Måned: mars 2026

Av leder i Skolelederforbundet Mona Søbyskogen

En elevkultur i endring 

NTNU Samfunnsforsknings rapport Mobbing i en hardere elevkultur ble lagt fram 24. februar 2026. Den tar for seg utviklingen i Elevundersøkelsen og bygger på casestudier fra skoler. Funnene peker mot en elevkultur som oppleves tøffere enn før, med røffere språkbruk, tydeligere hierarkier og et press som følger elevene tett. Samtidig viser rapporten at selv om mobbetallene har gått svakt ned, er omfanget fortsatt høyt sammenliknet med tidligere år.  

Utenforskap bygges ofte over tid 

Det mest tankevekkende er kanskje hvor tydelig rapporten viser at skolemiljøarbeid ikke kan reduseres til enkelthendelser. Mye av utenforskapet starter smått. Episoder kan hope seg opp og bli til mønstre som er vanskelige å bryte. Og når mobbing forekommer, påvirkes ikke bare de direkte involverte. Rapporten viser at trivselen i hele elevgruppen kan være lavere ved skoler med mye mobbing. 
Derfor må skolen ha et profesjonsfellesskap som ser etter tidlige tegn og handler likt, ikke tilfeldig. Og da må skolemiljøarbeidet holdes oppe – også når det er krevende.  

Skolemiljøarbeid må ledes 

Skolelederforbundet har lenge løftet fram ledelsens avgjørende rolle for et godt skolemiljø, og funnene i NTNU-rapporten peker i samme retning: Dette arbeidet må være systematisk og vedvarende. Det tar tid å bygge en kultur, og det tar tid å snu en kultur. Det handler om skolehverdagens praksis – og om hva skolen gjør når det blir vanskelig. En av Skolelederforbundets viktigste saker er kravet om stedlig ledelse på alle skoler. Skal man kunne jobbe systematisk med skolemiljøet, må skoleledelsen være til stede i skolens daglige drift og tett på skolemiljøarbeidet. Det gir bedre oversikt og gjør det mulig å bygge et profesjonsfellesskap som jobber likt og forutsigbart når utfordringer oppstår.  

Krysspress og behovet for støtte 

I rapporten til NTNU framheves ledelse om den avgjørende faktoren for å få til et godt elevmiljø:  

«Ledelsens tilstedeværelse og støtte trekkes frem som en av de viktigste forutsetningene for å lykkes med arbeidet mot mobbing. Ansatte beskriver at når ledelsen er synlig, tilgjengelig og involvert, skaper det en trygghet som styrker både det forebyggende arbeidet og sakshåndteringen» (s. 56). 

 Vi vet at ansatte i skolen ofte står i et krysspress mellom ulike hensyn. Når saker er uoversiktlige eller konfliktfylte, øker behovet for støtte. Da handler ledelse om å stå i det sammen med de ansatte. Det handler om å skape trygghet slik at ansatte tør å handle, og om å sørge for at skolen jobber faglig og likt. Hvis det glipper her, blir innsatsen fort ujevn – og da blir også skolemiljøarbeidet mer sårbart.  

Når skoleledere presses, rammer det hele organisasjonen 

Skolelederforbundets rapport Rektors handlingsrom: Er vi styrt eller støttet? beskriver en skolelederhverdag der kravene trekker i flere retninger, og der presset blir stort når støtte og handlingsrom ikke står i forhold til ansvaret. Når skoleledere må håndtere komplekse saker under tidspress, blir det vanskeligere å være tett nok på de ansatte i hverdagen. Og da blir det også vanskeligere å holde fast i det langsiktige arbeidet som NTNU-rapporten viser at skolemiljøet trenger. 

Skal skolene klare det, må det finnes kapasitet til å følge opp.  Altfor mange barn og unge gleder seg ikke til å gå på skolen. Ledere i skolen jobber systematisk og godt, men vi trenger hjelp fra politikere og foreldre. Vi trenger en styrking av arbeidet med skolemiljø i hele landet.

