Måned: juli 2025

I dette webinaret fra Utdanningsdirektoratet forklarer Hedvig Neerland Abrahamsen, førsteamanuensis ved UiO, hva profesjonelle læringsfellesskap er og betydningen av god ledelse av slike læringsfellesskap.

Du møter også rektor fra Åssiden videregående skole, Ann Mari Henriksen, og konstituert rektor Marius Indergård og avdelingsleder Aslak Skarderud fra Buvik skole, som deler erfaringer om hvordan de har ledet utviklingsarbeid på egen skole.

Professor ved UiO, Ann Elisabeth Gunnulfsen, avslutter webinaret med å snakke om hvordan man kan lykkes i dette arbeidet og viser til forskning fra blant annet evalueringen av Fagfornyelsen.

Av Navina Nanthakumar, juridisk rådgiver i Skolelederforbundet

Rollen som skoleleder innebærer å ta en rekke beslutninger og utøve ledelse overfor de ansatte. Skoleleders beslutninger kan påvirke de ansattes opplevelse av både arbeidsmiljøet og rettferdighet. Slik vil det oppstå variasjoner i hvordan skoleleders styring oppfattes. Den som utøver ledelse er i en sårbar posisjon, da ansattes misnøye med ledelsen kan resultere i at det sendes varsel. Den varselet er rettet mot, omtales som omvarslet.

Hva er et varsel?

Ifølge Høyesterett innebærer det å varsle ikke noe mer enn at en ansatt «sier ifra» om noe til arbeidsgiver. Arbeidsmiljøloven definerer ikke varslingsbegrepet, men klargjør i § 2A-1 første ledd at arbeidstaker kan melde ifra om «kritikkverdige forhold» i virksomheten. Ordlyden «kritikkverdige forhold» dekker et bredt spekter av kritiske bemerkninger uten klare grenser, og kan derfor inkludere saker av varierende karakter og alvorlighetsgrad.

Arbeidsmiljøloven § 2A-1 annet ledd oppstiller tre alternative brudd som utgjør kritikkverdige forhold. Det er først når arbeidstaker sier ifra om forhold i strid med rettsregler, skriftlige etiske retningslinjer i virksomheten eller etiske normer som det er bred tilslutning til i samfunnet at ytringen anses som kritikkverdig i lovens forstand.

Bestemmelsens annet ledd lister opp eksempler på kritikkverdige forhold. Eksempler på kritikkverdige forhold er økonomisk kriminalitet, uforsvarlig arbeidsmiljø og fare for liv eller helse. Listen er ikke uttømmende, hvilket innebærer at forhold som ikke er nevnt i bestemmelsen likevel kan være kritikkverdige forhold.

Varsel om lederstil og fryktkultur

Vi har sett en økende tendens til at varslingsregelverket benyttes for å uttrykke misnøye med skoleleders lederstil. Noen arbeidstakere kan oppleve skoleleder som vag eller uklar i uttalelsene sine, noe som kan skape psykisk utrygghet rundt hvordan man skal forholde seg til skoleleders beskjeder. Andre arbeidstakere kan oppleve skoleleder som direkte og truende. I varlingssakene blir skolelederen ofte anklaget for å bidra eller være årsaken til en «fryktkultur» på skolen.

Konflikter og uenigheter er naturlig i menneskelige relasjoner, og en leder vil ikke alltid handle optimalt i alle situasjoner. Et formelt varsel vil noen ganger virke konflikteskalerende. I mange tilfeller er det ofte bedre å gå i dialogsporet, fremfor å varsle. Hvis de ansatte opplever skoleleder som lydhør, vil en åpen og konstruktiv samtale som regel være den beste løsningen for begge parter.

En uheldig håndtering er ikke nødvendigvis ensbetydende med brudd på arbeidsmiljøloven.  Skoleleder har en styringsrett, som gir en rett til å organisere, lede, kontrollere og fordele arbeidet innenfor rammen av arbeidsforholdet. Ikke alle medarbeidere er fullt klar over hva styringsretten innebærer, noe som kan danne grunnlag for misforståelser.

Den som varsler har som regel ingen formening om ytringen dreier seg om et mulig kritikkverdig forhold. Varsleren er ofte bare misfornøyd med enkelte forhold på arbeidsplassen, og ønsker en forbedring. Hvorvidt ytringen utgjør et normbrudd, er gjerne av underordnet betydning. Hvorvidt et forhold er kritikkverdig i arbeidsmiljølovens forstand, vil imidlertid ha betydning for iverksettelsen av arbeidsrettslige sanksjoner.

