Veien til helvete er brolagt med gode intensjoner, heter det i ordtaket. Fullt så ille er det neppe for rektorene her i landet, men det er et snev av sannhet i det gamle ordtaket likevel, skal vi tro forskere og partene i skoleleder-arbeidslivet. For det mangler ikke på gode intensjoner og ønsker hos politikere, skoleeiere og samfunnet om å skape den gode norske skolen. Alle vil ha en fremragende skole! Men rektorene, som har et ansvar for at intensjoner blir til faktisk drift og utvikling av skolen, roper varsko.
Forsker Linda Hye og professor Morten Øgård ved Universitetet i Agder har studert skoleledelse og offentlig forvaltning i en årrekke, og har blant annet gjort flere studier på oppdrag fra Skolelederforbundet. Hye og Øgård forteller at rektorene drukner i oppgaver, krav, utredninger og lover. Forskerne mener situasjonen er blitt så alvorlig at det går utover kvaliteten i skolen.
Skoleledere stiller sarkastisk spørsmål om hva de skal forvente at de må endre neste mandag. Eller, enda verre: «Hvilken lov skal jeg bryte i dag?»
23 meldinger og utredninger
Under et skolelederseminar i fjor gjorde de to forskerne en uformell opptelling der de fant at det i perioden 2020-2024 var kommet hele 23 stortingsmeldinger og NOU-er (Norges offentlige utredninger) om skole, barnehage og skolefritidsordningen. Uavhengig av departement.
Tiltak som gjelder pedagogisk-psykologiske tjenester (PPT), barnevern, videregående skoler, universiteter og høyskoler var ikke med i opptellingen. Det var heller ikke utredninger og meldinger som er sektorovergripende, og som berører oppgaver og utvikling i skolen på ulike vis.
– Staten forlanger også at kommunene skal være aktive skoleeiere, så dermed initierer også kommunene ulike reformer og forsøk. Alt dette, både på nasjonalt og regionalt nivå, er gjennomsyret av gode intensjoner, men det tas en masse beslutninger om norsk skole som ikke er gjennomtenkte. Det er ingen skoleleder som klarer å holde seg orientert om alt dette. Det er tusenvis av sider! sier Morten Øgård.
Morten Øgård, Senter for anvendt kommunalforskning, SAKOM
Hye forteller om skoleledere som sarkastisk stiller spørsmål om hva de skal forvente at de må endre neste mandag. Eller, enda verre: «Hvilken lov skal jeg bryte i dag?»
En studie fra 2023 viser at rektorenes sterkeste motivasjonsfaktor er «å forme og hjelpe barn og unge», og deretter å yte faglige bidrag overfor medarbeiderne.1 For den som drømte om å bli rektor, var det med andre ord neppe paragrafgranskning og rapportskriving som var drømmen.
Linda Hye, forsker ved Senter for anvendt kommunalforskning ved Universitetet i Agder. (Foto: Ole Alvik)
Mange rektorer kjenner på gapet mellom samfunnets og politikeres ambisjonsnivå for skolen på den ene siden og de rammevilkårene rektorene faktisk har til rådighet i hverdagen på den andre.– Det spriket gjør mange søvnløse.
Rektorhverdag
Robert Flataas er rektor ved Huseby ungdomsskole i Trondheim; en stor ungdomsskole med rundt 430 elever som også er mottaksskole for nyankomne elever fra andre land. I tillegg til å være rektor sitter Flataas i bystyret i Trondheim for Høyre og i styret til Skolelederforbundet. Den dagen vi snakker sammen på telefon, har klokka rukket å bli ett. Han forteller om et vidt spekter av oppgaver, tenker seg om, og begynner å ramse opp det han har vært borti av lovverk så langt denne dagen:
– Opplæringsloven, arbeidsmiljøloven, jeg har vært innom offentlighetsloven, forvaltningsloven, barnevernkonvensjonen og HMS; det er også arbeidsmiljøloven. Dette er noe av det jeg har holdt på med i dag. I tillegg har vi diskutert arbeidstidsavtalen til lærerne og leirskoleavtalen, et avtaleverk som handler om det å dra på tur, sier Flataas.
Robert Flataas er rektor ved Huseby ungdomsskole i Trondheim og medlem av Skolelederforbundets sentralstyre. (Foto: Trude Witzell)
Han forteller om et vidt spekter av oppgaver, og at det går mye tid til rapportering om eksempelvis økonomi, ressursbruk, hvilken kompetanse skolen har, hvilken kompetanse de mangler, tilpasset opplæring og mange andre ting. Han mistenker at mye av informasjonen som etterspørres allerede ligger i andre systemer, og at det er mye dobbeltrapportering.
– Vi rapporterer mye uten at vi får tilbakemelding om hva som skjer med informasjonen, sier rektoren.
Kvelden før var han på møte i Foreldrerådets arbeidsutvalg (FAU). Der fortalte han om den økonomiske situasjonen i kommunen, og for Huseby som skole, neste år.
– Jeg sa at det vil bli endringer, men at vi fortsatt skal levere en god skole til ungenes dere, sier han, og forklarer at han er opptatt av å være tydelig i kommunikasjonen. Han erfarer at han da møter større forståelse hos de foresatte.
Robert Flataas kjenner skolene i Trondheim, og opplever at mange rektorer kjenner på gapet mellom samfunnets og politikeres ambisjonsnivå for skolen på den ene siden og de rammevilkårene rektorene faktisk har til rådighet i hverdagen på den andre.
