Måned: november 2025

📍 Youngs Oslo, Youngstorget 3, Oslo
🕑 8. desember, kl. 16:00 – 17:00
🛜 Følg lanseringen på Youtube

Sammen med Universitetet i Agder og Fagbokforlaget, lanserer vi boken «Veier til effektiv skoleledelse».

I boken undersøkes tiltak som kan styrke dette arbeidet, som samarbeid mellom skoler, ledergrupper internt og tydeliggjøring av ansvar og handlingsrom. Gjennom skolelederes egne erfaringer belyses hvilke strategier og rammevilkår som best har fremmet utvikling i møte med ulike oppgaver, situasjoner og lokale forhold.

Redaktørene Linda Hye og Morten Øgård fra Universitetet i Agder legger frem boken, med en påfølgende politisk samtale om boken.

Dronning Sonjas skolepris deles ut annethvert år til en skole som utmerker seg ved å praktisere likeverd og inkludering på en fullverdig måte.  I år gikk prisen til Skaun ungdomsskole.

Skolen, som har 418 elever og 72 ansatte, fikk prisen for sitt målrettede og helhetlige arbeid med likeverd, trivsel og inkludering, og for å sikre at hver elev blir sett og anerkjent gjennom hele skoleløpet.

Skolelederforbundet har vært representert i juryen ved avtroppende forbundsleder Stig Johannessen.

–  Skaun ungdomsskole viser hvordan ledelse kan forandre kultur. Gjennom et sterkt lederteam som bygger fellesskap innenfra, ser vi hvordan inkluderende ledelse gir både læring, trygghet og stolthet, sier Stig Johannessen.

– Skolen er et forbilde på hva skoleledelse i praksis kan være – når elever, lærere og ansatte sammen skaper en kultur for mestring, og når handlingsrommet for ledelse blir anerkjent og verdsatt.

Prisen ble etablert etter initiativ fra Hennes Majestet Dronning Sonja, og ble første gang delt ut i 2006.  Det er statsforvalterne som nominerer skoler til prisen. Vinnerskolen får 250 000 kroner og et kunstverk utformet av Dronningen.

I magasinet Skolelederen nr. 1/2026 kan du lese mer om det systematiske og grundige arbeidet for likeverd og inkludering ved skolen. Ved prisutdelingen var blant annet NRK Trøndelag til stede. Her kan du lese artikkelen på NRK.no.

Møt vår nye lederduo, Mona Søbyskogen og Robert Flataas og hør litt mer om hva forbundet har vedtatt å satse på i den kommende fireårsperioden.

I dag, 24. november startet forhandlingene om SFS 2213, særavtalen som regulerer arbeidstid for undervisningsstillinger og ledere i grunnskolen, videregående opplæring og voksenopplæring.

Skolelederforbundet går inn i årets forhandlinger med et tydelig mål: Å sikre at skoleledere får den anerkjennelsen i form av lønnsgaranti, bedre og avklarte arbeidsvilkår som stillingens ansvar og kompleksitet tilsier.

– Nå er det lederne som må prioriteres. Skoleledere har et stort ansvar for utviklingen av skolen, og det må gjenspeiles i både arbeidsvilkår og lønn, sier påtroppende leder i Skolelederforbundet, Mona Søbyskogen.

Forbundet uttrykker bekymring over at ledelsesressurser ofte blir en salderingspost i kommunenes budsjetter, og at det i økende grad foreslås å slå sammen ledelsen på flere skoler for å spare penger. Dette er i strid med både SFS 2213 og intensjonen i opplæringsloven, og det svekker muligheten for stedlig og deltakende ledelse – noe som er avgjørende for skoleutvikling og oppfølging av den enkelte skole.

Forskning viser at mange skoleledere mangler klare arbeidsbetingelser, og at det er stor variasjon i hvordan kompensasjon for merarbeid praktiseres. Dette skaper uforutsigbarhet og svekker forsvarlige arbeidsvilkår. Skolelederforbundet mener derfor at begrepet «forsvarlige arbeidsvilkår» må tydeliggjøres i gjeldende avtale, slik at ledere får en reell balanse mellom oppgaver og ressurser.

