Det var stående applaus da Mona Søbyskogen enstemmig ble valgt til ny forbundsleder for Skolelederforbundet på landsmøtet. De neste fire årene skal hun jobbe for at ledere i barnehager og skoler får de rammevilkårene de trenger for å skape gode og trygge skoler og barnehager, at de får den lønna de fortjener for å gjøre en så viktig og ansvarsfull jobb og at skoler og barnehager oppleves som interessante og attraktive arbeidsplasser både for ledere, lærere og alle andre. Det er kort sagt veldig mange og veldig store saker hun skal ha ansvaret for. Men så er hun også godt rustet etter et langt yrkesliv i skolen, tjue år som aktiv i Skolelederforbundet, medlem av sentralstyret siden 2017 og nestleder på heltid de siste fire årene.

Vi møter henne på kontoret som hun deler med nyvalgt nestleder Robert Flataas i YS-bygget på Grønland i Oslo. Kontordeling er en praktisk løsning, de gangene de begge er der. Og det er ikke så ofte. Som nestleder har hun hatt mer enn hundre reisedøgn i året, og færre blir det ikke som forbundsleder.

Du har en krevende jobb med mye ansvar. Hva er det som motiverer deg til å gjøre det?

–Jeg synes at vi som organisasjon har en viktig jobb å gjøre, og jeg gjør den ikke alene. Noe av det beste med Skolelederforbundet er fellesskapet. Vi lener oss i veldig stor grad på gode lokale aktiviteter i fylkes- og lokallag, og jeg synes at det er utrolig hva vi får til sammen. Vi er en ganske liten organisasjon med et begrenset budsjett, men det er veldig mye kreativitet og kraft.

Fellesskap er et ord du ofte trekker frem?

–Ja, du blir ikke en bedre leder enn det fellesskapet du er en del av. Som leder har jeg ansvaret for å rigge og ta grep som gjør at fellesskapet fungerer, men jeg føler ikke at jeg står alene i dette vervet. Jeg kjenner organisasjonen veldig godt, jeg kjenner sekretariatet godt og jeg har Robert Flataas som nestleder. Så jeg føler at jeg står støtt fordi jeg har en samlet og sterk organisasjon i ryggen, sier hun.

 Skulle egentlig bli revisor

Noen ganger må journalister lete etter kjernen i det som sies blant endeløse tankesprang og innskutte bisetninger i møte med politikere. Slik er det ikke med Mona. Hun lytter rolig og svarer med hele setninger, ofte med et glimt i øyet, opptatt av å forstå og bli forstått. Det er utvilsomt en nyttig egenskap både som lærer og leder i skoleverket. Men det var egentlig ikke lærer hun skulle bli. Mona hadde sett seg ut en karriere innen regnskap, som sin mor.

-Jeg gikk på handelsskolen og jobbet på et regnskapsbyrå i alle sommerferier. Planen min var studere på BI, bli revisor og jobbe i bank. Men så tok jeg et hvileår etter videregående og det endret alt.

Mange har opplevd hvordan små tilfeldigheter kan få store konsekvenser. Slik var det også for Mona. Da naboen fikk nyss om hvileåret, nølte han ikke med å tilby henne en jobb.

-Dette var i 1990 og HVPU reformen skulle innføres, og i den forbindelse var det en psykisk utviklingshemmet mann som skulle flyttes fra et dagsenter i Halden til en bolig hjemme på Ørje. Jeg fikk jobbe med ham det siste halve året han bodde i Halden og det første halve året på Ørje, og jeg syntes at det var en kjempemorsom jobb. Så da bestemte jeg meg for å ta spesialpedagogikk på lærerhøyskolen.

Du trivdes bedre med å jobbe med mennesker enn med tall?

-Ja, og da jeg hadde min første praksisperiode på Asak skole i Halden, syntes jeg at det var enda morsommere å jobbe med barna i klasserommet enn med de voksne på dagsenteret. Så da ble det ikke til at jeg valgte spesialpedagogikk, likevel.

Og på lærerhøyskolen valgte du kunst og håndverk. Det er et stykke fra revisorplanene?

-Ja, og så søkte jeg på Statens håndverks- og kunstindustriskole, på billedvev av alle ting.

Men der begynte hun aldri. I stedet ble det lærerjobb på Furuset.

–Jeg fikk et vikariat og de behøvde meg i full jobb med det samme. Så da takket jeg ja til det. Jeg er glad for alle valgene jeg har tatt, men jeg har iblant tenkt på hvem jeg hadde vært i dag, hvis jeg hadde valgt kunstretningen.

Det var norsk og samfunnsfag som ble Monas fag, ikke kunst og håndverk. Men hun har aldri lagt penslene helt på hylla. Det var Mona som laget bildene som hennes forgjenger, Stig Johannessen, fikk som avskjedsgave da han ble takket av som forbundsleder på landsmøtet i fjor. Og det hender rett som det er at hun jobber med kunstprosjekter når hun skal koble av hjemme på Ørje.

 En perle i Østfold

Mona ble født på Ørje for 55 år siden og der har hun bodd stort sett hele livet. En kollega som kjenner Ørje godt, kaller det en perle i Indre Østfold og påstår at tettstedet ved Haldenkanalen har like mange blomsterbutikker og kafeer som innbyggere. Lokalpatrioten Mona er ikke uenig i beskrivelsen.

–Men jeg pleier å si at det er indrefileten, sier hun med et smil.

-Det bor veldig mange kreative mennesker der og det er lett å samle folk til forskjellige aktiviteter. Vi setter blant annet opp Soot-spelet hvert år. Det er et historisk spel om kanalbyggeren Engebret Soot og med en god blanding av profesjonelle og amatører.

