alle svarene og mer om å utvikle kapasiteten til å lære, samarbeide og forbedre praksis sammen.

Utvalget skiller mellom strukturkvalitet, prosesskvalitet og resultatkvalitet. Politikere og skoleeiere har hovedansvaret for rammene. Lærere og skoleledere har hovedansvaret for prosessene. Resultatene skapes i samspillet mellom nivåene.
Når politikken hopper direkte fra et målbart resultat til et detaljtiltak i klasserommet, hopper den over systemet som skal skape endringen. Mer lesing gir ikke automatisk bedre lesing. Mindre skjerm gir ikke automatisk bedre konsentrasjon. Nye læreplaner gir ikke automatisk bedre undervisning. Tiltak må fortolkes, prioriteres og omsettes til praksis – hver dag, i tusenvis av klasserom.

Mellom politiske vedtak og elevenes læring står myndigheter, skoleeiere, skoleledere, lederteam, profesjonsfellesskap og lærere. Fellesskoleutvalget peker på at summen av reformer kan ha overbelastet skolens kapasitet for endring. Politisk detaljstyring vil sjelden lykkes; stabilitet og handlingsrom er avgjørende.
Før nye tiltak lanseres, bør politikerne derfor spørre: Hva skal velges bort? Hvordan henger dette sammen med det skolen allerede gjør? Hvilken støtte kreves? Og hvor lenge må tiltaket få virke?

Ingen reform er bedre enn skolens evne til å gjennomføre den.

Start med lederen – men ikke stopp der

Vi må starte med lederen. Ikke fordi rektor alene kan løse alt, men fordi ledelse er bindeleddet mellom politikk, profesjonsfellesskap og klasserom. Å starte med lederen betyr ikke å lete etter en ny helt. Det betyr å begynne med systemets evne til å skape sammenheng.
Lederen skal sette retning og bygge laget som forbedrer praksis sammen. Men lederkapasitet kan ikke individualiseres. Når samfunnsoppdraget blir mer komplekst, må også systemet rundt skolelederen bli sterkere.

God skoleledelse blir dermed et spørsmål om systemkapasitet: ikke bare om den enkelte leder er kompetent, men om organiseringen gir handlingsrom til å lede skolens kjerneoppgave.
Skoleledere må kunne utvikle lederteam og profesjonsfellesskap som arbeider systematisk med læring, trivsel og inkludering. Det krever pedagogisk ledelse, tydelige ansvarsforhold, støtte fra skoleeier og kompetanseutvikling gjennom hele yrkeslivet. Lederutvikling må styrke både den enkelte og organisasjonens samlede gjennomføringskraft.

Fra valgkamp til generasjonsprosjekt

Fellesskoleutvalget har et tjueårsperspektiv. Det må også prege den politiske oppfølgingen. Utdanning må behandles som et generasjonsprosjekt, ikke som fireårige politiske prosjekter der nye flertall markerer handlekraft gjennom stadig nye krav.
Politisk lederskap er ikke å avstå fra styring, men å styre på riktig nivå: formulere en langsiktig retning, sikre likeverdige og forsvarlige rammer og gi profesjonene handlingsrom. Det krever mot til å prioritere og tålmodighet til å la tiltak virke.
Skal elevene få bedre læring og tryggere fellesskap, må vi investere langsiktig i menneskene, profesjonsfellesskapene, ledelsen og strukturene som bærer skolens samfunnsoppdrag.

Den neste store skolereformen bør derfor ikke bli en ny samling enkelttiltak. Den bør være en kapasitetsreform.

Start med lederen. Men start riktig: bygg kapasiteten i hele systemet som skal gjøre fellesskolen til bærebjelken i framtidens samfunn.

 

I denne episoden møter du forbundsleder Mona Søbyskogen og nestleder Robert Flataas. De ber om arbeidsro og viser til Fellesskoleutvalgets rapport, som peker på behovet for langsiktighet, helhet og handlingsrom for profesjonen. Norsk skole trenger tid til å gjennomføre, evaluere og lære av tiltakene som allerede er satt i gang.