Ressurser må følge ansvar 

Derfor er dette også et spørsmål om rammer og ressurser. Når utfordringer starter på digitale arenaer, på fritiden eller på skoleveien, og fortsetter inn i skolehverdagen, blir skolemiljøarbeidet mer krevende. Rapporten peker på at kommunale prioriteringer har stor betydning for hva skolene faktisk får til, og at oppfølging må skje over tid. 
Skal skolene klare det, må det finnes kapasitet til å følge opp.  Altfor mange barn og unge gleder seg ikke til å gå på skolen. Ledere i skolen jobber systematisk og godt, men vi trenger hjelp fra politikere og foreldre. Vi trenger en styrking av arbeidet med skolemiljø i hele landet.

Skolemiljø skapes i hverdagen 

Rapporten minner oss om at et belastet miljø ikke bare rammer dem som står midt i mobbingen, men preger trivsel og trygghet for langt flere. Når elevkulturen oppleves hardere, og grenser flytter på seg, blir det enda viktigere at skolen har voksne som er tett på det som skjer.  

Derfor er skoleledere avgjørende. Ikke fordi de skal «løse alt», men fordi arbeidet må holdes oppe og tas på alvor over tid. Det krever rammer som gjør det mulig å følge opp både elever og ansatte når situasjoner er krevende, og støtte fra skoleeier som står i forhold til ansvaret. 
 

Vår gamle venn Kristin Belt Skutlaberg er tilbake i podkasten. Hun er aktuell med boken Ledelse av det psykososiale skolemiljøarbeidet – mellom ansvar og ansvarliggjøring. Den ser nærmere på hva som faktisk har endret seg i lovverket, hvorfor skolemiljøsaker kan bli så komplekse, og hvilke dilemmaer skoleledere møter når de skal sikre et trygt og godt skolemiljø for alle elever.

Hør også «Hvordan håndterer skoleledere langvarige 9A-saker?».

Mandag 23. mars startet årets viktigste lønnsforhandling Først ut er frontfaget, der Parat, medlemsorganisasjon i YS legger  premissene for hele det norske arbeidslivet når de setter seg ved forhandlingsbordet med Norsk Industri. Fristen for å komme til enighet er satt til torsdag 26. mars.

Parats forhandlingsleder, Kjell Morten Aune, er tydelig på at Parats medlemmer i  år forventer et merkbart økonomisk løft.

– Vi går inn i dette oppgjøret med et krystallklart krav om reallønnsvekst. Vi har flere år med usikkerhet, høye rentekostnader og høy prisvekst. Våre medlemmer har en klar forventning om at de skal sitter igjen med økt kjøpekraft etter at sentrale og lokale forhandlingene er over Bedriftene i ulike deler av industrien går godt, og lønnskostnadsandelen er historisk lav. Da er det bare rett og rimelig at de som skaper verdiene skal få sin rettmessige del, sier Aune i en pressemelding. 

 Skolelederforbundet – Reallønnsvekst er nødvendig

Skolelederforbundet ønsker lykke til med krevende forhandlinger og mener at reallønnsvekst er nødvendig.

– I dag starter forhandlingene i Frontfaget, og vi ønsker alle parter gode forhandlinger. Resultatet fra disse forhandlingene danner normen for alle de oppgjørene vi skal være del i denne våren. Rammen som settes av frontfaget er verken tak eller gulv for andre tariffområder, men er retningsgivende. Vi står sammen med YS-familien om krav som gir betydelig reallønnsvekst for våre medlemmer. Sier forbundsleder i Skolelederforbundet Mona Søbyskogen. 

Robert Flataas, nestleder

Gjennom Skolelederforbundets rapporter over flere år, og sammenstillingen i boken «Veier til effektiv skoleledelse» i samarbeid med Linda Hye, Morten Øgård og Harald Baldersheim fra Universitetet i Agder, har ledere sagt noe om sin egen arbeidshverdag. Rapportene og boken har satt ord på det mange av våre ledere opplever i sin hverdag: arbeidshverdagen preges av å bli mer fragmentert og oppsplittet, mer administrativ og fylles av rapporter som skal svares ut. Oppgaveporteføljen har vokst i omfang og kompleksitet, men samtidig har støttefunksjonene blitt svekket, og oppgaver som tidligere lå hos støttefunksjonene, som for eksempel merkantilt personale eller stab, er i dag i stor grad blitt flyttet over til lederne innenfor skole og barnehage.  

