Nordea tar steget videre og inviterer deg til en faglig og sosial kveld som skal styrke vårt felles mål: å bidra til økt økonomisk trygghet for deg som YS-medlem.
Markedet er i endring, global uro påvirker økonomien, og digitaliseringen skjer raskere enn noen gang. Nordeas eksperter vil dele sin innsikt for 2026, gi råd om smarte investeringer i dagens marked og vise hvordan du kan legge til rette for høy avkastning over tid. Enten om du er en erfaren investor eller helt ny i investeringsverdenen, vil Nordeas lokale spare- og investeringsrådgiverne gi deg nyttige og relevante råd tilpasset dine behov, sparemål og investeringsmuligheter.
Mange beskriver verden som usikker. I en travel hverdag preget av høyt tempo, prestasjonspress, forventninger og sosiale medier, er det mye å forholde seg til. I dette webinaret deler Marcus Resch Ånestad og Tord Skagestad Wold konkrete og realistiske råd for hvordan du kan håndtere hverdagen bedre – slik at du kan oppleve mer overskudd, livsglede og en følelse av kontroll.
NION er månedens fordel for YS-medlemmene i januar, og sammen med YS og YS Fordel inviterer vi til et webinar for alle medlemmer i YS-forbundene om mental helse. Mer om månedens fordel kan du lese her: https://ys.no/medlemsfordeler/
Dette webinaret er for deg som vil ta vare på deg selv – på en måte som faktisk funker.
SFS 2213 omtales som lærernes sentrale arbeidstidsavtale, og ofte glemmer man at den også er en svært viktig arbeidstidsavtale for skolelederne. I avtalens punkt 8.1 og 8.2 beskrives årsverket til skoleledelse, hvordan lederressursen ved den enkelte skole skal fastsettes etter drøftinger, punkt 8.2 inneholder også en sikringsbestemmelse for skoleledernes lønn. Denne sikringsbestemmelsen mener imidlertid Skolelederforbundet er altfor dårlig, fordi den ikke sikrer skolelederne en høyere lønn enn de ulike profesjonene man er satt til å lede.
Ved starten av forhandlingene var det kun Skolelederforbundet som presenterte ett innledende krav som hadde ledernes arbeidsvilkår i fokus. De andre organisasjonene som deltok i forhandlingene (Utdanningsforbundet, Skolenes landsforbund, Lektorlaget, Creo, Tekna og Nito) hadde kun lærernes arbeidsvilkår som en del av sine innledende krav.
Skolelederforbundet har i sitt innledende krav vektlagt forsvarlige arbeidsvilkår for skolelederne, en tydeliggjøring av hvordan tildeling av lederressurs skal foregå for å sikre tilstrekkelig rammer for ledelse i skolene, og vi har vært tydelige på at alle skoleledere må ha en pensjonsgivende inntekt som er vesentlig høyere enn inntekten til dem de er satt til å lede.
Vi er skuffet over at lærerorganisasjonene valgte å bryte forhandlingene, men med vedtakene fra vårt eget landsmøte står budskapet vårt står fast: Det er helt avgjørende å fortsatt jobbe for at ledelsesressurs drøftes og prioriteres, slik at skoleledere har vilkår og muligheter til å sikre gode arbeids- og læringsmiljøer på sine skoler. Vårt arbeid med å tenke på helheten i samfunnsoppdraget, krever rammevilkår som støtter oss i denne jobben. Vi må også sikre skolelederne en riktig lønn i forhold til de ulike yrkesgruppene. de er satt til å lede, og som gjør at vi rekrutterer og beholder de beste. Dette vil fortsatt stå øverst på vår agenda når forhandlingene om SFS 2213 nå blir en del av vårens hovedoppgjør.
Vi ser gang på gang at Skolelederforbundet er den eneste organisasjonen som aktivt jobber for å bedre arbeidsvilkårene til skolelederne, og vi ser at vi blir en stadig viktigere aktør i forhandlinger og i vårt politiske påvirkningsarbeid for våre ledere.
