Måned: mai 2026

Etter en krevende mekling, kom i dag YS Stat og staten i mål 12 timer på overtid. Det blir derfor ikke streik for YS Stats medlemmer i årets hovedoppgjør.

• Vi er fornøyde med at partene har kommet til enighet. Når hele potten skal fordeles lokalt, blir de lokale forhandlingene ekstra viktige. Våre tillitsvalgte kjenner medlemmenes behov og utfordringer best, og vi har stor tro på at de vil sikre at ansvar, kompleksitet og lederoppgaver blir verdsatt i forhandlingene, sier nestleder i Skolelederforbundet, Robert Flataas

Lokale forhandlinger

Det gis ikke et sentralt, generelt tillegg i årets oppgjør. Hele den økonomiske rammen skal fordeles gjennom lokale forhandlinger i den enkelte virksomhet.

YS Stat peker på at en stadig større del av lønnsmidlene de siste årene har blitt fordelt lokalt, og at dette har gitt gode resultater for mange medlemmer.

Oppgjøret innebærer også at YS Stat, Unio og Akademikerne nå har likelydende tariffavtaler i staten.

Reallønnsvekst

Den økonomiske rammen for oppgjøret er på 4,4 prosent, tilsvarende rammen i frontfaget. Resultatet legger dermed til rette for reallønnsvekst for de ansatte i staten.

For Skolelederforbundet starter nå arbeidet med de lokale forhandlingene, hvor forbundets tillitsvalgte skal representere medlemmenes interesser ute i virksomhetene.

– Det har vært krevende forhandlinger og deretter mekling. Vi er glade for at vi har kommet i mål, og fornøyde med at vi har kommet til enighet om et oppgjør som sikrer våre medlemmer reallønnsvekst. Vi vet at gode ledere er helt avgjørende for våre elever og lærlinger og kvaliteten i opplæringen, sier leder i Skolelederforbundet i Oslo, Anne Nyland.

Forhandlingsdelegasjonen til Skolelederforbundet skal nå få noen fortjente timers søvn.

Skolelederforbundet krevde at kompetanse skal lønne seg økonomisk. De krevde også reallønnsvekst for sine medlemmer inn i meklingen. Vi er derfor fornøyde med resultatet, selv om vi ikke kom helt i mål.

Men Skolelederforbundet er fornøyd med at alle oppnår en reallønnsvekst. Vi vant frem med kravet om endringer i kriterielønnstabellen, slik at minstelønnen for inspektører er hevet.

Oslo må prioritere ledere i barnehage og skole

Et kjerneprinsipp i god lønnsdannelse er at det skal være balanse mellom oppgaver, kompetanse, ansvar og myndighet, og de lønns- og arbeidsvilkårene som følger med.

Flere og mer komplekse oppgaver legges til den enkelte leder i skole, AKS, kulturskole, voksenopplæring, Utdanningsetaten og barnehagene i Oslo, samtidig som de økonomiske rammene strammes inn. I dette oppgjøret har vi sikret at alle får en reallønnsvekst. Vi fikk gjennom en rekke krev, men nådde ikke i mål, sier en sliten leder i Skolelederforbundet Oslo.

Etter en krevende mekling ble YS Kommune og KS enige i lønnsoppgjøret for kommunene, på overtid, natt til fredag 29.5. Det blir dermed ingen streik i kommunene. YS-medlemmer i kommunene er sikret reallønnsvekst.

– Det har vært krevende forhandlinger og deretter mekling om hovedtariffavtalen og særavtaler. Vi er glade for at vi er kommet i mål, og fornøyde med at vi har kommet til enighet om et oppgjør som legger et godt grunnlag for at kommunene skal prioritere ledere i skole og barnehage i de lokale lønnsforhandlingene, sier forbundsleder i Skolelederforbundet, Mona Søbyskogen.

 –Vi har i meklingen fått gjennomslag for en god lønnsvekst. Det er viktig for våre medlemmer. Vi gikk også inn i meklingen med et krav om at kompetanse må lønne seg, og vi har klart å sikre god lønnsvekst for fagarbeidere og ansatte med 3-årig høyskole, sier leder i YS kommune og forbundsleder i Delta, Trond Ellefsen.

 Det økonomiske resultatet etter meklingen ble som i frontfaget, og vi er særlig fornøyd med at ledere i kapittel også 4 er sikret et godt lønnstillegg.

Enighet om SFS 2213 – Arbeidstidsavtalen for undervisningspersonale

Det ble også enighet i forhandlingene om SFS2213 etter meklingen i årets hovedoppgjør. I januar ble det brudd i forhandlingene med KS, og hele avtalen ble derfor en del av vårens hovedoppgjør.