For kanskje kan ikke skolen løse alle samfunnets utfordringer. Og kanskje må noen av skolens utfordringer også løses utenfor skoleporten.

 

Vil du bli bedre kjent med ditt fylkeslag? Ønsker du å engasjere deg i planlegging og gjennomføring av forhandlinger, aktiviteter og nettverk? Da er dette møtet du skal gå på.

Det er fylkes- og lokallagene som inviterer til årsmøter, og aktivitetskalenderen oppdateres fortløpende.

Årsmøtene utarbeider fylkes- og lokallagets aktivitetsplan som er grunnlaget for tildeling av midler til lokalt arbeid. Her planlegges forhandlinger, konferanser og innspillsarbeid. Har du tanker, ideer eller spørsmål? Da vil vi se deg på årsmøtet!  

Sammen gjør vi Skolelederforbundet til et levende, nyttig nettverk for dere, Norges viktigste ledere i oppvekst- og utdanningssektoren.  

Høringssvar og politiske prosesser

Oktober er også tid for vårt neste møte med representantskapet. Vi møtes den 12. og 13. for politisk verksted til høringsarbeidet vårt med «NOU 2026:10 Fellesskolen. Bærebjelken i framtidens samfunn». Her er også nytt rammeverk for innhold og struktur i videregående utdanning (RIS) på agendaen.  

Innspill fra fylkes- og lokallag vil sammen med rep.skapets arbeid være grunnlaget for våre høringssvar og videre i prosesser som har stor betydningen for fremtidens fellesskole. Jeg oppfordrer til å også bruke årsmøtene til å diskutere fremtidens skole. Gi innspill til hvilke grep som best kan styrke lederes handlingsrom. Jo flere stemmer som kommer til orde, desto sterkere står vi i arbeidet med å påvirke politikken.  

Høringsfristen for RIS-arbeidet er 1. november og NOU 2026:10 er 21.desember. 

Lykke til med planlegging av møtene, bli med og styrk fellesskapet vårt ved å melde dere på og bidra til å gjøre oss fremtidsrettede, kompetente og handlekraftige!  

Arbeidet følger opp Meld. St. 21 (2020–2021) Fullføringsreformen – med åpne dører til verden og fremtiden. Høsten 2023 ga Kunnskapsdepartementet Udir oppdrag 2023-024 om å utvikle et nytt rammeverk for innhold og struktur. Arbeidet gjelder først og fremst studieforberedende opplæring, men omfatter også fellesfagene i yrkesfaglige utdanningsprogrammer.

Bakgrunn for forslaget

Fag- og timefordelingen har i hovedsak stått uendret siden Kunnskapsløftet ble innført i 2006, selv om kompetansebehovene har endret seg. Det nye rammeverket skal gi større rom for relevante faglige valg og fordypning, og kunne videreutvikles i takt med samfunnet og arbeidslivet. Målet er også å få et rammeverk som er enklere å forstå, bruke og styre etter.

Udir har hentet inn kunnskap gjennom skolebesøk, dialogkonferanser og et forskningsoppdrag som gjennomføres av NIFU i samarbeid med Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Oslo. Direktoratet har besøkt 15 skoler i alle fylker og møtt mer enn 350 elever og 200 lærere og skoleledere. Det er også gjennomført dialogkonferanser med blant andre skoleeiere, lærer- og elevorganisasjoner og representanter for universitets- og høyskolesektoren.

I en dialogkonferanse om lokal fleksibilitet opplevde skoleledere, skoleeiere og statsforvaltere at mye av handlingsrommet i dagens fag- og timefordeling er vanskelig å bruke. De ønsket større fleksibilitet, men understreket samtidig behovet for tydelige nasjonale rammer.

Skissen til nytt rammeverk

Udir skisserer en mulig oppbygging av framtidas videregående opplæring med tre innholdskategorier. Den første gjelder innhold som skal være felles for alle elever. De to andre gjelder elever I studieforberedende opplæring, hvor det er foreslått at alle disse elevene skal ha et felles studieforberedende innhold, mens den tredje kategorien er knyttet til retningen eleven velger.