Hvis dårlig lederstil for eksempel eskalerer til en personalkonflikt som skaper et uforsvarlig arbeidsmiljø, vil det være i strid med arbeidsmiljøloven § 4-3 om psykososialt arbeidsmiljø, og dermed utgjøre brudd på en rettsregel. Varsel om arbeidsmiljø kan være krevende å håndtere. Arbeidsmiljøkonflikter dreier seg ofte om sammensatte forhold, der arbeidsmiljøet er blant forholdene. De involverte har ulike oppfatninger av de samme hendelsene, og i kampens hete er det nettopp i slike tilfeller misbruk av varslingsregelverket oftest finner sted.

Varsling som maktmiddel mot skoleledere

I enkelte tilfeller blir varsling brukt strategisk med formål om å fjerne en uønsket skoleleder. Vi ser at varsling fører til at skoleledere noen ganger velger eller tvinges til å gå av. Denne trenden er uheldig. Når varsling benyttes på denne måten, er det nærliggende å betrakte varselet som et misbruk av varslingsordningen. Det er viktig at skoleledere som tar nødvendige grep for endring og som utøver reell ledelse, ikke hindres av urettmessige varsler. I disse tilfellene er det avgjørende at skoleeier ikke lar seg friste av den enkleste utveien, men i stedet sørger for en rettferdig prosess for begge parter. For skoleeier er det ofte lettest å forsøke å omplassere skolelederen fremfor å jobbe med utfordringer i organisasjonen.

Hvilke rettigheter har du som omvarslet?

Arbeidsmiljøloven har omfattende bestemmelser om varslerens rettigheter og den omvarsledes rettigheter er viet mindre plass. Dette skyldes at varslingsregelverket bygger på antakelsen om at varsling har en positiv verdi for både virksomheten og samfunnet. Lovgiver har derfor funnet det hensiktsmessig å tilkjenne den som varsler et tydelig vern. Det betyr imidlertid ikke at den omvarsledes rettigheter er fraværende.

Forsvarlig arbeidsmiljø

Arbeidsmiljøloven § 2A-3 annet ledd gir den som varsler rett til et fullt ut forsvarlig arbeidsmiljø. Selv om loven ikke eksplisitt gir den omvarslede en tilsvarende rettighet, følger denne rettigheten av lovens forarbeider. I tillegg stadfester arbeidsmiljøloven § 4-1 at «arbeidsmiljøet i virksomheten skal være fullt forsvarlig ut fra en enkeltvis og samlet vurdering av faktorer i arbeidsmiljøet som kan innvirke på arbeidstakers fysiske og psykiske helse og velferd». Bestemmelsen gjelder til enhver tid og gjelder også for omvarslede ledere som utøver styringsrett på vegne av arbeidsgiver.

Kontradiksjon og rett til innsyn  

Når en skoleleder blir varslet på, kan ikke varslerens påstander automatisk legges til grunn som korrekte. Skoleeier har en undersøkelsesplikt ved mottak av varsel, jf. arbeidsmiljøloven § 2A-3 første ledd.

Den omvarslede har rett til å utfordre bevis eller argumenter som presenteres mot en selv. Dette omtales som retten til kontradiksjon. Forutsetningen for at omvarslede skal ha en reell kontradiksjonsrett, er at den omvarslede får innsyn i varselet. Den omvarsledes rett til innsyn er ikke særregulert i arbeidsmiljøloven, men i henhold til forvaltningsloven § 18 vil en part ha rett til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter. En part er en «person som en avgjørelse retter seg mot eller som saken ellers direkte gjelder», jf. forvaltningsloven § 2 første ledd bokstav e. Det tilrettelegges for kontradiksjon ved at skoleeier sender innkalling til møte, og lar omvarslede bli kjent med varselets innhold samt aktuelle bevis.

Tanken er at holdbarheten til en påstand om kritikkverdige forhold først kan vurderes når den omvarslede har fått anledning til å imøtegå den, fordi det sikrer at relevante perspektiver vurderes før konklusjonen trekkes. Omvarslede må med andre ord få mulighet til å legge premisser for det faktum konklusjonene bygger på. Dette illustrerer at kontradiksjon er en rett for den som blir berørt av en avgjørelse, men også en måte å teste riktigheten av et bevis eller en påstand om kritikkverdig forhold. Tidlig grad av involvering vil være et uttrykk for at varslingsbehandlingen balanserer hensynet til varsler og omvarslede.