Deltar du også i spelet?

-Ja, men ikke som skuespiller. Jeg sitter i styret, selv om jeg egentlig ikke har tid til det. Men jeg trenger noe som knytter meg til lokalmiljøet, nå når jeg ikke lenger er rektor på Marker skole.

Du var selv elev ved Marker skole. Hvordan var du som elev?

–Jeg var veldig glad i skolen og jeg var nok en flink elev som tidlig tok mye ansvar og ikke fant på så mange sprell. Og min første store forelskelse var i en lærer.

På ungdomsskolen?

–Nei, jeg gikk i tredje klasse og var skikkelig forelsket i Rune. At han var gift, tenkte jeg ikke på, sier hun med et smil.

Men, det ble ikke Rune. Mona er gift med Sigmund, som spiller i band på kveldstid og som er innkjøpssjef på dagtid. De to har vært et par helt siden ungdommen og har to voksne barn sammen. En datter som er bibliotekar og en sønn som er musiker og snart utdannet lektor.

–Hun har sin interesse for litteratur fra meg og han har musikkinteressen fra faren.

 En skolreise

Som nyutdannet lærer og etter ett år som vikar i Oslo, begynte Mona å jobbe ved Løken ungdomsskole i Askim kommune i 1995. Det fortsatte hun med de neste ni årene, frem til 2005. Da fikk hun sin første lederjobb i nabokommunen, som assisterende rektor ved Eidsberg ungdomsskole.

-I Eidsberg var det stort fokus på lokale prosesser og samarbeidsgrupper på tvers av skolene i kommunen med innføringen av Kunnskapsløftet i 2006. Det var et arbeid som jeg syntes var kjempemorsomt å lede.

I 2011 byttet hun tilbake til Askim igjen, men da som skolefaglig rådgiver. Kommunen hadde fem barneskoler og to ungdomsskoler. Mona fikk ansvaret for å slå sammen de to ungdomsskolene til splitter nye Askim ungdomsskole.

-Det var to etablerte ungdomsskoler med veldig ulike kulturer. Å jobbe med å spleise de to kulturene var veldig inspirerende og dannet bakteppet for min masteroppgave.

Hun fullførte en master i utdanningsledelse ved UiO i 2013 og fikk sin første rektorstilling ved Marker skole samme år.

Var du noen gang i tvil om at du ville ha lederansvar?

-Ja, jeg var i tvil. Da jeg startet på rektorutdanningen så tenkte jeg at jeg aldri kom til å bli rektor. At det ansvaret turte jeg ikke å påta meg. Men så endret det seg etter hvert som jeg fikk gradvis mer ansvar og erfaring i ulike jobber. Jeg vil si at jeg vokste inn i lederrollen og begynte å se alle de spennende mulighetene som lederrollen gir.

Er det noe ved jobben som skoleleder du savner?

-Ja, jeg savner pulsen og variasjonen i skolehverdagen og relasjonene til elevene.

-Jeg har aldri vært en rektor som det er skummelt å komme til. Jeg er heller en som de som trenger det kan lene seg på. Det samme gjaldt også for personalet, egentlig. Rektorjobben er jo litt som å være kontaktlærer for de voksne på skolen.

Hva likte du minst med jobben som rektor?

-Det mest utfordrende var de økonomiske kuttene. Helt siden jeg fikk nøkkelen til Marker skole var det én ting som alltid sto på dagsorden og det var å kutte ned på rammene.

Et 20-års jubileum

Hvordan var din vei inn i Skolelederforbundet?

–Da jeg ble inspektør på Løken trengte min kollega Kjell Olaf Richardsen, som var aktiv i fylkesstyret i Skolelederforbundet i Østfold, hjelp til lokale forhandlinger i kommunen. Så det hele startet med at jeg var bisitter for ham.

Så du forhandlet lønn på vegne av Skolelederforbundet før du hadde blitt medlem?

-Ja, jeg gjorde vel det. Men jeg meldte meg raskt inn i Skolelederforbundet og var veldig aktiv i fylkeslaget i Østfold og forhandlet lønn i Indre Østfold kommunene i mange år. Jeg hadde faktisk 20 års jubileum som medlem i Skolelederforbundet i 2024.

-Veldig mange opplever at Skolelederforbundet gir dem et viktig nettverk. Slik var det for meg også da jeg var rektor. Jeg hadde min egen ledergruppe på Marker skole og jeg var en del av ledergruppen til rådmannen, men selve rektorfellesskapet, det hadde jeg i Skolelederforbundet.

Hvilke roller har du hatt i Skolelederforbundet?

-Jeg var medlem av fylkesstyret i Østfold i flere år og fylkesleder fra 2009 til 2014. I 2018 ble jeg medlem av sentralstyret og fra 2022 har jeg vært frikjøpt nestleder på fulltid.

Hvordan har forbundet endret seg i løpet av de årene du har vært medlem?

-For det første har vi blitt større i omfang. Det har blitt flere medlemmer og flere lokallag, og aktivitetene ute i fylkes- og lokallag har økt. Men samtidig som vi har utviklet oss og vokst, synes jeg at vi har klart å ta vare på nærheten til medlemmene. Medlemmene opplever at det er lav terskel for å ta kontakt med sekretariatet og oss i politisk ledelse, og det er viktig.

Hva er du mest fornøyd med å ha oppnådd så langt?