Det felles innholdet skal gi alle elever felles referanserammer og forutsetninger for å delta i samfunns- og arbeidslivet. Innholdet skal være likt i yrkesfaglig og studieforberedende opplæring og bygge videre på det elevene har med seg fra grunnskolen. Udir tar utgangspunkt i de 588 timene som i dag er satt av til fellesfag i yrkesfaglige utdanningsprogrammer. Innenfor denne rammen vil det ikke være plass til alt som inngår i dagens fellesfag. Det må derfor prioriteres hvilket innhold som skal være felles for alle.

Det studieforberedende innholdet skal være felles for alle elever som skal oppnå studiekompetanse. Udir vil tydeliggjøre hva elevene trenger for å være forberedt på høyere utdanning. Skissene legger vekt på selvstendig arbeid med fag og faglige tekster. Elevene skal også få kjennskap til vitenskapelige metoder og ulike fagtradisjoner.

Dagens studieforberedende utdanningsprogrammer foreslås erstattet av seks brede retninger. Forslaget omfatter naturvitenskap, teknologi og realfag, helse, aktivitet og idrett, estetiske fag, næringsliv, ledelse og økonomi, samfunnsvitenskap og historie samt kommunikasjon, språk og medier.

Retningene skal ha samme oppbygging, og elevene skal møte innhold fra sin valgte retning allerede på vg1. Noe retningsinnhold skal være felles og sikre fordypning. Elevene skal i tillegg kunne velge annet innhold innenfor retningen og noe innhold fra andre retninger som skolen tilbyr. Kravet til fordypning skal dermed inngå i oppbyggingen av retningen og ikke være avhengig av elevens kombinasjon av programfag.

Udir foreslår at alle studieforberedende retninger skal ha samme samlede timetall. Studiespesialisering har i dag 2523 timer over tre år, mens de fire øvrige studieforberedende utdanningsprogrammene har 2943 timer. Direktoratet ber om innspill til et samlet timetall innenfor dette spennet.

Skissene åpner også for færre og større fagenheter. Elever i studieforberedende opplæring har i dag mellom sju og ti fag per år, mens fagene varierer i omfang. Udir foreslår fagenheter med samme timetall og ber om innspill til hvor mange enheter elevene bør ha på hvert trinn. Fordelingen mellom felles innhold, studieforberedende innhold og retningsinnhold er ikke fastsatt.

Tidligere i høst publiserte Skolelederforbundet et eget webinar med Dorothea Blix fra Bodin videregående skole, som er medlem av faglig råd for studieforberedende, og Birgitte Skjørshammer Wang fra Akershus fylkeskommune, som deltar i en undergruppe til rådet:

Udir har på sin side utarbeidet et webinar om innspillsrunden og forslagene til ny oppbygging.

I arbeidet med Skolelederforbundets innspill vil vi involvere våre hovedtillitsvalgte og lokallag i fylkeskommunene. Vi sender ut en intern spørreundersøkelse og inviterer til digitale møter. Dette er en stor og viktig prosess for videregående opplæring, og Skolelederforbundet skal bidra med en tydelig lederstemme.

Derfor inviterer Learnlab til seminar i Oslo 20. oktober og Bergen 21. oktober, hvor forskere, skoleledere og aktører fra oppvekstsektoren møtes for å utforske hvordan vi kan styrke innenforskap i skolen.

Medlem av Skolelederforbundet? Skriv SKOLELEDERFORBUNDET i fakturafeltet for gratis deltakelse.

LES MER OG MELD DEG PÅ »

Hovedinnleder er professor Dennis Shirley fra Boston College, internasjonalt anerkjent for sitt arbeid med skoleutvikling og elevengasjement. Du møter også AI-Learn, Learnlab, Spekter Digital og Læringsmiljøsenteret.

De svake PISA-resultatene er alvorlige og vekker bekymring. Samtidig er det på sin plass å rose ledere og lærere over hele landet. De står hver dag i en stadig mer kompleks hverdag og gjør en utrettelig innsats for barn og unge. Denne uken kom regjeringen med forslag om mer statlig styring.

