Podkast: Kommunekommisjonen (1 av 3): Hva står egentlig på spill?

Vi ønsker å belyse denne delrapporten gjennom tre podkaster. I første episode møter vi Geir Røsvoll, leder i Utdanningsforbundet og Unios representant i kommunekommisjonen.

Hva kan endringene bety for kvalitet, likeverdighet og ressursbruk i skolen? Vi får høre mer om kommisjonens mandat, vurderingene bak forslagene og hvorfor Unio valgte å ta dissens.

 

Kjære landsmøte, landsmøtedelegater og partiledelse i Høyre.

Skolelederforbundet vil med dette hilse Høyre i forbindelse med landsmøtet som starter fredag 13. februar.

Våre medlemmer er ledere i hele utdanningsløpet, fra barnehage/SFO og grunnskole til videregående opplæring og voksenopplæring. Hver dag løser vi skolens samfunnsoppdrag i praksis: i klasserom og verksteder, i møterom, og i samarbeidet med hjemmene.

Skolen er et av samfunnets viktigste fellesskap, der barn og unge skal oppleve mestring, trygghet og inkludering.

Opplæringsloven er tydelig på hva vi skal gjøre: vi skal åpne dører mot verden og framtida, gi historisk og kulturell innsikt, bygge på grunnleggende verdier og menneskerettigheter, og fremme demokrati og likestilling. Vi skal utvikle kunnskap, ferdigheter og holdninger som setter barn og unge i stand til å mestre livet – og til å bli aktive deltakere i arbeidsliv og fellesskap. Loven understreker også at elever skal møtes med tillit, respekt og krav, og at diskriminering skal motarbeides.

Og nettopp her ligger kjernen i det vi ønsker å løfte fram for dere i dag:

Skolen har et dobbelt oppdrag – både et danningsoppdrag og et utdanningsoppdrag. De to henger uløselig sammen og er gjensidig helt avhengige av hverandre.

For oss som ledere i hele oppvekstsektoren betyr det at kvalitet ikke bare handler om mål og resultater, men også om å bygge robuste barn og unge, sterke fellesskap, karakter og dømmekraft, tilhørighet – og å gi alle elever reell mulighet til mestring og læring, ut fra sitt ståsted.

Verdigrunnlaget og prinsippene for opplæringen må prege vår pedagogiske praksis, skoleutviklingen og samarbeidet mellom hjem og skole. Når vi lykkes, ser vi det i hverdagen: elever som tør å prøve, som lærer å samarbeide, som tenker kritisk, som tar ansvar – og som opplever at skolen både stiller krav og gir støtte. Skolelederforbundet jobber for rammer som gjør at kompetente ledere rekrutteres, utvikles og blir værende i sektoren, og for at lederes stemme blir hørt lokalt og nasjonalt.  Det handler om arbeids- og lønnsbetingelser, handlingsrom og rammer som gir oss reell mulighet til å løse oppdraget vi er gitt.  Vi trenger tid til pedagogisk ledelse, kapasitet til å bygge profesjonsfellesskap, og forutsigbare rammer for langsiktig utvikling. Vi ønsker oss en “langtidsplan for barnehage og skole”.

Derfor vil vi sende tre budskap til landsmøtet:

  1. Ta hele samfunnsoppdraget på alvor.
    Kunnskap og danning må aldri settes opp mot hverandre, de forutsetter hverandre. Skal vi satse mer på læring, må vi samtidig styrke fellesskap, trygghet og verdigrunnlaget.
  2. Bygg systemer som gjør det mulig å levere kvalitet.
    Ledere i oppvekstsektoren lykkes best når ansvar og forventninger er tydelige, når støtteapparat og kompetanse er tilgjengelig, og når styring bygger på tillit, ikke detaljkontroll. Når lov og læreplanverk peker på tillit, respekt og krav, må også rammeverket rundt lederne gjøre det mulig å omsette dette i praksis.
  3. Invester i ledelse som profesjon.
    God skoleledelse er en forutsetning for gode læringsmiljø, profesjonsutvikling, inkluderende praksis og god ressursbruk. Når ledere får rammer, tillit og mulighet til å lede, og ikke bare administrere, får vi mer læring, bedre trivsel og bedre resultater over tid. Alt dette er til det beste for våre barn og unge.

Skolelederforbundet skal være en aktiv deltaker i samfunnsdebatten, i råd og utvalg, og vi ønsker dialog med Høyre om helheten i skolens oppdrag, om hvordan vi skaper kvalitet og trygghet for alle barn og unge – og om hva som faktisk skal til for å lykkes i dagens og morgendagens skole.

Vi ønsker Høyre et godt landsmøte og et fortsatt sterkt engasjement for skole og utdanning, der danning og utdanning går hånd i hånd.

Med vennlig hilsen
Skolelederforbundet

Forbundsleder Mona Søbyskogen
Nestleder Robert Flataas
Skolelederforbundets sentralstyre og representantskap

Flere elever starter på yrkesfag

I en pressemelding  fra Kunnskapsdepartementet viser en til at mer enn halvparten, over 52 prosent, av elevene som startet på videregående dette skoleåret, startet på yrkesfag.

Illustrasjon Timothy Harding

For fjerde år på rad er det flere som starter på yrkesfag enn studieforberedende. Økningen er størst på teknologi- og industrifag og på helse- og oppvekstfag.

Kari Nessa Nortun sier i pressemeldingen;

– Arbeiderparti-regjeringen har gjennom flere år satset kraftig på yrkesfagene. Det har gitt historisk gode resultater. Å velge yrkesfag er smart, og det ser ungdommen. Som fagarbeider får du en spennende jobb og du blir veldig etterspurt i arbeidslivet, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap).

