Måned: oktober 2025

Av Sonia Tangen, Siri Mordal og Bård Smedsvik  

NTNU Samfunnsforskning leverte nylig rapporten «Skolelederes arbeidshverdag – Arbeidstidsavtalen SFS 2213 sett fra et skolelederperspektiv. Rapporten gir et samlet bilde på at skoleledere ønsker seg flere forbedringer i dagens avtale der de har bedre vern, tydeligere rettigheter, mer rettferdig kompensasjon for arbeidsmengden og større handlingsrom for skoleutvikling.

 Rapporten setter søkelys på hvordan skoleledere blir ivaretatt som arbeidstakere i SFS 2213, og hvordan de opplever at avtalen legger til rette for samarbeid i skolen.  

 Fra januar til april har vi samlet inn erfaringer fra skoleledere fra hele landet, både fra barneskole, ungdomsskole og videregående skole. Dette har vi gjort gjennom workshop, intervju og spørreundersøkelse til skoleledere med over 800 svar.
Undersøkelsen peker på at skoleledere har en arbeidshverdag med lange dager, stort ansvar og komplekse oppgaver. Flere rektorer oppgir at de er tilgjengelig døgnet rundt og rapporterer om gjennomsnittlige arbeidsuker på opptil 60 timer. Dette kan utfordre balansen mellom arbeidstid og fritid.

Flere rektorer oppgir at de er tilgjengelig døgnet rundt og rapporterer om gjennomsnittlige arbeidsuker på opptil 60 timer.

Skolelederne er innforstått med at stillingen deres ikke er en tradisjonell 8–16-jobb, og mange anerkjenner at noe fleksibilitet følger med lederrollen. Denne fleksibiliteten trekkes også frem som en positiv side ved stillingen. Samtidig gir mange uttrykk for en opplevelse av ubalanse, ettersom fleksibiliteten i økende grad oppleves ensidig. Det forventes at skoleledere stiller opp utover ordinær arbeidstid, uten at det finnes tilstrekkelig med kompenserende ordninger, som mulighet for avspasering eller tilrettelegging i etterkant.

Det handler ikke om at skoleledere har noe imot å jobbe ekstra i krevende perioder, og de anser dette som en naturlig del av lederansvaret. Men de opplever at oppgavene vokser kontinuerlig, uten at noe tas bort. Dette skaper en ubalanse mellom krav og ressurser, og bidrar til opplevelsen av at arbeidstidsbestemmelsene i punkt 8 i SFS 2213 ikke speiler den reelle arbeidshverdagen for skoleledere.

Mange skoleledere opplever at det er utfordrende med den voksende arbeidsmengden, samtidig som tiden og støtten til å håndtere oppgavene ikke har økt tilsvarende. Skoleledere rapporterer om mer dokumentasjon, rapportering, økonomioppfølging og arbeid med systemer som eksempelvis Visma InSchool (VIS).

Vi ser altså en lederrolle i skolen som er i ferd med å bli stadig mer krevende og kompleks. Der skoleledere uttrykker bekymring for bærekraften i dagens situasjon, og flere antyder at de vurderer å forlate lederrollen dersom utviklingen fortsetter.

Skoleledere peker også på at oppgaver som tidligere ble håndtert av merkantilt personale, nå er flyttet over til lederne. Dette kan blant annet innebære vikarhåndtering, timeplanlegging og oppfølging av arbeidstid. Samtidig har mange skoleledere fått utvidet personalansvar, ofte som følge av nedbemanning i ledergruppen. Dette har ført til at én leder kan ha ansvar for langt flere ansatte og elever enn tidligere, noe som igjen reduserer tiden til pedagogisk utviklingsarbeid.

En annen utfordring som går igjen blant skoleledere er økt kompleksitet i elevsaker. Mange elevsaker oppleves å ha blitt mer krevende og tidkrevende. Flere beskriver en elevgruppe som er mer sammensatt enn tidligere, med økt forekomst av utfordrende atferd og behov for spesialpedagogisk oppfølging. Dette har ført til at ledere i større grad må tre inn i situasjoner som tidligere ble håndtert av lærere eller andre ansatte.

De opplever at de må fylle roller som går langt utover tradisjonell ledelse. De må være både støttespillere, miljøarbeidere og drive krisehåndtering. Arbeidet som skoleleder handler ikke bare om å lede personalet, men også ofte om å være til stede i klasserommet og håndtere krevende elevsituasjoner direkte.