Har omvarslede rett til å vite varslers identitet?

En del skoleledere ønsker å få vite varslerens identitet. Det kan oppleves som mentalt belastende å vite at en eller flere arbeidstakere har varslet, uten å vite hvem som har gjort det. Dersom skolelederen får innsyn i varslers identitet, kan skolelederen tilpasse egen atferd til den ansattes sårbarhet, særlig dersom varselet er knyttet til skolelederens lederstil.

For at varslingssystemet skal fungere effektivt, er det avgjørende at arbeidstaker føler seg trygg på å melde ifra. Selv om arbeidsmiljøloven § 2A-4 første ledd eksplisitt forbyr enhver form for gjengjeldelse mot varsler, ønskes det som regel konfidensialitet eller anonymitet fra et varslerperspektiv. Det kan være utfordrende å stå frem om kritikkverdige forhold, spesielt når den berørte lederen har innflytelse på forfremmelser og karriereutvikling. Dette kan skape en motvilje mot å utfordre ledelsen, og er ett av hensynene som taler mot innsyn i varslers identitet.

Verken lovgiver eller domstolene har tatt uttrykkelig stilling til om varslers identitet kan hemmeligholdes når den omvarslede ber om å få vite hvem dette er. I lovens forarbeider fremgår det at varslerens identitet ikke skal røpes i «større grad enn nødvendig». Det finnes imidlertid ikke et entydig svar på hvilke tilfeller som eventuelt nødvendiggjør dette.

Innsyn i varslerens identitet kan vurderes ut ifra et kunnskapsperspektiv, der spørsmålet blir om varsleridentitet er relevant for å opplyse saken. Dersom hendelsesbeskrivelsen er vag for å skjerme varsleren, og dette vanskeliggjør en reell kontradiksjon, kan det argumenteres for at avsløring av varslerens identitet er nødvendig for at omvarslede skal få mulighet til å forsvare seg. I andre tilfeller kan det være grunn til å anta at varsleren, når risikoen for gjengjeldelse er kjent og sannsynlig, har en berettiget forventning om at skoleeier iverksetter tiltak for å redusere denne risikoen så mye som mulig.

Lovverket er imidlertid noe sprikende. I henhold til personvernforordningen artikkel 14 nr. 2 bokstav f skal man få opplysninger om «hvilken kilde personopplysningene stammer fra». Isolert sett, vil bestemmelsen tale i retning av at omvarslede har rett til å vite varslers identitet. Datatilsynet tolker bestemmelsen dithen at retten til innsyn som et utgangspunkt innebærer en rett til å få vite hvem varsleren er, så fremt arbeidsgiver selv vet dette.

Oppsummert

Som omvarslet har du rett til innsyn i varselet, slik at du kan vurdere påstandene. Du vil også ha rett til kontradiksjon, som innebærer en rett til å imøtegå påstander som rettes mot deg. Domstolene har verken tatt stilling til eller konkludert med om man har rett til å få vite varslerens identitet. Misbruk av varslingsordningen, for eksempel for å svekke en leder, bør motvirkes. Skoleeier har ansvar for å sikre en rettferdig behandling for alle parter.

Bedriftshelsetjenesten kan tilby støtte ved utfordringer relatert til arbeidsmiljøet. Du kan også kontakte juristene i sekretariatet for juridisk veiledning. Juristene kan bistå deg i prosessen, og sikre at dine rettigheter som omvarslet blir ivaretatt.

Regjeringen har innført en tillitsreform, men hva ligger egentlig i dette? Hvor går grensene mellom den tilliten vi viser og den kontrollen vi trenger? Hvordan defineres handlingsrommet vi har behov for?

Filosof Einar Øverenget besøker podkasten Viktigste Leder. Han har studert forholdet mellom disse begrepene og hva de betyr for oss som driver med skoleledelse.

Forelesningsrekken handler om Skoledemokrati og elevmedvirkning og består av tre foredrag på 20 – 35 minutter.

Du finner de tre foredragene på denne lenken til Udir.

