Forskere fra NOVA, OsloMet, har forsket på det intensive læringsprogrammet Guttas Campus, utviklet for gutter på ungdomsskolen som synes skolen er utfordrende.
Målet er å øke mestringsfølelse og motivasjon for læring, noe som i neste omgang skal hjelpe dem med å fullføre videregående skole. Guttene deltar på en camp og jobber med faglig, personlig og sosial vekst. Den nye studien viser at programmet har mange positive resultater for deltakerne.
– Guttene hever nivåene sine i matte, lesing og skriving, men de lærer og så noe som er minst like viktig: De innser at de er i stand til å lære nye ting, sier forsker Mira Aaboen Sletten.
– De blir inspirert, og får større tro på at de kan lykkes.
Forsker Mira Aaboen Sletten. Foto: Eivind Røhne
Økt mestring og motivasjon etter læringscamp
På campen bor guttene sammen og har et fullt program med økter i regning, lesing og skriving. De har også aktiviteter for å utvikle seg selv og drive fysisk aktivitet. Hver dag starter med morgentrening og slutter med kveldssamling og tid med laget sitt.
Deltakerne er gutter som synes skolen kan være vanskelig. En av deltakerne sa det slik:
«Uansett hvor hardt jeg har prøvd, så har jeg ikke klart det, og da blir de [lærerne] skuffa og sier at jeg ikke prøvde engang selv om jeg faktisk prøvde mitt beste.»
Etter læringscampen får guttene videre oppfølging med mentorsamlinger annenhver uke gjennom hele 10. trinn. Der spiser de sammen, snakker i grupper, jobber med skolefag, og gjør sosiale aktiviteter.
En oppfølgingsundersøkelse blant guttene på mentorsamlingene viser at de tar med seg mye av det de lærte på campen inn i hverdagen. De føler seg bedre, tror mer på seg selv, og ber oftere om hjelp fra lærerne når de synes skolearbeidet er vanskelig.
– Mange gutter havner bakpå i løpet av ungdomsskolen, og det er oppløftende å se et program som klarer å gi flere troen på seg selv, og deres egen evne til å lære, sier forsker Jon Rogstad.
Forsker Jon Rogstad. Foto: Eivind Røhne
Studien viser at guttene forandrer seg på flere måter i løpet av læringscampen. De blir mer optimistiske, opplever mestring, og får mer lyst til å jobbe med skolefag. Campen hjelper dem også til å tro at de kan lære.
– Jeg trodde jeg ikke kom til å få det til, men nå har jeg innsett at jeg kan få til akkurat det jeg vil, uttrykte en deltaker etter å ha deltatt på læringscampen.
På campen har deltakerne et fullt program med økter i regning, lesing, skriving og fysisk aktivitet. Foto: Trude Brun Wilhelmsen
God faglig utvikling
Guttene tar tester i regning, lesing og skriving både før og etter campen. Resultatene viser tydelig framgang, særlig i regning og skriving, der resultatet nesten dobles.
– Det er antagelig først og fremst øktene med skolefag som forklarer forbedringene på kort sikt, sier Sletten. – Men på lang sikt kan kombinasjonen av kognitiv, emosjonell og sosial utvikling være viktig for å forebygge frafall.
Fra ytre til indre motivasjon
Mange gutter ble med på campen fordi foreldre eller lærere oppfordret dem. Under campen endret dette seg. Mens motivasjonen i starten var mest ytre drevet, gikk den over til å bli mer indre styrt, med økt tro på egne evner og læringsmuligheter.
– De gikk fra å tenke «jeg er dårlig på skolen» til «jeg kan lære hvis jeg prøver», sier Rogstad.
Forskerne synes de foreløpige funnene fra studien ser lovende ut.
– Hvis de tar denne innstillingen med seg videre i læringsløpet, kan opplegget til Guttas Campus være et viktig skolesupplerende tilbud som kan være med å redusere frafall i videregående opplæring, sier Sletten.
Et viktig neste spørsmål er hvorvidt Guttas Campus og liknende tiltak bør foregå utenfor skolen eller om det er viktige deler av innholdet i det pedagogiske opplegget som kan tilpasses og brukes inn i skolen.
Av advokat Christian Lohne Aanes, juridisk rådgiver i Skolelederforbundet
Omorganiseringer innebærer en eller annen form for endring av virksomheten. Dette kan være omfordeling av arbeidsoppgaver eller personell på grunn av at kommunen må spare penger. Et eksempel er at en rektor innplasseres i en undervisningsstilling, og at en annen rektor derfor må lede flere skoler. Kommunen vil da spare kostnadene til undervisningsstillingen ved at rektor underviser, og ikke en lærer. Men omorganiseringer gir opphav til mange juridiske problemstillinger.
Arbeidsmiljøloven stiller krav om at omorganiseringer er saklige. Saklighetskravet gjelder ethvert trinn i omorganiseringsprosessen. Kommunen/fylkeskommunen må derfor vise til et saklig grunnlag for å rasjonalisere, saksbehandlingen må være saklig, utvelgelseskretsene som benyttes for å utpeke overtallige arbeidstakere må være saklige, utvelgelseskriteriene må være saklige og en eventuell oppsigelse av en skoleleder må være saklig.
Tariffavtaler vil også fungere som et juridisk bakteppe i omorganiseringer, og gi rettigheter og plikter til arbeidstaker- og arbeidsgiversiden. Arbeidsgiver skal informere og drøfte en eventuell omorganisering så tidlig som mulig med arbeidstakersiden. Tillitsvalgtes rolle i omorganiseringssaker er å representere arbeidstakerne, og sørge for at arbeidstakernes rettigheter blir ivaretatt. Tillitsvalgte skal få uttale seg om det i det hele tatt skal gjennomføres en omorganisering, og omfanget av denne. Drøftelsene skal være reelle. Det vil si at arbeidsgiver ikke kan ha bestemt seg for om det skal gjennomføres en omorganisering i forkant av drøftingene med tillitsvalgte.
