Når systemet henger sammen – erfaringer fra Austrheim

Trine Merete Jansen,Thomas Nordahl, Lars Arild Myhr, Bodil Boie Brekkan, Grethe Træland Dalland, Ann Margareth Gustavsen, Audhild Kolaas og  Vigdis Vikne

Hva skal til for at flere elever får god opplæring innenfor fellesskapet?

Det var utgangspunktet da Skolelederforbundet besøkte Årås skule i Austrheim kommune. Besøket ble gjennomført sammen med IMTEC og SePU ved Universitetet i Innlandet.

Deltakerne speilet bredden i feltet, med både forskning, utviklingsmiljøer og praksis representert. Fra SePU deltok Lars Arild Myhr, Ann Margareth Gustavsen og Thomas Nordahl. Austrheim kommune stilte med rektor ved Årås skule, Bodil Boie Brekkan, leder for PPT Audhild Kolaas, rådgiver Grethe Træland Dalland og kommunalsjef Trine Merete Jansen. IMTEC var representert ved Vigdis Vikne, og fra Skolelederforbundet deltok Kathrine Selvikvåg.

Kunst og håndverk på Årås skule

 

I Austrheim har kommunen og Årås skule over tid arbeidet systematisk med å styrke kvaliteten i det ordinære opplæringstilbudet og den inkluderende praksisen. Målet har ikke vært å redusere individuell tilpasset opplæring (ITO), men å gi flere elever god støtte innenfor fellesskapet. Når det lykkes, kan behovet for individuelle tiltak reduseres der det er faglig forsvarlig.

Arbeidet er forankret både på skolenivå og kommunenivå. Kommunen har vært tydelig på mål og retning, samtidig som skolen har hatt handlingsrom til å utvikle praksis. Dette tillitsbaserte samarbeidet har vært en viktig forutsetning.

Et sentralt grep har vært å se skolen som en del av et større system. PPT, skoleledelse og kommunal ledelse samarbeider tettere enn det som ofte er tilfelle, og innsatsen settes tidligere inn. Problemstillinger løftes og drøftes, og flere ser på dem sammen. Samtidig er det utviklet tydelige strukturer i skolens hverdag, som klasseteam, faste samarbeidsmøter, klarere ansvarsfordeling og felles utviklingstid. Dette har styrket profesjonsfellesskapet og laget rundt elevene.

Resultatene er merkbare. Andelen elever med vedtak om spesialundervisning gikk fra 16 til 7 prosent på ett år, sykefraværet ble redusert med 2,3 prosentpoeng, og medarbeiderundersøkelsen 10 Faktor viste positiv utvikling. Dette er resultater av målrettet kvalitetsarbeid over tid og en tydelig satsing på kvalitet i det ordinære opplæringstilbudet og bedre bruk av ressursene rundt elevene.

Thomas Nordahl og Ann Margareth Gustavsen

Arbeidet har vært et tydelig lagarbeid. Skoleledelse, ansatte ved Årås skule, PPT, kommunal ledelse og IMTEC har vært tett koblet på over tid. Samspillet mellom nivåene har gjort det mulig å utvikle praksis på en måte som når inn i klasserommene. Den eksterne støtten fra IMTEC har hatt stor betydning. De har bidratt med tett oppfølging og et opplegg tilpasset lokale behov, noe som har vært avgjørende for å holde retning og framdrift i arbeidet.

Dette gir utslag i praksis. Lærerne står ikke alene i krevende situasjoner, men får støtte som er tett koblet til det som skjer i klasserommet. Samtidig har skolen arbeidet systematisk med grunnleggende ferdigheter, særlig lesing, gjennom en helhetlig leseplan, lesekvart og mer strukturert oppfølging.

Resultatene er merkbare. Andelen elever med vedtak om spesialundervisning gikk fra 16 til 7 prosent på ett år, sykefraværet ble redusert med 2,3 prosentpoeng, og medarbeiderundersøkelsen 10 Faktor viste positiv utvikling. Dette er resultater av målrettet kvalitetsarbeid over tid og en tydelig satsing på kvalitet i det ordinære opplæringstilbudet og bedre bruk av ressursene rundt elevene

Trine Merete Jansen, Bodil Boie Brekkan, Kathrine Selvikvåg og Vigdis Vikne.

For Skolelederforbundet som representerer ledere i oppvekstsektoren, er det særlig én erfaring som er viktig å løfte fram. Dette skjer ikke av seg selv. Det er et resultat av godt lagarbeid og tydelig ledelse over tid.

Rektor ved Årås skule, Bodil Boie Brekkan, fikk spørsmål om hva som krevdes for å få til denne utviklingen. Hun svarte slik. «Det var jo bare å stille seg helt åpen for de endringene vi måtte gjøre, og ri alle sine kjepphester inn i solnedgangen og parkere dem der». I det ligger også noe av kjernen i arbeidet, vilje til å endre praksis, evne til å stå i prosesser og mot til å gi slipp på det som ikke fungerer godt nok.

Erfaringene fra Årås skule viser hvor viktig det er å rette oppmerksomheten mot systemene rundt elevene. Når organiseringen fungerer og støtten settes inn tidlig, styrkes kvaliteten på det ordinære tilbudet. Det gir et bedre grunnlag for å møte elevenes behov og for at flere opplever tilhørighet i fellesskapet.

For Skolelederforbundet som representerer ledere i oppvekstsektoren, er det særlig én erfaring som er viktig å løfte fram. Dette skjer ikke av seg selv. Det er et resultat av godt lagarbeid og tydelig ledelse over tid.