Etter meklingen i hovedoppgjøret ble partene enige om å prolongere avtalen for perioden 01.01.2026-31.12.2027. I tillegg er det enighet om at det i inneværende avtaleperiode skal foregå et felles utviklingsarbeid hvor partene skal identifisere ulike retninger for en videreutvikling av avtalen.

–Skolelederforbundet ser frem til å bidra inn i utviklingsarbeidet avtalen legger opp til. Det blir viktig med gode prosesser ute på de enkelte skolene, slik at man lager gode arbeidstidsavtaler lokalt. Ikke minst trenger vi lokale drøftinger rundt lederressurs og lederes arbeidsvilkår, sier forbundsleder i Skolelederforbundet Mona Søbyskogen.

Resultatet fra sentrale forhandlinger er et tydelig signal til kommunene om at i de lokale forhandlingene må gis gode tillegg til ledere i barnehage og skole. Vi vet at gode ledere er helt avgjørende for barna våre og kvaliteten i opplæringen.

Flere og mer komplekse oppgaver legges til den enkelte leder i skole og barnehage, samtidig som de økonomiske rammene strammes inn. Det kuttes i lederressurser, administrativ støtte og laget rundt barna, eleven og lærerne. Et kjerneprinsipp i god lønnsdannelse er at det skal være balanse mellom oppgaver, kompetanse, ansvar og myndighet – og de lønns- og arbeidsvilkårene som følger med.

– Vi er glade for at ledere i barnehage og skole har fått et godt grunnlag som sikrer reallønnsvekst i år. Dette er et bidrag til at vi ikke mister dyktige ledere i vår sektor. Et lederløft handler ikke bare om lønn, det handler også om struktur, støtte og ressurser – om muligheten til å utøve god ledelse i krevende omgivelser. Vi har med dette lagt til rette for rettferdige, målrettede og reelle lokale forhandlinger som bidrar til å løfte lederne, avslutter Søbyskogen med.

Ole Frank Bakken, 1. vara i sentralstyret

Målet er prisverdig: gje utdanningsinstitusjonane større fagleg fridom og fleksibilitet til å tilpasse utdanningane lokalt, samt styrkje profesjonsfellesskapet og heilskapen i utdanningane. I dette ligg det at universitet og høgskular (UH) får større tillit og handlingsrom til å forme eigne studieprogram, og at fag, fagdidaktikk, pedagogikk og praksis heng saman, slik at utdanningane får høve til å tilpasse seg regionale og lokale behov.

Den nye strukturen vil også gjere forskriftene meir oversiktlege og gje eit tydelegare skilje mellom kva som er absolutte krav, og kva som er pedagogiske prinsipp. Skolelederforbundet er positivt og har signalisert at dette er fornuftige grep som kan gje utdanningane ei tydelegare retning, auke kvaliteten og vonleg også tydeleggjere forventningar til komande lærarar, og på den måten auke rekrutteringa.

I april 2025 gav KD Fagleg råd for lærarutdanning 2025 (FRLU) i oppdrag å utarbeide forslag til ein hovuddel til ein felles rammeplan som skal erstatte åtte av dagens rammeplanar for lærarutdanning. Hausten 2025 fekk åtte arbeidsgrupper i oppdrag å utarbeide underkapitla, i tillegg til ei eiga gruppe med oppdrag om å utarbeide forslag til ein felles rammeplan for samiske lærarutdanningar. Prosessen er i gang, og Skolelederforbundet er med i dialogen for å løfte fram perspektiva til leiarane og dei ulike aspekta som vi er urolege for.

Autonomi med ansvar

Eit aspekt er kva den auka institusjonelle autonomien vil gjere med kvardagen vår som arbeidsgjevarar. Når UH får større fridom til å utforme det faglege innhaldet, risikerer vi då at omgrepet «ein utdanna lærar» får ulikt innhald avhengig av kvar i landet utdanninga er teken?

Særleg på ungdomstrinnet og i vidaregåande skule er vi avhengige av ei føreseieleg og tydeleg fagleg breidde hos søkjarane. Dersom dei lokale studieplanane sprikar for mykje, blir det utfordrande for skuleleiarar å vurdere den faktiske kompetansen til søkjarane ved tilsetjing. Auka lokal autonomi må derfor alltid balanserast med ein tydeleg nasjonal minstestandard. Ein lærar må vere ein lærar, uansett utdanningsstad. Vidare handlar dette også om mobiliteten til studentane; ulik praksis må ikkje hindre studentar i å bytte lærestad undervegs i løpet.