– Det spriket gjør mange søvnløse.
«Landet der ingen ville bli rektor»
Skoleledere på Askøy startet i fjor «Lederbrølet», et opprør og varslingsbrev tuftet på bekymringer rundt lederflukt, økt arbeidsmengde og kvaliteten i skolen. Opprøret spredte seg, og NRK meldte i slutten av mai om rektorprotester fra 20 ulike steder i landet.2 Skolelederforbundet har i flere omganger slått alarm om hvor vanskelig det er å få kvalifiserte søkere til rektorstillinger. Utdanningsforbundet får tilbakemeldinger om det samme fra sine skoleledermedlemmer, og KS – kommunesektorens organisasjon på arbeidsgiversiden – bekrefter situasjonen:
– Vi har utfordringer med å rekruttere rektorer og skoleledere, sier Kristin Holm Jensen, avdelingsdirektør for oppvekst, kultur og utdanning i KS.
Ifølge KS-direktøren handler det mye om det arbeidspresset rektorene står i. Hun bruker ikke ordet «krise», men det gjør Stig Johannessen, forbundsleder i Skolelederforbundet. I 2022 skrev han Aftenposten-kronikken «Landet der ingen vil bli rektor». Johannessen mente det var rektorkrise i 2019, han mente det samme i 2022 og han mener det er krise nå.
– Det er vanskelig å få skoleledere til disse funksjonene, og vi ser at rektorer er kortere tid i stillingene sine før de slutter. Vi hører også historier om rektorer som er sykmeldte i lang tid, sier han.
Inger Grødem Haraldsen, leder for «Sentralt lederråd» i Utdanningsforbundet, deler denne virkelighetsbeskrivelsen.
– Mange av disse rektorene trives egentlig i jobben sin, men de ytre rammene gjør at de ikke klarer å stå i det, sier hun, og viser til at «Lederbrølet» er et opprør fra rektorer som nå mener at nok er nok.
52,4 prosent av de spurte mellomlederne svarer at de ikke kan tenke seg å søke en rektorstilling i fremtiden.
Arbeidsbelastning og ansvar
Det finnes ikke statistikk på hvor mange rektorstillinger som har stått ledige de siste årene, eller hvor mange disse stillingene som må lyses ut flere ganger før de blir besatt. Et kjapt søk viser imidlertid at det i skrivende stund er lyst ut 16 ledige rektorstillinger på Finn.no.
I 2019 ble det imidlertid gjort en undersøkelse på vegne av Skolelederforbundet hvor 49 prosent av de spurte mellomlederne sier at de ikke kan tenke seg å søke en rektorstilling.3 29 prosent er usikre. I «Mellomlederundersøkelsen 2021» gjentas funnet.4 Her svarer 52,4 prosent av de spurte at de ikke kan tenke seg å søke en rektorstilling i fremtiden. 15,9 prosent er usikre. I 2021-undersøkelsen skriver forskerne at når mindre enn en tredjedel av de 697 mellomlederne i utvalget kan tenke seg en karriereutvikling mot rektorposisjonen, så må det det «sies å være et alarmerende funn med tanke på rekrutteringen».
Når mellomledere ikke ønsker å bli rektor, handler det ifølge den samme undersøkelsen særlig om arbeidsbelastning, ansvarsbelastning, en krevende bred ferdighetsprofil for å lykkes som rektor, «overlast» av administrative oppgaver sammenholdt med mangelfulle støttesystemer fra skoleeiers side, krysspress og ekstern kontroll.
7 av 10 melder om høyt arbeidspress
En god del av de mange studiene og undersøkelsene om skoleledelse er gjort på oppdrag for Skolelederforbundet, som samler dokumentasjon for å nå fram til politikerne. Ifølge forbundets leder, Stig Johannessen, har rektorrollen forandret seg de siste årene, mye fordi det er kommet til mange flere forvaltningsoppgaver, lover og forskrifter til. Det er også blitt en økt «rettsliggjøring», der elevene har flere lovfestede rettigheter. Samtidig har rektor gjennom opplæringsloven det faglige og pedagogiske ansvaret for skolen.
I rapporten «Rektors handlingsrom: Er vi styrt eller støttet?» fra 2023 svarte nesten 70 prosent at arbeidspresset i stillingen var på grensen til det uforsvarlige eller svært høyt.1 I samme studie ble imidlertid rektorene spurt om trivsel, og her viser svarene at et stort flertall av dem trives i jobben.
Men hvordan har det seg at 70 prosent forteller om et så stort arbeidspress, mens flertallet likevel trives i jobben? Stig Johannessen har ikke sett norsk forskning på dette, men han tror at strikken til slutt strekkes for langt. Han forteller at forskning fra Finland viser at rektorene trives i jobben, men at mange sliter seg ut, blir sykmeldte og slutter. Johannessen sitter i styret i det europeiske skolelederforbundet, ESHA, og han forteller at de i mange land ser den samme trenden: Økt arbeidsbelastning, mindre ressurser og en stressende jobbhverdag gjør at mange rektorer heller vil jobbe med noe annet.
Skutlaberg sier til VG at hun ble overrasket når halvparten av rektorer i dybdeintervjuene fortalte at de sa opp jobben sin fordi summen av spenningsfeltet de står i ved langvarige skolemiljøsaker ble for psykisk utmattende.