Organisasjonen vår vokser jevnt og trutt, men vi har fortsatt plass til mange flere som ønsker bedre arbeidsvilkår for ledere i oppvekstsektoren og samtidig vil være i en organisasjon som fronter viktigheten av gode rammevilkår til ledelse, for å utvikle den norske skolen til beste for våre elever. Kjenner du noen som burde vært medlem hos oss? Verv en kollega så vi kan vokse videre, for med flere medlemmer kan vi bli en enda sterkere stemme for de aller viktigste lederne våre!
Forhandlingsdelegasjonen til Skolelederforbundet. Seksjonsleder Knut- Arve Skaalvik, forbundsleder Mona Søbyskogen og rådgiver Hans Christian Ruud
Skolelederforbundet har hele tiden holdt de opprinnelige kravene om ressurser og lønn til ledere høyt. Kravene tas med videre inn i vårens forhandlinger av hovedtariffavtalen.
Vi er skuffet over at forhandlingene strandet, men budskapet vårt står fast: Det er helt nødvendig å fortsatt jobbe for at ledelsesressurs drøftes og prioriteres, slik at ledere har gode vilkår og muligheter for å sikre gode arbeids- og læringsmiljøer, sier forbundsleder Mona Søbyskogen.
Skolelederforbundet understreker at det er helt nødvendig å fortsette arbeidet for at ledelsesressurs drøftes og prioriteres, slik at ledere har gode vilkår og muligheter til å sikre gode miljøer for både lærere, ansatte og elever.
Uavhengig av forhandlingsarena vil skolelederes arbeidsvilkår stå øverst på Skolelederforbundets prioriteringsliste.
Vi må sikre ledere tid og lønn som gjør at vi rekrutterer og beholder de beste. Det kommer fortsatt til å stå øverst på vår agenda, avslutter Søbyskogen.
Leder i Skolenes landsforbund Helle Christin Nyhuus
Leder i Norsk lektorlag Martine Løkken Svendsen
Leder Elevorganisasjonen Mona Søbyskogen
Leder i Skolelederforbundet
Elever spiller brettspill
Fredag la en regjeringsoppnevnt kommisjon fram et forslag om å skrote normen som regulerer hvor mange lærere det må være i skolen. Dette vil gjøre norske skoler dårligere, og det vil gi mindre tid til hver elev. Forslaget er et varsel om reduserte ambisjoner for skole og utdanning, noe som i det lange løp vil koste samfunnet dyrt.
Normen regulerer forholdet mellom antall elever og lærer på den enkelte grunnskole. Å fjerne normen vil bety færre lærere, mindre handlingsrom for ledere, større grupper, mindre tid til hver elev og økte forskjeller mellom skoler og mellom kommuner.
Å fjerne normen vil gjøre det enklere for kommuner med presset økonomi å kutte i lærerstillinger. Det skjedde da klassedelingstallet ble opphevet i 2003. Resultatet ble større grupper og større forskjeller. Å fjerne lærernormen er å legge til rette for at det samme skjer igjen.
Lærernormen ble innført fordi politikerne så at kommunenes prioriteringer ga store ulikheter i skoletilbudet. Etter innføringen i 2018 fikk grunnskolen over 2 500 flere lærerårsverk, særlig på de laveste trinnene. Det har gitt færre elever per lærer og bedre mulighet til å følge opp både elever som strever og elever som trenger ekstra faglige utfordringer. Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) har i en rapport fra 2024 pekt på at målet om et mer likeverdig opplæringstilbud ikke var oppfylt før normen ble innført, og at det derfor var behov for et nasjonalt tiltak. DFØ slår samtidig fast at lærernormen har fungert som en ressursgaranti for skolene.
For elevene betyr dette mindre tid med lærer. Læreren får mindre tid til forberedelse, tilpassing, vurdering og oppfølging. Det gir dårligere undervisning og læringsmiljø. Alle lærere vet at det er stor forskjell på å ha en elevgruppe på for eksempel 20 og 30. Elevene vil merke det samme i form av mindre oppfølging, mindre ro til læring og mindre trygghet i hverdagen. Et mindretall i kommisjonen foreslår å beholde normen, men flytte den fra skolenivå til kommunenivå. Kommisjonen har selv regnet ut at dette vil bety å kutte et betydelig antall lærerstillinger og er også en alvorlig svekkelse av normen.
