Forskere fra NOVA, OsloMet, har forsket på det intensive læringsprogrammet Guttas Campus, utviklet for gutter på ungdomsskolen som synes skolen er utfordrende.

Målet er å øke mestringsfølelse og motivasjon for læring, noe som i neste omgang skal hjelpe dem med å fullføre videregående skole. Guttene deltar på en camp og jobber med faglig, personlig og sosial vekst. Den nye studien viser at programmet har mange positive resultater for deltakerne.

– Guttene hever nivåene sine i matte, lesing og skriving, men de lærer og så noe som er minst like viktig: De innser at de er i stand til å lære nye ting, sier forsker Mira Aaboen Sletten.

– De blir inspirert, og får større tro på at de kan lykkes.

Økt mestring og motivasjon etter læringscamp

På campen bor guttene sammen og har et fullt program med økter i regning, lesing og skriving. De har også aktiviteter for å utvikle seg selv og drive fysisk aktivitet. Hver dag starter med morgentrening og slutter med kveldssamling og tid med laget sitt.

Deltakerne er gutter som synes skolen kan være vanskelig. En av deltakerne sa det slik:

«Uansett hvor hardt jeg har prøvd, så har jeg ikke klart det, og da blir de [lærerne] skuffa og sier at jeg ikke prøvde engang selv om jeg faktisk prøvde mitt beste.»

Etter læringscampen får guttene videre oppfølging med mentorsamlinger annenhver uke gjennom hele 10. trinn. Der spiser de sammen, snakker i grupper, jobber med skolefag, og gjør sosiale aktiviteter.

En oppfølgingsundersøkelse blant guttene på mentorsamlingene viser at de tar med seg mye av det de lærte på campen inn i hverdagen. De føler seg bedre, tror mer på seg selv, og ber oftere om hjelp fra lærerne når de synes skolearbeidet er vanskelig.

– Mange gutter havner bakpå i løpet av ungdomsskolen, og det er oppløftende å se et program som klarer å gi flere troen på seg selv, og deres egen evne til å lære, sier forsker Jon Rogstad.

Studien viser at guttene forandrer seg på flere måter i løpet av læringscampen. De blir mer optimistiske, opplever mestring, og får mer lyst til å jobbe med skolefag. Campen hjelper dem også til å tro at de kan lære.

– Jeg trodde jeg ikke kom til å få det til, men nå har jeg innsett at jeg kan få til akkurat det jeg vil, uttrykte en deltaker etter å ha deltatt på læringscampen.

God faglig utvikling

Guttene tar tester i regning, lesing og skriving både før og etter campen. Resultatene viser tydelig framgang, særlig i regning og skriving, der resultatet nesten dobles.

– Det er antagelig først og fremst øktene med skolefag som forklarer forbedringene på kort sikt, sier Sletten. – Men på lang sikt kan kombinasjonen av kognitiv, emosjonell og sosial utvikling være viktig for å forebygge frafall.

Fra ytre til indre motivasjon

Mange gutter ble med på campen fordi foreldre eller lærere oppfordret dem. Under campen endret dette seg. Mens motivasjonen i starten var mest ytre drevet, gikk den over til å bli mer indre styrt, med økt tro på egne evner og læringsmuligheter.

– De gikk fra å tenke «jeg er dårlig på skolen» til «jeg kan lære hvis jeg prøver», sier Rogstad.

Forskerne synes de foreløpige funnene fra studien ser lovende ut.

– Hvis de tar denne innstillingen med seg videre i læringsløpet, kan opplegget til Guttas Campus være et viktig skolesupplerende tilbud som kan være med å redusere frafall i videregående opplæring, sier Sletten.

Et viktig neste spørsmål er hvorvidt Guttas Campus og liknende tiltak bør foregå utenfor skolen eller om det er viktige deler av innholdet i det pedagogiske opplegget som kan tilpasses og brukes inn i skolen.