– Vi må sikre arbeidsforhold som gjør det mulig å rekruttere og beholde gode ledere i skolen. Det er på høy tid at ledere får en lønn og et arbeidsmiljø som står i forhold til det ansvaret de har, understreker Mona Søbyskogen.

Skolelederforbundet mener det er et stort behov for at punktene i avtalen som omhandler ledelse konkretiseres. Vi vet at en overvekt av landets kommuner ikke drøfter ledelsesressurs slik de er forpliktet til. For å sikre rekruttering av de beste lederne, må lønn stå i forhold til kompleksiteten og ansvaret.

Skolelederforbundet krever derfor at ansatte i lederstillinger skal avlønnes vesentlig høyere enn de de er satt til å lede, og at faste pensjonsgivende funksjonstillegg også tas med i beregningen.

Forhandlingslutt er satt til 12. desember.

Skolelederforbundet har lagt inn følgende krav

Mona Søbyskogen har vært 2. nestleder i Skolelederforbundet i inneværende landsmøteperiode. Hun fikk stående applaus, og ingen motkandidater, da hun ble valgt til ny leder på Skolelederforbundets landsmøte den 20. november.

– Jeg er stolt og glad over å ha blitt vist denne tilliten, og gleder meg til å jobbe for at ledere i barnehage og skole skal få den posisjonen de fortjener og trenger for at barn og unge skal få en trygg og god barnehage og skole.

Ny nestleder er Robert Flataas. Han er rektor ved Huseby ungdomsskole i Trondheim. Flataas har ledet lokallaget i Trondheim i tre perioder og vært medlem av fylkesstyret i Trøndelag. Han har blant annet også en periode bak seg som medlem i sentralstyret.

– Det er avgjørende at Skolelederforbundet fortsetter å styrke sin stemme – både i den offentlige debatten og i de politiske prosessene som former skolen. Skolelederforbundet skal være det naturlige kontaktpunktet for alle som søker innsikt i skolen – og da særlig sett fra lederens ståsted. Det er vi som leder skolen hver dag, og det er vår virkelighet som må bli lyttet til, sier han.

I tillegg til Mona Søbyskogen og Robert Flataas består det nye sentralstyret av Henriette Randsborg (Oslo), Magne Johansen (Troms og Finnmark), Anita Ingebrigtsen Fredriksen (Agder), Dorothea Blix (Nordland), Helge Opstad (Buskerud), Kari R. Eide (Akershus), Kristin Skare (Vestland). Som varamedlemmer er Ole Frank Bakken (Møre og Romsdal), Magnus Høye (Innlandet) og Anita Grimsrud (Trøndelag).

To av de nyvalgte medlemmene til Skolelederforbundets sentralstyre er Henriette Randsborg og Anita Ingebrigtsen Fredriksen.

Henriette Randsborg har vært rektor i Oslo i 14 år og sittet i fylkesstyret nesten like lenge. Hun har også lang erfaring som tillitsvalgt, men representerer nå en av de som er nyvalgt til sentralstyret.

– Som sentralstyremedlem vil jeg kjempe for bedret kommuneøkonomi. Politikerne har selv vedtatt at lærerutdanningen skal bli 5 årig. Men i Oslo, og mange andre kommunert, er ikke tildelingene til skolen økt som følge av at nyansatte lærer nå skal ha lektorlønn, og ikke adjunktlønn. Det må vi kjempe for å få på plass.

Hun mener det er viktig at Oslo er representert i sentralstyret.

– Skolelederforbundet bør ha en sterk stemme inn mot politikerne og embetsverket i Oslo. Vi må være tydelige på våre forventninger til politisk ledelse i byen og jobbe for at vår stemme blir hørt, sier Henriette Randsborg.

Anita Ingebrigtsen Fredriksen fra Agder er også nytt medlem i sentralstyret. Hun har vært rektor ved Søgne videregående skole i Agder fylkeskommune, og har jobbet med skoleledelse i ulike roller siden år 2000.