1. Hva sier grunnloven og menneskerettighetene om skoledemokrati og elevmedvirkning?

Dette foredraget viser til de overordnede rammene som grunnloven, barnekonvensjonen og FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne, gir for reglene om skoledemokrati og elevmedvirkning. Det gir også et kort historisk tilbakeblikk og hvor vi er i dag.

2. Hvordan står det til med elevdemokratiet i dag?

Dette foredraget viser til relevante utredninger som sier noe om hvordan det står til med elevdemokratiet i dag. Det viser også til hvordan man kan legge til rette for medvirkning og for å skape gode beslutningsprosesser i skolen sett opp mot opplæringsloven.

3. Hva sier opplæringsloven om skoledemokrati og elevmedvirkning? 

Dette foredraget viser særlig til reglene i opplæringsloven kap. 10 om skoledemokrati og elevmedvirkning og ser dem i sammenheng med overordnet del i læreplanverket. Det viser også til hvordan man kan gi grunnlag for demokratiske prosesser i skolen.

I Norge vokser tusenvis av barn opp med mer enn ett språk. Mange av dem bor i områder der flerspråklighet er normalen, og ikke unntaket. Hvordan påvirker dette barnas språkutvikling? Og hvordan jobber barnehagene for å støtte flerspråklige barn?

I podkasten møter du Monica Røtvold Joteig, barnehagesjef i bydel Alna, og Veslemøy Rydland, professor ved Institutt for pedagogikk på Universitetet i Oslo. Sammen utforsker de hvordan flerspråklige barn best kan støttes i barnehagehverdagen – og hva som må til for å lykkes.

Sammen svarer de på spørsmål som: Hvilken rolle spiller barnehagen i utviklingen av både morsmål og norsk hos flerspråklige barn? Hvordan kan barnehagen samarbeide godt med foreldre som har begrensede norskferdigheter? Hvordan kan man skille mellom typisk språkutvikling hos flerspråklige barn og mulige språk- eller lærevansker?

Podkasten kan du lytte til her.

Programleder og produsent er Fredrik Solli Wandem, kommunikasjonsrådgiver i SpedAims.

Av Navina Nanthakumar, juridisk rådgiver i Skolelederforbundet

Opplæringsloven skal sikre at alle elever får en likeverdig og tilpasset opplæring som fremmer både faglig og sosial utvikling. Elevene er rettighetssubjekter, mens skoleeier har det økonomiske og juridiske ansvaret for at loven følges. Rektor har det overordnede ansvaret for den daglige driften av skolen. Dette ansvarsforholdet har blant annet blitt løftet frem av Trøndelag fylkeslag.

Retten til et fullt forsvarlig arbeidsmiljø

Arbeidsmiljøloven gir arbeidstaker krav på et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, noe som omfatter både fysiske og psykososiale forhold. Dette vernet gjelder også for skoleledere. Tidligere var fokuset primært på HMS-krav, men lovgiver har etter hvert utviklet en bredere forståelse av arbeidsmiljøet. Ifølge arbeidsmiljøloven § 4-1 annet ledd stilles det krav til at det psykiske arbeidsmiljøet organiseres slik at arbeidsbelastningen er forsvarlig.

I lys av økende utfordringer med vold og trusler fra elever, stiller lovverket klare krav til skoleeier. Arbeidsmiljøloven § 4-3 fjerde ledd fastslår at arbeidstaker skal beskyttes mot vold, trusler og uheldige belastninger som følge av kontakt med andre.

Parallelt med skoleleders rett til et forsvarlig arbeidsmiljø, har elevene rett til et trygt og godt skolemiljø. I arbeidet med å sikre et godt skolemiljø for elevene, kan skoleleder oppleve å stå alene om krevende avgjørelser. Manglende støtte og veiledning fra skoleeier kan føre til unødvendig merbelastning, noe som kan svekke arbeidsmiljøet. Hvordan arbeidet organiseres, planlegges og gjennomføres, har ofte stor betydning for opplevelsen av arbeidsmiljøet. Hvis man som skoleleder opplever at arbeidsbelastningen går på bekostning av eget arbeidsmiljø, er det viktig med tett dialog med skoleeier. Slik kan man sikre forankring, diskutere mulige løsninger og få nødvendig bistand der det er behov for det.