Resultatet av dette er dessverre blitt mindre tid og rom til pedagogisk utviklingsarbeid og ledelse tett på våre ansatte og elever. 

Det som nå gjør situasjonen særlig viktig er at Utdanningsdirektoratets rapport, “Arbeidssituasjonen til barnehagestyrere og skoleledere. Kunnskapssammenstilling og resultater fra Spørsmål til Barnehage- og Skole-Norge høsten 2025”, bekrefter våre funn. 

Også i deres rapport er også budskapet tydelig: De aller mest relevante tiltakene for å forbedre ledernes sin arbeidssituasjon er å redusere omfanget av administrative arbeidsoppgaver og rapportering, frigjøre mer tid til pedagogisk ledelse og utviklingsarbeid og redusere arbeidsbelastningen generelt.  

Udir sin rapport peker også på at den største utfordringen i samhandlingen mellom skoleeiere og skoleledere er å finne i en bedre balanse mellom administrativt og pedagogisk utviklingsarbeid. Her er det viktig å påpeke at det tyngste ansvaret for å åpne denne dialogen for å se på endringer nå hviler hos skoleeier.  

Vi som ledere skal selvfølgelig bidra, og et godt utgangspunkt kan være at ledere lokalt ser på: Hvilke rapporteringer oppleves som nødvendige og meningsfulle? Hvilke er doble? Hvilke krav stjeler tid uten å styrke kvaliteten? Hvor er støttefunksjonene for svake? Hvor har lederrollen blitt utvidet uten at noe er tatt bort?  

For barnehage- og skoleeiere må man nå se på egne bestillinger og egen praksis med et kritisk blikk. Hva ber vi egentlig lederne våre om å rapportere på? Hva bruker vi informasjonen til? Hva skal forenkles, samordnes eller fjernes? Hvilken informasjon finnes allerede i dag? Hvilken støtte gir vi i juridiske spørsmål, i personalsaker og i utviklingsarbeid? Og kanskje viktigst: Har vi, barnehage- og skoleeier, organisert oss slik at våre ledere faktisk får være ledere, og ikke bare er systemforvaltere, koordinatorer, saksbehandlere og krisehåndterere på samme tid? 

Kunnskapsgrunnlaget er nå tydelig. Nå er tiden inne for handling. 

Dette er ikke bare en diskusjon om ledernes arbeidshverdag, til syvende og sist er dette en diskusjon om hva slags barnehage og skole vi vil ha. Hvis vi mener alvor med kvalitet, utvikling og profesjonsfellesskap, må vi også mene alvor med å gi ledere tid og handlingsrom til å lede barnehagene og skolene våre. 

Det er der den videre veien går; akkurat nå trenger vi ikke mer kunnskap om problemet, men mindre av det som står i veien for ledelse. 

Hvis ikke vi – hvem da? Hvis ikke nå – når da? 

-Innholdslistene kan bli et godt utgangspunkt i flere fag, men de må ikke utvikle seg til å bli en tvungen pensumliste. De skal støtte undervisningen, ikke erstatte lærernes profesjonelle skjønn, sier forbundsleder Mona Søbyskogen i Skolelederforbundet.

Forbundet mener omfanget av listene er moderat, og at de er godt forankret i læreplanverket. Samtidig må det fortsatt være rom for lokale variasjoner og supplering med annet innhold. Slik Skolelederforbundet leser forslagene, overlates fortsatt mye til profesjonelt skjønn – noe som er avgjørende for at undervisningen kan tilpasses lokale forhold og elevgrupper.

Dette gjelder også i fag som samfunnsfag og musikk. I samfunnsfag kan listene bidra til felles referanser og støtte i planleggingen, men de er ikke uttømmende. I musikk kan de gi et felles utgangspunkt og synliggjøre sentralt innhold, samtidig som faget krever rom for variasjon, lokale valg og bredde i repertoar og uttrykksformer.