SFS2213 punkt 8.2 om ledelsesressurs er av relevans i omorganiseringer. Skolelederforbundet mener at kommunene/fylkeskommunene ikke kan redusere skolelederstillinger uten at vilkårene etter SFS2213 punkt 8.2 er oppfylte. Vilkårene er at det må foreligge større endringer i elevtall/undervisningsomfang, nye skoler eller andre vesentlige driftsmessige forhold. Noen arbeidsgivere mener at et behov for å spare penger er et vesentlig driftsmessig forhold. Dette er Skolelederforbundet ikke enig i. Ledelsesressursen kan først reduserer når det foreligger forhold ved den enkelte skole som tilsier at det er mindre behov for ressurser til ledelse.
Hva menes med utvalgskrets?
Med utvelgelseskrets forstås den gruppe arbeidstakere som konkurrer om innplassering i stillinger i det nye organisasjonskartet. Utgangspunktet er at hele kommunen/fylkeskommunen er utvalgskrets, og at samtlige arbeidstakere i samme stillingskategori konkurrer mot hverandre. Utvelgelseskretsen fastsettes enten ved avtale mellom tillitsvalgte og arbeidsgiver eller ved at arbeidsgiver bruker styringsretten. Skolelederforbundet anbefaler at tillitsvalgte har som utgangspunkt at man ikke avtaler en innsnevring av utvalgskretsen. En innsnevring av kretsen innebærer i realiteten et svakere stillingsvern for arbeidstakerne i utvalgskretsen, da det er færre arbeidstakere å bli vurdert opp mot. Det mest rettferdige ut fra et arbeidstakerperspektiv er derfor at hele kommunen/fylkeskommunen er utvalgskrets.
Hva menes med utvelgelseskriterier?
Med utvelgelseskriterier forstås de vilkårene som utvelgelsen av overtallige arbeidstakere skal baseres på. De vanlige utvelgelseskriteriene er kompetanse, ansiennitet og sosiale forhold. Disse kriteriene er alle saklige kriterier etter arbeidsmiljøloven.
Kompetansekriteriet er et vagt kriterium, og tillitsvalgte bør derfor drøfte innholdet i kompetansekriteriet sammen med arbeidsgiver. Det bør også drøftes hvilken kompetanse som er nødvendig opp mot stillingene i nytt organisasjonskort og hvordan kompetansen skal kartlegges. Det er vanlig at kompetanse forstås som formelle kvalifikasjoner, realkompetanse og personlig egnethet. Personlig egnethet er et subjektivt kriterium og det er derfor viktig at bruken av slike kriterier kan dokumenteres. For ansatte i lederstillinger, herunder skoleledere, vil personlig egnethet være et viktig kriterium. Dersom arbeidsgiver mener at en arbeidstaker ikke er egnet på grunn av samarbeidsutfordringer, så er det viktig at arbeidsgiver kan dokumentere dette. Arbeidsgiver må ha påpekt eventuelle samarbeidsutfordringer før omorganiseringsprosessen startet. Det skal ikke komme overraskende på arbeidstakeren at hen er vurdert som personlig uegnet.
Jeg er blitt vurdert som overtallig. Hva nå?
Arbeidsgiver kan ikke gå til oppsigelse av arbeidstaker dersom det foreligger annet passende arbeid i arbeidsgivers virksomhet. Oppsigelsen vil i tilfelle være usaklig. Arbeidsgiver må vurdere om det foreligger ledige stillinger som arbeidstaker er kvalifisert for og i tilfelle tilby arbeidstaker en ledig stilling. Hvis det ikke er ledige stillinger, må arbeidsgiver vurdere om det foreligger et udekket arbeidsbehov i kommunen/fylkeskommunen.
Arbeidsgiver har styringsrett når det gjelder hvilken stilling arbeidstaker skal tilbys. Arbeidstaker kan derfor ikke velge mellom ulike ledige stillinger. Det er likevel en begrensing i arbeidsgivers styringsrett, da Høyesterett har uttalt at arbeidstaker i utgangspunktet skal tilbys en stilling som er mest mulig lik arbeidstakers opprinnelige stilling i arbeidsoppgaver og lønn.
Dersom arbeidstaker blir omplassert til en stilling på et lavere nivå, vil arbeidstaker ha en rett til å beholde nåværende lønnsplassering som en personlig ordning etter hovedtariffavtalen.
Hva må tillitsvalgte tenke på i omorganiseringsprosesser?
Tillitsvalgte har en ansvarsfull rolle i omorganiseringsprosesser, da tillitsvalgte er i posisjon til å inngå avtaler om omorganiseringsprosessen som binder medlemmene. Det er derfor viktig at tillitsvalgte ikke går med på avtaler om utvalgskrets og utvelgelseskriterier dersom tillitsvalgte er usikre på hva avtalen innebærer. Da må tillitsvalgte søke råd hos juristene i sekretariatet. Det er bedre at man spør en gang for mye enn en gang for lite.
Skolelederforbundet arrangerer en rekke kurs og konferanser de kommende månedene. I januar er det skolelederkonferanse på Sola utenfor Stavanger, i februar avholdes Quartkonferansen i Larvik, i mars kan du delta på Bergenskonferansen og i april er det tid for Viktigste Leder konferansen på Gardermoen.
Den første konferansen starter allerede den 15. januar når Skolelederforbundets fylkeslag i Rogaland inviterer til Skolelederkonferansen på Solastranda den 15. og 16. januar. Konferansens hovedtema er «Ledelse for trygt og godt læringsmiljø».
På programmet står blant annet et foredrag om arbeid med læringsmiljø av Ida Risanger Sjursø fra Læringsmiljøsenteret UiS. Marco Elsafadi skal snakke om relasjoner, ansvar og inkludering og Statsforvalteren i Rogaland skal fortelle om Statsforvalterens rolle i arbeid med læringsmiljøsaker. Kristin Belt Skutlaberg fra NLA Høgskolen skal forelese om Arbeid med langvarige læringsmiljøsaker – mellom ansvar og ansvarliggjøring. Du kan lese mer om hennes doktorgradsarbeid i denne artikkelen i Skolelederen.
Kristin Belt Skutlaberg (Foto: Ole Alvik)
Quartkonferansen i Larvik
Den 5. og 6. februar er det tid for Quartkonferansen. Det er fylkeslagene i Buskerud, Telemark og
Vestfold som inviterer til denne konferansen, som avholdes på Farris bad i Larvik. Tema for konferansen er «Å lede sammen».