– Jeg ønsker å bidra til at Skolelederforbundet fortsatt skal være en tydelig og handlekraftig aktør som setter skoleledernes behov på dagsorden. Jeg brenner for at ledere skal få rammer og støtte til å utøve godt lederskap – til det beste for elever, ansatte og hele skolesamfunnet.

Gjennom de siste årene har Skolelederforbundet utviklet seg til å bli den viktigste og tydeligste stemmen for ledelse i skole og barnehage. Vår posisjon er vesentlig styrket! Gjennom vår medlemsvekst, sterkere regional og lokal tilstedeværelse, forsterket frikjøpt politisk ledelse som sammen med et profesjonalisert sekretariat har vi fått økt tyngde i politisk påvirkning, forskning og kommunikasjon – både nasjonalt og internasjonalt.

Vi har løftet frem et lederoppdrag preget av økende krysspress mellom ansvar, forventninger og ressurser. Derfor har forbundet stått tydelig i kampen for én leder – én virksomhet, reelle drøftinger av ledelsesressurs og lønnssystemer som reflekterer ansvar og kompleksitet.

Vi har arbeidet for lederutdanninger av høy kvalitet, bygget på fleksible moduler som kan videreutvikles over tid, og for finansieringsordninger som gjør utdanning mulig i lederrollen. Ledelse er ikke en stilling – det er et samfunnsoppdrag som handler om å lede profesjonsfellesskap, bygge kultur og gi barn og unge de beste rammene for læring og danning.

Vi har løftet ledelse som forutsetningen for kvalitet, trygghet og utvikling – og stått fast på at barnas og de unges læring er avhengig av ledere med tid, tillit og støtte. Sammen har vi bygd en organisasjon med retning, kraft og verdigrunnlag.

Men skal vi lykkes fremover, må vi også våge å tenke nytt. Fremtidens skole kan ikke formes med blikket i bakspeilet. Den må formes med fremsyn – med forståelsen av at det ikke er menneskene i organisasjonen som må endres først, men selve systemet de skal virke i. Vi må bygge lærende organisasjoner der formål blir til praksis, og der ledelse gis handlingsrom til å drive utvikling.

Ledelse i barnehage og skole handler om langt mer enn administrasjon. Det er et samfunnsoppdrag – et ansvar for å gi barn og unge verktøyene til å forstå verden og delta i den. Derfor må politiske vedtak følges opp slik at ledere har tid, ressurser og rom for profesjonell faglig og pedagogisk ledelse og utviklingsfokus. Fremtidens skole må være robust, fleksibel og tillitsbasert. Den må formes av faglighet, ikke av detaljstyring og den må ha tid og rom for at det profesjonelle fellesskapet kan utvikles.

Når jeg nå avslutter min vakt som forbundsleder, gjør jeg det med dyp takknemlighet for fellesskapet vi har bygget – og trygghet for at Skolelederforbundet står sterkt for framtiden.

Gjennom den nye rollen som president i ESHA vil jeg fortsette å bidra til å løfte ledelse i barnehage og skole, og bygge broer mellom norsk og europeisk utdanningsledelse.

Oppdraget står fast: Vi leder for barn og unge – og vi skal fortsatt være den tydeligste stemmen for ledelse, kvalitet og fellesskap.

• Ledere i skole og barnehage jobber hver eneste dag for at barn og unge skal få de aller beste forutsetningene for lykkes.  Å satse på ledelse er å satse på kvalitet og trygghet for barna våre, sier forbundsleder Stig Johannessen i Skolelederforbundet.

God ledelse i skoler og barnehager er avgjørende for barns utvikling, trygghet og fremtid. Det handler om barn og unges rett til trygghet, læring og tilhørighet. Likevel opplever leder i skoler og barnehager over hele landet at det kuttes i støtten til barn og unge. Barnehager og skoler er samfunnets grunnmur, og rekruttering av lærere og styrking av laget rundt barna forutsetter at lederne får tillit og rammer til å utøve godt lederskap.