–Vi har utgitt forskningsrapporter siden 2018, i samarbeid med sentrale forskningsmiljøer ved flere universiteter. Forskningen har gitt oss mye relevant kunnskap om skolelederes arbeidsvilkår og om de rammebetingelsene vi trenger. Dette har vært svært viktig i møte med sentrale politikere og andre beslutningstakere, og det er også viktig som grunnlag for lokale drøftinger og forhandlinger. Nå er forskningen samlet mellom to permer i boken Veier til effektiv skoleledelse, som nylig er utgitt. Dette materialet har også relevans for barnehageledelse, men vi må også jobbe for å få mere forskningsbasert materiale herfra.

-Vi får mye omtale, og vi blir ofte beskrevet som konstruktive, ryddige og opplyste og det tror jeg er vår styrke. Vi bruker vår stemme til å snakke om ledelse, fordi vi vet at god ledelse er avgjørende for å skape gode skoler og barnehager. Det har jeg selv erfart både som forelder, lærer og skoleleder. Noen må peke ut retningen, skape konsensus og løfte verdigrunnlaget for at samarbeidet skal fungere

Vi må ha rammevilkår som gir oss rom for å skape gode læringsmiljøer og arbeidsmiljøer, slik at vi kan gi barn og unge den skolen de fortjener og som samfunnet behøver. Politikere både på nasjonalt og lokalt nivå må forstå viktigheten av dette. Det er noe vi i Skolelederforbundet til enhver tid og på mange måter kjemper for.

Hva er det som frustrerer deg?

-Jeg synes at mange politikere har for stort fokus på detaljer. Det medfører at skoleledere stadig må forholde seg til enkeltvedtak som tar mye fokus i hverdagen. Spørsmål som for eksempel mobilfrie klasserom og leksefri skole er viktige, men de må overlates til de som har skoa på. Jeg savner at vi som har en profesjonsutdanning og som har fått som mandat å lede barnehager og skoler, også får den nødvendige tilliten til å gjøre dette i større grad. Politikerne bør heller bruke mer energi på å sikre at vi får de rammevilkårene som skal til for å få gjort jobben helhetlig og godt.

Ja, apropos tillit. Det var mye snakk om tillitsreformen for en tid tilbake. Den sto øverst på Hurdalsplattformen i 2021, men nå ser vi ikke mye til den?

-Nei, den ble liksom borte den. Og jeg kan ikke se at den har resultert i mer tillit til oss skoleledere.

Jeg er veldig opptatt av barnehagen og skolens rolle som samfunnsbygger. Vi må verne om det som virker i Norge. Vi må gi alle barn en mulighet til å bli den beste versjonen av seg selv, for å si det litt stort.

Hva ønsker du å oppnå som leder for Skolelederforbundet?

–Vi skal fortsette å være relevante og i vekst, og arbeide for at gode rammevilkår for ledelse blir prioritert politisk og gi våre medlemmer støtte, kompetanse og giv. Og vi skal også være en stemme som får frem det positive fokuset på hvor bra det er å jobbe i skole og barnehage, og hvor viktig dette arbeidet er, og bidra til at vi får rekruttert og beholdt dyktige folk i sektoren.

Hvilke skolepolitiske saker engasjerer deg mest?

–Vi må ha rammevilkår som gir oss rom for å skape gode læringsmiljøer og arbeidsmiljøer, slik at vi kan gi barn og unge den skolen de fortjener og som samfunnet behøver. Politikere både på nasjonalt og lokalt nivå må forstå viktigheten av dette. Det er noe vi i Skolelederforbundet til enhver tid og på mange måter kjemper for. Og jeg er veldig opptatt av barnehagen og skolens rolle som samfunnsbygger. Vi må verne om det som virker i Norge. Vi må gi alle barn en mulighet til å bli den beste versjonen av seg selv, for å si det litt stort.Da jeg vokste opp i Ørje, var nabolaget en veldig stor del av mitt liv. Ungene i gata, naboer, foreldrene til vennene mine og mange andre skapte et viktig og trygt lokalmiljø. I dag er det veldig mange barn og unge som ikke har slike nabolag rundt seg. Vi har blitt et veldig heterogent samfunn og jeg tror at vi trenger noe som er felles som vi kan samle oss om.

Og der har barnehager og skoler en veldig viktig oppgave, ikke sant?

-Jo, fordi dette er de felles arenaene som finnes for alle som vokser opp. Arenaer hvor barn og unge kan bli sett og hørt, opplever mestring, samarbeide, diskutere og kjenne på tilhørighet og fellesskap. En arena hvor de kan lære betydningen av å utgjøre en forskjell for seg selv og andre.Det tenker jeg er avgjørende for alle barn og for det samfunnet vi ønsker å bygge. Det er derfor vi sier at skoleledere er Norges viktigste ledere, avslutter Mona Søbyskogen.

 

Mona Søbyskogen, forbundsleder

Skolegudstjeneste må besluttes av rektor, lærere, elever og foreldrene.

Skolen trenger tillit og handlingsrom – ikke politisk  detaljstyring.

Neste uke skal Stortinget stemme over hvorvidt skolene skal være forpliktet til å tilby elevene gudstjeneste i skoletiden. Skolelederforbundet ber Stortinget å ha tillit til rektorer!

Skolelederforbundet har levert høringssvar til Stortinget etter at KrF igjen har løftet forslag om å pålegge skolene å tilby alle elever skolegudstjeneste. Forslaget, ble debattert torsdag og det ser ut til at det dessverre vedtatt av et flertall i Stortinget. Vi ber politikerne om å ikke stemme for forslaget.