Konferansen starter med lunsj på Farris bad kl. 11.30 på torsdag den 5. februar og avsluttes med lunsj kl. 12.00 den 6. februar.
Her kan du se hele programmet for konferansen, samt priser og praktisk informasjon. Hvis du har lyst til å melde deg på, kan du klikke her for påmelding til konferansen.
Fra Skolelederforbundet kommer blant andre advokat Christian Lohne Aanes. Han skal forelese om skolelederes rolle som både ledere og arbeidstakere i omstillingsprosesser. Skoleledere har lojalitetsplikt som ledere, men de har også rettigheter som arbeidstakere.
Advokat Christian Lohne Aanes er juridisk rådgiver i Skolelederforbundet.
– Juristene i sekretariatet erfarer at det er økende henvendelser relatert til omstillingssaker i kommunene og fylkeskommunene. Det er viktig å være bevisst på hvordan en forsvarlig omstillingsprosess skal gjennomføres, og hva man som arbeidstaker må være oppmerksom på i omstillinger, sier han.
Du møter også Kathrine M. Selvikvåg som er rådgiver i Skolelederforbundet og tidligere rektor i Bærum. Hun vil fortelle om hvilke muligheter skoleledere har for å påvirke i omstillingsprosesser og hvilke fallgruver man bør unngå. Hans Christian Nystad, som er rektor for Nye Vesterøya skole i Sandefjord. vil fortelle om ledelse i omstillingsprosesser i skole, med vekt på erfaringer fra Sandefjord. Robert Rognli, som er kommunalsjef for oppvekst i Skien, vil gi skoleeiers perspektiver på Omstilling og strukturendringer. Simon Jara, som er rektor ved Galterud ungdomsskole på Fjell i Drammen, vil fortelle om hvordan de har jobbet for å engasjere ansatte, foreldre og nærmiljø.
Bergenskonferansen i mars
Den 5. og 6. mars er det tid for Bergenskonferansen og årets tema er «Innovativ ledelse i oppvekstsektoren – Sterke lag som fremmer motivasjon med kraft og klokskap».
Bergenskonferansen, som arrangeres av Skolelederforbundets fylkeslag i Vestland, byr på mange interessante og dyktige forelesere. En av dem er Jan Merok Paulsen, som er professor, fagbokforfatter og foredragsholder med doktorgrad i organisasjon og ledelse. Han skal fortelle om hvordan du skaper ledergrupper som bidrar til skolekvalitet. Hvilke betingelser må være til stede for høy måloppnåelse, og hvilke grep er virkningsfulle for å lede forbedringsarbeid og utviklingsprosesser i skolen?
Kjell Ove Hauge er rektor ved Kuben videregående skole i Oslo.
Du møter blant annet Anne Gundersen, som er styrer for Sand barnehage og vinner av Skolelederforbundets Viktigste Leder pris i 2024. Hun og Kjell Ove Hauge, som er rektor for Kuben videregående skolen i Oslo, skal holde et foredrag med tittelen: Handlingsrom for ledelse: Hvordan tar vi det i bruk i vår hverdag.
Trude Havik, som er professor i pedagogisk psykologi ved Læringsmiljøsenteret, UiS vil forelese om temaet «Fravær som felles utfordring – skolens rolle i et større bilde» og Lise Marie Sæhle, seniorrådgiver PPT i Oslo kommune, gir et innblikk i hvordan de jobber for å styrke elevenes tilstedeværelse og trivsel
med støtte fra tverrfaglige nærværsteam.
Mona Søbyskogen, forbundsleder i Skolelederforbundet, vil holde et foredrag med temaet «Morgendagens leder – dagens ansvar». Det handler om å koble fremtidens behov med dagens handlinger. Ledere må våge å se langt frem, men samtidig ta konkrete beslutninger og initiativ i dag for å bygge den skolen vi trenger for fremtiden.
Viktigste Leder konferansen i april
Skolelederforbundet største konferanse, Viktigste Leder konferansen, avholdes i år den 14. og 15. april på Gardermoen. Årets tema er: Ledelse i krysspress – Utfordringer og muligheter.
På konferansen får du mulighet til å drøfte aktuelle lederspørsmål med innlederne og andre deltakere, samtidig som du knytter nye kontakter og utvider nettverket ditt på tvers av landet.
Vi gleder oss til å presentere vinneren av årets Viktigste Leder pris, som vi har valgt ut blant mange gode kandidater. I 2024 var det Anne Gunderssen som fikk prisen overrekt av kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun og forbundsleder Stig Johannesen i Skolelederforbundet.
Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun delte ut Viktigste Leder-prisen 2024 til styrer Anne Gundersen fra Sand barnehage.
Du møter også mange dyktige forelesere, som blant annet:
Lise Jakobsen (rektor ved Tveit skole): «Rektorbrølet – når skoleledere protesterer»
Ann Elisabeth Gunnulfsen og Hedvig Neerland Abrahamsen (Universitetet i Oslo): «Ledelse i krysspress – muligheter og utfordringer»
Mari-Ann Letnes (NTNU): «Ledelse av og med KI i skole og barnehage»
Lars Laird Iversen (MF vitenskapelige høyskole) og Esther Laird Eriksen (Universitetet i Innlandet): «Styrken i uenighetsfellesskap»
«Hei, jenter!» Rektor Ragnhild Skjevik på Lilleby skole i Trondheim står i enden av en skolekorridor og gir en high five til alle elevene som passerer på vei ut. Elevene hilser tilbake, og noen stopper og slår av en kort prat med rektoren. «Ha det, treffes i morgen!» roper hun til elevene som forsvinner ut av skolebygningen.
På Lilleby skole er det i dag 210 elever fra 1. til 7. trinn, deriblant en innføringsklasse. Elevene representerer 30 ulike nasjonaliteter, og skolen ligger i et levekårsutsatt område. Da Ragnhild begynte som rektor på Lilleby i 2018, slet skolen med mye vold og utagering blant elevene. 7 år senere ble skolen nominert til Benjaminprisen for sitt arbeid mot rasisme og diskriminering. Til og med kronprinsparet har vært på besøk for å se på det gode og inkluderende miljøet som skolen har klart å skape.