Hanne Lothe er assisterende oppvekstdirektør i Sarpsborg. Sammen med Anette Fjeld, leder for tjenester til barn og familie, forteller hun om kommunens systematiske arbeid for å endre kultur og praksis, bygge bedre støttesystemer rundt skolene og få skoleledere, skoleeier, støttetjenester og politikere til å trekke i samme retning.

Hva har de lært underveis? Hvilke resultater ser de nå? Og hvordan skal arbeidet med et tryggere læringsmiljø bidra til å løfte også de faglige resultatene?

 

Et samlet Skole-Norge uttrykker i et leserbrev i VG at denne ukens begredelige Pisa-resultat for den norske skolen – ikke må brukes i en ny ordkrig mellom politikere

– Det siste vi trenger nå, er partipolitikere som nok en gang rir kjepphestene sine inn i skolen og skal detaljstyre undervisningspraksis og overstyre læreres og skolelederes profesjonelle kunnskaper og handlingsrom, skriver leder Geir Røsvoll, Utdanningsforbundet sammen med Mona Søbyskogen i Skolelederforbundet, det nasjonale Foreldreutvalget (FUG), Elevorganisasjonen, Lektorlaget og Skolenes Landsforbund.

For Skolelederforbundet bekrefter disse resultatene bildet som Fellesskoleutvalget nylig beskrev: Fellesskolen står overfor store utfordringer som krever langsiktig politisk handling.

Brevet fra Skole-Norge avsluttes med:

 

Tekst: Anders Ildstad
Foto: Trude Witzell

Bokstavforming i skogen. Ordstaving langs elva. Talloppgaver med løping på leirplassen.

Og bållaging, spikking og observasjon av dyre- og planteliv.

På Måsøra ved elva Gaula i Melhus kommune har 30 elever på 1. og 5. trinn kledd seg i de varmeste senvinterklærne for å delta i en annerledes skoledag. I dag regner det og blåser friskt. Men på Lundamo skole har uteskole blitt en obligatorisk del av skoleuka – uansett vær. Elevene har minst én uteskoledag hver uke, enten det står matematikk, norsk, kunst og håndverk eller noen av de andre fagene på timeplanen.

Og elevene klager ikke. Tvert imot. Uteundervisningen har så langt gitt flere glade, mer konsentrerte og robuste elever på Lundamo skole.

Deltar i landsdekkende uteskoleprosjekt

Skolen deltar nå (2026–2028) i et treårig prosjekt, Naturen som læringsarena, et landsdekkende uteskoleprosjekt for elever fra 1. til 10. trinn. Prosjektet drives av organisasjonen Norsk Friluftsliv og er et samarbeid med Friluftsrådenes Landsforbund og frivillige friluftslivsorganisasjoner.

Prosjektet får økonomisk støtte fra Gjensidigestiftelsens satsing «Naturglede», og har blitt tildelt 66 av de 200 millionene som ble satt av til satsingen. Naturen som læringsarena omfatter deriblant forskningsprosjektet NArENA, det største og mest omfattende forskningsprosjektet på uteskole til dags dato, som er et samarbeid mellom Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning og fire universiteter.

Rektor Ann Karin Høyland gløder for uteundervisning. Da hun startet i jobben på Lundamo skole for fire år siden, kom hun nemlig fra en skole hvor uteskole var sterkt forankret i personalet. Hun prøvde å introdusere konseptet på Lundamo, men den gang var ikke de ansatte klare. Men da Trondheimsregionens Friluftsråd, som er medlem i Friluftsrådenes Landsforbund, for to år siden inviterte skolen til å bli med i et nettverk av uteskoler i Trøndelag, engasjerte Ann Karin noen ressurslærere som kunne utvikle uteundervisningen. Nå har rektoren sett at holdningen til uteskole gradvis har endret seg blant de ansatte. Hun er overbevist om at det å ta elevene ut av klasserommet, er svært verdifullt.

– Hva lærer elevene ute som de ikke får lært inne?

– Hvis man skal lære om trær, sopper og fugleliv, er det mye bedre å gjøre det ute i naturen, sier Ann Karin, som forteller at elevene blir mer inspirerte til å skaffe seg teoretisk kunnskap når de har vært ute og observert noe i naturen. For eksempel da noen elever observerte en bever, ville de lære mer om den etterpå.