—Når listene er veiledende og ikke uttømmende, stiller det også krav til hvordan vi bruker dem i praksis. Skoleledelse og profesjonsfellesskap må sikre felles forståelse, gode lokale valg og rom for tilpasning, for at listene skal fungere slik de er ment, sier Søbyskogen.

Skolelederforbundet mener det er naturlig at listene vil skape diskusjon, særlig om hvilke tekster, sanger og fortellinger som er valgt ut. Forbundet mener slike diskusjoner kan være konstruktive, så lenge det er tydelig at listene er ment som inspirasjon og veiledning.

Forbundet er også positive til at samisk innhold og perspektiver knyttet til nasjonale minoriteter løftes frem i arbeidet med listene. Dette er viktig for å sikre et bredt og representativt innhold i skolen.

Skolelederforbundet vil nå gå gjennom forslagene nærmere og gi formelle innspill i den videre prosessen.

Det viser rapporten «Arbeidssituasjonen til barnehagestyrere og skoleledere», laget av Deloitte og Ideas2evidence på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet.

Skolelederforbundet er glad for at regjeringen har undersøkt arbeidssituasjonen for ledere i barnehage og skole. Samtidig mener forbundet at funnene er alvorlige, og at de må følges opp i både budsjett og handling.

• Tid til ledelse er en knapp ressurs, og spriket mellom forventninger og handlingsrom er stort. Ledere i barnehage og skole har ikke tilstrekkelig tid til kjerneoppgavene, eller den tilstedeværelsen som skal til for å lykkes, sier leder Mona Søbyskogen i Skolelederforbundet.

Lange dager og høyt arbeidspress

Funnene i Utdanningsdirektoratets rapport støttes av tidligere forskning. En rapport fra NTNU Samfunnsforskning (2025) – Skolelederes arbeidshverdag – Arbeidstidsavtalen SFS 2213 sett fra et skolelederperspektiv – dokumenterte at flere skoleledere vurderer å forlate yrket.

Rapporten beskriver en arbeidshverdag med lange dager, stort ansvar og komplekse arbeidsoppgaver. Flere rektorer oppgir at de er tilgjengelige nærmest døgnet rundt og har arbeidsuker på rundt 60 timer. Dette kan utfordre balansen mellom jobb og fritid.

• «Som rektor jobber man og er tilgjengelig døgnet rundt. Jeg jobber cirka 60 timer i uken, har ikke sjans å avspasere selv om det ligger inne som en mulighet,» svarer en av mange rektorer i den undersøkelsen

Mindre tid til pedagogisk ledelse

Utdanningsdirektoratets rapport bekrefter det som Skolelederforbundet lenge har sagt, det er nødvendig å prioritere og satse på ledelse i barnehage og skole.

Dagens rapport viser også at ledere ønsker mer tid til pedagogisk ledelse og utviklingsarbeid, men opplever at dette hindres av både tidspress og et økende omfang av oppgaver knyttet til administrasjon og drift.

Blant barnehagestyrerne svarer 74 prosent at mer tid til pedagogisk ledelse ville forbedret arbeidssituasjonen. Blant skoleledere svarer 76–78 prosent det samme.

Mangelen på tid og kapasitet har også konsekvenser for kvaliteten i endrings- og utviklingsarbeid i barnehager og skoler. Ledere i begge sektorer uttrykker et ønske om å bidra mer aktivt inn i kvalitetsutviklingen, men peker på at tiden ikke strekker til.

• Administrasjon, personalledelse og oppfølging av enkeltsaker har blitt mer komplekse og tidkrevende. Vi snakker stadig om at laget rundt lederne skal styrkes, mens rektorer og styrere opplever å stå alene i dette arbeidet. Vi må sikre ledere rom til å prioritere pedagogisk ledelse og utviklingsarbeid med profesjonsfellsskapet, sier Søbyskogen.

Ber om oppfølging i budsjettet

Rapporten bekrefter også funn fra tidligere forskning, og Skolelederforbundet forventer nå at dette følges opp med konkrete tiltak i 2026. Regjeringen er i budsjettprosesser nå, og dette bør være en oppvekker for politikerne.