Av advokat Christian Lohne Aanes, juridisk rådgiver i Skolelederforbundet

Omorganiseringer innebærer en eller annen form for endring av virksomheten. Dette kan være omfordeling av arbeidsoppgaver eller personell på grunn av at kommunen må spare penger. Et eksempel er at en rektor innplasseres i en undervisningsstilling, og at en annen rektor derfor må lede flere skoler. Kommunen vil da spare kostnadene til undervisningsstillingen ved at rektor underviser, og ikke en lærer. Men omorganiseringer gir opphav til mange juridiske problemstillinger.

Arbeidsmiljøloven stiller krav om at omorganiseringer er saklige. Saklighetskravet gjelder ethvert trinn i omorganiseringsprosessen. Kommunen/fylkeskommunen må derfor vise til et saklig grunnlag for å rasjonalisere, saksbehandlingen må være saklig, utvelgelseskretsene som benyttes for å utpeke overtallige arbeidstakere må være saklige, utvelgelseskriteriene må være saklige og en eventuell oppsigelse av en skoleleder må være saklig.

Tariffavtaler vil også fungere som et juridisk bakteppe i omorganiseringer, og gi rettigheter og plikter til arbeidstaker- og arbeidsgiversiden. Arbeidsgiver skal informere og drøfte en eventuell omorganisering så tidlig som mulig med arbeidstakersiden. Tillitsvalgtes rolle i omorganiseringssaker er å representere arbeidstakerne, og sørge for at arbeidstakernes rettigheter blir ivaretatt. Tillitsvalgte skal få uttale seg om det i det hele tatt skal gjennomføres en omorganisering, og omfanget av denne. Drøftelsene skal være reelle. Det vil si at arbeidsgiver ikke kan ha bestemt seg for om det skal gjennomføres en omorganisering i forkant av drøftingene med tillitsvalgte.

SFS2213 punkt 8.2 om ledelsesressurs er av relevans i omorganiseringer. Skolelederforbundet mener at kommunene/fylkeskommunene ikke kan redusere skolelederstillinger uten at vilkårene etter SFS2213 punkt 8.2 er oppfylte. Vilkårene er at det må foreligge større endringer i elevtall/undervisningsomfang, nye skoler eller andre vesentlige driftsmessige forhold. Noen arbeidsgivere mener at et behov for å spare penger er et vesentlig driftsmessig forhold. Dette er Skolelederforbundet ikke enig i. Ledelsesressursen kan først reduserer når det foreligger forhold ved den enkelte skole som tilsier at det er mindre behov for ressurser til ledelse.

Hva menes med utvalgskrets?

Med utvelgelseskrets forstås den gruppe arbeidstakere som konkurrer om innplassering i stillinger i det nye organisasjonskartet. Utgangspunktet er at hele kommunen/fylkeskommunen er utvalgskrets, og at samtlige arbeidstakere i samme stillingskategori konkurrer mot hverandre. Utvelgelseskretsen fastsettes enten ved avtale mellom tillitsvalgte og arbeidsgiver eller ved at arbeidsgiver bruker styringsretten. Skolelederforbundet anbefaler at tillitsvalgte har som utgangspunkt at man ikke avtaler en innsnevring av utvalgskretsen. En innsnevring av kretsen innebærer i realiteten et svakere stillingsvern for arbeidstakerne i utvalgskretsen, da det er færre arbeidstakere å bli vurdert opp mot. Det mest rettferdige ut fra et arbeidstakerperspektiv er derfor at hele kommunen/fylkeskommunen er utvalgskrets.

Hva menes med utvelgelseskriterier?

Med utvelgelseskriterier forstås de vilkårene som utvelgelsen av overtallige arbeidstakere skal baseres på. De vanlige utvelgelseskriteriene er kompetanse, ansiennitet og sosiale forhold. Disse kriteriene er alle saklige kriterier etter arbeidsmiljøloven.