Skolelederforbundet mener, som kjent, at spørsmålet om skolegudstjenester best løses lokalt, ikke gjennom pålegg eller nye lover fra Stortinget. Dagens regelverk gir allerede skolene adgang til å tilby skolegudstjenester der det er ønsket og hensiktsmessig. I dagens regelverk ivaretas samtidig viktige krav til frivillighet, likeverdig alternativt opplegg og god informasjon til elever og foresatte. Det mener vi er en klok balanse. 

Skolen skal være et inkluderende fellesskap for alle elever, uavhengig av tro og livssyn. Derfor må skoleledere ha handlingsrom og tillit til å ivareta både formålsparagrafen, kulturtradisjoner og mangfoldet i elevgruppen i dialog med profesjonsfellesskapet, elevene og hjemmene. Å lovfeste et krav om skolegudstjenester vil være unødvendig detaljstyring og kan svekke tilliten til skolens evne til å finne gode, lokale løsninger. Når det er sagt, ønsker vi heller ikke noe forbud. 

Ledere trenger handlingsrom og tillit

Spørsmålet engasjerer- og vi har deltatt i debatt både i Dagsnytt18 på NRK og God Morgen Norge på TV2, om at vi ikke støtter lovforslaget. Ikke for at vi er imot gudstjensten som aktivitet, men for at vi vil forsvare handlingsrommet vårt som ledere til å ta de pedagogiske og metodiske valgene i profesjonsfellesskapet.  

Og det er detaljstyringen her vi vil advare sterkt og kraftfullt imot, enten vi snakker om gudstjenester, læremidler eller innholdslister. Handlingsrommet er viktig fordi skoler er ulike. Elevgrupper, lokalmiljøer, tradisjoner og tilbud varierer fra sted til sted. Det som er et naturlig valg ett sted, er ikke nødvendigvis det beste valget et annet sted. Ledere i barnehage og skole har det daglige ansvaret for å ivareta skoledemokratiet. Det er nettopp når nasjonale og lokale myndigheter viser tillit til våre vurderinger, at skolene finner de beste løsningene som samler og inkluderer.

Vi må møte de stadig økende kravene til skolene med tydelige krav om handlingsrom til å ivareta det profesjonelle skjønnet. Vi fikser dette – sammen med våre lærere, våre elever og våre foreldre.  

 

Fem år etter Meld. St. 6 er arbeidet med inkluderende praksis evaluert i rapporten På vei mot mer inkluderende praksis. Rapporten viser at flere skoler og barnehager har endret praksis, samtidig som kapasitet og organisering varierer betydelig mellom kommuner.

Stortingsmeldingen fulgte opp Nordahl-utvalget, som viste at mye av ressursene ble brukt på sakkyndige vurderinger og enkeltvedtak, og at hjelpen ofte kom sent. Målet var å styrke tidlig innsats og gi mer støtte innenfor det ordinære tilbudet.

Mer tilrettelegging i fellesskapet

Rapporten viser at flere skoler og barnehager nå legger mer til rette i fellesskapet. Tilrettelegging skjer oftere i klasserommet, og PP-tjenesten bruker mer tid på veiledning enn tidligere.

Samtidig oppgir åtte av ti PP-tjenester at de ofte har mer arbeid enn kapasiteten tilsier. Når saksmengden øker, prioriteres sakkyndige vurderinger. Veiledning og systemarbeid får mindre plass.

Rapporten viser også at forståelsen av PP-tjenestens rolle varierer mellom skoler og PPT. Organisering og praksis varierer mellom kommuner, og barn og elever møtes derfor ikke med like forutsetninger.

Krever tydelig ledelse og bedre samspill

Skoler og barnehager har et tydelig oppdrag. Barn og unge skal tilegne seg kunnskaper og ferdigheter som gjør dem i stand til å mestre videre utdanning, arbeid og samfunnsliv. Det gjelder også dem som trenger særskilt støtte. Når kapasitet, prioriteringer og rolleavklaringer varierer, får det konsekvenser for hvordan dette oppdraget kan gjennomføres i praksis.

Inkluderende praksis utvikles i profesjonsfellesskapet. Det krever ledelse som følger opp undervisning og pedagogisk arbeid, analyserer behov og sikrer at tiltak virker over tid. Når støttesystemet rundt skoler og barnehager er presset eller uklart organisert, øker belastningen på ledere og ansatte.

Utfordringen handler derfor ikke bare om antall stillinger i PP-tjenesten. Den handler også om hva som prioriteres når trykket øker, om samspillet mellom skole og PPT, og om hvordan kommuner og fylkeskommuner organiserer og følger opp støttesystemet rundt skolene og barnehagene.

Bedre samspill mellom skole, barnehage og PPT

Skolelederforbundet mener at kommuner og fylkeskommuner må sikre bedre samsvar mellom oppgaver og kapasitet i PP-tjenesten, og tydeligere avklaringer av ansvar og arbeidsmåter mellom skoler, barnehager og PPT.

Skal flere barn få riktig støtte til rett tid, må dette fungere likt og forutsigbart.

Politikere har de siste fire årene åpnet lommeboka for å gi millioner av kroner til lærere og foresatte som ber om flere trykte lærebøker i skolen. Satsingen kommer blant annet fordi salget av lærebøker var rekordlavt i året da nye læreplaner ble innført, LK 20 i 2020. Men, fra og med dette året til og med 2024 er det faktisk solgt åtte millioner skolebøker til de rundt 620 tusen elevene som er i grunnskolen.

Salget av læremidler går i bølger. I forbindelse med nye læreplaner blir det alltid solgt mer trykte læremidler enn i periodene mellom reformer. En oversikt basert på SSB sine tall viser at det i gjennom­snitt har blitt kjøpt 3,8 bøker pr elev de siste 25 årene. Historisk har det med andre ord vært innkjøpt nesten fire bøker pr elev hvert år siden 2000.