• Hvis vi virkelig ønsker å sikre rekruttering av dyktige lærere, bygge sterke lag rundt barna og beholde og rekruttere ledere, må vi satse på lederne. Vi må få tillit og mulighet til å være de gode lederne som gir barna den beste starten på livet, understreker Johannessen.

Skolelederforbundets forskningsrapporter viser at ledere i skole og barnehage opplever at de står i et kontinuerlig krysspress mellom nasjonale mål, lokale prioriteringer og profesjonelt skjønn. Stig Johannessen understreker at ledelse handler om å sikre strukturer, tid og prioriteringer som gjør klasserommet og barnehagen til trygge fellesskap for barn og unge.

• Gode støttefunksjoner rundt lederne er ikke en kostnad, men en forutsetning for kvalitet i opplæringen, sier han.

Skolelederforbundet vil på landsmøtet vedta en ny politisk plattform som skal gi retning for arbeidet de neste fire årene, med tydelig fokus på ledelse, kvalitet og trygghet for barn og unge i hele landet.

Skal barnehagene og skolene lykkes må vi ledere ha avtaler og rammeverk som faktisk gjør det mulig å være leder. Dette krever skolelederforbundet:

• En rektor per skole, en styrer per barnehage.

-Gi langsiktig og forutsigbare rammer og støtte til barnehagene og skolene

• Respekt for avtaleverk og drøftingsplikt.

• Lønnssystemer som sikrer riktige relasjoner og pensjonsgivende inntekt.

• Rett til å beholde opptjente avspaseringsdager for ledere.

• Like muligheter til etter- og videreutdanning for ledere.

Tekst: Anders Ildstad    Foto: Trude Witzell

Det er sol fra skyfri himmel en tidlig vårdag på Lade skole. Den kombinerte barne- og ungdomsskolen på Ladehalvøya nord i trønderhovedstaden er byens nest største skole med 663 elever. Den nye skolebygningen fra 2018 er bygd inn i en bakke som strekker seg opp til en kolle med et grønt friområde i vest. I sør er skolegården avgrenset av et steingjerde som kranser inn Lade kirke, og i øst av Korsvik allé.

Skoleklokkene ringer, og elevene strømmer ut fra skolebygningen. Snart er hele skolegården fylt av lekende barn. Rektor Lars Petter Eggesbø tar oss med på en omvisning i det myldrende livet, og vi ser raskt at uteområdet har blitt et lekeparadis for alle barna. Skolegården er nemlig ikke én åpen plass, men er inndelt i en rekke soner eller rom: Sandlandskap, trehytter, vannlekeområde, grøntområde, fotballbane, basketballbane på taket av idrettshallen, klatrepark, balanseapparater, bordtennisbord, sklier, trampoliner, UFO-disser og snurrer – og den populære akebakken fra kollen. På vinteren elsker elevene å kjøre akebrett fra toppen av bakken og ned på taket over idrettshallen.

Lars Petter forteller at nærheten til boligområdene på Lade og til den naturskjønne fjordstien langs Ladehalvøya, hvor skolen også har egen båt, gjør at skolen har en perfekt beliggenhet. Det er ikke rart at skolegården har blitt svært attraktiv i nærområdet.

ET SAMLINGSPUNKT FOR ALLE

– Uteområdet er så innbydende at barna tar med seg familiene sine hit for å leke i helgene. På finværsdager kan det ligge igjen engangsgriller her. Så det blir et samlingspunkt, forteller Lars Petter.

I skolegården er det ikke langt mellom sonene, men de er tydelig avgrenset med små veier og stier, bakker og opphøyninger av stein. Det finnes soner både for å leke med mange, med få eller for å være alene i fred og ro. Elevene sprer seg dermed godt utover hele uteområdet, og de finner raskt den aktiviteten de vil holde på med, og den sonen de vil være i.

Ved dissene treffer vi fjerdeklassingene Henny, Sonja, Alida og Petra. De fire venninnene disser synkront og høyt til værs.