Kompetansekriteriet er et vagt kriterium, og tillitsvalgte bør derfor drøfte innholdet i kompetansekriteriet sammen med arbeidsgiver. Det bør også drøftes hvilken kompetanse som er nødvendig opp mot stillingene i nytt organisasjonskort og hvordan kompetansen skal kartlegges. Det er vanlig at kompetanse forstås som formelle kvalifikasjoner, realkompetanse og personlig egnethet. Personlig egnethet er et subjektivt kriterium og det er derfor viktig at bruken av slike kriterier kan dokumenteres. For ansatte i lederstillinger, herunder skoleledere, vil personlig egnethet være et viktig kriterium. Dersom arbeidsgiver mener at en arbeidstaker ikke er egnet på grunn av samarbeidsutfordringer, så er det viktig at arbeidsgiver kan dokumentere dette. Arbeidsgiver må ha påpekt eventuelle samarbeidsutfordringer før omorganiseringsprosessen startet. Det skal ikke komme overraskende på arbeidstakeren at hen er vurdert som personlig uegnet.

Jeg er blitt vurdert som overtallig. Hva nå?

Arbeidsgiver kan ikke gå til oppsigelse av arbeidstaker dersom det foreligger annet passende arbeid i arbeidsgivers virksomhet. Oppsigelsen vil i tilfelle være usaklig. Arbeidsgiver må vurdere om det foreligger ledige stillinger som arbeidstaker er kvalifisert for og i tilfelle tilby arbeidstaker en ledig stilling. Hvis det ikke er ledige stillinger, må arbeidsgiver vurdere om det foreligger et udekket arbeidsbehov i kommunen/fylkeskommunen.

Arbeidsgiver har styringsrett når det gjelder hvilken stilling arbeidstaker skal tilbys. Arbeidstaker kan derfor ikke velge mellom ulike ledige stillinger. Det er likevel en begrensing i arbeidsgivers styringsrett, da Høyesterett har uttalt at arbeidstaker i utgangspunktet skal tilbys en stilling som er mest mulig lik arbeidstakers opprinnelige stilling i arbeidsoppgaver og lønn.

Dersom arbeidstaker blir omplassert til en stilling på et lavere nivå, vil arbeidstaker ha en rett til å beholde nåværende lønnsplassering som en personlig ordning etter hovedtariffavtalen.

Hva må tillitsvalgte tenke på i omorganiseringsprosesser?

Tillitsvalgte har en ansvarsfull rolle i omorganiseringsprosesser, da tillitsvalgte er i posisjon til å inngå avtaler om omorganiseringsprosessen som binder medlemmene. Det er derfor viktig at tillitsvalgte ikke går med på avtaler om utvalgskrets og utvelgelseskriterier dersom tillitsvalgte er usikre på hva avtalen innebærer. Da må tillitsvalgte søke råd hos juristene i sekretariatet. Det er bedre at man spør en gang for mye enn en gang for lite.

Skolelederforbundet arrangerer en rekke kurs og konferanser de kommende månedene. I januar er det skolelederkonferanse på Sola utenfor Stavanger, i februar avholdes Quartkonferansen i Larvik, i mars kan du delta på Bergenskonferansen og i april er det tid for Viktigste Leder konferansen på Gardermoen.

En oppdatert oversikt kurs og konferanser, med lenke til program og påmelding, finner du alltid i aktivitetskalenderen på våre hjemmesider.

Skolelederkonferanse på Sola

Den første konferansen starter allerede den 15. januar når Skolelederforbundets fylkeslag i Rogaland inviterer til  Skolelederkonferansen på Solastranda den 15. og 16. januar. Konferansens hovedtema er  «Ledelse for trygt og godt læringsmiljø».