Harmonisering med gjeldande lovverk

Eit anna aspekt handlar om å ha blikket festa på konsekvensar for anna lovverk. Skolelederforbundet er opptekne av at KD må sikre at det ikkje oppstår motstrid mellom utdanningsinnhaldet i rammeplanen og krava i kompetanseforskrifta. Skuleleiarar treng føreseielege juridiske rammer ved rekruttering. Vidare kan ulike delar av planarbeidet få konsekvensar for forvaltningslovverk og arbeidsmiljø som leiarar skal forvalte.

Samanhengar og forventningar

Skolelederforbundet bør forvente at KD sikrar ein raud tråd i nye rammeplanar frå barnehagelærarutdanninga, gjennom grunnskulen og opp til fag- og yrkesopplæringa, særleg med tanke på dei nye «byggjeklossane» i underkapitla. Større autonomi og fleksibilitet kan fort gje utilsikta konsekvensar i iveren etter å forenkle og betre. Skolelederforbundet er positivt til arbeidet som vonleg vil gje betre oversikt og tydeleggjere krav og prinsipp. Skolelederforbundet er tett på prosessane og løftar fram innspel, forventningar og uro for endringar som kan påverke innhald og arbeidsvilkår til leiarane.

Som ny 1. vara til sentralstyret har eg fått gleda av å møte på alle sentralstyremøte i 2026. Det har vore ei sann glede å bli godt motteken og kjend med fine folk i sentralstyret, tilsette og leiinga i forbundet. Eg er audmjuk og takksam for tilliten, både for å få representere lærarutdanningane i forbundet og for å kunne løfte stemma til leiarane. Som tidlegare vart utfordra til å stille som representant for Skolelederforbundet i gruppa for lærarutdanning under Universitets- og høgskulerådet (UHR-LU). Eg har takka ja og vil gjere mitt beste for medlemmane i forbundet i dette rådet. Saka om ny rammeplan i lærarutdanningane er den fyrste større prosessen eg tek del i, og eg ser fram til å følgje prosessen vidare.

Hva slags yrkesbakgrunn har du?

Min utdanning startet i en helt annen retning enn lærergjerningen. Etter endt videregående skole var jeg ikke sikker på hva jeg skulle bli, men sikker på hva jeg ikke skulle bli. Jeg skulle ikke bli lærer, for det var min far.

Jeg startet med journalistutdannelse og tok pedagogikk grunnfag etter anbefaling fra en av mine medielærere. Ferden gitt så til befalsskolen i forsvaret før jeg skulle inn i programingeniørutdanning i NRK. Undervisningssituasjonen i forsvaret ga så stor mersmak at NRK måtte gi tapt for lærerutdanning. Etter endt lærerutdanning har jeg bygd på med ledelse og utdanningsledelse fra høgskolen i Østfold, BI, og er for tiden student i skoleledelse ved UIO. I tillegg til dette har jeg bygd på med pedagogisk veiledning og videreutdanning innen IKT.

Hva er det viktigste dere jobber med i fylkeslaget akkurat nå?

Medlemmene er alltid prioritet nummer 1.

Å kunne bistå medlemmer i ulike saker er både krevende og givende.

I tillegg til dette er forhandlerne vår i fylket i gang med forberedelser til årets forhandlinger.

Fylkeslaget er, i samarbeid med fylkeslaget i Akershus, i starten med å planlegge Oslofjordkonferansen 2027 med tema hverdagsledelse. Så hold av 13. – 14.04.2027.

Hva motiverer deg til å engasjere deg i Skolelederforbundet?

Å være med og bety en forskjell for landets viktigste ledere er motivasjon i seg selv.

Jeg er nysgjerrig på hvordan fremtidens skole bør se ut, og hvordan dette utfordrer lederrollen i tiden som ligger foran oss.

Så må jeg nok innrømme at mye av motivasjonen også ligger i å kunne videreutvikle meg selv som skoleleder. Det å kunne være en god støtte, veileder og samtalepartner for alle våre fantastiske skoleledere som hver dag ønsker å gjøre en forskjell for alle våre elever, studenter og ansatte.

Hva er det beste og det mest krevende ved lederrollen slik du opplever den?

Det beste ved lederrollen er alle de gode menneskemøtene hver eneste dag, det være seg med elever, foresatte, ansatte eller andre som utgjør laget rundt barnet.

Det mest krevende er å få trange rammer til å strekke til, til det beste for den enkelte elev

Hva gjør du for å koble av når du ikke er på jobb?

Jeg er glad i å trene, og legger ut på løpetur når jeg har muligheten.