«9A»-sakene
Hva er så grunnen til at hele 70 prosent svarte at arbeidspresset er svært høyt eller på grensen til uforsvarlig? Ifølge rektorene i undersøkelsen er krevende elevsaker i henhold til kapittel 9A i opplæringsloven belastningsfaktor nummer én. «9A», paragrafen som fra 1. august i fjor ble til paragraf 12 i opplæringsloven, handler om plikten til å sikre at elever har rett til et trygt og godt fysisk og psykososialt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring; og innbefatter blant annet saker om mobbing. Ifølge den samme undersøkelsen ligger «andre lover og forskrifter som er vanskelige å håndtere i praksis» på andreplass på belastningslisten. «Skole-hjem-samarbeid» er nummer tre.1
Kristin Belt Skutlaberg er førsteamanuensis i pedagogikk ved NLA Høgskolen og har skrevet doktorgradsavhandling om det å være rektor i langvarige skolemiljøsaker. (Foto: Ole Alvik)
Kristin Belt Skutlaberg har i en doktorgradsavhandling ved Universitetet i Oslo dybdeintervjuet 18 rektorer om rektorers rolle i langvarige skolemiljøsaker; såkalte 9A-saker. Halvparten av dem sluttet i jobben. Flere og langvarige mobbesaker var en hovedårsak, skriver VG.5 Ifølge Skutlaberg er det summen av et stort arbeidspress med møter, dokumentasjon, tidspress, institusjonelt press og emosjonelt press som gjør at halvparten av rektorene velger å gå av, eller å skifte jobb. Hun beskriver rektorenes konflikter med foreldre om sakenes innhold og tiltak som svært krevende. Foreldrene det gjelder er få, men ressurssterke, rettighets- og kundeorienterte.
Skutlaberg sier til VG at hun ble overrasket når halvparten av rektorer i dybdeintervjuene fortalte at de sa opp jobben sin fordi summen av spenningsfeltet de står i ved langvarige skolemiljøsaker ble for psykisk utmattende.
Illustrasjon Timothy Harding
– Individualisering
Sakene rektorene jobber med har ofte både «en menneskelig» og «en administrativ» side. Flere forhold enn før er rettighetsfestet; herunder retten til et trygt og godt skolemiljø. Når rektorene får saker som handler om disse rettighetene på sine bord, krever det ofte både et forvaltningsvedtak og en saksbehandling som må kvalitetssikres og skal kunne etterprøves, forklarer Stig Johannessen.
– Kravet til forvaltning og kvalitet har økt, og det er på mange måter bra, men det er ikke ressurser til å følge det opp. Har du en elev med 9A-sak, det vil si paragraf 12 i den nye loven, pluss en ansatt som skal følges opp etter avtalen om inkluderende arbeidsliv og de «vanlige» lovpålagte samarbeidsmøtene, så har du ikke mer tid den dagen. Da jeg jobbet som rektor, pleide jeg litt flåsete å si at det var først fredag klokken halv to jeg som rektor hadde tid til å reflektere over skolens pedagogiske utvikling, men da var alle gått hjem.
Johannessen mener at rettsliggjøringen også fører til økt individualisering. Foreldrene kommer til skolen og ønsker det beste for sitt barn. De ønsker å ivareta barnets rettigheter. De som er skoleledere har imidlertid et ansvar for alle, og må gjøre en avveining.
– Ja, det er en rettighet, men alle de andre har også rettigheter. Slike dilemmaer må forklares og tas hensyn til. Dette er også noe det må brukes tid på, sier Johannessen, og skynder seg å legge til at han ikke klandrer foreldrene.
Han mener at foreldresamarbeidet er viktig, og gjentar igjen at det er tiden og ressursene som er problemet.
På spørsmålet «Hvor ofte vil du si at du og din skole bryter loven på grunn av manglende ressurser, svarer 10,2 prosent «hver dag».
Forbundsleder Stig Johannessen i Skolelederforbundet. (Foto: Ole Alvik)
Bryter loven
I en ny medlemsundersøkelse om skoleøkonomi fra Skolelederforbundet fra i fjor sommer svarer 62,7 prosent av de spurte skolelederne at skolen deres ikke har tilstrekkelig økonomi til å gi et fullverdig og forsvarlig tilbud til elevene.6 62 prosent oppgir at de har fått redusert budsjettene sine for 2024/2025. På spørsmålet «Hvor ofte vil du si at du og din skole bryter loven på grunn av manglende ressurser, svarer 10,2 prosent «hver dag». 18,1 prosent mener de bryter loven hver uke og 18,6 prosent oppgir at de bryter loven hver måned. Det vil si at nesten halvparten, 47 prosent, av skolelederne forteller at de bryter loven hver måned eller oftere.
– Når skolelederne svarer at de må bryte lover så ofte, så er det klart det påvirker motivasjonen, sier Johannessen.
Inger Grødem Haraldsen, leder for «Sentralt lederråd» i Utdanningsforbundet. (Foto: Utdanningsforbundet)
Inger Grødem Haraldsen hører samme typer historier fra skoleledermedlemmer i Utdanningsforbundet. De forteller om en hverdag med mange oppgaver og for lite ressurser til å gjøre jobben med å drive skoleutvikling og være pedagogisk leder. Det går for mye tid til rapportering, og rektorer forteller at de må bryte lovverket.