De ansatte på Lilleby er dermed godt rigget for å slippe å bruke den utvidede retten til å gripe inn fysisk mot elever. Bestemmelsen, som trådte i kraft tidligere i år, ble behandlet på planleggingsdagene før skoleåret startet. Men den har ellers ikke ført til store diskusjoner blant de ansatte. Ragnhild mener retten er en forsterkning av det arbeidet som skolen allerede har holdt på med i sju år. Men den vil ikke være en løsning i seg selv.
Avdelingsleder Ann Kristin Kolbergsrud (f.v.), rektor Ragnhild Skjevik og avdelingsleder Nils Ola Aspaas ved Lilleby skole. (Foto: Trude Witzell)
– Å gripe inn fysisk skal være det absolutt siste man gjør. Fokuset bør heller være på å jobbe godt med forebyggende tiltak før det skjer. Og dette har vi allerede snakket og reflektert mye over i møter med psykologer, omsorgsenheten barne- og familietjenesten, politiet og andre profesjonelle aktører, sier Ragnhild inne på lunsjrommet på skolen. Her har hun invitert to avdelingsledere og en tillitsvalgt for lærerne i Utdanningsforbundet for å fortelle om det mangeårige holdningsarbeidet som skoleledelsen har stått i bresjen for.
Holdning framfor holding
Siden 2018 har Lilleby iverksatt en rekke forebyggende tiltak for å ivareta både elever og ansatte. Rektoren beskriver prosessen som å ta «dverghamsterskritt», i form av små og gradvise endringer. Skolen har deriblant betalt av egne midler for å leie inn Løvstadskolen, en anerkjent kursholder innen blant annet kroppshåndteringsmetodikk. De holdt et kurs i pedagogisk/terapeutisk mestring av vold for alle ansatte på Lilleby både i 2019 og i 2023. Med hovedbudskapet «holdning framfor holding» har de ansatte lært seg hvordan de skal opptre – før det er nødvendig å gripe inn fysisk.
– Løvstadmetoden handler om å lære seg teknikker for å forebygge vold og utagering. Vi har trent på hvordan vi puster, står og oppfører oss, at vi ikke er truende overfor barna. Og hvis vi må gripe inn fysisk, hva gjør vi slik at vi ikke er til skade for noen? forteller Ragnhild.
Ann-Merete Stune, lærernes tillitsvalgt i Utdanningsforbundet, forteller at de ansatte på Lilleby skole har lært seg enkle metoder fra Løvstadskolen som har vist seg svært virkningsfulle for å forebygge vold og utagering blant elevene. (Foto: Trude Witzell)
– Det handler om å gjøre noen enkle grep, som at vi ikke går rett mot elever som er sinte på oss. Vi tar dem heller til siden, setter oss ned med dem og prøver å dempe aggresjonen. Det er enkle metoder som er veldig virkningsfulle, forteller Ann-Merete Stune, lærernes tillitsvalgt i Utdanningsforbundet.
For de ansatte var det i 2018 helt nytt å jobbe forebyggende med så spesifikke tiltak.
– Vi hadde aldri vært på kurs eller fått opplæring i dette. Vi skulle selvfølgelig jobbe forebyggende, men hva innebar det? forteller avdelingsleder Ann Kristin Kolbergsrud.
– Jeg lærte ikke om dette på lærerutdanningen, og i min tid som lærer snakket vi aldri om det. Man måtte bare lære selv å møte elever som utagerte, legger Ragnhild til.
I seks år har skolens ansatte trent på teknikkene i Løvstadmetoden én gang i måneden gjennom rollespill og trening på realistiske og stressende situasjoner. Dverghamsterskrittene har etter hvert gitt store resultater.
– Vi har betraktelig færre utagerende barn nå enn før 2019. Det handler nok om alt vi gjør fra barna kommer om morgenen, sier Ann Kristin.
Møter barna ute
For i tillegg til Løvstadmetoden har skolen gjennomført en rekke andre tiltak for å forbedre skolemiljøet, slik som å styrke elevenes sosiale ferdigheter, prioritere praktisk-estetiske fag og drive undervisning med stort fokus på fysisk aktiv læring (FAL). Skolen har også styrket den traumebevisste omsorgen hos alle ansatte, i tillegg til å ansette et miljøteam med barnevernspedagog, vernepleier, førskolelærer og barne- og ungdomsarbeidere. Etter at skoledagen er ferdig, brukes skolebygningen til et foreldredrevet elevtilbud, Lilleby sportsklubb, slik at flere elever har et fritidstilbud etter skolen.
Ett av tiltakene som Lilleby skole har gjort for å få et bedre og mer inkluderende skolemiljø, er å utbedre det fysiske skolemiljøet, deriblant med å ha flere grønne planter i klasserommene. (Foto: Trude Witzell)
Det fysiske skolemiljøet har dessuten gjennomgått store forandringer. Etter en ombygging har klasserommene blitt lysere og triveligere, med friske farger, grønne planter og ulltepper.
– En elev sa: ‘Skolen vår minner meg om mormor. Den er så koselig’. Det er et av favorittsitatene mine, forteller Ragnhild.
Et møterom i skolens administrasjon er dessuten gjort om til et miljørom, med sofa, kortspill, Playstation og Lego. Her kan barn som er utenfor toleransevinduet, få lov til å være til de kommer innenfor toleransevinduet igjen. Målet er riktignok alltid at eleven heller skal være en del av fellesskapet sammen med resten av klassen sin.
Skolens administrasjon har dessuten flyttet ned fra tredje etasje til første etasje for å være nærmere elevene. Hver morgen går alle skolelederne ut i skolegården for å ønske barna velkomne til en ny skoledag. Lederne kan til sammen navnet på alle barna på skolen.
Det skal ikke alltid så mye til for å skape hyggelige fellesarealer er viktig. (Foto: Trude Witzell)
– Vi står i de to inngangsdørene til skolebygningen og sier hei til alle sammen og gir dem en high five. På den måten får vi sett barna og om de starter dagen innenfor toleransevinduet sitt, forteller avdelingsleder Nils Ola Aspaas.