Ved innføringen av Kunnskapsløftet i 2006 var skolen nærmest helt uten skjerm. Kanskje tok læreren med seg elevene til skolens datarom en time eller to, men dette varierte mye fra skole til skole. Ingen elever hadde egen digital enhet. For om lag 12 – 13 år siden, begynte dette å endre seg. På samme tid begynte også forlagene å lage digitale varianter av den trykte boka, digitale lære­midler. Disse var gjerne adaptive som f.eks. Multi Smart øving, og de erstattet ofte «utfyllings­boka» i matematikk. Både denne og andre tjenester ble lansert i årene 2014-2016.

Det er derfor interessant å dele de 25 årene fra 2000 til 2024 i to perioder. Hvor mange trykte bøker ble solgt til en historisk grunnskole uten skjerm, og til elever i en skole der flere og flere fikk tilgang til digitale læremidler på en personlig enhet? I den første perioden (2000-2011) ble det i gjennomsnitt solgt 4,3 bøker pr elev. Salget toppet seg nøyaktig i 2006, det året Kunnskapsløftet ble innført. Fra og med 2012 til 2024 ble det solgt 3,4 bøker pr elev, altså nesten en bok mindre pr år, pr elev. Til forskjell fra reformåret 2006, toppet salget av trykte bøker seg to år etter innføringen av nye læreplaner i 2020. Hva årsakene til dette er, har sikkert du som leder et godt svar på når det gjelder din skole.

I denne teksten skal vi se nærmere på hva vi vet om hvordan de trykte bøkene som nå «lander» i en digital skole blir brukt. Hvilke utfordringer møter lærere når de får velge trykte bøker på sin skole, etter at skoleeier har valgt digitale løsninger og lisenser for alle skolene i kommunen? Er det en utfordring å kombinere trykte læremidler fra et forlag med digitale læremidler fra et annet? Er det slik at lærere i alle fag har behov for lære­midler på både skjerm og papir? Og har elever i ungdomsskolen andre behov for læremidler enn 6-åringene som begynner i 1. klasse?

Med utgangspunkt i samarbeids­prosjektet Læring i algoritmenes tidsalder (LAT) viser jeg hvilke utfordringer som kan oppstå når skoleeier, leder og lærere skal lage rammer for å balansere bok og skjerm.  I tillegg til denne balansen, er det nødvendig å se på hvordan bruken av kunstig intelligens gir lærere nye muligheter til å lage egne læremidler. Bruken av KI-verktøy for å tilpasse innhold og oppgaver til ulike elever bygger videre på en lang tradisjon. Lærere har siden kopimaskinen kom til skolen (og stensilmaskinen før det!), kopiert både i og utenfor de avtaler som Kopinor lager.

Balansen mellom bok og skjerm

Ulike undersøkelser kan tyde på at skoleeiere, ledere og lærere har ulik oppfatning om hvor god balansen er mellom trykte og digitale læremidler i grunnskolen. I undersøkelsen Spørsmål til Skole-Norge våren 2023 beskrev 7 av 10 skoleledere balansen som god, mens en av fire grunnskoleledere mente at man «lente seg for mye» på digitale læremidler. I disse undersøkelsene til Skole-Norge siden 2009, blir det ikke skilt mellom ulike trinn eller fag. Skoleledere og eiere svarer for alle læreres undervisning helt generelt.  Fra disse undersøkelsene over 16 år vet vi ingenting om hva lærerne mener.

I 2023 ga Utdanningsforbundet sine hovedtillitsvalgte (n=945) påstanden at «lærere flest ved din skole ønsker…». Tre av fire svarte at de ønsker «en balanse (50/50) mellom trykte og digitale lære­midler». Samtidig var andelen som hovedsakelig ønsket seg trykte læremidler sju ganger så høy (21%) som den andelen som hovedsakelig ønsket seg digitale lære­midler (3%). I undersøkelsen kommer også de tillitsvalgte til orde, og sier blant annet: «Vi trenger bøker i noen fag selv om vi har digitale ressurser også».

I nyere undersøkelser er det blitt lagt spesifikt vekt på trykte læremidler. I en undersøkelse fra Kopinor, gjort våren 2025, sa sju av ti lærere (n=520, der 57% er grunnskolelærere) at de har trykte læremidler som «hovedlæreverk» i minst ett av sine undervisningsfag. Heller ikke her sier undersøkelsen noe om hvilke fag lærerne hadde bok i. Og heller ingenting om når og hvordan boka brukes.

I prosjektet Digitalisering i grunnopplæringen (GrunnDig) spurte vi over 2500 lærere i 2022, av disse var over 75 prosent grunnskolelærere. Vi ba dem rapportere på den siste timen de hadde gjennomført før de svarte på spørreunder­søkelsen. Dermed fikk vi et tilfeldig utvalg av flere tusen timer der lærere rapporterte på bruken av skjerm eller papir. For lærerne i ungdomsskolen varierte bruken mye fra fag til fag. Mens, over sju av ti engelsk og samfunnsfagslærere svarte at de arbeidet mest eller kun digi­talt, gjaldt dette for under halvparten av matematikk­lærerne (Gilje, 2023, s.84 – se også Munthe et al., 2022). I prosjektet Ark&App, som ble avsluttet for 10 år siden, fant vi samme fordeling mellom bok og skjerm i disse tre fagene.