Våre organisasjoner har litt ulik inngang til spørsmålet om lærertetthet og klassestørrelser – men vi står samlet om det aller viktigste i denne saken: Forholdet mellom antall elever og antall lærere på den enkelte skole må være regulert. Lærernormen gir et nødvendig nasjonalt minstekrav som hindrer at elevgruppene blir for store, og som sikrer at lærere og ledere har reelle muligheter til å følge opp elevene på en forsvarlig måte. Normen setter rammer, men begrenser ikke skolens faglige vurderinger utover dette. Uten slike rammer svekkes elevenes rett til et likeverdig skoletilbud.
Kommunekommisjonen begrunner forslaget med behov for fleksibilitet og effektiv ressursbruk. Vi forstår at mange kommuner står i en krevende økonomisk situasjon. Men å svekke lærertettheten er et høyrisikotiltak som rammer elevene. Det er et kortsiktig sparetiltak som øker faren for utenforskap og gir høyere kostnader på sikt. God utdanning er den viktigste investeringen vi gjør for fremtiden.
Hvis lærernormen skrotes, svekkes elevenes opplæring og fellesskolens mulighet til å gi et likeverdig tilbud. Det kan vi ikke akseptere. Minstenormen for lærertetthet må bestå. og den må gjelde på skolenivå. Alt annet svekker elevenes rettigheter og fellesskolens grunnidé.
Gjennom fjorårets valgkamp manglet det ikke på politiske ambisjoner for skolen. Den skal bli mer praktisk og mer tilpasset hver enkelt elev. Men dette forutsetter at man har lærere nok til å undervise i mindre grupper, og ha mer tid til elevene. Da er det meningsløst å fjerne lærere.
Når resten av Europa satser tungt på utdanning, skal altså Norge gjøre det motsatte?
Vi har fått celebert besøk av lærer, forsker og podkaster Christian Lomsdalen. Han forteller om bakgrunnen for fritaksretten, hva som ligger i «rimelig grunn», og hvorfor fritak ofte handler mer om aktivitet enn om kompetansemål.
Vi diskuterer skolegudstjenester, ekskursjoner, eksterne foredrag, pride-relaterte markeringer og seksualitetsundervisning. Lomsdalen deler også noen konkrete råd om hvordan du som leder kan håndtere fritak på en ryddig måte.
Skolelederforbundet vil advare mot å fjerne lærernormen slik kommuneøkonomien er i dag. Dette vil gi mindre tid til hver elev, og til de barna som trenger det mest. Å fjerne normen vil bety færre lærere, større grupper, økte forskjeller mellom skoler og mellom kommuner. Det vil gjøre jobben for ledere i barnehage og skole vanskelig.
Lærenormen har sikret flere voksne rundt barna våre. Nok ansatte er avgjørende for ledere i arbeidet med gode arbeids- og læringsmiljø. Normen har fungert etter sin hensikt og Skolelederforbundet vil advare mot å fjerne denne. Vi må unngå at barn og unge blir salderingspost i kommunene, sier leder i Skolelederforbundet Mona Søbyskogen.
Når rammevilkårene endres, får det direkte betydning for hvor mange voksne som er til stede, hvilken kompetanse som finnes rundt barna, og hvor raskt det er mulig å følge opp når behov oppstår. Skolelederforbundet forskning viser at mange kommuner har lav kompetanse som skoleeier. Vi trenger robuste gode kommuner som bygger opp under og kan barnehage og skole. Dette er det nødvendig at en sikrer dette før en vurderer kutt i ordninger som nå sikrer et minimum av ressurser.
Nesteleder i Skolelederforbundet Robert Flataas er tydelig:
Vi er redd for at dette vil bety at det blir færre tilgjengelige voksne, færre tilgjengelige yrkesgrupper, mindre stabilitet i hverdagen og redusert mulighet for tidlig oppfølging. Over tid øker risikoen for at barn med behov for ekstra støtte ikke blir fanget opp tidlig nok, og at forskjellene i tilbudet mellom kommuner og virksomheter blir større. Dette er stikk i strid med intensjonene i Mld St 28 om like muligheter for alle, uansett bakgrunn, sier nestleder Robert Flataas.