 

Ny veileder fra Utdanningsdirektoratet: Slik kan skoler arbeide med Pride i undervisningen

Nestleder Robert Flataas, og leder Mona Søbyskogen

Pride handler om kjærlighet, mangfold og retten til å være seg selv. I veilederen understreker Utdanningsdirektoratet at arbeid med disse temaene er tett knyttet til skolens samfunnsoppdrag og verdigrunnlag.

Veilederen løfter fram hvordan skoler kan bruke Pride som en anledning til å arbeide med temaer som demokrati, medborgerskap, identitet, respekt og inkludering, samtidig som undervisningen forankres i læreplanen og skolens arbeid med et trygt og godt skolemiljø.

Les hele veilederen hos Utdanningsdirektoratet.

Skolen er ikke verdinøytral

Norsk skole er bygget på verdier som inkludering, likeverd, likestilling, demokrati og respekt for menneskeverdet. Disse verdiene er forankret både i opplæringsloven og i læreplanverket.

Skolen skal være en arena der barn og unge lærer å møte mennesker med ulike erfaringer, perspektiver og bakgrunner. Samtidig skal skolen bidra til å utvikle elever som kan delta aktivt i demokratiske fellesskap og vise respekt for andre. Utdanningsdirektoratet understreker i veilederen at arbeid med Pride og mangfold ikke handler om å fremme bestemte politiske standpunkter, men om å løfte fram verdier som allerede ligger til grunn for skolens mandat.

Utdanningsdirektoratets råd til skoler

  • Knytt undervisningen til kompetansemål og læreplan
  • Skap rom for trygge diskusjoner
  • Involver elevene i planleggingen
  • Bruk inkluderende språk
  • Løft fram ulike historier og erfaringer
  • Knytt arbeidet til skolens arbeid med fellesskap, demokrati og livsmestring

Hvorfor er dette viktig?

For mange barn og unge er skolen den viktigste arenaen utenfor hjemmet. Opplevelsen av å bli sett, respektert og inkludert har stor betydning for både læring, trivsel og psykisk helse.

Skolen har også et ansvar for å forebygge mobbing, diskriminering og trakassering, og for å sikre at alle elever opplever et trygt og godt skolemiljø. Gjennom kunnskap, refleksjon og dialog kan skolen bidra til å bygge forståelse, styrke fellesskapet og gi elevene verktøy til å møte mennesker med respekt, også når de er uenige.

Derfor løfter Skolelederforbundet fram veilederen

I Skolelederforbundet er vi opptatt av hvordan skolen kan være en arena for fellesskap, demokrati og inkludering. Arbeidet med mangfold, respekt og tilhørighet er en del av skolens samfunnsoppdrag og av det daglige arbeidet med å skape trygge læringsmiljøer.

Temaer som inkludering, likeverd og respekt er ikke noe som bare hører hjemme i Pride-måneden. De er en del av skolens verdigrunnlag og noe skoleledere og ansatte arbeider med gjennom hele året. Vi mener derfor at Utdanningsdirektoratets veileder er et nyttig verktøy for skoleledere som ønsker støtte til å arbeide med disse temaene på en måte som er faglig forankret og i tråd med skolens verdier.

Ny medlemsfordel: Snap Drive

Snap Drive

Snap Drive-verkstedene tilbyr YS-medlemmer 15% rabatt på service, ordinære timer og lagerførte deler. Snap Drive har nesten 30 verksteder lokalisert i de største byene i Norge.

KONTAKT SNAP DRIVE >

Alle Snap Drive sine verksteder utfører service og vedlikehold i henhold til fabrikkens spesifikasjoner. Det betyr at du beholder bilens garantier. Snap Drive utfører også service og reparasjoner på El-bil og hybridbil.

Bestill time på snapdrive.no eller telefon 977 03 010. Oppgi kode 777  ved henvendelse til Snap Drive

Podkast: Enighet om SFS 2213 – hva betyr resultatet for skoleledere?

I denne episoden møter vi forhandlingssjef Knut Arve Skaalvik og forbundsleder Mona Søbyskogen. De forteller om veien fram til enighet, hvorfor Skolelederforbundet er fornøyd med resultatet, og hva tillitsvalgte og medlemmer nå kan gjøre for å følge opp avtalen i kommuner og fylkeskommuner.

Lansering av rapporten «Skoleledelse i fokus»

Protokoll SFS 2213

Nytt Skolelederen ute nå

Skolelederen nr. 2-26 er her

LES DEN DIGITALE UTGAVEN HER »

Bjørn Bolstad har skrevet om forskning på lederstrategier for inkluderende undervisning. Her presenterer han blant annet forskningen til Mette Molbæk, samt Knudsmoen, Mausethagen og Dallan fra OsloMet.

Har vi en lesekrise eller leseboom? spør Åshild Losnesgard fra OsloMet. Hun peker på hvordan BookTok og PISA/PIRLS viser to helt forskjellige situasjonsbilder.

Dessuten har Dorthea Sekkingstad fra Høgskulen på Vestlandet og Elin Bø Morud fra NTNU skrevet en artikkel om ledelse og kompetanseutvikling i skolen.

LES ALLE UTGAVENE AV SKOLELEDEREN HER »

Når krisen rammer – hva gjør skoleledere når det smeller?

I denne episoden møter vi Kjell Ove Hauge fra Kuben videregående skole i Oslo. Skolen har opplevd flere alvorlige hendelser i nærområdet de siste årene, blant annet en skyteepisode tett på skolens område. Hauge forteller hvordan skolen håndterte situasjonen, hvilke beredskapsplaner som ble satt i verk, og hva de har lært i etterkant.

Vi snakker om kriseledelse, informasjonsflyt, støtte til ansatte og elever, og om betydningen av verdier, kultur og fellesskap når skolen møter det uventede. Hva kan andre skoleledere lære av slike hendelser, og hvordan bygger man en organisasjon som står støtt når krisen rammer?