Skoleleders plikter i saker om skolemiljø

Ansatte som arbeider i skolen, har en plikt til å følge med på hvordan elevene har det. De skal gripe inn dersom noen krenker en elev og melde fra til rektor ved mistanke eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø. Rektor plikter i tillegg å melde fra til skoleeier i alvorlige saker. Opplæringsloven oppstiller nulltoleranse for «krenkende oppførsel», og ansatte i skolen har en aktivitetsplikt dersom elever blir krenket. Uten aktiv innsats fra de ansatte kan problemer vokse til å bli mer komplekse, noe som gjør dem vanskeligere å håndtere.

Hva som anses som en «krenkelse» er ikke eksplisitt definert i loven, og ikke enhver kritisk ytring eller uenighet omfattes automatisk. I forarbeidene til den nye opplæringsloven, understrekes det at krenkelse i skolemiljøsaker skal vurderes objektivt. Vurderingen av om krenkelse har skjedd skal baseres på en helhetlig vurdering av situasjonen. Den enkelte elevens subjektive opplevelse er et moment i vurderingen, men vil ikke alene være utslagsgivende for vurderingen. Her må også andre faktorer i saken spille inn i vurderingen.

Alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø. Aktivitetsplikten gjelder også der hvor man får mistanke eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø. Ved denne vurderingen skal man ta utgangspunkt i elevens subjektive opplevelse. Årsaken til dette ligger i skolemiljøsakenes karakter.  Slike saker omhandler ofte sammensatte utfordringer. Det er ikke alltid mulig å fastslå en objektiv sannhet, da det gjerne finnes ulike opplevelser av de samme situasjonene. Opplevelsen av skolemiljøet er en følelse som ikke kan fratas. Tanken er at veloverveide tiltak fordrer at skoleleder sitter med nødvendig innsikt om situasjonen. Elevens subjektive opplevelse vil derfor kunne danne et mer helhetlig grunnlag for skoleleders videre beslutning.

Retten til et trygt og godt skolemiljø gjør at skoleleder i realiteten må igangsette egnede tiltak for å bedre forholdene, til tross for at krenkelse objektivt sett ikke har funnet sted. Tiltakene skal bygge på konkrete og faglige skjønnsvurderinger. Skoleeier har en viktig rolle i å sikre at de ansatte har nødvendig kunnskap om hvilke tiltak som, basert på faglige vurderinger, anses som hensiktsmessige i ulike situasjoner og tilfeller.

Ansvarliggjøring

Dersom en skoleleder bryter plikten til å følge med, gripe inn og melde fra etter bestemmelsen i opplæringsloven § 12-4, kan dette medføre straffeansvar.

Rektor kan i tillegg straffes dersom han eller hun ved forsett eller uaktsomhet flere ganger eller grovt bryter reglene om undersøkelses- og tiltaksplikten. Rektor har altså et personlig ansvar. Strafferammen er på 3 måneder, og man kan straffes for hendelser fem år tilbake i tid. Loven setter en høy terskel for straff, og det er ikke slik at hver enkelt feil eller mindre forsømmelser fører til straffeansvar.

Vi kjenner ikke til tilfeller hvor en skoleleder har blitt dømt etter denne bestemmelsen. Saker som omhandler dette, vil oftere rette seg mot skoleeier. Dette er som regel mer praktisk, ofte av hensyn til betalingsdyktighet. Videre er disse sakene primært av sivilrettslig karakter, og ikke strafferettslig.

Saklig grunn til oppsigelse

Arbeidsmiljøloven gir arbeidstaker et sterkt stillingsvern. Personer i lederposisjoner innehar en tillitsbasert rolle som er avgjørende for virksomhetens funksjon. Hvorvidt skoleledere har et svakere stillingsvern enn andre arbeidstakere, har ikke domstolene tatt uttrykkelig stilling til. Det er imidlertid ikke uvanlig at skoleledere opplever stillingsvernet som mer sårbart, ettersom deres handlinger ofte vurderes strengere i lys av den betrodde rollen de har.

Et krav til saklighet er grunnleggende ved opphør av arbeidsforhold. Saklighetskravet innebærer en toleddet vurdering. For det første må det foreligge legitim og tungtveiende grunn for oppsigelse. Relevante momenter i vurderingen kan være manglende arbeidsprestasjoner eller brudd på arbeidsplikten. Når det gjelder manglende arbeidsprestasjon som oppsigelsesgrunn er det, ifølge rettspraksis, et krav om at arbeidsprestasjonen ligger markant under det som kan forventes av arbeidsgiver.