Vi vet at tidlig innsats og forebyggende arbeid er avgjørende. Derfor er det nødvendig å styrke laget rundt barn og unge og sikre dette over hele landet, vi er bekymret for at forslaget om å fjerne krav om psykolog og annen fagkompetanse innen psykisk helse vil føre til en nedbygging av tilbudet.
Støtteapparatet i kommunen spiller en viktig rolle i elevenes hverdag, og i det forebyggende arbeid. Dersom kompetanse, kapasitet og tilgjengelighet svekkes, vil det redusere vår mulighet til godt forebyggende arbeid.
Når det gjelder finansiering, er rammefinansiering et bærende prinsipp i kommunesektoren. Dessverre vet vi fra oppvekstfeltet at øremerkede midler i dag er avgjørende for å bygge opp og opprettholde tilbud som kommer barn og unge direkte til gode. Dersom øremerking fjernes uten at de frie inntektene og kompetansen styrkes tilsvarende, er det en reell fare for at tilbud som er viktige for barn og unges trivsel, helse og deltakelse blir nedprioritert i lokale budsjetter. Vi må unngå at barn og unge betaler prisen for effektive kommuner.
Vi må være helt trygge på at rammetilskuddet til kommunene er tilstrekkelige og at kommunene har nok kompetanse på oppvekstfeltet, før tilskuddene avvikles. For oss som leder barnehager og skoler, og som har ansvar for kvaliteten og for å se hvert enkelt barn, er dette et alvorlig forslag, avslutter Søbyskogen.
Denne muligheten for å engasjere meg i arbeidet for dere, kjære medlemmer og samarbeidspartnere, er jeg veldig takknemlig for. Så leksen fra kongen er ganske lett, sånn i starten på dette viktige året.
Jeg er takknemlig for at jeg med lederposisjonen i Skolelederforbundet, er midt i smørøyet når det kommer til muligheter for å bidra med engasjement og påvirkning i partssamarbeid og politikk.
2026 starter med å samkjøre meg med nestleder Robert, som har tatt over skrivebordet til Stig på kontoret. Jeg er takknemlig for å få ham med på laget, og for å ha alle de gode årene med Stig som nærmeste samarbeidspartner. Heldig med mannfolka!
Sammen skal vi nå forberede første møte med nytt sentralstyre og representantskap. Jeg er takknemlig for at dere engasjerer dere og tar de viktige vervene i fylkes- og lokallag, og gleder meg stort til å møte alle valgte fylkesledere, nå som nesten alle årsmøtene ute i organisasjonen er avviklet. Engasjementet jeg møter på årsmøtene er smittsom, og jeg skal sørge for at det blir tatt med videre inn i representantskapet vårt, når vi samles i februar for å arbeide med ny politisk plattform og forbundets prioriteringer for denne landsmøteperioden
Jeg gleder meg også til å få være med på all den gode aktiviteten dere har ute i regionene. Og til konferansene våre! 2026 starter med skolelederkonferanse på Solastranda i januar, Quartkonferansen i Larvik i februar, Bergenskonferansen i mars og vår Viktigste Leder-konferanse i april. Vi ser frem til en aktiv og spennende vår, og ønsker alle som er engasjert i ledelse av læring velkommen på arrangementene våre!
Dette er arenaer som gjør en stor forskjell, der vi bygger nettverk og kunnskap.
Jeg ønsker videre at 2026 blir preget av godt samarbeid, dialog og tillit. Vi har mye på agendaen, og vil holde dere løpende orientert. Følg med på nyhetsbrevene, på Skolelederen på nett og magasinet vårt. Dette er året hvor Fellesskoleutvalget skal levere sitt arbeid. La oss alle bidra til at dette arbeidet blir brukt konstruktivt, og at det kan pekes ut en trygg og faglig god retning for fremtidens barnehage og skole, der profesjonen nyter den tilliten den må ha for å fylle mandatet gitt i lov- og planverk. Jeg har trua, og gleder meg til partssamarbeidet på veien din.
Denne muligheten for å engasjere meg i arbeidet for dere, kjære medlemmer og samarbeidspartnere, er jeg veldig takknemlig for. Så leksen fra kongen er ganske lett, sånn i starten på dette viktige året.