– Et eksempel på lovbrudd er manglende vedtak som angår barn med spesielle behov, fordi det ikke er økonomi til å iverksette de tiltakene barna har rett på for å få tilrettelagt opplæring. Det er ikke bra for barna det gjelder, og det er ikke bra for klassemiljøet. Vi mener alle barn, unge og voksne skal ha rett til kvalifiserte lærere, at lærerne skal ha tilstrekkelig tid og at laget rundt elevene må styrkes. Det trengs også styrking av skolelederressurser til lederoppgavene, sier Grødem Haraldsen.
Rektor og portvokter
Rektor Robert Flataas i Trondheim omtaler seg selv som en portvokter, og er opptatt av at han selv og andre skoleledere må tørre å si at primæroppgaven er opplæring. Det han selv opplever som mest krevende i rektorhverdagen, er de økonomiske begrensningene, men han forsøker likevel å ha «et utvidet perspektiv».
– Vi må akseptere, også i skole, oppvekst og utdanning at kommuneøkonomien er som den er. Selv om jeg kunne tenkt meg videre rammer, må jeg se på min egen organisasjons praksis.
Vi skal gi elevene et forsvarlig opplæringstilbud innenfor de økonomiske rammene vi har, sier Flataas, som til daglig står i et krysspress mellom skoleeierne som mener noe, politikerne som mener sitt, de ansatte og elevene.
– De viktigste for min del, elevene, mener ofte ikke så mye. Det er vi som må tale deres sak.
Robert Flataas er rektor ved Huseby ungdomsskole i Trondheim og medlem av Skolelederforbundets sentralstyre. (Foto: Trude Witzell)
Når Flataas skal prioritere ressursene tenker han som så: Elevene og opplæringen prioriteres først, det som er lovpålagt prioriteres foran det som ikke er lovpålagt. Selv om varm skolemat og mange andre gode tiltak hadde vært positivt, så er rektoren klar på at det ikke er penger til alt og at ressurser i klasserommet er viktigst.
– Det er viktig for meg å bruke hver krone så riktig som mulig. Gjør jeg det, kan jeg snakke med min sjef og fortelle at eierens ambisjoner er langt høyere enn det dagens rammevilkår gjør at vi kan få til. Da kan jeg si at for å få de to til å møtes, så må enten rammene økes eller ambisjonsnivået senkes.
Flataas sier han også er portvokter mot mange forespørsler som kommer til skolen, blant annet fra forskere, masterstudenter, skoleeier og andre som spør om skolen vil delta i gode prosjekter. Det er mye av det, og han sier ofte nei. Elevenes opplæring er viktigst.
Føler seg alene
Forsker Linda Hye forteller at de som forskere er ekstra opptatt av å forstå den delen av rektorkrisen som handler om at rektor ikke får lov til å være rektor; i betydningen at de får bruke nok tid på å utvikle læring blant elever og medarbeidere. I studien «Rektors handlingsrom: Er vi styrt eller støttet?», som Hye gjorde sammen med professor Morten Øgård og Harald Baldersheim, professor emeritus ved Universitetet i Oslo og Universitetet i Agder, svarer 47 prosent av rektorene at de opplever at de blir toppstyrt.1
– De blir sittende i en skvis mellom begrenset beslutningsmyndighet og veldig mye toppstyring og rapportering, sier Hye, og viser til at det i neste omgang er en klar sammenheng mellom opplevelsen av handlefrihet og rektors evne til å prioritere utvikling i skolen. Noe som igjen betyr mye for skolens resultater.
I den samme studien rapporterer 29 prosent av rektorene om et «disharmonisk organisasjonsklima». Det vil si at presset overstiger den støtten som er tilgjengelig. Ifølge forskerne møter rektorer stadig flere situasjoner hvor de har behov for støtte, eksempelvis for å ivareta elevers rettigheter og gjennomføre saksbehandling og dokumentasjon på en god måte.
– Er det ikke positivt at elevene har fått rett til et godt og trygt skolemiljø?
– Jo, men utfordringen er at det er kompliserte problemstillinger som rektor ofte er alene om å håndtere, selv om det hadde vært en fordel om det hadde vært flere aktører inne for å løse elevsituasjonen. Dette er situasjoner som sliter på rektorene, sier Hye.
Rektorer kan bruke lang tid på saker fordi de ikke sitter på spesialkompetanse selv, for eksempel når det kommer til økonomi eller juss. Ifølge Hye blir utfallene også mer usikre.
Stig Johannessen i Skolelederforbundet viser i tillegg til at kommunene er blitt mer spesialiserte i sin drift, og at også de avkrever rektorer en del svar på spesialiserte fagområder. Og dette gjelder mer enn økonomi og juss. Rektor har også ansvar for byggtekniske forhold, brannsikkerhet, personal og mange andre fagområder.
Et av de viktigste tiltakene for å bedre rektorenes situasjon vil ifølge forskerne Hye og Øgård være å få på plass bedre støttesystemer med fagfolk med spesialkompetanse rundt rektorene. De tar også til orde for at man må kutte ned på unødvendig rapportering og dokumentasjon.
Trenger lederstøtte
Et av de viktigste tiltakene for å bedre rektorenes situasjon vil ifølge forskerne Hye og Øgård være å få på plass bedre støttesystemer med fagfolk med spesialkompetanse rundt rektorene. De tar også til orde for at man må kutte ned på unødvendig rapportering og dokumentasjon.
– Det rapporteres aller mest på økonomi, sier Øgård, som omtaler en del av rapporteringen som meningsløs. Han viser til at skoleeier kan hente mange av dataene ut av systemene selv. De trenger ikke å gå veien om skolelederne.