– Jeg har aldri sittet på kontoret kvart over åtte. For meg som rektor er det kjempeviktig å møte barna når de kommer inn skoleporten. Da føler de seg verdsatt. Og noen av elevene bor i ganske trange kår og kan komme på skolen med litt høye skuldre. Men når vi møter dem ute, smiler til dem, spiller musikk og spør hvordan de har det, så får vi senket skuldrene deres, legger Ragnhild til.
Alle de forebyggende tiltakene har ført til færre hendelser hvor barn blir frustrerte, utagerer eller virker truende overfor andre barn eller voksne.
– Vi som voksne har blitt tryggere og roligere i rollene våre. Vi har blitt gode på å dempe situasjoner som kunne ha eskalert. Hvis et barn kommer utenfor toleransevinduet, kan vi iverksette flere grep enn før. Og det er fordi vi har trent på situasjonene. Jo mer vi trener, jo færre hendelser får vi.
Ragnhild forteller at hun i mange år har foreslått overfor kommunen å bruke Løvstadskolen, men uten å vinne gehør. Tidligere har skoleeier iverksatt få tiltak rettet mot forebygging av vold og utagering i skolene.
– Vi brukte Løvstadskolen fordi vi hadde økonomi til det. Andre skoler i kommunen har også leid inn lignende tilbud. Men hva hvis skoleøkonomien er trang? Det kan føre til at kompetansen på å forebygge vold blir veldig forskjellig fra skole til skole. Men dette kan ikke være opp til hver enkelt skole eller leder. Det må være et systematisk arbeid fra skoleeiers side. Heldigvis har kommunen nå satt i gang et større arbeid med dette temaet, iverksatt av skoleeier, sier rektoren på Lilleby skole.
Skolegenseren til Lilleby er dekket med skolens verdier – som elevrådet, skolens ansatte og foresatte har utarbeidet sammen. Verdiene er også synlig på en av veggene ute i skolegården. (Foto: Trude Witzell)
Holder kurs i håndtering av vold
– Jeg er helt enig med Ragnhild om at dette ikke kan være opp til hver enkelt skole. Jeg har besøkt alle skolene i kommunen og opplever et stort ønske i rektorkollegiet om at de skal få mer bistand fra en tydelig skoleeier, sier Anniken Flatlandsmo, rådgiver i virksomhetsområde skole i Trondheim kommune.
Anniken Flatlandsmo, rådgiver i virksomhetsområde skole i Trondheim kommune, frykter ikke at ansatte i skolene vil misbruke retten til å gripe inn fysisk. Hun sier det ikke er rapportert flere tilfeller av fysisk inngripen mot elever etter 1. august til skoleeier.
De to siste årene har kommunen derfor startet å lære opp alle skoleansatte. Rådgiveren har ledet an i utrullingen av et felles kurstilbud til alle de 56 grunnskolene i Trondheim.
– I arbeidsmiljøloven er det helt tydelig at alle ansatte i skolene skal få opplæring i håndtering av vold og trusler. Men dette har ikke vært praktisert tidligere i kommunen. Så etter at Arbeidstilsynet gjennomførte et landsomfattende tilsyn av alle skolene, engasjerte vi høsten 2024 en lokal kursholder. Innen utgangen av 2025 vil alle ansatte i grunnskolene ha fått samme opplæring.
De ansatte har så langt gitt gode tilbakemeldinger på kurset.
– De får snakke sammen om konkrete situasjoner, blant annet på deeskalerende kommunikasjon og hvordan kolleger kan bistå hverandre. Det er også viktig at de ansatte er kjent med lovverket, sier rådgiveren, og sikter til at retten til fysisk inngripen er i krysspunktet mellom arbeidsmiljøloven og opplæringsloven, noe som kan skape noen utfordringer og dilemmaer.
– Den nye bestemmelsen stiller krav til oss som skoleeier, både når det gjelder opplæring, dokumentasjon og oppfølging. Derfor er vi til stede på kursene for å signalisere at vi tar dette på alvor, og for å svare på spørsmål.
Anniken sier at kurset sikrer at de ansatte har noen grunnleggende ferdigheter.
– Selv om vold og trusler ikke er et daglig problem på alle skoler, må de ansatte likevel være forberedt. Derfor fokuserer vårt grunnkurs på det absolutt nødvendigste: ett effektivt fysisk grep. Dette er fordi fysisk inngripen alltid er siste utvei, og kun skal brukes i unntakstilfeller.
Etter grunnkurset får hver skole tilsendt et materiale som de kan bruke i eget arbeid. Kommunen har dessuten laget en ressursbank for ulike forebyggende tiltak. Rådgiveren mener at hver enkelt skole må finne ut hvilke tiltak som passer for dem og dekker deres behov.
– Hvis skolene har behov for å bruke andre tilbydere enn det vi tilbyr dem, kan de gjøre det. Skolelederne velger hvilken metode de går inn for, sier Anniken, som kjenner godt til arbeidet på Lilleby.
– De har gjort et supert arbeid på Lilleby. Og Løvstadmetoden er en god metode. Men den er kostbar. Det finnes mange andre tilbydere, sier rådgiveren og understreker at det gjøres mye godt forebyggende arbeid på mange skoler i Trondheim.
Kommunen venter nå på at Udir skal levere nødvendig veiledning og kompetanseheving knyttet til lovendringen, inkludert nye skjemaer for melde- og dokumentasjonsplikten. Anniken håper at dette arbeidet fullføres snart.
– Fra sentralt hold kunne det ha vært laget en opplæringspakke i form av webinarer, filmer og diskusjoner. Det kurset vi har rullet ut, kunne godt vært et webinar. Men det er foreløpig overlatt til hver enkelt kommune å holde slike kurs.
Kommunen skal fortsette å lære opp og følge opp ansatte i skolene tett. Rådgiveren planlegger å gjennomgå de nye veiledningene fra Udir på rektormøter så snart de foreligger. Men til tross for alle tiltak som blir iverksatt, mener Anniken at retten til å gripe inn fysisk ikke vil fjerne vold og trusler i skolene.
– Lovendringen gir de ansatte på skolen en nødvendig trygghet for å kunne gripe inn fysisk. Det er imidlertid viktig å understreke at loven i seg selv ikke vil redusere elevers utagering. Derfor må forebygging fortsatt være det viktigste satsingsområdet.