Mange ledere uttrykker i undersøkelsen at de ikke har nok tid til å utføre alle oppgavene sine, dette gjelder særlig når de også har undervisningsplikt. Ledere som har undervisning som en del av sine arbeidsoppgaver etterlyser en reduksjon i undervisning for å kunne ivareta lederrollen på en god måte.

Vi ser altså en lederrolle i skolen som er i ferd med å bli stadig mer krevende og kompleks. Der skoleledere uttrykker bekymring for bærekraften i dagens situasjon, og flere antyder at de vurderer å forlate lederrollen dersom utviklingen fortsetter.

Samtidig viser undersøkelsen at skoleledere i hovedsak ser på SFS 2213 som en avtale for å regulere læreres vilkår og arbeidstid heller enn skoleledere. De opplever i større grad at de forvalter avtalen; at det først og fremst er en avtale for lærerne og ikke i like stor grad for skoleledelsen.

 Det fremkommer er tydelig behov for forbedringer av SFS 2213 i kommende forhandlinger. Skolelederne påpeker at det er behov for bedre tilrettelegging i sen karrieren sin. Dagens ordning om redusert arbeidstid og ekstra feriedager gjelder kun for lærere og ikke for ledere. Dette skaper utilfredshet blant skoleledere, og bekymring for hvor lenge de kan stå i jobben.

Et av de mest gjennomgående ønskene når det gjelder tilrettelegging er muligheten til å redusere arbeidstid, enten i form av kortere arbeidsdager, fire dagers uke, eller redusert stillingsprosent – gjerne med full eller delvis lønnskompensasjon. Flere peker også på behovet for fleksibilitet i hvordan og hvor arbeidet kan utføres. 

Mange skoleledere ønsker også at undervisningsplikt for ledere enten bør fjernes eller reduseres i takt med alder. Det foreslås også å redusere antall ansvarsområder, særlig personalansvar, og å fjerne oppgaver som kan delegeres. Et annet sentralt tema er behovet for økt ledelsesressurs.  

 Noen ledere foreslår også at eldre ledere kan få overgang til andre roller, som rådgivere, mentorer eller veiledere for nye ledere. Dette kan bidra til å ivareta verdifull kompetanse samtidig som arbeidsbelastningen reduseres. 

Skoleledere i undersøkelsen gir uttrykk for at de er fornøyde med lønnen sin. Likevel synes de at bestemmelsen i punkt 8.1 i SFS 2213; om at ansatte i lederstillinger minst skal avlønnes med den årslønnen vedkommende ville vært garantert i en undervisningsstilling, er for vagt formulert.
Bestemmelsen sikrer ikke et tydelig lønnsskille mellom for eksempel rektor og inspektør. Dette kan føre til at rektor og inspektør kan ha omtrent lik lønn til tross for ulikt ansvar og arbeidsoppgaver i skolen.

Rapporten gir et samlet bilde på at skoleledere ønsker seg flere forbedringer i dagens avtale der de har bedre vern, tydeligere rettigheter, mer rettferdig kompensasjon for arbeidsmengden og større handlingsrom for skoleutvikling. 

Vi ser også et stort ønske fra skoleledere om mer samarbeidstid i skolen for å kunne drive god skoleutvikling, både internt og eksternt. Når det gjelder samarbeid med eksterne instanser som PPT, barnevern og foresatte, opplever mange skoleledere at dagens arbeidstidsavtale heller ikke på det punktet gir nok fleksibilitet. Flere peker også på at mangel på felles samarbeidstid gjør det vanskelig å koordinere tverrfaglig innsats rundt elevene, og at dette kan gå utover kvaliteten på oppfølgingen. 

Rapporten gir et samlet bilde på at skoleledere ønsker seg flere forbedringer i dagens avtale der de har bedre vern, tydeligere rettigheter, mer rettferdig kompensasjon for arbeidsmengden og større handlingsrom for skoleutvikling. Samtidig ønsker de tiltak for at de skal klare å stå i jobben til pensjonsalder.  

 Det ser ut til at det er bred enighet om at lederrollen i skolen krever en annen type regulering enn det arbeidstidsavtalen SFS 2213 i dag tilbyr. Selv om intensjonene i avtalen samsvarer med viktige prinsipper i læreplanverket og skolens samfunnsmandat, opplever skoleledere at det er et betydelig gap mellom formål og praksis. For at avtalen skal være et reelt styringsverktøy, både for å sikre gode arbeidsforhold og for å fremme utvikling og samarbeid i skolen, må den i større grad gjenspeile den kompleksiteten og det ansvaret som følger med lederrollen i dagens skole. 