– Det er rektorene som tilrettelegger for utviklingsarbeidet på skolen. De er viktige for barns læring og utvikling. Men det vi avdekker i forskningen, er at rektorene nedprioriterer dette arbeidet på grunn av all rapporteringen. De som taper på det, er ungene, legger professoren til.
Både fagforeninger og arbeidsgiverorganisasjonen KS tar til orde for at rektorene trenger å ha folk med spesialkompetanse rundt seg, enten i egen organisasjon eller i kommunene. De er alle også opptatt av å redusere mengden administrativt arbeid.
Partene går sammen
– Det er høye forventninger til hva skoler og offentlig sektor skal gjøre, og det kan være mye press å stå i. I tillegg til at det er tøffe tak økonomisk. Men midt i alle utfordringene, er det også viktig å huske at rektorer er engasjerte og gleder seg over å få jobbe med å utvikle elever og lærere, sier KS-direktør Kristin Holm Jensen.
På spørsmål om hva kommunene selv kan gjøre, fremhever hun særlig det å være en god støtte for virksomhetslederne.
– Vi vet de kommunene som lykkes best med arbeidsgiveri og god skoleutvikling, er de som klarer å støtte rektor og gi nok rom til å finne gode pedagogiske løsninger.
– Hva slags støtte?
– Det kan være støtte til utvikling i skolen, ressurser og samarbeidspartnere i andre kommunale tjenester. Uten at man detaljstyrer. Kommunen må prøve å ha nok støttetjenester, slik at rektor ikke må være vaktmester og alt annet. Vi vet at de skolene som lykkes best rapporterer om et godt lokalt samarbeid mellom kommune, skoleledelse og ansatte.
Under «tillitsreformuka» i fjor høst flagget KS, Utdanningsforbundet og Skolelederforbundet at de tre partene vil samarbeide tettere framover og komme med forslag til departementet og politikerne om skoleledelse.
– Er partene på linje, eller er det viktige spørsmål dere er uenige om?
– Partene jobber seg i økende grad sammen, og vi er enige om det viktigste: Skoler og arbeidssituasjonen blir best når folkevalgte, administrasjon, skoleledere og ansatte kan samarbeide på lokalt nivå, sier Kristin Holm Jensen.
Partene ønsker seg med andre ord mer tillit og frihet lokalt. Intensjonene deres er gode, og så gjenstår det å se både hva partene blir enige om og hvor tungt gjennomslag de vil få politisk.
Stortingsmelding 34
Det er kommet mange studier og undersøkelser de siste årene som peker på hvor krevende situasjoner er for rektorer, en rekke av dem er gjort på oppdrag for Skolelederforbundet. Jeg spør forbundslederen om de svartmaler situasjonen for å bedre medlemmenes kår, men han avviser at de krisemaksimerer.
– Det vi gjør er å jobbe iherdig for å få anerkjennelse for betydningen av skoleledelse; noe som igjen påvirker kvaliteten på skolen, sier Johannessen, som også er opptatt av at skolelederutdanningen må bli bredere og gi kommende skoleledere mer kompetanse i eksempelvis forvaltning og lovverk.
Høsten 2024 kunne han og de andre partene som taler rektorenes sak innkassere en liten delseier. I Stortingsmelding 34 som kom midt i september var det tatt inn et eget punkt om skoleledelse.7 Her står det blant annet at regjeringen ønsker å kartlegge rektorers handlingsrom og arbeidsbelastning. Skolelederforbundet leser det som at regjeringen er i ferd med å anerkjenne at det er et behov for flere ressurser.
I stortingsmeldingen heter det også at: «Arbeidet skal lede fram til forslag om hvordan vi kan styrke skoleledernes rammevilkår og handlingsrom for å drive et systematisk kvalitetsutviklingsarbeid, i det profesjonsfaglige fellesskapet på egen skole og sammen med andre skoleledere og lokal skolemyndighet i egen kommune».
– Halvhjertet og uforpliktende
Rektor Robert Flataas står i en skvis der han er nødt til å prioritere tid og ressurser med hard hånd. Men det er like fullt en givende jobb.
– Jeg storkoser meg når jeg får drive utviklingsarbeid som handler om å utvikle organisasjonen, herunder at vi blir bedre som pedagoger. Det er givende å jobbe for å gi elevene et bedre tilbud, ikke bare i timene, men også i friminuttene og før og etter skoletid, sier rektoren.
For at flere skal få lyst til å bli rektorer, mener han det er viktig at han selv og andre ledere sørger for at avdelingsledere i skolen får mer kompetanse og flere øvingsarenaer. Dette for at de om et par år skal kunne bli trygge nok til å søke en rektorjobb.
– De trenger en bred, solid og stor plattform å stå på, sier han.
I stortingsmeldingen melder regjeringen at de vil utvikle et «helhetlig system for kompetanse- og karriereutvikling for alle ansatte i barnehage og grunnopplæring» og «vurdere videre utvikling av utdanningstilbud til skoleledere og andre tiltak for å utvikle bedre ledelse og samarbeid på tvers av utdanningssektoren.»
Flataas synes ikke regjeringens planer for lederutvikling i skolen er spesielt ambisiøse.
– Det er halvhjertet og uforpliktende. De sier de skal satse på skolelederne, men ikke hvordan det skal skje.