–  Dere gleder dere til friminuttene?

– Ja! sier venninnene i kor.

– Det er så mange leker her. Og dissene er så bra, forteller Henny engasjert.

– Og så er det veldig mange trampoliner, og det er gøy, sier Sonja, som forteller at hun bruker mye av skolegården.

–  Vi kan dra på taket, bruke klatrestativene og fotballbanen.

– Hvorfor er et godt uteområde viktig for skolen?

– For at vi skal trives i friminuttene og ha det gøy på skolen, mener Sonja.

– Hjelper det når dere skal inn til timene igjen?

– Da får vi ut energien, mener Henny.

Lars Petter forteller at elevene på skolen bare gir positive tilbakemeldinger om uteområdene.

– Det som slår meg, er at det ikke er store sammenstimlinger i noen områder, men at barna fordeler seg veldig godt ut i skolegården. Det er nok flere gutter på fotballbanen, men ellers klarer jeg ikke å se noen kjønnsskiller. De har ulike preferanser.

– Hva forteller det?

– Det forteller meg at skolegården er godt planlagt. Det mest imponerende er hvor godt skolegården er inndelt i soner. Det er tydelige områder for hva man kan holde på med, samtidig som det gir rom for fleksibilitet.

Og uteområdene brukes ikke bare i friminuttene. Rektoren forteller at mange av skoletimene brukes ute i skolegården. Uansett fag.

– Vi har amfier ute i skolegården som gjør det mulig å ha uteskole. Vi har både hele utedager og utetimer. Klassene kan ha matematikkundervisningen ute, de kan være ute for å utforske ting i naturfag eller for å få impulser til skriving.

Uteområdene er naturlig kupert, og arkitektene har utnyttet terrenget godt til å lage bakker med sklier og lede overflatevann ned i vannlekeområder. Til og med gamle døde trær benyttes i leken.

– Her ser man bruken av naturelementer, sier Lars Petter og viser trestammen som en gang sto utenfor den gamle skolebygningen. Nå brukes det døde treet til å klatre på. Gjerne for å ta sats opp på de små trehyttene som står like ved.

– Det er artigere å klatre på slike ting enn på et klatrestativ, forteller Lars Petter. Det kan Sonja, den ene av jentene fra dissene, skrive under på. Hun utnytter friminuttet godt og har nå brukt trestammen til å komme seg opp på hyttetaket sammen med venninnene Alida, Sigrid og Arja. Herfra kan de nyte utsikten utover skolegården.

–  Jeg ville opp hit, sier Sonja oppe fra taket, som legger til at hun synes at det er enkelt å komme opp. Hun og de andre elevene får brynt seg på de motoriske ferdighetene ute i skolegården.

Lars Petter er ikke i tvil om at et godt uteområde er viktig for trivselen på skolen.

–  Vi påvirkes av det rommet vi omgir oss med. Så det å ha et fint uteområde er innbydende. Det blir fint å være her. Som pedagoger er vi ikke så god på dette, men vi prøver å lære oss å forstå hvordan vi kan bruke rom.

Rektoren tror det ville ha vært mer uro blant elevene hvis skolegården var grå og trist. Han mener det gode utemiljøet preger undervisningen og læreevnen.

– Det handler om trivsel. Trivsel påvirker læring.

ULIKE ROM DEKKER ULIKE BEHOV

– Hei og takk for sist!

Landskapsarkitekt Astrid Kjølen fra Løvetanna Landskap kommer innom skolegården og håndhilser på rektor Lars Petter. Det trondheimsbaserte landskapsarkitektkontoret har siden oppstarten i år 2000 spesialisert seg på prosjektering av utearealer og landskapsforming ved skoler og barnehager. Selv om det har gått sju år siden arkitektkontoret utformet uteområdene ved nye Lade skole, har skole og arkitektkontor fortsatt jevnlig kontakt. Når det er behov for tilpasninger eller utbedringer, fungerer arkitektene som rådgivere.