– Jeg er beæret over å få dette vervet. Presidentskapet gir en unik mulighet til å representere både Norge og Europa i arbeidet med å utvikle robust skoleledelse som møter morgendagens utfordringer, sier Johannessen.

I sin nye rolle vil Johannessen fokusere på utfordringer som er felles for skoler over hele Europa. Økte forventninger fra foreldre og politikere gir skolen flere oppgaver, mens ressursene mange steder reduseres og det er stadig vanskeligere å rekruttere skoleledere. Johannessen ønsker derfor å styrke sektoren gjennom samarbeid, forskning og kunnskapsdeling med kolleger fra hele Europa.

Styrke for det europeiske samarbeidet

2. nestleder i Skolelederforbundet, Mona Søbyskogen, uttrykker sin støtte og stolthet:

– Vi er utrolig stolte over at Stig nå skal lede ESHA og representere både norske og europeiske interesser i utviklingen av fremtidens skole. Hans kompetanse og engasjement vil utvilsomt bidra til å styrke skoleledelse i Europa. Å få Stig ved roret er en styrke for kontinuiteten Skolelederforbundets engasjement i ESHA og for europeisk samarbeid på vårt felt.

ESHA vil under Johannessens ledelse fortsette sitt arbeid for å forbedre utdanningssektoren gjennom tverrfaglig samarbeid, forskning og kunnskapsutveksling. Dette presidentskapet åpner også for nye muligheter til å dele norske erfaringer med Europa og hente hjem verdifull innsikt som kan styrke den norske skolen.

Under Arendalsuka la Sonia Tangen og Bård Smedsvik fra NTNU Samfunnsforskning frem rapporten «Skolelederes arbeidshverdag». De har sett på om arbeidstidsavtalen SFS 2213 gir rom for skoleutvikling, hvordan handlingsrommet i avtalen brukes og i hvilken grad ledere opplever at avtalen omfatter dem.

Skolelederorganisasjonene i Norden står samlet bak en oppfordring til utdanningsministrene: Utviklingen og bruken av kunstig intelligens (KI) i skolen må skje på en trygg, rettferdig og verdibasert måte – til beste for elever, lærere og samfunnet som helhet.

Dette var hovedbudskapet da skoleledere fra hele Norden møttes i København 10.–12. september 2025 . Møtet resulterte i et felles nordisk dokument – «Communiqué from Nordic School Leaders to the Nordic Ministers of Education 2025» – hvor det blant annet fremmes forslag om å utvikle et felles nordisk KI-system som ivaretar personvern, etikk og likeverdig tilgang.

Forbundsleder i Skolelederforbundet Stig Johannessen deltok på møtet.

– Vi må utvikle et nordisk KI-system som bygger på våre felles verdier: demokrati, likhet, utdanning og danning. Bare gjennom et tett nordisk samarbeid kan vi sikre at kunstig intelligens blir et verktøy for alle – ikke bare for de få, sier forbundsleder Stig Johannessen i Skolelederforbundet

Blant forslagene fra møtet er også etablering av en nordisk regulatorisk sandkasse for utdanningsteknologi (edtech), bedre støtte og kompetanseutvikling for skoleledere og lærere, styrket demokratisk dannelse og kritisk tenkning, samt modernisering av vurderingsformer og eksamener i lys av KI.

– Utviklingen innen KI nasjonalt krever et aktivt og samordnet arbeid i Norge, men vi er helt avhengige av å løfte dette i fellesskap med våre nordiske kollegaer, understreker Stig Johannessen.

Dokumentet er et felles nordisk innspill til utdanningsministrene i Norden, der skolelederorganisasjonene oppfordrer til et tettere nordisk samarbeid om utviklingen og bruken av kunstig intelligens (KI)  i utdanningssektoren.

I uttalelsen understrekes behovet for en felles nordisk tilnærming som bygger på våre felles verdier: demokrati, likhet, utdanning og danning – «det nordiske gullet».

Målet er å sikre at bruken av KI i skolen skjer på en trygg, rettferdig og verdibasert måte – til beste for elever, lærere og samfunnet som helhet.

Utviklingen innen KI nasjonalt  krever et aktivt og samordnet arbeid i Norge. Dette området vil få stadig større betydning for både ledelse, læring og danning i skolen, og Skolelederforbundet vil bidra aktivt i dette arbeidet – både nasjonalt og nordisk.