For det andre må arbeidsgivers og arbeidstakers interesser i utfallet av saken veies opp mot hverandre. Oppsigelsen kan med andre ord ikke utgjøre en uforholdsmessig streng reaksjon, og individuell rimelighet vil vektlegges. Dette tydeliggjør at arbeidsrettslige sanksjoner ikke kan iverksettes uten videre, og at terskelen for å si opp en ansatt er høy.

(Artikkelen er tidligere publisert i Skolelederen nr. 1/2025)

Under kunnskapsløftet etterlyste man tydelige og kraftfulle ledere som verken føyer seg eller gir etter. Dette er en ganske annen ledertype enn det legges opp til i fagfornyelsen.

Eirik J. Irgens er en av nestorene innen norsk skoleforskning. Han setter denne lederrollen i en historisk kontekst, og trekker opp en linje fra Pisa-sjokket og amerikansk management-ideologi til fremtidens skolelederrolle.

De fleste foredragene varer mellom 20 og 30 minutter.

Den første foredragsrekken handler om skjønn og hvordan regelverk styrer opplæringsfeltet, og består av en forelesningsserie på fem episoder:

1. Hvorfor er skolen styrt av juss og hvordan har den rettslige reguleringen utviklet seg?

Dette foredraget viser til hvorfor skolen reguleres av juss og bruker retten til forsvarlig opplæring, skolemiljø og folkerettens inntog som eksempler på hvordan den rettslige reguleringen har utviklet seg.

2. Hvorfor regulerer man som man gjør, og hvorfor har man skjønnsmessige regler?

Dette foredraget gir en overordnet introduksjon til rettssystemet, ulike dilemmaer med rettslig regulering og hvorfor noen regler er skjønnsmessige (lovanvenderperspektivet)

3. Hvilke rammer setter jussen for skjønnet?

Dette foredraget viser til rammene jussen setter for skjønnsutøvelsen og hva som kan overprøves av domstoler eller tilsyn (rettsanvenderperspektivet).

4. Hvilke vurderinger skal en lærer basere sitt faglige skjønn på?

Foredraget viser til hva en rektor eller lærer e.l. skal basere sitt skjønn og sine faglige vurderinger på, og omtaler forskjellen på juridiske, etiske og faglige vurderinger (profesjonsanvendelsesperspektivet).

5. Hvilke verdier og funksjoner bygger rettssystemet på og hvordan bruker man loven? 

Foredraget gir en innføring i funksjonene i vårt rettssystem og hvilke verdier systemet bygger på. Det gir også en innføring i regelverksstrukturen på opplæringsområdet og hvordan man bruker loven.

Av Sonja Balci, kommunikasjonsrådgiver ved OsloMet

Mange forteller historier hver dag til andre. Vi forteller om drømmer, hendelser og erfaringer.

Men hvordan kan vi bli bedre på å fortelle historier?

– Selv om vi kanskje ikke tenker så mye over det, er det å fortelle historier en helt naturlig måte å være menneske på, sier forsker og fortellerkunstner Mimesis Heidi Dahlsveen ved OsloMet.

Samtidig opplever hun at det er mange som spør og lurer på nettopp dette.

Hun har arbeidet som fortellerkunstner i snart tretti år og underviser studenter i muntlig fortellerkunst. Dahlsveen forklarer at det er visse teknikker man kan lære seg, som også gjelder formidling.

– Du må på en måte finne din stemme som forteller, og det kan jo ta litt tid. Det handler om å fortelle og fortelle. Øvelse gjør deg bedre.

– Begynn med de fortellingene som du har og de som skiller seg litt ut fra våre rutiner og som har gjort et inntrykk på deg.

Om folk du ikke har sett på en stund, uhell i hverdagen og spennende menneskemøter.

Skaper bilder i fantasien

Den muntlige fortellerkunsten er en kunstnerisk uttrykksform som skaper indre bilder i fantasien til den som hører på. Slik husker vi også fortellingen bedre. Vi ser for oss handlingen i fantasien, og det vekker egne refleksjoner og minner. Enhver fortelling vil spille på vår selvopplevde livshistorie.

Mimesis Heidi Dahlsveens erfaring er at minner holdes vedlike gjennom samtaler. Det er ofte der hun begynner i arbeid med egne minner.