– Skolelederforbundet er glad for at regjeringen med denne meldingen velger å se barnets liv i en helhet, og vi er enige i at dette må til for å sikre alle barn en trygg og godt liv. Vi vil bidra til videre arbeid med meldingen, og jobbe aktivt for at denne blir sett i sammenheng med andre utredninger for å sikre helhet, sammenheng og forutsigbarhet for oss som leder arbeidet med oppvekst, opplæring og utdanning. Sier forbundsleder i Skolelederforbundet Stig Johannessen.
En avgjørende nøkkel for å lykkes med meldingens mål er å sikre at vi har:
kompetente ledere, som har tid, støtte og mandat til å utvikle kvalitet
kompetente og trygge ansatte, både i skole, barnehage, SFO og i støttesystemene
tilstrekkelig kapasitet og bemanning til å ivareta barn og unge med ulike behov
Flere forskningsrapporter og utredninger har vist at kompetanse og kapasitet er de største utfordringene for et godt tilbud i oppvekstsektoren. Dette gjelder både i støttesystemene, i ledelse og blant ansatte som jobber direkte med barn og unge.
Skolelederforbundet mener at dette må være et grunnleggende premiss for oppfølgingen av meldingen.
Arbeid og økonomisk trygghet
Vi støtter meldingens vektlegging av økonomisk trygghet som grunnlag for barns muligheter.
Barn som vokser opp i lavinntektsfamilier har større risiko for utenforskap. Universelle, inkluderende og kvalitetssterke tilbud i barnehage, skole, SFO og fritid er avgjørende for å motvirke disse forskjellene.
Gratis kjernetid i barnehage og SFO er et viktig tiltak, men det må kombineres med bemanning og kompetanse som sikrer at kvaliteten opprettholdes.
En god start på livet
Vi støtter en forsterket innsats i de tidlige barneårene. Barnehagen er en nøkkelarena som må ha tilstrekkelig bemanning, kompetanse og handlingsrom. Skolelederforbundet advarer mot å gjøre «systematisk lekbasert læring» til en ensrettende metode.
Overgangen fra barnehage til skole må styrkes. Dette krever at ledelse og profesjonelle fellesskap prioriteres, og at det legges til rette for kompetanseutvikling og systematisk samarbeid mellom barnehage og skole.
Like muligheter gjennom utdanningsløpet, på fritidsarenaer og inn i arbeidslivet
Inkludering og kvalitet i SFO er avgjørende. Vi støtter gratis kjernetid som inkluderende tiltak, men har advart mot at manglende bemanningsnorm, svak heltidskultur og manglende kompetansekrav kan svekke kvaliteten.
Vi støtter forslag om at SFO-leder ikke inngår i grunnbemanningen og at det utvikles en differensiert bemanningsnorm. SFO må være en arena hvor barn opplever trygghet, fellesskap og mestring — ikke bare oppbevaring.
Samtidig ser vi at ansatte i SFO i for liten grad inkluderes i skolens kompetanseplaner og utviklingsarbeid. Vi mener at helhet og sammenheng i barns hverdag må styrkes gjennom felles kompetanseutvikling.
Vi støtter videre styrking av fritidsarenaer, et mer praktisk utdanningsløp og tiltak som styrker arbeidslivstilknytning. Samtidig må elevens stemme og medvirkning være sentral i utformingen av tiltak.
–Kun ved solid innsats på de små barna, vil vi kunne innfri regjeringens intensjoner med denne meldingen. Oppvekstsektoren må styrkes og gi attraktive arbeidsplasser for det tverrfaglige, kompetente laget som skal bygge vår fremtid. Sier nestleder i Skolelederforbundet Mona Søbyskogen.
Styrke laget rundt barn og unge
Dette er en av meldingens viktigste ambisjoner. Skolelederforbundet har lenge etterlyst et sterkt tverrfaglig lag rundt skole og barnehage.
For å lykkes må vi ta på alvor det som forskning og praksisfeltet peker på: kompetanse og kapasitet er den største flaskehalsen.
Vi ser store variasjoner i kvalitet og tilgjengelighet på støttesystemene rundt barn og unge. Mange ledere opplever at de mangler både kapasitet og riktig kompetanse i støtteapparatet.
Dette må løses gjennom:
langsiktig kompetansebygging på alle nivåer
sikre attraktive rammevilkår for å rekruttere og beholde kompetente fagpersoner
gi ledere tid, rom og støtte til å utvikle tverrfaglige team
I tillegg understreker vi behovet for at ansatte i SFO inkluderes i skolens kompetanseutvikling, slik at tilbudet rundt barna fremstår helhetlig.
Mer kunnskap og samarbeid
Vi støtter sterkere satsing på kunnskapsbasert praksis, bedre datagrunnlag og erfaringsdeling.
Men dette må også følges opp med systematisk kompetanseutvikling og kapasitetsbygging i hele sektoren.
Det er ikke nok med flere tiltak. Vi trenger ansatte med rett kompetanse, i tilstrekkelig antall, og vi trenger ledere som har mulighet til å utvikle kvalitet lokalt.
Vi støtter videre arbeid for bedre tverrsektorielt samarbeid, men understreker at dette må baseres på god systemforståelse og tillitsbasert ledelse.
Skolelederforbundet mener at skole- og barnehageledere må gis tid, rom og kompetanse til å lede dette samarbeidet på lokalt nivå.