Dorothea Blix, sentralstyremedlem

Her har utdanningsdirektoratet jobbet fort og fokusert og sørget for at eksamen kommer et stykke nærmere skole i 2025. Det er intet mindre en oppsiktsvekkende. Spe på med en rekke høringer om struktur for studiespesialiserende utdanningsprogram og fag, så begynner vi virkelig å gå i riktig retning og bruker intensjonen i fullføringsreformen til å utvikle skole til samtid og framtid.

Men la oss heve blikket noe: Snorre Valen skriver i forrige uke i Morgenbladet om mangelen på kreativitet i statsbudsjettet, og faren ved å stadig ty til det veldig trygge, kjente og trauste i en tid der sterke antidemokratiske krefter vinner terreng over hele verden. For det skjer mye. Klimaendringer har store ringvirkninger, økonomisk ulikhet øker, sosiale medier skaper ekkokamre. Framtidsfrykt hos ungdommene, mangel på tilhørighet og utenforskap øker, og de som gir enkle svar på disse eksistensielle utfordringene er ofte autoritære krefter som finner syndebukker og enkle forklaringsmodeller.

Her har skolen, både i melding om totalberedskap, i opplæringsloven og i læreplanverket en sentral plass som førstelinje mot radikalisering og antidemokratiske strømninger. Det har vi hatt ganske lenge, men nå er verden endret og utfordringene er større – da må også rammene for å møte disse større utfordringene bli større. Det vi opplever er at de blir trangere. Det er ikke så mye kreativitet som må til der, heller realisme. Men når realiteten tilsier at det kreves handling, er kreativitet ofte en veldig god strategi. No King!-demonstrasjonene i USA denne helgen, der oppblåsbare dyrekostymer er blitt både vern mot pepperspray og symbol for motstand mot en autokratisk president, er et flott eksempel på det.

Så nei, et nytt statisktikkfag i matematikk løser ikke problemet at mange elever har TikTok som seneste nyhetskilde, eller at de mangler en felles referanseramme, når alle får sin underholdning individuell tilpasset av algoritmer. Men å se behovet for at utvikling av norsk skole må skje nå, er et viktig og veldig positivt steg i rett retning. All honnør til de som jobber raskt og grundig med det, og som evner å formidle behovet for dette i de politiske korridorene. Vi trenger faglig begrunnet utvikling som svarer på den komplekse situasjonen vi lever i. Og ikke de kjappe svar om skjermtid og pensumlister.

Vi trenger barnehager og skoler som gjør barn og unge i stand til å være del av samfunnet. Som gir tilhørighet og skaper felles referanserammer. Situasjonen er kritisk, men får dessverre ikke like mye mediedekning som andre kritiske utfordringer, mest fordi utdanningsfeltet er så komplekst og lite klikkvennlig. Og det gjelder alt fra kommuneøkonomi til det ekstremt viktige oppdraget til fellesskoleutvalget.

Yet, here we are.

Så, ja til mer kreativitet og modige steg inn i framtiden. Kanskje er ikke skoleledere i froskekostymer svaret på utfordringer vi står overfor hver eneste dag. Men det skjer mye, og vi trenger forståelse hos styresmaktene for at skolen møter det som skjer hver dag, og at vi trenger rammer – økonomiske og strukturelle – til å gjøre jobben slik oppdraget sier vi skal og slik samfunnet trenger.

Flere medieoppslag peker på at skoleledere opplever jobben sin som svært krevende og nesten umulig. Studier som er gjennomført, samt lave søkertall til skolelederstillinger, tyder på det samme.

Kunnskapsdepartementet har satt i gang et arbeid for å utrede skolelederes arbeidssituasjon.

Vi stiller blant annet spørsmål som:

• Hva vet vi om skolelederes arbeidssituasjon?
• Hva gjør kommuner for å gjøre skolelederjobben håndterbar? Hva kan andre lære av dette?
• Hva ønsker Kunnskapsdepartementet å avdekke om skolelederes arbeidssituasjon og hvordan vil de gjøre det?
• Hvilke politiske handlinger rettet mot skoleledere kan være aktuelle, både lokalt og nasjonalt?