Etterlyser mer konkrete retningslinjer
Ida Dybvik, nestleder i Elevorganisasjonen i Trøndelag, er kritisk til at skoleansatte får utvidet rett til å gripe inn fysisk mot elever.
Ida Dybvik, nestleder i Elevorganisasjonen i Trøndelag, er kritisk til at ansatte i skolene kan gripe inn fysisk mot voldelige og utagerende elever, og mener det finnes bedre løsninger for å håndtere eskalerende situasjoner. (Foto: Trude Witzell)
– I Elevorganisasjonen arbeider vi for at alle elever skal trives på skolen. Ingen har en intensjon om å være mest mulig bråkmaker. Når ting skjer, blir det feil å straffe elevene slik at det blir ekkelt for dem å være på skolen, sier Ida, som tror den nye bestemmelsen kan gi et dårligere skolemiljø.
– Hvis en lærer griper inn fysisk mot elever, kan det skape et dårlig forhold mellom dem. Elevene kan få mindre lyst til å komme på skolen. Det er fint at lærere får mer makt til å ta styringen på skolen, men det vi kaller fysisk vold, er ikke greit, sier nestlederen, som frykter at lærerne kan utøve maktmisbruk.
– Vi sier ikke at det ikke skal være lov å ta eleven ut fra klasserommet. Men vi frykter at lærerne kan bruke makt på et nivå som kan føre til maktmisbruk. Det finnes andre måter å gjøre ting på enn å ta tak i arma og dra en elev ut av klasserommet.
Dersom andre elever blir forstyrret av bråk i klasserommet, mener Ida at det finnes andre løsninger.
– Mange elever utagerer fordi det er for mange i klasserommet og for mange lyder. I stedet for å gripe inn fysisk kan man plassere disse elevene på et grupperom. Og hvis det å snakke med eleven ikke fungerer, finnes det alltid en lærer som eleven hører og stoler mer på enn andre. Da kan man prøve å hente den læreren inn i klasserommet og få eleven ut, sier Ida, som mener miljølærere på hvert trinn kan bidra til å dempe eskalerende situasjoner.
Elevorganisasjonen tror det vil være vanskelig for de ansatte å vite i hvilken grad de kan gripe inn fysisk.
– Nå er loven så utydelig at man vet ikke hvor grensen går. For fysisk inngripen kan være så mye. Det kan være å ta hardt i arma, det kan være å sparke og slå. Det må presiseres hva læreren får lov til og ikke. Da blir det tryggere for både lærer og elev.
– Hva mener dere er akseptabel fysisk inngripen?
– En lærer kan strekke ut hånda til en elev. Hvis eleven tar hånda hans, viser eleven at han er trygg på læreren. Men hvis læreren heller griper tak i hånda til eleven, kan eleven få sjokk og ikke gå etter. Så læreren må ta eleven ut av klasserommet på en måte som gjør at han ikke kjenner seg utrygg.
Dokumenterer fysisk inngripen
Anniken Flatlandsmo i Trondheim kommune forstår at Elevorganisasjonen kunne tenke seg mer konkrete retningslinjer for når lærerne kan gripe inn fysisk, men tror ikke det vil komme.
– Det som kan være lov i en situasjon, trenger ikke å være lov i en annen. Og inngrepet skal stå i forhold til det som har skjedd, og i forhold til hva som er allment akseptert. Hver enkelt skole må diskutere hva de tenker er «vesentlig forstyrrelse av undervisningen».
– Elevorganisasjonen mener at elever som har opplevd fysisk inngripen, kan bli redde for å komme tilbake på skolen. Hva tenker dere om det?
– Det er et krav at dokumentasjonen inneholder elevens egne opplevelser av det som skjedde. Dette materialet skal deretter gås igjennom sammen med de foresatte. Dokumentasjonen blir en sikkerhet både for eleven og den ansatte i etterkant.
Anniken frykter ikke at ansatte vil misbruke retten til å gripe inn fysisk. Heller ikke at de vil gripe mer inn mot elever som utagerer på grunn av en diagnose eller egen følelsesregulering.
– Jeg har ikke noe inntrykk av det fra de kursene jeg har vært på, eller foredragene jeg har holdt, i skolene. Ansatte er fortsatt veldig tilbakeholdne med å gripe tak i elevene. Det er heller ikke rapportert flere tilfeller av fysisk inngripen mot elever etter 1. august til skoleeier.
– Se hver enkelt elev
På ett punkt er Elevorganisasjonen enig med alle andre: Å styrke de forebyggende tiltakene er helt avgjørende for å stanse den eskalerende utviklingen av vold og utagering i norske skoler.
– Hvordan kan skolene skape et godt og trygt skolemiljø?
– Det handler først og fremst om hvordan lærerne er på skolen. Lærerne kan bli flinkere til å se hver enkelt elev, ikke bare klassen som en helhet. Er det behov for å gjøre noen tilpasninger for at alle elever skal trives i klasserommet? Et godt læringsmiljø handler også om hvem elevene sitter med, stolene de sitter på, lufta i klasserommet, fargebruken, maten i kantina, og at elevene får være med og bestemme hvordan de skal lære.
– Hvordan skal Elevorganisasjonen jobbe videre med dette?
– Vi vil stå på enda hardere for å fjerne denne bestemmelsen. Vi skal dra på skolebesøk og høre hva elevene har tatt med seg til sine elevråd. Deretter vil vi ta det videre med politikerne. Men hvis bestemmelsen ikke blir tatt bort, vil den uansett bli bedre om man presiserer hva som er lov og ikke.
Debrifing for å lære
Tilbake på lunsjrommet på Lilleby skole. Rektor Ragnhild Skjevik er enig med Elevorganisasjonen om at lærerne må prøve ut alle andre tiltak, før de griper inn fysisk. Derfor er opplæring så viktig.
– Idet du vet hva du skal gjøre i en situasjon, så føler du deg tryggere. Og da unngår du å måtte gripe inn fysisk, sier Ragnhild.
I høst har derfor skolen også startet med kurs i debrifing for å lære av situasjoner.