Anskaffelse av digitale læremidler og verktøy krever kompetanse innenfor mange fag­områder som jus, informasjonssikkerhet og IKT-kompetanse. Dette ansvaret kan verken lærere eller skoleledere påta seg.

Å navigere i læremiddel­landskapet

I godt over 100 år (1889-2006) har det vært enkelt å både skaffe og definere hva som er læremidler i skolen (Gilje, 2023; Roos et al., 2025). Læreboka passet kunnskapsbaserte læreplaner, og elevene skrev med blyant eller (fylle) penn i kladdebøker og «utfyllingsbøker» som læreren samlet inn. Ingen snakket om universell utforming, personvern, datasikkerhet eller lisenser hos internasjonale aktører. Skolens tekster var laget for skolen, selv om lærere ganske ofte fant en tekst eller bok som ikke opprinnelig var utviklet spesifikt for undervisning. I det nevnte Ark&App prosjektet (2013-2026) utviklet vi en modell for å forstå dette sammensatte læremiddellandskapet (Se figur 1).

La oss nå se nærmere på hvordan valg av digitale læremidler, som oftest blir gjort hos skoleeier, legger «føringer» for valget av trykte læremidler i ulike fag på din skole. Er det krevende å ha trykte lærebøker fra Gyldendal, mens alle fag i den digitale løsningen kommunen har kjøpt lisens på er Cappelens Skolen, for å ta et eksempel.

Figur 1: De fire kategoriene skapes etter følgende prinsipp. Primære læremidler og verktøy, enten de er analoge eller digitale, ligger over den horisontale streken. Selv om dette er tekster eller verktøy som er laget for skolen, er det svært ulike prosesser på å anskaffe disse. Sekundære skoletekster og verktøy er alt lærere og skoler har tilgjengelig, enten ved at lærere og elever selv finner det ved hjelp av tilgang på internett eller det er digitale verktøy som egentlig er laget for arbeidslivet, men brukt i skolen. Det typiske eksempelet her er Microsoft365 programmer, som det neste året skal bli gransket i en egen DPIA.  (Gjengitt med tillatelse fra Fagbokforlaget, Gilje, 2023).

Risiko og muligheter på skjerm og papir

Skoleeiers valg, gjennom store an­skaffelser av digitale læremidler, gir ofte føringer for mange titalls skoler. Valgte lisenser for mange gir best pris. Men, hvem skal velge hva som er bra for alle? Som mange andre kommuner har lokal skoleeier i Asker gjort et stort arbeid når de skal velge digitale læremidler og verktøy. Fra og med 2016 intro­duserte Asker kommune Chromebooks og Google Workspace for Education som sin viktigste plattform. Skoleeier har også ansvar for digitale læremidler og lisenser for digitale verktøy som ikke er levert av Google. Også til disse stilles det en rekke krav til universell utforming, personvern og datasikkerhet.

Når skolen digitaliseres får skoleeier en mer sentral rolle for å sikre at både digitale læremidler og verktøy, ikke bryter lovverket. Anskaffelse av digitale læremidler og verktøy krever kompe­tanse innenfor mange fagområder som jus, informasjonssikkerhet og IKT-kompetanse. Dette ansvaret kan verken lærere eller skoleledere påta seg. Siden skolene ikke har disse ressursene tilgjengelig, fattes avgjørelser lengre vekk fra de som faktisk skal ta i bruk ulike digitale læremidler og verktøy. Dette gjelder også såkalte «gratisløsninger» i opplæringen.

For å velge nye digitale læremidler i en rammeavtale, satte Asker kommune ned en arbeidsgruppe i februar 2024 som besto av fem skoleledere og en lærer i tillegg til rådgivere i kommunen. Våren 2025 ble den utvidet med om lag 20 lærere fra ulike grunnskoler. Innenfor de gitte rammene vurderte denne gruppen både kvalitet og pris til ulike leverandører. Til slutt ble det tatt en endelig avgjørelse for alle skolene.

Slike prosesser viser hvordan digi­taliseringen i skolen flytter avgjørelser fra skolens profesjonsfellesskaper til lokale skolemyndigheter. Til tross for at dette er økonomisk gunstig for kommunen, byr også de valgte digitale løsningene på noen utfordringer når hver enkelt skole får øremerkede midler til å kjøpe papirbaserte læremidler. Hvordan skal trykte bøker som nå blir kjøpt inn på skoler «lande» og bli brukt i slike «digi­tale økologier»?

 Med KI som læremiddel

I undersøkelsen Spørsmål til Skole-Norge (2025) ble skolelederne spurt om hvor mange ulike faglærere som hadde tatt i bruk KI. Forskjellene mellom fag, slik skolelederne så det, var svært liten, og rundt 12-17 prosent svarte at de trodde over halvparten av lærerne hadde tatt i bruk kunstig intelligens i fag som norsk, engelsk, samfunnsfag eller fremmed­språk. Undersøkelsen sier ingenting om lærere bruker kunstig intelligens til å lage læremidler og/eller oppgaver. Dette er imidlertid Kopinor interessert i å vite noe om. I deres undersøkelse fra mai 2025 sier sju av ti lærere at de har laget tekst og/eller bilde med KI i løpet av den siste måneden for å bruke det i under­visningen.  Dette kan enten være illustrasjoner til presentasjoner for elevene eller tekster basert på at lærere har laget prompter som gir relevante oppgaver. Men, lærere bruker også eksisterende KI-løsninger for å tilpasse tekster de laster opp til sine elever. Undersøkelsen viser at halvparten av lærerne som har brukt KI det siste året; “bruker publisert materiale i en KI-instruks månedlig eller oftere” (Kopinor, 2025). Slik opplasting av åndsverk i kommersielle modeller er svært problematisk. Å gi et inter­nasjonalt selskap tilgang til en tekst du vil ha bearbeidet er ikke det samme som å lage 15 papirkopier å dele ut i klasserommet.