Du møter:

• Sindre Lysø, statssekretær i Kunnskapsdepartementet
• Marianne Mette Stenberg, assisterende utdanningsdirektør i Oslo
• Tor Olav Tangen, skolesjef i Asker og tidligere rektor
• Jan Erik Buer, generalsekretær i Skolelederforbundet
• Stig Johannessen, leder i Skolelederforbundet

Arrangementet ledes av Bjørn Bolstad, seniorrådgiver ved Universitetet i Oslo, tidligere rektor og hovedtillitsvalgt i Skolelederforbundet.

Stortinget må bruke større del av nasjonalbudsjettet på barnehage og skole for å møte usikkerhet, polarisering og klimaendringer. Det er avgjørende at vi prioriterer skole og barnehage som fundamentale institusjoner for inkludering, demokrati og tillit.

Forslaget fra regjeringen betyr dessverre at lederne i barnehagene og skolene fortsatt må kutte i tilrettelagt opplæring og andre lovpålagte oppgaver. Mange barn vil ikke få den barnehagen og skolen de fortjener. Skolelederforbundet krever at kommuneøkonomien styrkes kraftig.

– Vi må sammen bygge robuste barn som kan håndtere livene sine. Vi må sikre inkludering, fellesskap og forebygging av utenforskap – og det gjør vi best i barnehage og skole, derfor forventer vi at Stortinget prioriterer dette, sier forbundsleder Stig Johannessen.

Kutt og svekket lederkapasitet

Skolelederforbundets medlemmer over hele landet melder om strammere rammer, kutt i støttefunksjoner og mindre tid til ledelse. Mange kommuner reduserer nå lederstillinger og slår sammen enheter, til tross for at forskning viser at ledelse er sammen med læreren det viktigste for elevenes læring og trivsel.

– Når lederne ikke får tid og ressurser til å lede og stadig får flere oppgaver blir det ikke bærekraftig. Det går det ut over kvaliteten på tilbudet og barnas trygghet. God ledelse er selve forutsetningen for kvalitet i barnehage og skole, sier Johannessen

Ledere må prioriteres

Statsbudsjettet 2026 åpner ikke for å gi lederne handlingsrom til å styrke skole og barnehage.

Budsjettforslaget sikrer kompetanseutvikling og veiledning for ansatte, lærere og barnehagelærere, men nok engang ser vi at lederne ikke er inkludert i ordningen.

Skolelederforbundet krever at lederne i barnehage og skole får en reell mulighet for å ta etter- og videreutdanning.

Skolelederforbundet krever en milliard til en mer praktisk skole

Regjerningen er i gang med å gjennomføre et leseløft og en satsning på lek, læring og en mer praktisk skole. Regjeringen øker søknadsbaserte tilskuddsordningen for en mer praktisk skole, fordi den har vært populær.

Skolelederforbundet ønsker å endre ordningen til et tilskudd som gis uten søknad og at den økes til en milliard kroner i året. Det er et ekstremt behov i alle skoler for tilrettelegging for praktisk opplæring.

Skolelederforbundets krav til statsbudsjettet 2026

1. Styrket skole- og barnehageledelse. Ingen kvalitet uten ledelse. Lederne må få tid, tillit og støtte til å utøve pedagogisk ledelse.

2. Et sterkt lag rundt barna må realiseres. Kommuneøkonomien må styrkes slik at barnehage og skole blir attraktive arbeidsplasser.

3. Tillit til ledere og fagfolk. Statlig detaljstyring svekker muligheten til å finne helhetlige lokale løsninger og bygge profesjonelle fellesskap.

4. Etter- og videreutdanning også for ledere. Kompetanseutvikling må omfatte lærere, barnehagelærere og ledere på likeverdige vilkår.

5. En milliard kroner til en mer praktisk skole.

Barnehage og skole er grunnmuren i den norske beredskapen. Velferdssamfunnet og arbeidslivet avhenger av at barn vokser opp til aktive, deltakende innbyggere. Det er avgjørende at Stortinget prioriterer bærekraftige rammer og reelt handlingsrom for Norges viktigste ledere, ledere i barnehage og skole.

– God ledelse i barnehage og skole er den viktigste investeringen vi kan gjøre for framtiden. Det handler ikke bare om kunnskap, men om å ruste barn og unge med trygghet, fellesskap og dannelse, avslutter Stig Johannessen.

I denne episoden møter vi Ståle Sand Kalkvik, som er leder i Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG). Sammen med Skolelederforbundet og KS, setter FUG nå i gang et forskningsprosjekt som skal finne overførbare kjennetegn ved godt samarbeid mellom skole og foreldre, fra formelle strukturer til relasjonelt arbeid i hverdagen. Funnene vil bli presentert på Arendalsuka 2026, men her får vi en liten sniktitt.