Budskapet er klart. Skal vi prioritere beredskap, og fortsette å styrke barna og de unge, er det helt nødvendig å gi en kraftig økning til skoler og barnehager og en må anerkjenne viktigheten av ledelse.

• Arbeidsmengden øker uten tilsvarende kompensasjon eller tilrettelegging. Det direktoratets rapport viser er at det trenges tiltak, og det har vi pekt på lenge. Vi må beholde de dyktige lederne i barnehage og skole. Derfor er vårt klare budskap til regjeringen at de nå må prioritere ledelsesressurser til barnehage og skole. Lederkompetanse må også sikres med midler til etter og videreutdanning, avslutter leder Mona Søbyskogen i Skolelederforbundet.

Invitasjon til å delta sendes til skoleeiere, skoleledere og tidligere deltagende lærere i ukene 11 til 12. Det er også mulig å delta selv om du ikke var med i fjor.

Bruk denne lenken for å delta >>

Prosjektleder Egil Nygaard besøkte podkasten Viktigste Leder i mai 2024:

Spørreskjemaet tar ca. 15–20 minutter, er nettbasert og fungerer godt på mobil. Deltakende skoler får tilbud om webinar med funn, refleksjonsopplegg om folkehelse og livsmestring, og tilgang til en beskyttet sammenlikning av skolens resultater opp mot andre.

Her finner du mer informasjon om spørreundersøkelsen og hvordan du kan delta »

Har du betalt fagforeningskontingent i løpet av året, har du rett på skattefradrag. For inntektsåret 2025 kan du trekke fra inntil 8 250 kroner i skattepliktig inntekt. Regjeringen har også varslet at fradraget økes ytterligere neste år. For inntektsåret 2026 kan du trekke fra opptil 8 700 kroner.

Du kan lese mer om ordningen på Skatteetatens sider.

Fradraget skal som regel være forhåndsutfylt

Opplysningene om fagforeningskontingenten blir normalt rapportert inn automatisk.

• Har du lønnstrekk, er det arbeidsgiveren din som rapporterer inn kontingenten til skattemyndighetene.
• Betaler du kontingenten direkte, er det Skolelederforbundet som sender opplysningene inn.

Fradraget vil derfor som regel allerede være ført opp i skattemeldingen.

Derfor bør du likevel sjekke

Selv om opplysningene ofte er riktig registrert, er det alltid lurt å gå gjennom skattemeldingen nøye.

Når du mottar skattemeldingen bør du:

• Sjekke at fradraget for fagforeningskontingent er ført opp
• Kontrollere at beløpet stemmer
• Bruke Skatteetatens fradragsveileder dersom du er usikker på hva du har krav på

Medlemskap skal lønne seg

Maksprisen for medlemskap i Skolelederforbundet er 855 kroner per måned for yrkesaktive. For skatteåret 2025 var maksprisen på medlemskontingenten på 830 kr pr måned. Skattefradraget gjør derfor medlemskapet rimeligere for mange.

Det skal lønne seg å være organisert, og det er positivt at regjeringen har varslet en ytterligere økning i fradraget neste år.

I denne episoden møter vi Torkel Øien fra Kulturskolerådet. Vi diskuterer kulturskolens rolle i utviklingen av framtidens kommune, hvordan kunst og kultur kan bidra til inkludering og samarbeid på tvers av sektorer, og hvilke muligheter som ligger i den nye rammeplanen for kulturskolen.

Les om Kulturskolerådets lederkonferanse og meld deg på

-Vi er stolte av alle de tre nominerte til Viktigste Lederprisen. Dette er ledere som endrer lokalsamfunnet og gir barn og unge tro på fremtiden. De er gode representanter for de viktigste lederne i Norge. De involverer personalet, får alle til å løfte sammen, og de setter barn og unge i sentrum. De bygger fremtiden vår, sier juryleder Mona Søbyskogen.  