– Humor er kjempevanskelig

En ting er å formidle med engasjement, blikk og kroppsspråk.

En annen ting er å ha evnen til å konstruere fortellingen, slik at den blir bygd opp på en engasjerende måte.

– Noe som fungerer for meg når jeg skal skape en fortelling, er å begynne med å skrive ned syv handlinger som følger etter hverandre, sier Dahlsveen.

Om du tar den kjente fortellingen Rødhette som et eksempel, kan de syv handlingene være: En jente får en rød hette av bestemoren. Bestemoren blir syk, Rødhette går i skogen for å besøke bestemoren, Rødhette treffer på ulven. Ulven lurer Rødhette, ulven spiser bestemoren og Rødhette og bestemoren reddes.

Videre at man klarer å stramme inn forskjellige steder i fortellingen. Ha en plott-linje, det vil si en oppbygning, som gjør at man blir engasjert.

– Det handler ofte om å ta bort en del uvesentligheter i fortellingen, sier Dahlsveen.

– Vi ønsker jo at lytteren skal få med alle detaljene, men det er ingen vits i. Ikke ta med alle digresjonene. Det skal være et engasjement og driv der.

Fortellerkunstneren påpeker at humor er det aller vanskeligste.

– Det er helt umulig noen ganger. Samtidig er det så kulturelt betinget. Humor blir ofte enda mer utfordrende når kulturer møtes, og humoren varierer fra kultur til kultur.

Bygg opp et plott

Dahlsveen synes heller ikke at man skal etterstrebe en mal å fortelle fortellinger på.

– Poenget er ikke at vi skal bli like, men at vi skal finne vårt uttrykk og vår stemme. Og det tar jo litt tid.

Samtidig finnes det måter å fortelle og bygge opp en historie. Handlingsgangen i historien, og det som skaper sammenheng i hendelsene, kalles et plott.

Den muntlige fortellingen bør ha tre viktige ting. Handling, beskrivelser og følelser.

Det bør være noe som driver handlingen framover, og det må skje noe.

I tillegg må det være beskrivende språk, og vi trenger noen knagger for å skape disse bildene. For eksempel glatt hår eller krøllete hår. Skinnende øyne. Eller beskrivelser i landskapet som en støvete vei, en tett skog og lignende.

Det siste er følelsenes språk. Vi bør få innblikk i hvordan personen føler og opplever situasjonen.

– Fortell med glød

For å kunne fortelle en historie godt, må vi fortelle med glød og intensitet.

– Slik unngår du at det blir kjedelig, mener Dahlsveen.

– Du skal ikke fortelle fort, men vise at du er engasjert i fortellingen.

Et annet råd er at du ikke bør fortelle for langt i begynnelsen, hvis du er uerfaren. Da er det ofte bedre å konsentrere seg om kortere fortellinger.

Barns måte å lytte på er endret

– Hvorfor er muntlig fortellerkunst kanskje ekstra viktig i dagens samfunn med mye skjermbruk?

– Jeg har jo holdt på med dette i tretti år, og jeg ser absolutt en endring i måten å lytte på blant barna i skolene. Før kunne jeg fortelle i 40 minutter, men nå er det 20 minutter som gjelder.

– Barn må trenes til å lytte og bruke sin indre forestillingsevne. De må hjelpes til å se innover i seg selv og forestille seg hvordan ting ser ut.

Hun har merket seg at hun må bruke mer tid på å få lytterne til å koble seg på fortellingen.

– For eksempel ved å bruke metoder som å stoppe handlingen i fortellingen og stille lytterne spørsmål.

En annen viktig ting er at mange fortellerstrukturer er konstruert for å trene opp hukommelse, slik som regleeventyr ala Pannekaka og folkeeventyr som har den såkalte tretallsloven. Det at noe gjentas tre ganger eller at det er tre søsken og lignende.

– Vi trenger å dele fortellinger

Fortellerkunstneren er opptatt av at vi trenger møteplasser, hvor fortellinger deles.

Dahlsveen påpeker at det ikke handler om at vi skal ta bort skjermen fra livene våre, men at vi balanserer med andre ting og opplever noe i fellesskap.

– Vi trenger denne følelsen av å sitte rundt et bål og i fellesskap med andre mennesker, slik som vi vet at menneskene har sittet sammen i forskjellige tidsepoker.