Vår egen forskning viser at arbeidstiden oppleves som krevende, mange mister opptjente kompensasjons/avspaseringsdager uten kompensasjon, og lønnsrelasjonene er i ferd med å undergrave lederrollen. Vi ser en utvikling der lektorer med tillegg har en høyere avlønning enn sin avdelingsleder, og flere steder ser vi at rektorer/ barnehagestyrere må lede to skoler/ barnehager samtidig – et klart brudd på prinsippet om forsvarlig ledelse etter vår vurdering.

Dette er ikke bærekraftig. Skal vi lykkes med samfunnsoppdraget må vi ha avtaler og rammeverk som faktisk gjør det mulig å være leder.

Vårt budskap inn i høstens forhandlinger er tydelig: Når ledelse får tid, tillit og ressurser, lykkes barn og unge. Når ledelse ikke prioriteres, er det barna og unge som betaler prisen.

Vi går derfor inn i denne perioden med klare forventninger til våre forhandlingsmotparter: Nå er tiden inne for å omsette ord til handling og sikre rammer som gjør det mulig å være leder i skole og barnehage. Alt henger sammen med alt – og sammenhengen mellom SFS 2213, SFS 2201 og hovedtariffavtalen er tydelig. Spørsmål som arbeidstid, kapitteltilhørighet og definisjonen av ledende eller særlig uavhengig stilling er avgjørende for ledernes vilkår.

Vi ser også en utbredt praksis der arbeidsgivere definerer ledere som «ledende» for å unnta dem fra overtidsbestemmelser – et grep som reduserer kostnader, men samtidig uthuler rettighetene.

Kombinert med svak oppfølging av reglene for kompensasjonsdager etter HTA §6.3, står mange ledere igjen uten verken overtidsbetaling eller reell mulighet til å ta ut opptjente fridager. Vår forskning viser at en skoleleder i gjennomsnitt arbeider inn 45 dager utover ordinær arbeidstid – og altfor ofte blir disse dagene slettet med et pennestrøk.

Vår undersøkelse viser også at bare 14% av våre tillitsvalgte har deltatt i drøftinger om ledelsesressurs ved egen skole. Mange arbeidsgivere gjennomfører ikke slike drøftinger, og flere gir uttrykk for at de ikke vet hvordan det skal gjøres. Dette understreker behovet for nasjonale kriterier for hvordan ledelsesressurs skal beregnes og tildeles.

Andre aktører, som er parter i avtalene, har allerede begynt å posisjonere seg med tydelige budskap om deres arbeidsvilkår og en lønn som gjenspeiler ansvar og kompleksitet i stillingene. Vi må være minst like tydelige: vårt ansvar er å sikre at ledere har handlingsrom, ressurser og et avtaleverk som faktisk fungerer.

Det som nå skjer i enkelte kommuner – der støtteapparatet reduseres og skoler og barnehager slås sammen ledelsesmessig– er et alvorlig varsku. Når KS selv antyder at SFS 2213 «bare er prosessuell», må vi spørre: Hva betyr egentlig denne avtalen for oss som arbeidstagere? Hvilke rammer for forsvarlige lønn og arbeidsvilkår gir Hovedtariffavtalen oss som ledere? Og hva betyr det for kvaliteten i skolen og barnehagen?

Derfor må vi møte høstens og vårens forhandlinger med tydelige krav, klare prioriteringer og en vilje til å stå løpet ut – også om det skulle innebære at vi benytter vår mulighet til å sette hardt mot hardt.

Det innebærer:

• Én leder – én virksomhet.
• Respekt for avtaleverk og drøftingsplikt.
• Lønnssystemer som sikrer riktige relasjoner og pensjonsgivende inntekt.
• Rett til å beholde opptjente avspaseringsdager.
• Like muligheter til etter- og videreutdanning for ledere.

Vi må stå sammen og løfte ledernes stemme! Uten gode ledere med nødvendige ressurser og gode lønns- og arbeidsvilkår, risikerer vi på sikt en rekrutteringskrise til disse viktige rollene.

De politiske myndighetene, både lokalt, regionalt og nasjonalt, må utfordres til å sette ledelse høyere på dagsordenen. Å bidra til dette blir Skolelederforbundets viktigste oppgave fremover.