Arbeidet bygger på forbundets politikk for perioden 2022–2025 og det nye plattformutkastet for 2026–2029. Disse dokumentene slår fast at god ledelse er avgjørende for kvaliteten i tjenestene, og at rammevilkårene må legge til rette for at ledere får utøve faglig ansvar, utviklingsarbeid og personalledelse med tilstrekkelig støtte og tillit.
Vi har særlig fremhevet behovet for styrket kommuneøkonomi, mindre detaljstyring, tilgang til etter- og videreutdanning for ledere, og tilstedeværelsen av et tverrfaglig støtteapparat rundt barna og elevene. Samtidig har vi vært opptatt av at styring og ledelse må bygge på tillit til profesjonene og forståelse for lokale behov.
Lederrollen – gradvis mer synlig
Flere partier har fulgt opp vårt budskap om å styrke lederrollen i oppvekstsektoren. I programmene til blant annet Arbeiderpartiet, SV, Rødt og Venstre fremheves etter- og videreutdanning for ledere som et viktig virkemiddel for å sikre kvalitet og utvikling. SV og Rødt tar i tillegg til orde for å styrke ledelsen i både skolefritidsordning og barnehager – en anerkjennelse av at god ledelse er viktig i hele oppvekstløpet, ikke bare i skolen. Venstre trekker spesielt frem behovet for lokalt handlingsrom for skoleledere, med vekt på at ledelse må utøves i tillit og nærhet til praksisfeltet. I flere programmer understrekes også betydningen av å gi skoleledere støtte i form av tid, støttefunksjoner og tydelige rammer for ansvar og myndighet.
Samtidig ser vi at enkelte partier, inkludert Høyre og Fremskrittspartiet, i mindre grad konkretiserer tiltak for å styrke lederrollen. Selv om skoleledelse nevnes, handler det ofte om struktur og styring, og mindre om de praktiske utfordringene ledere står i – som kontrollspenn, administrativ belastning og behovet for kompetanseutvikling og støtteapparat.
Eierskap og styring – lokal forankring fortsatt viktig
Spørsmålet om eierskap og styring har vært viktig for Skolelederforbundet, og flere partier gjenspeiler våre verdier i sine programmer. Senterpartiet og SV legger sterk vekt på kommunalt eierskap og lokal forankring som grunnpilarer for en velfungerende oppvekstsektor. De understreker at kommunene må ha handlingsrom til å tilpasse løsninger til lokale forhold, og at nasjonale føringer må gi rom for profesjonell skjønnsutøvelse.
MDG og Venstre løfter også behovet for mindre detaljstyring og mer profesjonell tillit. Dette er sentrale elementer i Skolelederforbundets arbeid med tillitsreform: et skifte fra omfattende rapporteringskrav og detaljstyring, til en styringskultur der ledere og ansatte gis frihet til å bruke sin kompetanse og sitt faglige skjønn.
Et tilbud til barnas beste – tverrfaglighet og fleksibilitet
Et gjennomgående tema i partiprogrammene er ønsket om å skape gode og helhetlige tjenester for barn og unge.
Det er bred enighet om at barn og elever skal møtes av tverrfaglige lag som kan bidra til tidlig innsats, inkludering og trygge rammer.
Flere partier – blant annet Rødt, SV og Senterpartiet – nevner behovet for fleksible støtteapparat og økte ressurser til dette. Likevel varierer det i hvilken grad partiene trekker frem ledelse som en avgjørende forutsetning for at disse lagene skal fungere. Lederperspektivet er fortsatt ofte fraværende i omtalen av satsinger på SFO og barnehage, til tross for at disse tilbudene i økende grad er blitt en del av barnas helhetlige opplæringsløp.
Kommuneøkonomi – rammer og realisme
Behovet for en bærekraftig kommuneøkonomi fremheves av flere partier. Arbeiderpartiet, SV, Rødt og Senterpartiet legger vekt på at nye forventninger og satsinger i skolen og barnehagen må følges av nødvendige ressurser. Dette er en viktig påpekning, og i tråd med Skolelederforbundets erfaringer: at det er krevende å realisere ambisjoner om kvalitet og inkludering uten å styrke de økonomiske rammene ute i kommunene.
Noen partier fokuserer i større grad på effektivisering, kutt og omdisponering av eksisterende midler. Det gjenstår å se hvordan slike grep vil påvirke ledelse og tilbud i praksis, men Skolelederforbundet vil følge utviklingen nøye og fortsette å dokumentere behovet for forutsigbare og realistiske rammevilkår.
En samlet vurdering
Gjennomgangen av partiprogrammene viser at flere av Skolelederforbundets budskap er fanget opp i den politiske samtalen. Spesielt ser vi økt anerkjennelse for lederrollen, behovet for profesjonell tillit og viktigheten av fleksibilitet og tverrfaglig innsats i møte med barn og unges behov.
Samtidig viser arbeidet at det fortsatt er behov for å løfte frem ledelse som en avgjørende innsatsfaktor for kvalitet og utvikling. I flere programmer omtales lærere og strukturelle grep i større detalj enn lederrollen, og det er fortsatt et gap mellom ambisjonene som formuleres og de konkrete tiltakene som fremmes for å sikre god ledelse i hele oppvekstsektoren.
Veien videre
Skolelederforbundet er en partipolitisk nøytral organisasjon. Vår rolle er ikke å anbefale partier, men å arbeide for gode rammevilkår for landets viktigste ledere – uavhengig av hvem som til enhver tid har flertall i Stortinget. Vi vil derfor også i tiden fremover være en aktiv bidragsyter i utdanningspolitikken og en tydelig stemme for profesjonell ledelse i barnehage, skole, SFO og voksenopplæring.
Gjennom tett kontakt med beslutningstakere, dokumentasjon av lederes behov og målrettet samfunnsdebatt vil vi fortsette å fremme vår politikk – til beste for barn, elever og samfunnet som helhet.
Som ledere kjenner vi virkeligheten. Vi vet at ambisjonene som ble løftet frem i valgkampen – om bedre læring, tidlig innsats, trygghet og flere muligheter for barn og unge – forutsetter både ressurser og kompetente medarbeidere. Samtidig er hverdagen allerede presset av store oppgaver, høye forventninger og stramme rammer. Når politikken ikke speiler dette, oppstår avstanden mellom visjoner og virkelighet.