Avslutning
Skolelederforbundet støtter ambisjonene i Oppvekstmeldingen. For å lykkes, må innsatsen følges opp med:
Reelle ressurser og gode rammevilkår
Kompetanse og kapasitet i alle ledd
Kvalitet i barnehage, skole og SFO, ikke bare økt tilgang
Sterkt lag rundt barn og unge
Barns og unges medvirkning i utviklingen av tilbudene
God ledelse som muliggjør kvalitet og helhet
Vi ser frem til å bidra aktivt i det videre arbeidet med mål om at alle barn og unge opplever trygghet, mestring, fellesskap og tro på fremtiden.
Barnehagesektoren er i endring. Forslaget til ny barnehagelov, som nå behandles i Stortinget, markerer et etterlengtet skifte i styring og finansiering – med mål om større rettferdighet, likebehandling og kvalitet. Skolelederforbundet skriver i en pressemelding at de støtter disse intensjonene og registrerer at flere av sine innspill er blitt hørt og reflektert i komiteens behandling. Like fullt mener Skolelederforbundet at det gjenstår viktige avklaringer, særlig knyttet til nasjonale standarder og lederstøtte.
Det er bred enighet om prinsippet om likebehandling mellom kommunale og private barnehager. Skolelederforbundet støtter dette, men mener økonomisk likebehandling også må innebære like krav til opptak, bemanning og inkludering. Et rettferdig barnehagetilbud forutsetter felles plikter og ansvar – uavhengig av eierskap.
Komiteens presisering av at kommunene må legge til rette for reell medvirkning fra private barnehager er også viktig. Dette styrker muligheten for samhandling og bidrar til at styring skjer i samarbeid med dem som kjenner barna og hverdagen i barnehagene best.
Spørsmålet om pensjon har fått stor politisk oppmerksomhet. Loven lovfester kommunens plikt til å gi pensjonstilskudd, og det åpnes for differensiering. Samtidig er det fortsatt uklart hvordan barnehager med høye historiske pensjonskostnader faktisk skal få dekket disse. Dette skal reguleres i en forskrift som ikke er ferdigstilt, og en midlertidig søknadsordning er varslet. Skolelederforbundet presiserer at de har stilt spørsmål ved om det er bærekraftig at staten skal dekke slike kostnader på permanent basis.
At komiteen presiserer at kommunene kan gi tilleggstilskudd til små og ideelle barnehager med særlige behov, er viktig. Dette kan bidra til å bevare mangfoldet og sikre at også små aktører kan opprettholde et trygt og godt tilbud.
Skolelederforbundet har i sitt høringssvar understreket at endringer i struktur og ansvar forutsetter ledelse. Barnehageleder står i dag i krevende roller, med ansvar for økonomi, kvalitet, personalledelse og inkluderende praksis. Vi etterlyser en tydelig nasjonal satsing på lederutvikling og støttefunksjoner.
– En god barnehage starter med god ledelse. Hvis styrere ikke har tilstrekkelig kapasitet, handlingsrom og støtte, blir det vanskelig å sikre en god og spennende barnehage for barna våre, sier Mona Søbyskogen, nestleder i Skolelederforbundet.
Vi støtter forslagene om styrket tilsyn og kontroll, men understreker at tilsyn må være forutsigbart og samordnet. For ledere i barnehagene er det avgjørende at tilsynet ikke bare handler om kontroll, men også om faglig utvikling.
Barnehageloven som nå behandles, legger et nytt fundament for sektoren. For å lykkes med ambisjonene må styringen av barnehagene være rettferdig, forutsigbar og faglig forankret. God ledelse og ansvarlig ressursbruk er helt sentralt – uansett hvem som eier barnehagen.
Mona Søbyskogen er innstilt som ny leder i Skolelederforbundet(Foto: Ole Alvik)
Vi er veldig godt fornøyde med at vi har kommet frem til en enstemmig innstilling som vi mener gir Skolelederforbundet et dynamisk og fremtidsrettet styre. Vi mener at vårt forslag gir en bred representasjon som avspeiler medlemsmassen vår, og at de sammen utgjør et godt lag som speiler og vil løfte våre saker. Vi har stor tro på at de vil fortsette det gode arbeidet som har vært gjort, og løfte Skolelederforbundet inn i fremtiden, sier leder i valgkomiteen, Ronny Engan.
Mona Søbyskogen er fra Østfold, hun er i dag nestleder i Skolelederforbundet og har vært rektor på Marker skole.
Den foreslåtte nye lederen uttrykker sin entusiasme for å ta over stafettpinnen:
Jeg er takknemlig for tilliten valgkomiteen har vist meg. Skolelederforbundet har en unik posisjon som det eneste forbundet for ledere i skole og barnehage. Jeg ser frem til å bidra til kontinuitet, og fortsette arbeidet og med å styrke vår rolle, dialog og vårt påvirkningsarbeid som en relevant og viktig fagforening for de viktigste lederne vi har, sier Mona Søbyskogen.
Robert Flataas er innstilt som frikøpt nestleder
Nåværende leder, Stig Johannessen, går av etter 8 år som forbundsleder. Johannessen har vært en tydelig stemme for skole- og barnehageledere, og hans innsats har vært uvurderlig for forbundet. Han har satt en tydelig retning og hans betydelige innsats for de viktigste lederne i Norge har inspirert hele Skolelederforbundet.
Det har vært en sann ære å lede Skolelederforbundet gjennom disse årene. Jeg er stolt av det vi har oppnådd sammen, og jeg ser frem til å følge forbundet videre under ny ledelse. Jeg er sikker på at Skolelederforbundet er i trygge hender når jeg nå i slutten av året går av, sier Stig Johannessen.