Nå har vi invitert arkitekten tilbake til Lade skole for å fortelle mer om prosessen som førte til de vellykkede uteområdene skolen har i dag. Astrid forteller at når det skal utformes et nytt uteområde på en skole, foregår ofte samarbeidet mellom skolen og arkitekten ved hjelp av en brukermedvirkningsprosess. Det innebærer at elever og personale blir tatt med på råd. Elevrådet kan for eksempel være en del av denne prosessen. Elevrådsrepresentantenes oppgave er da å videreformidle hva elevene i klassene ønsker seg i skolegården, samt å vise klassen planer og tegninger og informere tilbake om prosjektet. Arkitektkontoret kan så møte brukermedvirkningsgruppa flere ganger i løpet av prosessen og ta med seg innspill, ønsker og behov til den videre planleggingen av uteområdene.

–  Brukermedvirkningsprosessene gjør at det kan komme ulike ønsker fra elevene. På noen skoler er det populært med håndball, mens på andre skoler elsker elevene bordtennis, eller ønsker seg mest av alt et område for å stå på skøyter.

Løvetanna Landskap har fått lang og bred erfaring med å planlegge uteområder for barn, og de har sett at det er noen rom og funksjoner som bør være med for å få en god skolegård. Basert på erfaringene har de utviklet sin egen lille «skolegårdsteori».

– Vår rolle som arkitekter er å skape rom som gir ulike opplevelser i uteområdene. For i skolegården lærer elevene seg å samarbeide og får sosial og motorisk utvikling. Vi har derfor definert åtte ulike rom, for eksempel rolige rom, trygge rom, rom for samtale eller rom for samarbeid eller for fart. Det betyr ikke at ett rom bare har en funksjon. Et rom kan både være et trygt rom og et rom for samarbeid, det kan både være for mange personer og for få.

– Hvorfor er det bra å ha rom?

– Man kunne bare hatt et stort åpent areal her, men det blir meningsløst. Barna trenger både små rom og store rom. De trenger ting å gjemme seg bak, de trenger aktiviteter hvor de kan være mange sammen, og de trenger rolige aktiviteter for få.

Astrid forteller også at arkitektene planlegger nøye hva de ulike trinnene skal møte når de kommer ut fra skolebygningen. Elevene trenger å møte aktiviteter og leker som er tilrettelagt for dem og deres alder.

– Hvorfor er det viktig med godt utemiljø på en skole?

– Skolegården er viktig for det sosiale miljøet på skolen. Inaktivitet og kjedsomhet skaper et dårlig miljø, det kan føre til mobbing og til at elevene går løs på hverandre. Med aktiviteter blir de engasjert, og de kommer i flyt. I tillegg er det viktig for folkehelsen å holde alle i aktivitet. Når elevene bruker energi ute, er de nok mer rede til å lære når de kommer inn. Dessuten er skolene viktige møtesteder for nærmiljøene om kveldene og i helgene.

VIKTIG Å LYTTE TIL BARNAS ØNSKER

Landskapsarkitekten viser oss det nedsenkede området hvor det samler seg vann når det regner. Her er det bygd en bryggekant og plassert natursteiner som fungerer som en balanselekeplass. Sonen samler mange elever, særlig når det regner, og har blitt et vellykket element i skolegården som arkitektkontoret har tatt med seg videre i nye prosjekter.

– I Trøndelag regner det mye, og vi må også gjøre regnværsdager til festdager. Så på alle skoler jobber vi med vann. På en ny skole vi jobber med nå, slipper vi takvann ned i en asfaltert dam i en sandkasse. Det kan bli gjørmete, men oppgaven vår er å holde barna i en glad aktivitet, smiler Astrid.

Arkitektkontoret har også lært ting som de kunne ha gjort annerledes eller bedre på Lade skole. Gummidekkene ble fort utslitte og måtte skiftes ut. Elevene elsket også å grave så mye i sandlandskapet at selv store steiner ble løse og måtte sikres. Skiferplatene som ligger i bakkene, ble også undergravd slik at noen skled ut. Så på de mest utsatte stedene er platene nå festet i betong.