– Det trenger ikke å være store episoder. Det kan være en liten diskusjon som potensielt kunne ha eskalert. Da snakker vi om hva som skjedde, hva vi har lært og hva vi kunne gjort annerledes.
Lærerne har også kollegaveiledning. Lærerne observerer hverandres undervisning, blant annet hva som gjør at enkelte elever forstyrrer undervisningen. Etterpå reflekterer lærerne over dette i fellesskap.
– Hvis noen forstyrrer undervisningen, er det som regel et uttrykk for at de ikke trives i klasserommet, eller at de sliter med mestring. Da er det viktig med refleksjon i profesjonsfellesskapet.
Lilleby skole vil fortsette å jobbe hardt for at alle på skolen skal trives. Det handler først og fremst om å skape sterke og trygge relasjoner mellom de voksne ansatte og elevene. Rektoren mener tidlig – og vedvarende – innsats er superviktig for å hindre sinne, vold og utagering blant elevene.
– Det handler om at elevene skal mestre skolen. Og da må de føle seg sett, hørt og forstått, avslutter Ragnhild Skjevik.
Lilleby skole jobber hardt for å skape et godt og inkluderende skolemiljø for de 210 elevene som går på skolen, og som representerer 30 ulike nasjonaliteter. På veggen i inngangspartiet på skolen står det «hei» på mange ulike språk. (Foto: Trude Witzell)
Reforhandling av SFS 2201, særavtalen som regulerer arbeidstid for barnehager, skolefritidsordninger og familiebarnehager er ferdig torsdag 18.12. Skolelederforbundet og KS er enige om en ny arbeidstidsavtale i barnehagene og SFO. Skolelederforbundet er skuffet over at KS ikke viser vilje til å prioritere ledelse i barnehage og SFO. (Se protokollen her)
Nok tid til ledelse og utvikling er avgjørende viktig for at barna våre skal ha trygge og gode barnehager og skolefritidsordninger, derfor har Skolelederforbundet i disse forhandlingene vært tydelige i våre krav for å sikre lederressursene.
–Vi er svært bekymret for utviklingen der lederressursene i barnehage og SFO stadig reduseres, og ledere får ansvar for flere enheter uten at ressursene følger med. Nok tid til ledelse og utvikling er avgjørende for å sikre gode og trygge tilbud til barna, derfor gikk vi inn i forhandlingene med tydelige krav, sier påtroppende leder, Mona Søbyskogen, Skolelederforbundet
Det må satses på ledere og økt ledelsesressurs i barnehage og SFO. Skolelederforbundet gikk inn i forhandlingene med krav om at lederressurs skal bli tydeligere i avtalen, en sikring av minimumsresurrs til ledelse og harmonisering av føringer for ledelse i barnehage og SFO.
Forbundet er bekymret over utviklingen der lederressursen blir redusert, barnehageledere blir pålagt å lede flere barnehager. Skolelederforbundet er skuffet over at det ikke ble gjennomslag i forhandlingene for dette.
Skolelederforbundets krav ble avvist. Det vil si avtalens punkt 3.1.1 (bestemmelsen for styrer/leder i barnehage) og 3.1.2 (bestemmelsen om leder i skolefritidsordningen)
-Skolelederforbundet har vært tydelige i kravene våre om å styrke og tydeliggjøre lederressursen i avtalen, men dessverre ble våre krav avvist av KS. Vi vil fortsette å jobbe for at ledere får de rammevilkårene de trenger for å utøve god pedagogisk ledelse og sikre kvaliteten i barnehage og SFO, sier påtroppende leder Mona Søbyskogen.
Forhandlingsdelegasjonen til Skolelederforbundet.
Endringer i avtalen:
Presisering i punkt 3.2, Pedagogisk personales planlegging blir i ny avtaletekst spesifisert til å omhandle planlegging av pedagogisk arbeid (gammel tekst sa planlegging og for- og etterarbeid)
Presisering i punkt 3.3.2, øvrig personell i barnehages tid til tilrettelegging/planlegging. Ny avtaletekst sier tid til planlegging/samarbeid
Presisering i punkt 3.3.3, øvrig personell i skole får samme endring fra tilrettegegging/planlegging til planlegging/samarbeid.
Liten justering i punkt 4, særbestemmelser for familiebarnehage: justert sum for kompensasjon for kost/slitasje i hjem for familiebarnehage (fra 1465 til 1555)
Endringer i protokollteksten:
Punkt b: skal inkludere medarbeideres første arbeidsår for å bidra til å rekruttere og beholde i barnehagene.
Punkt c: SFO og skole, planleggingstid: Partene skal lokalt hvert år vurdere hva nødvendig tid til samarbeid, planlegging og tilrettelegging er….
Punkt d: Enighet mellom partene å samarbeide om forbedring av veilederen til særavtalen i tariffperioden. Særlig løftes behovet for å klargjøre forholdene rundt lønnstrekk for medarbeidere som følger skoleåret.
Mona Søbyskogen er forbundsleder i Skolelederforbundet.
– Skolelederforbundet opplever at det er mye er bra med ny opplæringslov, men også at det er krevende. Dette gjelder særlig områder som individuelt tilpasset opplæring, særskilt språkopplæring, skolemiljø og aktivitetsplikt, sier påtroppende forbundsleder Mona Søbyskogen i Skolelederforbundet.
Nå foreligger den første rapporten som evaluerer erfaringene fra det første året med implementering av loven. Rapporten fra NIFU viser at loven oppfattes som nødvendig, er godt kjent i sektoren, og at arbeidet med å ta i bruk det nye regelverket er godt i gang. Samtidig oppleves overgangen som omfattende, og mange skoleledere, kommuner og statsforvaltere har brukt betydelige ressurser på å forstå og tolke endringene i loven.
Evalueringen konkluderer med at endringene som er gjort i ny opplæringslov er relativt omfattende.
Overgangen til nytt regelverk har ført til økt dokumentasjonskrav og mer byråkrati. Rundt 60 prosent av rektorene i evalueringen oppgir at behovet for juridisk støtte har økt. Arbeidet med å sette seg inn i de nye bestemmelsene har vært tidkrevende og utfordrende å kombinere med de daglige lederoppgaver.