– Eller hvis man skal snakke om ulike historiske perioder, kan man dra til en husmannsplass eller besøke ruinene av en borg. Dette handler også om identitet. Når barna får se steder de ikke har vært i bygda før, blir de stolte av der de kommer fra, og de får en tilhørighet til bygda.

Rektoren forteller at uteskolen styrker det faglige utbyttet i så vel norsk som matematikk og naturfag.

– Forskning viser at hvis elevene er ute og observerer og bruker sansene, kan de skriftlige tekstene deres bli mer berikende og bedre. Og det å være ute i naturen og regne, måle og finne konkreter, skaper vel så god forståelse for matematikk som det å være i klasserommet. Og når elevene utforsker balansepunkt ved å bruke sin egen kroppstyngde, får de praktisk erfaring i stedet for at de bare tegner det på et ark.

I tillegg styrker uteskole det sosiale miljøet på skolen. I dag har 5. klassingene som er på Måsøra, et fadderansvar for 1. klassingene.

– For flere elever blir dette et høydepunkt i løpet av uka. For mestringseffekten og den sosiale effekten er kjempeviktig. Elevene blir trygge og avslappede, de blir godt kjent med hverandre og det skaper et trivelig klassemiljø. Det er minimalt med konflikter, og de elevene som ellers sliter, får et samhold med resten av klassen. Lærerne opplever også at elevene har mer energi til å fokusere på skolearbeidet når de er inne i klasserommet.

– Gjør uteskole noe med konsentrasjonen til elevene?

– En av lærerne sier at dette gir i rikt monn av konsentrasjon. Det viser også forskning. Uteskole har en psykologisk effekt på ro og konsentrasjon, særlig når man er i skogen, forteller Ann Karin.

Motiverer til å få teoretisk kunnskap

På Måsøra har barneskolen etablert ett av de 19 stedene i nærområdet som brukes i uteundervisningen. Mens elevene spiser matpakka i gapahuken og løper rundt og leker kubb og sura, møter vi to av ildsjelene i lærerstaben.

Kristian Andreassen, kontaktlærer på 5. trinn, og Ann Elin Smalås, kontaktlærer på 1. trinn, sa raskt ja til å være ressurslærere da Lundamo skole ble med i nettverket av uteskoler. Etter to år med utprøving vil lærerne aldri se seg tilbake igjen.

– Jeg vil aldri slutte med uteskole, basert på de erfaringene jeg har gjort meg. For jeg ser hvor godt ungene har det. I det været vi har hatt i dag, har ingen av barna klaget, og det er fordi de har blitt så vant til dette, forteller Kristian entusiastisk. Han mener den uorganiserte aktiviteten ute i skogen kan være en viktig motpol til all den organiserte aktiviteten som barna er med på ellers i hverdagen. Ann Elin mener den fysiske deltakelsen er viktig for læring.

– Når vi involverer kroppen vår, lærer vi gjennom det vi gjør. Og så lærer vi av ting vi ser på tur. I dag så vi to ørner som passerte. Etterpå er det mer interessant å lære om ørna, sier Ann Elin.

Lærerne forteller at barna er roligere og mer konsentrerte etter at de har uteskoledagen på torsdagene. En av grunnene til det er de gode relasjonene de bygger med de voksne ansatte.

– Jeg ser ofte faglig utvikling når vi får på plass det miljømessige. Fredagene blir ofte faglig gode dager, med mer ro i klasserommet. Jeg tror det er et resultat av at vi er ute på torsdagene, sier Kristian.

– Hvordan kan uteskole være til hjelp for elever som sliter med konsentrasjonen?

– I klasserommet får de aldri fred. Men her har de mulighet for å dra inn i skogen hvis de trenger to minutter, for så å komme tilbake.

– De senker skuldrene når de kommer ut. Her får de lov til å røre seg, og det er plass til det, legger Ann Elin til.

Hjelper elevene senere i livet

Klassevenninnene Sofie, Marie, Ida, Sanna og Mari elsker å bruke hele skoledagen på torsdagene til å være og lære ute. I tillegg til å lære fag som matematikk, naturfag og musikk, bygger de sterke relasjoner og lærer seg å håndtere utfordringer.