For å få et best mulig resultat er arkitektkontoret derfor avhengig av et godt samarbeid med skolene både før, under og etter byggingen av uteområdene. Astrid forteller at det har mye å si for prosessen hvordan skolelederne er.

– Det er veldig inspirerende for oss å ha engasjerte rektorer og inspektører. Da strekker vi oss litt lenger. Når det skal bygges en skole, settes det ned ei prosjektgruppe med byggherre og mange ulike rådgivere. I denne gruppa er vi på en måte barnas representant og forsøker å sikre at lek og aktivitet ikke blir nedprioritert. Men hvis det ikke er engasjement blant skolelederne, er det vanskelig å nå fram med at leken er så viktig at brøyting, vann og varetransport ikke kan sette hovedpremissene. Det er så utrolig mange ting et prosjekt skal ha plass til, og så mange tekniske og praktiske utfordringer. Så hvis skolelederne ikke er involvert i hele prosessen, blir det lett å kutte og spare på ting som kan ha stor betydning for sluttbrukerne, altså elevene.

– Hvordan kan skoleledere ha et best mulig samarbeid med et arkitektkontor?

– De må være konkrete og engasjerte. De trenger å samle personalet på skolen for å få svar på spørsmål som hva de ønsker å bruke uteområdet til, og hvilke aktiviteter de vil ha ut fra deres pedagogiske ståsted. Dette må så formidles til prosjektgruppa eller prosjektlederen i kommunen. Etter hvert som prosjektet detaljeres og bygges, må de så følge opp om de får det de ønsker seg, og om prosjektet går i riktig retning.

– Hvorfor er det viktig for en skoleleder å lytte til barnas ønsker?

–  For å bli kjent med hva elevene mener er en bra skolegård, og for å skape positive forventninger. Uteområdet er på en måte deres arena. Derfor er det viktig for oss og skolemiljøet at elevene blir med som rådgivere, for de vet hva de liker å drive med. Dessuten er det en viktig prosess på veien mot å bli voksen at barna blir hørt. Og at de får erfare at de ikke alltid får ønskene sine innfridd, men at de skjønner at de har blitt lyttet til, avslutter landskapsarkitekt Astrid Kjølen i Løvetanna Landskap.

UTVIKLER SKOLEGÅRDEN VIDERE

Elevene på Lade skole kommer gjerne med forslag til hvordan uteområdene kan utvikles. Noen ville ha skiheis opp akebakken, og de argumenterte vel og lenge for forslaget. Selv om det ikke gikk gjennom hos skoleledelsen, forteller rektor Lars Petter at elevene er alltid velkomne til å komme med forslag. Skolen har nemlig stadig pågående prosjekter med å utvikle og utbedre skolegården.

–  Vi har noen utfordringer med skråningene hvor det ligger skiferheller. Det blir skummelt når elevene graver der slik at hellene løsner. Så vi utfører sikringsarbeid og prøver å lære elevene at de ikke skal grave der. Og så har vi noen steiner oppi akebakken som kan være farlige. Vi skal lage en voll slik at de som aker der, ikke havner i steinene. Vi har også et grøntområde som vi tenker på å utvikle. Vi har en dialog med arkitekten om hva som er egnet å gjøre der. Vi ønsker dessuten å få på plass et basseområde.

En skolegård er i stadig utvikling, og skolelederne og lærerne på Lade skole følger godt med dersom det er behov for å gjøre endringer. Lars Petter opplever likevel at skolegården, med den tydelige soneinndelingen, har blitt et svært vellykket uteområde som dekker alle behovene hos barna.

–  Jeg opplever at elevene er veldig fornøyde med veldig mye her. Jeg savner faktisk den tydelige soneinndelingen som er gjort ute, inne i skolebygningen. Ting inne kunne ha vært annerledes, men jeg har aldri vært bekymret for uteområdet, avslutter rektor Lars Petter Eggesbø på Lade skole i Trondheim.