Samtidig som lærere arbeider på denne måten, ser flere norske forlag på muligheten for å samarbeide med forfatteren av læreverk, for at de skal tillate at all teksten i læreverket inkluderes i såkalte RAG-løsninger (Retrieved Augmented Generation). Det betyr at elever, studenter og lærere kan spørre hele læreverket spørsmål de lurer på. I svarene skiller KI-tjenesten for grunnskolen mellom de deler av svaret som er hentet fra læremiddelet, den primære skole­teksten, og de deler som er hentet fra internett, oftest sekundære skoletekster. I norske klasserom vil elever derfor fra høsten av både kunne lese lære­bøker på papir i noen fag, og “snakke” med læreboka i andre fag. Hva som gir best undervisning og læring gjenstår å se.

Prateroboten som læremiddel?

I tillegg til slike løsninger har en rekke kommuner utviklet egne prateroboter som er tilpasset oppgaver i ulike fag, og ulike aldersgrupper. SIKT har også utviklet en nasjonal tjeneste som regjeringen ikke klarer å bestemme seg for om de vil lansere. Til nå er det 15-20 kommuner og noen universiteter som prøver ut løsningen. I tillegg finnes det en rekke kommersielle aktører som tilbyr KI-løsninger i skolen. I spørsmål til Skole-Norge høsten 2025 sier sju av ti skoleledere at det brukes KI-verktøy i utdanningen (Ryssevik, 2026). Bruken av KI-verktøy er minst utbredt i barne­skolen og mest utbredt i ungdoms­skolen. Likevel oppgir skoleledere at over halvparten av skolene gir tilgang til elevene på 5. trinn (51%), mens den andre tilgangen er knyttet til ungdomsskolen (20%).

KI som utfordring og mulighet

Gjennom LAT-prosjektet i Asker har vi laget en rekke fagspesfikke prateroboter, der mange av dem er tilpasset enten barne- eller ungdomsskoleelever, og ytterligere tilpasset spesifikke fag eller fagområder. På denne måten har de lokale skolemyndighetene som eier innovasjonsprosjektet laget tilpassede digitale verktøy som læreren kan ta utgangspunkt i når de gir spesifikke oppgaver (Tjønn et al., 2025).

I prosjektet tar vi med oss disse erfaringene i vår utprøving våren 2026 av Google sin nye løsning LearnLM som er lansert som en del av Google Workspace for Education. Denne løsningen er designet for å blant annet holde elevene fokusert på tema, ikke gi svaret direkte til eleven, gi riktig mengde informasjon, og ikke minst utfordre eleven på riktig nivå (Modi et al., 2024). I LAT-prosjektet har vi blant annet undersøkt hvordan lærere kombinerer skoleGPT i Asker med både papirbaserte og digitale læremidler i språkundervisningen (Gilje, Thorud & Olafsen, 2025). Slik kan KI-løsningen lage tilpassede læremidler som kan være med på å skape motivasjon for elevene. Det gjenstår å prøve ut Google sine nye KI-tjenester på tilsvarende måter i løpet av året.

Å finne balansen mellom papir, skjerm og løsninger med kunstig intelligens er krevende for alle ledere i skolen. Best muligheter for å lykkes har trolig de kommunene som har ressurser til å lage nettverk av lærere som hver dag møter de utfordringene som det komplekse læreplanlandsskapet byr på. Trolig blir det også mer hjelp til å håndtere digitale læremidler og verktøy gjennom en ny, nasjonal støttetjeneste for personvern, informasjonssikkerhet og universell utforming i skolen. Tjenesten etableres av Utdanningsdirektoratet i samarbeid med SIKT og skal gradvis bygges opp i løpet av 2026. Med en tryggere skolehverdag kan lokale skolemyndigheter og ledere ha tryggere rammer for opplæring og valg av både ark og app.

Fotnoter:

[1] Tallet er hentet fra Forleggerforeningen sin statistikk (2024).

[1] I denne statistikken skilles det ikke mellom de bøkene der elevene fyller inn svarene, og slik sett «bruker opp» boka. Disse bøkene er mest vanlige på de første trinnene i grunnskolen. Det er derfor usikkert hvor stor andel av innkjøpene denne type bøker utgjør.

[1] Dette skyldes ikke NIFU som har gjort oppdraget, men de kriteriene som lå i oppdraget fra UDIR.

[1] Hentet fra Webinar til Utdanningsforbundet, slide nummer 3: https://www.utdanningsforbundet.no/globalassets/kurs/manus/ppt.pdf

[1] Alle rapportene fra Ark&App prosjektet finner du her: https://www.uv.uio.no/iped/forskning/prosjekter/ark-app/

[1] Oslo kommune har innført et system som heter BRUK. Her betaler skolene etter hvor mye de bruker ulike digitale læremidler etter en slags «betal-pr-klikk ordning». Det er en rekke fordeler med et system for lærerne, fordi det gir et enormt utvalg av ulike læremidler. Samtidig er det en rekke store problemstillinger som blir reist. I denne teksten er det for mye å gå inn på ulike fordeler og ulemper med BRUK-ordningen i Oslo. Jeg har også unnlatt å gå inn i den aktuelle NDLA-debatten, da den primært handler om videregående skole. I denne teksten legger jeg vekt på grunnskolen.