På programmet står blant annet et foredrag om arbeid med læringsmiljø av Ida Risanger Sjursø fra Læringsmiljøsenteret UiS. Marco Elsafadi skal snakke om relasjoner, ansvar og inkludering og Statsforvalteren i Rogaland skal fortelle om Statsforvalterens rolle i arbeid med læringsmiljøsaker. Kristin Belt Skutlaberg fra NLA Høgskolen skal forelese om Arbeid med langvarige læringsmiljøsaker – mellom ansvar og ansvarliggjøring. Du kan lese mer om hennes doktorgradsarbeid i denne artikkelen i Skolelederen.

Quartkonferansen i Larvik

Den 5. og 6. februar er det tid for Quartkonferansen. Det er fylkeslagene i Buskerud, Telemark og
Vestfold som inviterer til denne konferansen, som avholdes på Farris bad i Larvik. Tema for konferansen er «Å lede sammen».

Konferansen starter med lunsj på Farris bad kl. 11.30 på torsdag den 5. februar og avsluttes med lunsj kl. 12.00 den 6. februar.

Her kan du se hele programmet for konferansen, samt priser og praktisk informasjon. Hvis du har lyst til å melde deg på, kan du klikke her for påmelding til konferansen.

Fra Skolelederforbundet kommer blant andre advokat Christian Lohne Aanes. Han skal forelese om skolelederes rolle som både ledere og arbeidstakere i omstillingsprosesser. Skoleledere har lojalitetsplikt som ledere, men de har også rettigheter som arbeidstakere.

– Juristene i sekretariatet erfarer at det er økende henvendelser relatert til omstillingssaker i kommunene og fylkeskommunene. Det er viktig å være bevisst på hvordan en forsvarlig omstillingsprosess skal gjennomføres, og hva man som arbeidstaker må være oppmerksom på i omstillinger, sier han.

Du møter også Kathrine M. Selvikvåg som er rådgiver i Skolelederforbundet og tidligere rektor i Bærum. Hun vil fortelle om hvilke muligheter skoleledere har for å påvirke i omstillingsprosesser og hvilke fallgruver man bør unngå. Hans Christian Nystad, som er rektor for Nye Vesterøya skole i Sandefjord. vil fortelle om ledelse i omstillingsprosesser i skole, med vekt på erfaringer fra Sandefjord. Robert Rognli, som er kommunalsjef for oppvekst i Skien, vil gi skoleeiers perspektiver på Omstilling og strukturendringer. Simon Jara, som er rektor ved Galterud ungdomsskole på Fjell i Drammen, vil fortelle om hvordan de har jobbet for å engasjere ansatte, foreldre og nærmiljø.

Bergenskonferansen i mars

Den 5. og 6. mars er det tid for Bergenskonferansen og årets tema er «Innovativ ledelse i oppvekstsektoren – Sterke lag som fremmer motivasjon med kraft og klokskap».

Her finner du hele programmet, her finner du enda mer informasjon om foredragsholderne og her kan du melde deg på konferansen.

Bergenskonferansen, som arrangeres av Skolelederforbundets fylkeslag i Vestland, byr på mange interessante og dyktige forelesere. En av dem er Jan Merok Paulsen, som er professor, fagbokforfatter og foredragsholder med doktorgrad i organisasjon og ledelse. Han skal fortelle om hvordan du skaper ledergrupper som bidrar til skolekvalitet. Hvilke betingelser må være til stede for høy måloppnåelse, og hvilke grep er virkningsfulle for å lede forbedringsarbeid og utviklingsprosesser i skolen?

Du møter blant annet Anne Gundersen, som er styrer for Sand barnehage og vinner av Skolelederforbundets Viktigste Leder pris i 2024. Hun og Kjell Ove Hauge, som er rektor for Kuben videregående skolen i Oslo, skal holde et foredrag med tittelen: Handlingsrom for ledelse: Hvordan tar vi det i bruk i vår hverdag.