– Vi lærer å takle både seier og tap på en god måte. Og så lærer vi om vennskap. Vi lærer å samarbeide og ikke si stygge ting til andre, sier Mari.

– Vi lærer noe nytt på hver tur, forteller Sanna.

Jentene synes ikke dårlig vær skaper noen hindring for å gjennomføre en uteskoledag.

– Så lenge vi holder oss i aktivitet, går det bra, sier Mari.

Elevene synes det er artigere å lære ute enn å sitte i klasserommet hver eneste dag. Etter at de begynte med uteskole, synes jentene det har blitt lettere å være ute.

– Jeg har lært at jeg kan holde meg mer i aktivitet. Jeg er mer motivert for det nå, sier Ida.

Jentene sier at uteskoledagene hjelper dem når de kommer tilbake til klasserommet.

– Da har vi masse energi, forteller Sofie.

– Hvordan vil uteskole hjelpe dere senere i livet?

– Hvis vi glemmer noe når vi skal på tur, kan vi finne ting i naturen vi kan bruke, sier Sanna.

– Hvis vi er på fjelltur og glemmer fyrstikker, vet vi hvordan vi skal tenne bål og ta vare på oss selv, legger Mari til.

Viktig med engasjerte skoleledere

Kontaktlærerne Kristian og Ann Elin deltar på en samling hver høst og vår i regi av Trondheimsregionens Friluftsråd. Der deler skolene som er med i nettverket, erfaringer, råd og tips til hvordan de kan utvikle uteskolen på sine egne skoler. Kristian og Ann Elin kurser deretter lærerkollegene på Lundamo. Da underbygger de egne erfaringer med forskningsbaserte artikler som viser verdien av uteskole. De to lærerne har gradvis sett en holdningsendring blant de andre lærerne.

– I starten gikk det litt sent. Men særlig i det siste har vi opplevd at lærerne har blitt mer positive. De ser at læringseffekten av å være ute og leke er stor, sier Kristian.

– Hva kan være den mentale hindringen for lærerne?

– Mange synes det tar mye tid, og de lurer på om det er verdt det med tanke på læring. Men når vi får vist hva utbyttet av å være ute er og hva forskning sier om det, vil de kunne forstå at det er verdt å bruke en hel dag på å være ute. I tillegg til det faglige får man fysisk aktivitet, og det styrker læringsmiljøet og samholdet, sier Ann Elin.

– Hva har rektor gjort riktig på skolen deres?

– Å få uteskole på agendaen. Vi løfter det som satsingsområde på lik linje med lesing og skriving, mener Kristian.

– Hvor viktig er engasjerte skoleledere for å få til uteundervisning?

– Det er alfa og omega! Bare det at timeplanene er tilrettelagt slik at vi får til å ha en uteskoledag, at vi er to voksne som følger klassene hele dagen, er kjempeviktig. Og at rektor signaliserer til resten av kollegiet at dette er noe vi satser på. Det er ikke bare noe hver enkelt lærer skal gjøre, men hele skolen skal jobbe sammen om dette. Det er kjempeviktig, mener Ann Elin.

Lærerne forteller at de skal fortsette å videreutvikle læringen i friluft. De kartlegger nærområdet for å finne flere turmål og steder hvor de kan drive undervisning i alle fag. Og de jobber for å engasjere flere kolleger som ressurslærere. Jo flere som engasjerer seg, jo større læringsbank får de å plukke ideer fra.

– Hvorfor er uteskole en suksess?

– Det motiverer barna, det er en motpol til trender i samfunnet med skjerm og inaktivitet, og det er kjempeviktig for livsmestring for barna. Vi lærer å være ute, uansett vær. Og det at elevene kan være ute en hel dag og kjenne på at det er litt ubehagelig, men at det går bra, det tror jeg er en kjempeviktig erfaring å ta med seg på andre områder i livet, avslutter Ann Elin.