Individuelle rettigheter og kollektive hensyn
Et sentralt funn i evalueringen er at det økte fokuset på individuelle rettigheter kan gå på bekostning av kollektive rettigheter og det faglige fellesskapet i skolen.
– Også på dette området ser vi at det er sprik i laget. Mange av våre kommuner og fylkeskommuner har ikke gode nok strukturer og systemer for å støtte ledere i skolen i arbeidet med å følge opp bl.a. individuelt tilpasset opplæring og skolemiljø, sier Søbyskogen.
Varierende erfaringer og behov for støtte
Kommuner og fylkeskommuner vurderer loven som mer forståelig og brukervennlig enn tidligere, mens vurderingene blir mindre positive jo nærmere man kommer praksisnivået. Kommuner og skoler er fortsatt i innføring, skolenivået bærer en stor del av arbeidsbelastningen i denne fasen.
Tillitsvalgte har gjennomgående lavere kjennskap til endringene og mindre involvering i implementeringsarbeidet enn skoleeiere og skoleledere.
Rapporten understreker behovet for mer tid, støtte og tydelig veiledning for å sikre god etterlevelse av den nye loven i praksis.
Ledelse nedprioriteres
Skolelederforbundet peker på en endring i opplæringsloven som spesielt går ut over kvaliteten i skolen.
I den forrige opplæringsloven loven het det at «kvar skole skal ha ei forsvarleg fagleg, pedagogisk og administrativ leiing». (§ 9-1). Kravet om «kvar skole» er frafalt i den nye loven. Der heter det at «skolen skal ha ei leiing som er fagleg, pedagogisk og administrativt forsvarleg.» (§ 17-2).
Denne lovendringen har fått den konsekvens at kommunene mange steder lar en rektor lede flere skoler. Kommuner reduserer i ledelsesressurser og vedtar at rektor skal lede flere skoler.
Skolelederforbundet er bekymret over at kommunene ikke har tilstrekkelig skolefaglig kompetanse til å se at de må satse på ledelse for å lykkes med en god skole. Forbundet var tydelig under arbeidet med ny opplæringslov, og var bekymret for konsekvensene av lovforslaget og ønsket en lov som var tydelig på at en skole skal ha en stedlig leder.
-En god skole starter med god ledelse. Hvis rektor ikke har tilstrekkelig kapasitet, handlingsrom og stedlig tilstedeværelse, blir det vanskelig å sikre en solid og trygg skole for barna våre. Vi ser at lovendringen har ført til at mange kommuner nå gjennomfører at rektor skal være leder på flere skoler. Vi ber nå Stortinget om å endre lovteksten, avslutter Søbyskogen.
Her kan du se hele programmet for konferansen, samt priser og praktisk informasjon. Hvis du har lyst til å melde deg på, kan du klikke her for påmelding til konferansen.
Konferansen starter med lunsj på Farris bad kl. 11.30 på torsdag den 5. februar og avsluttes med lunsj kl. 12.00 den 6. februar.
Christian Lohne Aanes
Fra Skolelederforbundet kommer blant annet advokat Christian Lohne Aanes. Han skal forelese om skolelederes rolle som både ledere og arbeidstakere i omstillingsprosesser. Skoleledere har lojalitetsplikt som ledere, men de har også rettigheter som arbeidstakere.
– Juristene i sekretariatet erfarer at det er økende henvendelser relatert til omstillingssaker i kommunene og fylkeskommunene. Det er viktig å være bevisst på hvordan en forsvarlig omstillingsprosess skal gjennomføres, og hva man som arbeidstaker må være oppmerksom på i omstillinger, sier han.
Kathrine M. Selvikvåg
Kathrine M. Selvikvåg er rådgiver i Skolelederforbundet og tidligere rektor i Bærum. Hun vil fortelle om hvilke muligheter skoleledere har for å påvirke i omstillingsprosesser og hvilke fallgruver man bør unngå.
– Vi har faktisk muligheten til å påvirke, så da er det viktig at vi som ledere og tillitsvalgte bruker den, oppfordrer hun.
Den første dagen er temaet Å lede sammen i omstillingsprosesser. Da får du blant annet høre innlegg av Hans Christian Nystad, som er rektor for Nye Vesterøya skole i Sandefjord. Han vil fortelle om ledelse i omstillingsprosesser i skole, med vekt på erfaringer fra Sandefjord.
Robert Rognli
Robert Rognli, som er kommunalsjef for oppvekst i Skien, vil gi skoleeiers perspektiver på Omstilling og strukturendringer.
På torsdag blir det også festmiddag med underholdning på Farris bad.
På fredag er temaet «Å lede sammen for å utjevne forskjeller».
Simon Jara, som er rektor ved Galterud ungdomsskole på Fjell i Drammen, vil fortelle om sine erfaringer om hvordan kan man engasjere ansatte, foreldre og nærmiljø.
Det blir også en paneldiskusjon om arbeidstidsavtalen med temaet: Muligheter og utfordringer for å løse skolens samfunnsmandat, med tillitsvalgte fra Skolelederforbundet, Utdanningsforbundet og lektorlaget, rektor og skoleeier.
Mona Søbyskogen er forbundsleder i Skolelederforbundet.
Forbundsleder Mona Søbyskogen i Skolelederforbundet oppsummerer og avslutter konferansen.
Til stede på lanseringen var våre gamle venner Linda Hye og Morten Øgård, samt Mona Søbyskogen, Stig Johannessen og Vebjørn Gorseth fra Arbeiderpartiet. Funnene ble presentert og diskutert. Ukens episode er et opptak av lanseringen.
Partene i forhandlingene om SFS 2213, arbeidstid skole, er enige om å gjenoppta forhandlingene etter nyttår.
24. november var det oppstart av forhandling av særavtalen om arbeidstid skole, SFS 2213. Partene ble fredag 12. desember enige om å ta en pause, og fortsetter forhandlingene i januar.
Her er sak om Skolelederforbundets krav i forhandlingene.
Partene i arbeidstidsforhandlingene i skoleverket består i tillegg til Skolelederforbundet også av Utdanningsforbundet, Lektorlaget, Skolenes landsforbund og arbeidsgiverorganisasjonen KS.