Trude Havik, som er professor i pedagogisk psykologi ved Læringsmiljøsenteret, UiS vil forelese om temaet «Fravær som felles utfordring – skolens rolle i et større bilde» og Lise Marie Sæhle, seniorrådgiver PPT i Oslo kommune, gir et innblikk i hvordan de jobber for å styrke elevenes tilstedeværelse og trivsel
med støtte fra tverrfaglige nærværsteam.

Mona Søbyskogen, forbundsleder i Skolelederforbundet, vil holde et foredrag med temaet «Morgendagens leder – dagens ansvar». Det handler om å koble fremtidens behov med dagens handlinger. Ledere må våge å se langt frem, men samtidig ta konkrete beslutninger og initiativ i dag for å bygge den skolen vi trenger for fremtiden.

Viktigste Leder konferansen i april

Skolelederforbundet største konferanse, Viktigste Leder konferansen, avholdes i år den 14. og 15. april på Gardermoen. Årets tema er: Ledelse i krysspress – Utfordringer og muligheter.

På konferansen får du mulighet til å drøfte aktuelle lederspørsmål med innlederne og andre deltakere, samtidig som du knytter nye kontakter og utvider nettverket ditt på tvers av landet.

Her finner du hele programmet for konferansen og lenke til påmelding.

Vi gleder oss til å presentere vinneren av årets Viktigste Leder pris, som vi har valgt ut blant mange gode kandidater. I 2024 var det Anne Gunderssen som fikk prisen overrekt av kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun og forbundsleder Stig Johannesen i Skolelederforbundet.

Du møter også mange dyktige forelesere, som blant annet:

• Lise Jakobsen (rektor ved Tveit skole): «Rektorbrølet – når skoleledere protesterer»
• Ann Elisabeth Gunnulfsen og Hedvig Neerland Abrahamsen (Universitetet i Oslo): «Ledelse i krysspress – muligheter og utfordringer»
• Mari-Ann Letnes (NTNU): «Ledelse av og med KI i skole og barnehage»
• Lars Laird Iversen (MF vitenskapelige høyskole) og Esther Laird Eriksen (Universitetet i Innlandet): «Styrken i uenighetsfellesskap»
• Mona Søbyskogen (Skolelederforbundet): «Fremtidens fellesskole»

Reforhandling av SFS 2201, særavtalen som regulerer arbeidstid for barnehager, skolefritidsordninger og familiebarnehager er ferdig torsdag 18.12.  Skolelederforbundet og KS er enige om en ny arbeidstidsavtale i barnehagene og SFO. Skolelederforbundet er skuffet over at KS ikke viser vilje til å prioritere ledelse i barnehage og SFO. (Se protokollen her)

Nok tid til ledelse og utvikling er avgjørende viktig for at barna våre skal ha trygge og gode barnehager og skolefritidsordninger, derfor har Skolelederforbundet i disse forhandlingene vært tydelige i våre krav for å sikre lederressursene.  

 – Vi er svært bekymret for utviklingen der lederressursene i barnehage og SFO stadig reduseres, og ledere får ansvar for flere enheter uten at ressursene følger med. Nok tid til ledelse og utvikling er avgjørende for å sikre gode og trygge tilbud til barna, derfor gikk vi inn i forhandlingene med tydelige krav, sier påtroppende leder,  Mona Søbyskogen, Skolelederforbundet  

 Det må satses på ledere og økt ledelsesressurs i barnehage og SFO. Skolelederforbundet gikk inn i forhandlingene med krav om at lederressurs skal bli tydeligere i avtalen, en sikring av minimumsresurrs til ledelse og harmonisering av føringer for ledelse i barnehage og SFO. 

Forbundet er bekymret over utviklingen der lederressursen blir redusert, barnehageledere blir pålagt å lede flere barnehager. Skolelederforbundet er skuffet over at det ikke ble gjennomslag i forhandlingene for dette.  