Omfattende forskning på uteskole

Ulrich Dettweiler, professor ved Nasjonalt Senter for Læringsmiljø og Atferdsforskning ved Universitetet i Stavanger, leder forskningsprosjektet NArENA. Han forteller at uteskole har lange og dypt forankrede tradisjoner i norsk skole, men at det tidligere har vært gjort lite systematisk forskning på det. Det skal NArENA nå gjøre noe med.

– Skoler og lærere har lenge etterspurt kunnskap om hva uteskole betyr for læring, helse, motivasjon og inkludering, men forskningsgrunnlaget har vært for svakt til å gi klare anbefalinger. Prosjektet ble også iverksatt fordi dagens skole står i et landskap preget av økende stillesitting, press og psykososiale utfordringer. Det var derfor nødvendig å undersøke hvordan naturbasert undervisning kan fremme elevenes motstandsdyktighet og bidra til læringspraksiser som er pedagogisk bærekraftige, samt hvordan slike praksiser kan integreres i skolens helhetlige arbeid, forteller Ulrich.

I vår og i høst gjennomfører forskerne store nasjonale datainnsamlinger. Professoren ved UiS forteller at dette vil gi et forskningsgrunnlag uten sidestykke i norsk uteskoleforskning. Men det er allerede gjort noen tydelige funn om effekten av skoleundervisning ute.

– Elever som lærer ute, bruker kroppen, sansene og omgivelsene på måter som ikke lar seg gjenskape i et klasserom. Forskning viser at naturmiljøer støtter en kombinasjon av økt årvåkenhet og senket stressrespons, noe som skaper en fysiologisk tilstand som er gunstig for både konsentrasjon og læring.

Ulrich forteller at uteundervisning styrker den faglige forståelsen for mange elever.

– Naturen gir konkrete og levende eksempler som gjør abstrakte begreper mer forståelige. Læringen blir mer praktisk, anvendt og situert i virkelige omgivelser. Erfaringene ute påvirker også arbeid og konsentrasjon inne – mange lærere rapporterer om bedre arbeidsro og økt samarbeidsvilje etter faste uteskoledager.

Ulrich forteller også at uteundervisning bidrar til sterkere motivasjon for skolen.

– Elevene opplever større grad av autonomi, tilhørighet og meningsfullhet. Mange elever som strever faglig eller sosialt i klasserommet, finner nye roller ute, noe som styrker både mestring og inkludering. Relasjoner mellom elever, og mellom elever og lærere, utvikler seg ofte mer positivt i uteundervisningskontekster.

Utfordringen er å utnytte det store potensialet som uteskole har. Studier av lærerutdanningen viser at studentenes forståelse av uteskole som en integrert del av undervisningen er begrenset.

– Mange ser på uteskole som «undervisning ute» snarere enn som en integrert didaktisk praksis med en tydelig sammenheng mellom inne- og uteundervisning. Dataene viser at formell opplæring i uteskole er avgjørende: Studentene som får systematisk opplæring, opplever større trygghet og utvikler tydeligere intensjon om å bruke uteskole i egen praksis. Til sammen peker funnene på at uteskole har stort potensial, men at både lærerutdanning og skoleutvikling må styrkes for å realisere det fullt ut.

– Hvordan kan skoleledere dra nytte av dette prosjektet når de skal legge til rette for god undervisning?

– For at uteskole skal bli en robust og faglig solid del av skolens praksis, må den forankres i forskning, støttes med konkrete modeller og rammes inn av profesjonelle strukturer. Skolene trenger forskningsbasert kunnskap om hvilke effekter uteskole kan ha, og hvordan metoden best integreres i skolens øvrige undervisning. De trenger metodisk og pedagogisk støtte som gjør det mulig for lærere å planlegge, gjennomføre og videreutvikle uteskole på en trygg og faglig relevant måte.

Ulrich mener at nøkkelen til god uteundervisning er fokus og prioritering i skoleledelsen.

– Prosjektet viser at når skoleledelsen gir tydelig støtte og prioriterer tid, struktur og faglig samarbeid, blir uteskole en kraftfull kilde til både faglig læring, sosial utvikling og bedre regulering. For skoleledere handler dette om å se uteskole som en strategisk del av skolens pedagogiske utviklingsarbeid, ikke som et supplement eller en aktivitet på siden som drives av noen få entusiaster.