Alle nominerte er tydelige og løsningsorienterte ledere, som gir retning og viser godt lederskap gjennom å bygge tillitt, være inkluderende, omsorgsfulle og trygge. De tre nominerte i år er tre ulike ledere som alle er dyktige og har fått til fantastiske resultater gjennom sitt lederskap.

Nominer til prisen:

Tidligere rektor på Vahl skole i Oslo, Janne Thon Rehn. Enhetsleder og rektor på Rykene oppvekstsenter (0–13 år) i Arendal, Linda Fagermo Hjørnevik og Tidligere rektor på Tangen Videregående skole i Kristiansand, Stein Kristian Dillevig. Hvem av de tre som vinner blir avslørt ved prisutdelingen på Skolelederforbundets konferanse, Viktigste Leder, den 14.april.

Juryen består av personer fra sentrale organisasjoner innen skole og oppvekst.  Formålet med prisen er å hedre og anerkjenne ledere, og jobben de gjør for å sikre god kvalitet i barnehage og skole. Prisen er basert på Skolelederforbundets verdier: Kompetent, handlekraftig og fremtidsrettet.

–Ledere i barnehage og skole blir ikke anerkjent og verdsatt så mye som de fortjener. Dette er dyktige og fokuserte ledere som jobber utrettelig for at barn og unge skal ha det bra, trives og lære, avslutter Søbyskogen 

Mona Søbyskogen, juryleder besøker skolene i neste uke. Media er velkommen til å bli med.

Dato og tidspunkt for skolebesøk: 

Linda Fagermo Hjørnevik, Rykene oppvekstsenter i Arendal: tirsdag 10. mars kl. 12.00
Stein Kristian Dillevig, Tangen vgs i Kristiansand: onsdag 11. mars kl. 11.30

Janne Thon Rehn, Vahl skole i Oslo: fredag 13.mars

Presentasjon av kandidatene til Viktigste leder-prisen 2026:

Linda Fagermo Hjørnevik er rektor og enhetsleder på Rykene oppvekstsenter, Arendal, og har lang erfaring fra Bergen som lærer og undervisningsinspektør. Hun har en helhetlig tilnærming som binder sammen barnehage, skole og SFO. Hun skaper felles retning og arbeider målrettet for trygghet og læring for barn i alderen 0–13 år.​

Linda bygger kultur gjennom involvering, tillit og tydelig ledelse, og ansatte beskriver høy trivsel og forutsigbare rammer i hverdagen. Med et utviklingsorientert blikk finner hun løsninger som styrker læringsmiljø, samarbeid og hun legger vekt på arenaer der ansatte kan lære, dele og utvikle praksis sammen.​

Foreldre og elever beskriver en leder som er til stede og som legger til rette for medvirkning og fellesskap.

Janne Thon Rehn har som rektor ved Vahl skole, Oslo, utøvd et lederskap med tydelig retning, sterk verdiforankring og et stort engasjement for elever, ansatte og nærmiljø. Hun har vist at skolens betydning for å løfte et lokalsamfunn er avgjørende, og har hatt et sterkt engasjement i alle sine roller i Osloskolen – som lærer, sosiallærer og undervisningsinspektør.

Janne har bygget en kultur preget av tillit, åpenhet og felles ansvar, der personalet opplever støtte og klare rammer. Gjennom faglig utvikling, tett oppfølging og et målrettet arbeid har undervisningskvaliteten blitt styrket og skolens resultater løftet.​

Elevene beskriver en rektor som forstår barna, som det er lett å snakke med, og som kombinerer gode grenser med varme. Janne Thon Rehn etterlater seg en skole med retning, kultur og strukturer.

Stein Kristian Dillevig har gjennom sitt lederskap ved Tangen videregående skole, Kristiansand, og tidligere i Osloskolen, satt tydelige spor som endringsleder og kulturbygger. Han har styrket skolens attraktivitet og fellesskap gjennom en klar retning og en praksis der elevmedvirkning er integrert i utviklingsarbeidet.​

Han har bygget tillit gjennom åpenhet, tilgjengelighet og en ledelse tett på skolehverdagens behov. Endringene er forankret i felles verdier og har over tid bidratt til økt trivsel og større stolthet.