Skolelederforbundets krav ble avvist. Det vil si avtalens punkt 3.1.1 (bestemmelsen for styrer/leder i barnehage) og 3.1.2 (bestemmelsen om leder i skolefritidsordningen)  

er uforandret og blir prolongert.  Les avtaleteksten her.

-Skolelederforbundet har vært tydelige i kravene våre om å styrke og tydeliggjøre lederressursen i avtalen, men dessverre ble våre krav avvist av KS. Vi vil fortsette å jobbe for at ledere får de rammevilkårene de trenger for å utøve god pedagogisk ledelse og sikre kvaliteten i barnehage og SFO, sier påtroppende leder Mona Søbyskogen. 

Endringer i avtalen:  

• Presisering i punkt 3.2, Pedagogisk personales planlegging blir i ny avtaletekst spesifisert til å omhandle planlegging av pedagogisk arbeid (gammel tekst sa planlegging og for- og etterarbeid)  

• Presisering i punkt 3.3.2, øvrig personell i barnehages tid til tilrettelegging/planlegging. Ny avtaletekst sier tid til planlegging/samarbeid 

• Presisering i punkt 3.3.3, øvrig personell i skole får samme endring fra tilrettegegging/planlegging til planlegging/samarbeid. 

• Liten justering i punkt 4, særbestemmelser for familiebarnehage: justert sum for kompensasjon for kost/slitasje i hjem for familiebarnehage (fra 1465 til 1555) 

Endringer i protokollteksten: 

• Punkt b:  skal inkludere medarbeideres første arbeidsår for å bidra til å rekruttere og beholde i barnehagene. 

• Punkt c: SFO og skole, planleggingstid: Partene skal lokalt hvert år vurdere hva nødvendig tid til samarbeid, planlegging og tilrettelegging er…. 

• Punkt d: Enighet mellom partene å samarbeide om forbedring av veilederen til særavtalen i tariffperioden. Særlig løftes behovet for å klargjøre forholdene rundt lønnstrekk for medarbeidere som følger skoleåret.  

– Skolelederforbundet opplever at det er mye er bra med ny opplæringslov, men også at det er krevende. Dette gjelder særlig områder som individuelt tilpasset opplæring, særskilt språkopplæring, skolemiljø og aktivitetsplikt, sier påtroppende forbundsleder Mona Søbyskogen i Skolelederforbundet.

Nå foreligger den første rapporten som evaluerer erfaringene fra det første året med implementering av loven. Rapporten fra NIFU viser at loven oppfattes som nødvendig, er godt kjent i sektoren, og at arbeidet med å ta i bruk det nye regelverket er godt i gang. Samtidig oppleves overgangen som omfattende, og mange skoleledere, kommuner og statsforvaltere har brukt betydelige ressurser på å forstå og tolke endringene i loven.

Evalueringen konkluderer med at endringene som er gjort i ny opplæringslov er relativt omfattende.

Overgangen til nytt regelverk har ført til økt dokumentasjonskrav og mer byråkrati. Rundt 60 prosent av rektorene i evalueringen oppgir at behovet for juridisk støtte har økt. Arbeidet med å sette seg inn i de nye bestemmelsene har vært tidkrevende og utfordrende å kombinere med de daglige lederoppgaver.

Individuelle rettigheter og kollektive hensyn

Et sentralt funn i evalueringen er at det økte fokuset på individuelle rettigheter kan gå på bekostning av kollektive rettigheter og det faglige fellesskapet i skolen.

– Også på dette området ser vi at det er sprik i laget. Mange av våre kommuner og fylkeskommuner har ikke gode nok strukturer og systemer for å støtte ledere i skolen i arbeidet med å følge opp bl.a. individuelt tilpasset opplæring og skolemiljø, sier Søbyskogen.