– Hvordan skal forskningsresultatene bli brukt?

– Resultatene skal gi skolene et forskningsbasert grunnlag for å forstå og videreutvikle uteskole som pedagogisk metode. De skal brukes til å utvikle modeller og verktøy som gir lærere metodisk og didaktisk støtte, og til å styrke lærerutdanningene slik at kommende lærere får solid kompetanse i uteskole. Forskningen skal også brukes på politisk nivå for å synliggjøre uteskole som en seriøs, evidensbasert metode som bør inngå i nasjonale strategier for læringsmiljø, folkehelse, inkludering og bærekraft. Ved å dokumentere effektene av uteskole i stor skala gir prosjektet beslutningstakere et tydelig kunnskapsgrunnlag for videre satsing, avslutter Ulrich Dettweiler, professor og leder av forskningsprosjektet NArENA.

Må eies av lærerne

Nå har Lundamo skole skrevet kontrakt med Trondheimsregionens Friluftsråd om et samarbeid for tre nye år. Det vil gi skolen tilgang på uvurderlige ressurser, blant annet i form av friluftsutstyr, kurs, faglig oppfølging og profesjonell veiledning. Snart vil skolen dessuten få tilgang til en digital ressursbank. Der kan skoler finne ideer, aktiviteter og områder i hele Norge som egner seg for uteundervisning.

Skolen har konkrete planer for å videreutvikle uteskolekonseptet, deriblant ved å utvikle en skolehage og finne et område i nærområdet hvor elevene kan få bygge ting. Rektor Ann Karin mener at tida er moden for at uteundervisningen kan slå ut i full blomst.

– Nå har vi i skoleledelsen tydeliggjort forventningene våre til hvor ofte vi skal ha uteskole, nemlig en dag i uka. Og da skal vi sørge for at alle klassetrinnene har hele dager sammenhengende med de samme lærerne, slik at det blir praktisk mulig å komme seg ut med tanke på timeplanen, sier rektoren, som mener nøkkelen til å lykkes med uteskole er å få lærerne engasjerte.

– Godt utviklingsarbeid må eies av lærerne. De må kjenne at dette kommer nedenfra og opp. Så er det viktig at vi i skoleledelsen støtter lærerne i prosessen, sier Ann Karin Høyland.

Kari Eide, sentralstyremedlem

Som rektor har jeg behov for å vite hvilke ansikter som hører til navnene i klasselistene. Men slik personvernregelverket praktiseres, har ikke vi som skoleledere tjenstlig behov for å sette sammen bilder og navn. Det er opp til elevene å avgjøre om vi skal ha tilgang til bilder av dem.

Men hvordan skal jeg kunne vite at det bare er skolens elever som er i bygget? Hvordan kan jeg ha ansvar for alles trygghet når jeg ikke vet hvem som hører til der? Hvordan kan jeg følge opp uro i gangene hvis jeg ikke har rett til å vite hvem som bryter reglene?

Jeg er juridisk ansvarlig for at alle disse ungdommene skal ha et trygt, godt og inkluderende skolemiljø. Likevel er det ikke tjenstlig behov for meg å ha tilgang til bilder og navn på de samme ungdommene.

Da skoleåret startet og alle elevene våre var tatt inn på skolen, lå allerede mye nødvendig informasjon i elevenes kompetansemapper. Denne informasjonen lar oss tilby god og tilpasset opplæring og sørge for at den enkelte elev plasseres i riktig klasse og undervisningsgruppe for deres behov.

I år var det vanskeligere enn noen gang å få tak på denne informasjonen. Den enkelte medarbeiders tjenstlige behov må vurderes før tilgang til kompetansemapper og journalposter gis. Fortsatt er det ikke så enkelt å orientere seg i personvernjungelen.

Jeg er ansvarlig for at elevene får den opplæringen de har krav på. Likevel har jeg ikke et umiddelbart tjenstlig behov for å få innsyn i elevenes kompetansemapper. Forstå det den som kan. For jeg forstår ikke at man kan være juridisk ansvarlig uten å ha et tjenstlig behov for å vite hvem man er juridisk ansvarlig for.