Ellers betegner jeg meg som familiekjær og liker å bruke tid sammen med min kjære kone og våre to sønner både hjemme og i vår flotte natur.

Reiser innenlands og utenlands er god avkobling.

En god Liverpoolkamp er heller ikke å forakte, selv om det ikke har vært så mange av dem denne sesongen.

Tidspunkt: Torsdag 28. mai kl. 12.00–13.00

Meld deg på >

Alle mennesker har styrker og svakheter. Relasjonsledelse handler om å spille på styrkene og motivasjonen til hver enkelt og maksimere tiden og innsatsen de bruker på denne typen oppgaver. Samtidig som man prøver å minimere tiden og innsatsen de bruker på oppgaver de verken er gode til eller motivert for.

Det høres enkelt ut, men det krever at man bruker en del tid med sine ansatte. og investerer i å bli skikkelig kjent med dem. Kun da vil du selv kunne se hva de virkelig er flinke til. Kun når du har en positiv relasjon med dine medarbeidere vil de tørre å være åpne med egne feil og mangler og sine egne motivasjoner og ambisjoner.

Dette foredraget gir deg:

• Innsikt i hva relasjonsledelse er og hvorfor det er viktig
• Innsikt i hvorfor gode relasjoner er viktig for å kunne leve et godt liv
• Verktøy for å bli betydelig bedre kjent med dine ansatte
• Verktøy for å hjelpe dine ansatte bli bedre kjent med hverandre

Meld deg på >

Hvorfor ble det brudd i forhandlingene? Hva betyr det at vi nå går til mekling? Og hva skjer dersom meklingen ikke fører frem?

Vi har fått besøk av forhandlingssjef Knut Arve Skaalvik, som forteller litt mer om hva som vil skje de neste dagene.

Økonomiske prioriteringer som påvirker barnehager og skoler

Hver vår legger regjeringen fram revidert nasjonalbudsjett (RNB), som er en oppdatering av statsbudsjettet for inneværende år. Samtidig legges kommuneproposisjonen fram. Den sier noe om regjeringens planer og økonomiske rammer for kommunesektoren det kommende året.

For kommunene handler dette om hvor mye handlingsrom de får til å prioritere tjenester som barnehage, skole og SFO. Derfor er disse prosessene avgjørende også for ledere i oppvekstsektoren.

Les høringsinnspillene våre her:

Høringsinnspill til Prop. 94 S (2025-2026) Kommuneproposisjonen 2027

Høringsinnspill til revidert nasjonalbudsjett 2026

Deltok i både skriftlig og muntlig høring

Skolelederforbundet har sendt inn skriftlig høringsinnspill til revidert nasjonalbudsjett og deltatt i muntlig høring på Stortinget om kommuneproposisjonen.

I høringsinnspillet til revidert nasjonalbudsjett understreket vi at barnehager og skoler må forstås som samfunnskritisk infrastruktur. Oppvekstsektoren handler ikke bare om utdanning, men også om inkludering, sosial stabilitet, demokratisk deltakelse og framtidig arbeidskraft.

Vi viste også til forskning som peker på at selv små forbedringer i skolen kan gi store samfunnsøkonomiske gevinster. Ett prosentpoeng høyere fullføring i videregående opplæring er anslått å gi en årlig gevinst på om lag 1,7 milliarder kroner.

Kuttene merkes i hverdagen

Under den muntlige høringen om kommuneproposisjonen løftet vi fram hvordan den økonomiske situasjonen allerede påvirker hverdagen i sektoren.

Mange kommuner kutter i lederstillinger og støttefunksjoner for å håndtere økonomien. Innsparingene rammer barnehager, skoler og SFO gjennom færre voksne rundt barna, mindre tid til oppfølging og større belastning på dem som står igjen.

Vi viste også til forskning fra Utdanningsdirektoratet som dokumenterer høyt arbeidspress, omfattende oppgaver og mindre tid til ledelse og oppfølging for ledere i barnehage og skole.

Skolelederforbundet understreket at dette ikke bare handler om arbeidsbelastning for ledere. Det handler om kommunenes kapasitet til å oppfylle lovpålagte oppgaver og gi barn og unge den oppfølgingen de har krav på.

Investeringer i barn og unge er investeringer i samfunnet

Skolelederforbundet mener investeringer i oppvekstsektoren må ses som langsiktige investeringer i samfunnets bærekraft og robusthet.

Når kommunene får stabile og forutsigbare rammer, gir det større mulighet til å prioritere tidlig innsats, gode læringsmiljøer og tett oppfølging av barn og unge. Det er avgjørende både for inkludering, gjennomføring i utdanning og framtidig tilgang på arbeidskraft.