Varierende erfaringer og behov for støtte

Kommuner og fylkeskommuner vurderer loven som mer forståelig og brukervennlig enn tidligere, mens vurderingene blir mindre positive jo nærmere man kommer praksisnivået. Kommuner og skoler er fortsatt i innføring, skolenivået bærer en stor del av arbeidsbelastningen i denne fasen.

Tillitsvalgte har gjennomgående lavere kjennskap til endringene og mindre involvering i implementeringsarbeidet enn skoleeiere og skoleledere.

Rapporten understreker behovet for mer tid, støtte og tydelig veiledning for å sikre god etterlevelse av den nye loven i praksis.

Ledelse nedprioriteres

Skolelederforbundet peker på en endring i opplæringsloven som spesielt går ut over kvaliteten i skolen.

I den forrige opplæringsloven loven het det at «kvar skole skal ha ei forsvarleg fagleg, pedagogisk og administrativ leiing». (§ 9-1). Kravet om «kvar skole» er frafalt i den nye loven. Der heter det at «skolen skal ha ei leiing som er fagleg, pedagogisk og administrativt forsvarleg.» (§ 17-2).

Denne lovendringen har fått den konsekvens at kommunene mange steder lar en rektor lede flere skoler. Kommuner reduserer i ledelsesressurser og vedtar at rektor skal lede flere skoler.

Skolelederforbundet er bekymret over at kommunene ikke har tilstrekkelig skolefaglig kompetanse til å se at de må satse på ledelse for å lykkes med en god skole. Forbundet var tydelig   under arbeidet med ny opplæringslov, og var bekymret for konsekvensene av lovforslaget og ønsket en lov som var tydelig på at en skole skal ha en stedlig leder.

-En god skole starter med god ledelse. Hvis rektor ikke har tilstrekkelig kapasitet, handlingsrom og stedlig tilstedeværelse, blir det vanskelig å sikre en solid og trygg skole for barna våre. Vi ser at lovendringen har ført til at mange kommuner nå gjennomfører at rektor skal være leder på flere skoler. Vi ber nå Stortinget om å endre lovteksten, avslutter Søbyskogen.

Her kan du se hele programmet for konferansen, samt priser og praktisk informasjon. Hvis du har lyst til å melde deg på, kan du klikke her for påmelding til konferansen.

Konferansen starter med lunsj på Farris bad kl. 11.30 på torsdag den 5. februar og avsluttes med lunsj kl. 12.00 den 6. februar.

Fra Skolelederforbundet kommer blant annet advokat Christian Lohne Aanes. Han skal forelese om skolelederes rolle som både ledere og arbeidstakere i omstillingsprosesser. Skoleledere har lojalitetsplikt som ledere, men de har også rettigheter som arbeidstakere.

– Juristene i sekretariatet erfarer at det er økende henvendelser relatert til omstillingssaker i kommunene og fylkeskommunene. Det er viktig å være bevisst på hvordan en forsvarlig omstillingsprosess skal gjennomføres, og hva man som arbeidstaker må være oppmerksom på i omstillinger, sier han.

Kathrine M. Selvikvåg er rådgiver i Skolelederforbundet og tidligere rektor i Bærum. Hun vil fortelle om hvilke muligheter skoleledere har for å påvirke i omstillingsprosesser og hvilke fallgruver man bør unngå.

–  Vi har faktisk muligheten til å påvirke, så da er det viktig at vi som ledere og tillitsvalgte bruker den, oppfordrer hun.

Den første dagen er temaet Å lede sammen i omstillingsprosesser. Da får du blant annet høre innlegg av Hans Christian Nystad, som er rektor for Nye Vesterøya skole i Sandefjord. Han vil fortelle om ledelse i omstillingsprosesser i skole, med vekt på erfaringer fra Sandefjord.

Robert Rognli, som er kommunalsjef for oppvekst i Skien, vil gi skoleeiers perspektiver på Omstilling og strukturendringer.

På torsdag blir det også festmiddag med underholdning på Farris bad.