[1] Undersøkelsen Spørsmål til Skole-Norge, lansert 22.01.2026, viser at 9 av 10 skoleledere sier at disse alle eller noen av disse løsningene er vurdert (59/33%). Vurderingen gjøres blant annet med en DPIA. Det er en rekke problemstillinger knyttet til dette feltet som det ikke er plass til å gå inn på i denne artikkelen.

[1] RAG-løsninger gjør det mulig at språkmodellen forholder seg særlig til de tekster som er lastet inn av deg som bruker. Dette kan bli gjort i de fleste generative KI-løsninger nå, ved at du laster opp et vedlegg. I høyere utdanning utvikles noe av den samme løsningen i pensum-tjenesten ALLVIT.

[1] Det er viktig å være oppmerksom på at begrepet ikke er definert. I rapportens fotnote nummer seks påpekes følgende: «KI er ikke eksplisitt definert i årets spørreskjema. Det var det heller ikke i fjorårets spørreskjema (høsten 2024). Det er likevel rimelig å anta at de fleste respondenter forstår KI som generative KI-verktøy, som for eksempel OpenAIs ChatGPT, Microsofts Copilot, eller Googles Gemini. Ettersom KI er et vidt begrep, er det allikevel usikkerhet knyttet til hva respondentene legger i betegnelsen når de svarer.” Hva det vil si å bruke et verktøy “i opplæringen” er også svært uklart, må jeg som forfatter tillate meg å legge til.

[1] Denne lokale løsningen, der språkmodellen som brukes kjøres på Microsoft Azure i Europa, har gitt oss viktig erfaring med hvordan kunstig intelligens kan brukes til å tilpasse lærestoff.

Referanser

-Bergene, A. C., Pedersen, C. (2025). Spørsmål til Skole-Norge Analyser og resultater fra Utdanningsdirektoratets spørreundersøkelse til skoler og skoleeiere høsten 2024  (NIFU rapport nr. 13). NIFU — Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning. https://hdl.handle.net/11250/3201647

-Gilje, Ø. (2023). Læremidler og arbeidsformer i den digitale skolen. 2. utg.Fagbokforlaget.

-Gilje, Ø., Thorud, M & Olafsen, M.Y. (2025) Elevers utforskning av chatboten Lingu i spansk. Communicare. s. 50-55: https://www.hiof.no/fss/om/publikasjoner/communicare/2025/communicare_2025.pdf

-Kopinor (2025). Bruk av KI verktøy i norsk skole. Kopinorrapport 01.

-Modi, A., Veerubhotla, A. S., Rysbek, A., Huber, A., Wiltshire, B., … & Assael, Y. (2024). Learnlm: Improving gemini for learning. arXiv preprint arXiv:2412.16429.

-Munthe, E., Erstad, O., Njå, M.B., Forsström, S., Gilje, Ø., Amdam,S., Moltudal, S.,Hagen, S.B. (2022). Digitalisering i grunnopplæring; kunnskap, trender og framtidig forskningsbehov. Kunnskapssenter for utdanning: Universitetet i Stavanger.

-Roos, M., Mortensen-Buan, A-B & Nordberg, K. H. (2025) Læremiddelkunnskap – en praktisk håndbok. Universitetsforlaget.

-Ryssevik, J. .. Marti, A. R. (2026) Spørsmål til Skole-Norge Analyser og resultater fra Utdanningsdirektoratets spørreundersøkelse til skoler og skoleeiere høsten 2025. Rapport 03. IDEA2EVIDENCE.

-Tjønn, H., Ludvigsen, S., & Mørch, A. I. (2025). Generative AI in Norwegian Classrooms: Differences in Teaching About, With and Through GAI. In Proceedings of the 18th International Conference on Computer-Supported Collaborative Learning-CSCL 2025, pp. 605-607. International Society of the Learning Sciences.

Forfatteren ønsker å takke både ansatte i Asker kommune og andre personer som har gitt innspill til temaet og på deler av teksten underveis.

 

 

 

 

 

Kommunekommisjonen (1 av 3): Hva står egentlig på spill?

I første episode møter vi Geir Røsvoll, leder i Utdanningsforbundet og Unios representant i kommunekommisjonen.

Hva kan endringene bety for kvalitet, likeverdighet og ressursbruk i skolen? Vi får høre mer om kommisjonens mandat, vurderingene bak forslagene og hvorfor Unio valgte å ta dissens.

 

Kommunekommisjonen (2 av 3): Er rektors handlingsrom under press?

 

I tredje og siste episode i serien om kommunekommisjonens første delrapport møter vi forbundsleder Mona Søbyskogen og nestleder Robert Flataas. Vi ser på hva forslagene kan bety for likeverdighet, ledelse og skoleeierskap.

Gir mindre detaljstyring mer frihet eller større forskjeller? Hvordan påvirkes balansen mellom individuelle rettigheter og fellesskapets rammer? Og hva må til for at ledere faktisk skal få rom til å lede?

Hva smerter mest? Boringen eller regningen etterpå?  Én av tre opplever hvert år at uforutsette tannskader ødelegger privatøkonomien. Det krever god kontroll når tannlegeregningen kan bli femsifret.

Nå kan du få dekket utgifter til hull i tennene, sprukne rotfyllinger – til medlemspris.

Akkurat nå kan du ta del i gruppeavtalen på tannhelseforsikring:

For kun 193 kroner per måned kan du som medlem forsikre tennene dine for inntil 30.000 kroner per år. Dette er en besparelse på cirka 35 prosent i forhold til vårt individuelle produkt Gull.

NB. Denne forsikringen kan kun kjøpes i kampanjeperioden.

Les mer om forsikringen her >>