Valgkomiteen legger fram to innstillinger. En med utgangspunkt i sentralstyrets forslag til nye vedtekter, og ei med utgangspunkt i dagens vedtekter.
Forslaget til nytt sentralstyre er tatt ut fra en helhetlig vurdering basert på flere kriterier, og inkluderer representanter fra hele landet og med stor bredde i oppvekst og opplæringsfeltet. Vi mener dette vil bidra til en bred og inkluderende ledelse som kan ivareta interessene til alle våre medlemmer, sier en fornøyd Ronny Engan, lederen av valgkomiteen.
1: Valgkomiteens innstilling etter nye vedtekter
Forbundsleder: frikjøpt
Mona Søbyskogen
Østfold
Nestleder: frikjøpt
Robert Flataas
Trøndelag
Styremedlem
Dorothea Blix
Nordland
Styremedlem
Kari Eide
Akershus
Styremedlem
Henriette Randsborg
Oslo
Styremedlem
Kristin Skare
Vestland
Styremedlem
Magne Johansen
Troms og
Finnmark
Styremedlem
Helge Opstad
Buskerud
Styremedlem
Anita Ingebrigtsen Fredriksen
Agder
Varamedlem
Ole Frank Bakken
Møre &
Romsdal
Varamedlem
Magnus Høye
Innlandet
Varamedlem
Ida Meyer
Buskerud
2: Valgkomiteens innstilling etter dagens vedtekter
Vi har fått besøk av Eivind Moe og Linn Yttervik fra Rosa kompetanse.
Med utgangspunkt deres erfaring fra feltet, snakker vi om hvordan utenforskap rammer stadig hardere – og hva skole- og barnehageledere faktisk kan gjøre for å gjøre en forskjell. Det handler om mer enn regnbueflagg: Vi snakker om aksept for familiemangfold, trygge voksne, språk, stolthet og identitet.
VERDIER: Tilrettelegge for mangfold, Skape kultur for læring
MÅL: Støtte sosial utjevning, Håndtere og minske stress blant elever og lærere
Hvorfor ønsker du å ta denne utdanningen?
Elisabeth: Jeg ønsker å være med på å utvikle framtidens steinerskole. Vi jobber med å være en del av skole-Norge og den forskningen som foregår, og samtidig bevare vår egenart som steinerskole. Det er spennende å definere hvor vi ligger i det landskapet.
Lise: Jeg har jobbet mye med veiledning av nyutdannede og er opptatt av hvordan vi får til gode lærerpraksiser og gode overgangsordninger, og hvordan klarer vi å gi kompetanse tilbake til skoler og ledere.
Johannes: Min arbeidsgiver har bedt meg om å ta utdanningen. Jeg ønsker å komme i posisjon for en jobb jeg har søkt på som skoleleder.
Johannes Nilsson, lærer ved bygg- og anleggsteknikk på Charlottenlund videregående skole
Johannes Nilsson, hvordan bør framtidas skoleledere være?
EGENSKAPER: Utviklingsorientert lagbygger
VERDIER: Åpen, Nysgjerrig, Modig
MÅL: Alla skal føle mestring
KOMPETANSE: Kunne bygge og vedlikeholde nettverk
Hvorfor er det viktig å få en faglig bakgrunn for å møte morgendagens utfordringer?
Elisabeth: Her får vi snakket om våre erfaringer og det vi observerer i praksis. Og så får vi teori som er relevant. Teorien fungerer som klargjørende briller. Og når man skal lede en skole, er det veldig nyttig å være elev selv. Alle voksne i skolen trenger å kjenne på hvordan ulike lærerstiler, oppgaver og lekser kan virke på en.
Lise: Metodene som brukes i studiet, er veldig oversettbare. Vi øver på det som kan være vanskelig, for eksempel vanskelige samtaler. Vi får også teoretiske innfallsvinkler som hjelper oss å belyse det vi står i. Og så får vi være med på å forme det vi selv trenger.
Johannes: Kombinasjonen av folk fra ulike bakgrunner gir en annen type bredde. Jeg får et innblikk i hvordan andre jobber.
Elisabeth Solberg Holm, lektor på Oslo by steinerskole, leder for humanistlinjen, prosjektleder for organisasjonsutvikling
Elisabeth Solberg Holm, hvordan bør framtidas skoleledere være?
EGENSKAPER: Fleksibel, Strukturert, Lyttende, Mottakelig for kritikk
VERDIER: Tillit, Romslighet, Respekt
MÅL: Læringsglede, Inkludering, Utvikle mot og reell kritisk tenkning
Hvilke utfordringer vil denne utdanningen hjelpe deg til å løse på din skole?
Elisabeth: Jeg lærer hvordan vi kan bruke ressursene våre på steinerskolen best mulig, og hvordan vi som ledere kan bruke tiden og kompetansen vår best mulig. Jeg lærer også mye om hva godt pedagogisk utviklingsarbeid er, og der er prinsippene de samme i steinerskolen.
Lise: Jeg har stor respekt for den balansekunsten som en leder trenger. Man må ta noen upopulære valg som kan være krevende. Og så skal man ha forståelse for hva lærerne står i. En framtidig leder må vite hva som foregår i klasserommet, slik at læreren kan få gode forhold å operere i.
Johannes: Når vi får input fra så ulike typer skoler og fra NTNU, får jeg et innblikk i de ulikhetene som er rundt omkring. Det som er utfordrende for meg, blir løst på en helt annen måte på en annen type skole. Det hjelper meg til å sette ting i perspektiv.