På fredag er temaet «Å lede sammen for å utjevne forskjeller».

Simon Jara, som er rektor ved Galterud ungdomsskole på Fjell i Drammen, vil fortelle om sine erfaringer om hvordan kan man engasjere ansatte, foreldre og nærmiljø.

Det blir også en paneldiskusjon om arbeidstidsavtalen med temaet: Muligheter og utfordringer for å løse skolens samfunnsmandat, med tillitsvalgte fra Skolelederforbundet, Utdanningsforbundet og lektorlaget, rektor og skoleeier.

Forbundsleder Mona Søbyskogen i Skolelederforbundet oppsummerer og avslutter konferansen.

Til stede på lanseringen var våre gamle venner Linda Hye og Morten Øgård, samt Mona Søbyskogen, Stig Johannessen og Vebjørn Gorseth fra Arbeiderpartiet. Funnene ble presentert og diskutert. Ukens episode er et opptak av lanseringen.

-Det viktigste er en skole der alle elevene blir sett, hørt og inkludert. Alle skal glede seg til å gå på skolen, hver dag. Skolene kan ikke løse dette alene, det er kun gjennom dialog og samarbeid vi greier å forsterke den gode utvikling. Vi må huske at skolen speiler hvordan vi er mot hverandre i resten av samfunnet, sier påtroppende leder i Skolelederforbundet Mona Søbyskogen.

Undersøkelsen viser at de fleste elevene har det bra på skolen.  89 prosent på vg1, 85 prosent på 7. trinn og 83 prosent på 10. trinn, svarer at de trives godt på skolen. I tillegg går motivasjonen og trivselen opp.  Det er et viktig utgangspunkt, men fortsatt blir for mange barn og unge mobbet og føler på utenforskap.

-Vi er stolt av den jobben som gjøres i skolene, tydelige og omsorgsfulle ledere, lærere og ansatte som gjøre en stor og viktig innsats. Vi må ta elevene på alvor og det er vi som voksne som må ta ansvar og sikre at alle blir sett, inkludert og får venner. Vi må jobbe systematisk og langsiktig med skolemiljøet og være tydelig på hvordan vi skal være mot hverandre og hvordan vi inkluderer alle. Dette arbeidet må ledes, og vi krever at lederne får tid og rom til å være tydelig tilstede for sine medarbeidere og elever, sier Mona Søbyskogen.

En mer mangfoldig skole

Skolen har endret seg mye de siste årene og vi har mange flere elever som trenger tettere oppfølging og støtte, en oppgave vi tar på høyeste alvor. Skolelederforbundet er alvorlig bekymret over at skole og barnehage opplever store og alvorlige kutt på økonomi i mange kommuner, derfor trenger vi modige og tøffe politiker som vil prioritere barn og unge. Selv om mobbetallene er på vei ned, er de fortsatt for høye.

På 7. trinn svarer 11 prosent at de har vært utsatt for mobbing, på 10. trinn er andelen 10 prosent og i vg1 er andelen 6 prosent. Nedgangen er størst på 7. og 10. trinn med ett prosentpoeng, mens nedgangen er på 0,8 prosentpoeng på vg1.

Modige politikere som satser på barnehage og skole

Det er kun sammen vi kan greie å sikre at alle gleder seg til å gå på skolen og barnehage. Ledere og ansatte i barnehage og skole legger hver dag ned en fantastisk innsats for å styrke miljøet. Vi trenger å få sikret økonomien slik at vi fortsatt kan styrke laget rundt barna våre.

-Vi må styrke laget rundt eleven. Det er nødvendig å øke kompetanse og ha nok ressurser i skolen, vi må satse på flere yrkesgrupper i skolen som barnevernspedagoger, sosionomer, psykologer og vernepleiere. Derfor er det avgjørende viktig at vi har modige politiker som vil prioritere barna våre både nasjonalt og lokalt, avslutter Mona Søbyskogen