Vi håper derfor at Stortinget ser behovet for å styrke kommunenes handlingsrom og sikre tilstrekkelig kapasitet i barnehage, skole og SFO.

For barn og unge trenger voksne som har tid og mulighet til å følge dem opp. Og samfunnet trenger robuste oppvekstmiljøer som kan forebygge utenforskap og bidra til at flere fullfører utdanning og kommer i arbeid.

Meklingsfristen er torsdag 28. mai klokken 24.00. Om partene ikke blir enige er første streikedag fredag 29.mai.

Skolelederforbundets leder Mona Søbyskogen understreker alvoret i situasjonen.

–Skolelederforbundet har løftet inn i forhandlingene at flere og mer komplekse oppgaver legges til den enkelte leder i skole og barnehage, samtidig som de økonomiske rammene strammes inn storparten av kommunene. Det kuttes i lederressurser, administrativ støtte og laget rundt eleven og lærerne og lederne står igjen med ansvaret.  Skal vi klare å rekruttere og beholde dyktige ledere i skole og barnehage, må de prioriteres. Sier forbundsleder Mona Søbyskogen i Skolelederforbundet.

De som er tatt ut første fase i en eventuell streik, har fått beskjed fra Skolelederforbundet.

YS Kommune tar ut 569 medlemmer i 9 kommuner og 3 fylker i streik, hvis det ikke blir enighet hos riksmekleren i årets lønnsoppgjør.

-Vi jobber for løsning hos riksmekleren, men arbeidsgiver sitter med nøkkelen her, sier Trond Ellefsen, leder i YS Kommune og forbundsleder i Delta.

Fra fredag 29. mai kan det være streik i kommuner over hele landet. YS Kommune har i dag varslet hvilke kommuner og fylkeskommuner som kan bli rammet av streik hvis meklingen ikke fører fram:

• Arendal kommune: 53 medlemmer
• Asker kommune: 30 medlemmer
• Bergen kommune: 142
• Bjørnafjorden kommune: 49 medlemmer
• Larvik kommune: 28 medlemmer
• Lillehammer kommune: 25 medlemmer
• Narvik kommune: 40 medlemmer
• Trondheim kommune: 53
• Ålesund kommune: 84 medlemmer
• Telemark fylkeskommune: 23
• Troms fylkeskommune: 22
• Trøndelag fylkeskommune: 20

– Vi jobber for løsning hos riksmekleren, men arbeidsgiver sitter på nøkkelen her. Det økonomiske tilbudet var langt fra godt nok, i en krevende tid trenger våre medlemmer betydelig lønnsvekst, sier Trond Ellefsen, leder i YS Kommune.

YS-forbundet Delta vil i første omgang ta ut 474 medlemmer, Parat 91 og Skolelederforbundet 4 medlemmer.

Slik vil streiken merkes

– Medlemmene vi vil ta ut i en streik er viktige for driften av kommunene. Arbeidsgiver vil merke dette fra første dag hvis det blir streik, sier Ellefsen.

De som i første omgang er tatt ut i streik jobber med et bredt spekter av kommunale oppgaver, med en overvekt av administrative stillinger. Flere jobber med service, veiledning, økonomi og kultur. Enkelte steder vil også SFO, teknisk drift og skoler bli berørt.

– Det er ikke et mål for oss å ramme innbyggerne, men når våre yrkesgrupper, som er helt sentrale i levering av kommunale tjenester går ut i streik, er det er alltid en risiko for at det vil merkes, sier Trond Ellefsen, leder i YS Kommune.

Meklingsfristen er torsdag 28. mai. Ender meklingen i brudd, blir det streik fra arbeidsdagens start fredag 29. mai.

Tidspunkt: Tirsdag 2.juni kl. 12.00–13.00

MELD DEG PÅ » 

• Innsikt og praktiske eksempler på hvordan vi kan lede for å styrke tilliten igjen.
• Verktøy for å skape ekte psykologisk trygghet i oss selv og organisasjonen vår.
• En oppskrift på å skape team som trives og presterer på topp.
• Innsikt i hvordan skape relasjonell nærhet både digitalt og fysisk
• Konkrete tips til hva du kan gjøre når stormen allerede har truffet.
• For tillit styrkes ikke og de beste teamene formes ikke ved å fjerne enkeltpersoner eller ved kontroll, ei heller ved å forsøke å dukke unna stormen.
• Håndtere krevende situasjoner når stormen allerede har truffet

MELD DEG PÅ »