Forbundsleder i Skolelederforbundet Mona Søbyskogen er glad for at mange elever velger yrkesfag, men er bekymret for at for mange ikke får lærlingeplass.

-Skolelederforbundet er glad for at flere elever starter på yrkesfag.  Vi har et stort og økende behov for fagarbeidere. Samtidig er vi bekymret for at det ikke er tilstrekkelig med lærlingeplasser. Uten en reell mulighet til læreplass risikerer mange elever å stå utenfor og ikke fullføre og bestå. Skal satsingen på yrkesfag lykkes, må lærlingeplasser sikres til alle elevene, og laget rundt eleven styrkes, sier en engasjert Mona Søbyskogen.

Mona Søbyskogen

52,3 prosent av elevene som begynte i videregående opplæring vg1 høsten 2025, begynte på et yrkesfaglig utdanningsprogram, rundt ett prosentpoeng høyere enn året før. 47,7 prosent begynte på studieforberedende.

29 400 søkte om læreplass i 2024, viser statistikk  fra Utdanningsdirektoratet. Det var både flere søkere til læreplasser og flere som inngikk lærekontrakt enn i 2023. Tallene fra 2025 er ennå ikke lagt frem. Men tallene fra 2024 viser at flere enn 8 av 10 av søkerne startet i lære i bedrift, men tallene varierer fra fylke til fylke.

 

 

Fullført og bestått: Hva virker i arbeidet mot frafall?

I denne episoden møter vi Ruth Jensen, professor i utdanningsledelse ved Universitetet i Oslo og medredaktør av boka «Fullført og bestått».

Hun forteller om forskningsarbeidet bak boka og hva som kjennetegner skolene som lykkes. Vi snakker om betydningen av gode overganger og sterke lag rundt eleven, balansen mellom systematikk, relasjonelt arbeid og skoleledelse, og praksiser som faktisk bidrar til at flere blir værende i opplæringsløpet.

 

Kan ambisjonene møte virkeligheten?

Mona SøbyskogenDet er på høy tid med en slik gjennomgang for å se på hvilke oppgaver som ligger til ledere i barnehage og skole, for å vise den store avstanden mellom ambisjoner og rammer. Vi er ikke alene om å stå i dette arbeidet. Våre gode naboer i Sverige fikk i januar presentert en SOU, en svensk offentlig utredning, «Rektor i fokus».

Budskapet i denne rapporten er tydelig, og veldig gjenkjennbart for oss i Skolelederforbundet. Lederes tid og oppdrag må rigges på en måte som gjør pedagogisk ledelse mulig. Dette rimer svært godt med konklusjonene i våre rapporter, at ledere i norske barnehager og skoler opplever for lite handlefrihet, og for mye administrasjon. Det må gjennomføres realistiske behovsanalyser og drøftinger i lederoppgaver og ledelsesressurs.

Oppdraget til Utdanningsdirektoratet er et viktig grep som må lede til konsekvenser for norsk barnehage- og skolepolitikk. Her skal grunnlaget legges for hvordan lokale- og nasjonale myndigheter bedre kan styrke lederes arbeidssituasjon. Vi må også se til kommuner som i dag har gode strukturer, og som lykkes i å gi ledere i barnehage og skole den støtten og det handlingsrommet som gjør det mulig å være til stede i hverdagen og utøve pedagogisk lederskap.

Den svenske rapporten peker på at for stort lederspenn gjør at ledere er for lite til stede i avdelingen og i klasserommet, får for lite tid til oppfølging av lærere, og jobber for mye med «brannslukking». For uklar, og for liten, støtte fra lokal skolemyndighet, gjør at rektor blir «siste stopp» for alt. Her pekes det også på, akkurat som i vårt kunnskapsgrunnlag, at gode arbeidsvilkår for ledere kjennes ved håndterlig størrelse, stabilt og kompetent støtteapparat, klar prioritering av pedagogikk og utvikling av profesjonsfellesskap og tydelig ansvar hos lokal skolemyndighet.

Jeg har aldri vært i tvil om at Skolelederforbundets rapporter er valide, og vi har i vårt nordiske og europeiske samarbeid gjennom år kjent til at vi står ovenfor de samme utfordringene som våre naboer. Ledere i barnehage og skole har store enheter og mange ansatte

  • Administrasjon, dokumentasjon og oppfølging av enkeltsaker tar hverdagen
  • Styrer og rektor er HR-rådgivere, økonomisjefer og driftsledere
  • Totalansvaret ligger på styrer og rektor, mens ressurser varierer sterkt mellom kommuner
  • Arbeidspresset gjør at ledere ikke får prioritert arbeid med et godt lærings- og arbeidsmiljø
  • Mange jobber systematisk overtid for å rekke alt

Vårt viktigste budskap finner vi også igjen i rapporten «Lokal skolemyndighet, jakten på systembalanse»: Ledere i barnehage og skole har ansvar for kvaliteten, men ansvaret for kapasitet og rammevilkår ligger hos skolemyndighetene.

Gikk du glipp av webinaret med NION?

Føler du at alt går litt fort for tiden – og at vi lever i en mer uforutsigbar og krevende hverdag enn før?

 

Mange beskriver verden som usikker. I en travel hverdag preget av høyt tempo, prestasjonspress, forventninger og sosiale medier, er det mye å forholde seg til. I dette webinaret deler Tord Skagestad Wold konkrete og realistiske råd for hvordan du kan håndtere hverdagen bedre – slik at du kan oppleve mer overskudd, livsglede og en følelse av kontroll.

Dette webinaret er for deg som vil ta vare på deg selv – på en måte som faktisk funker.