Måned: mai 2025

– Når barnetallene går ned, må kommunene gjøre justeringer i tilbud og struktur. Men dette kan ikke løses med enkle kutt eller flate nedskaleringer. Slike grep kan svekke kvaliteten og gi større forskjeller i tilbudet til barn og unge. Vi er bekymret for at nødvendige endringer i noen tilfeller skjer uten tilstrekkelige prosesser og helhetsvurderinger, sier forbundsleder Stig Johannessen.

 

 

 

 

 

 

 

Det er bra at regjeringen prioriterer mer penger på skolebøker, miljøteam og på å styrke lesegleden og leseferdighetene blant barn og unge.

Dette viser at regjeringen er villig til å gå i riktig retning, men det som gjøres er ikke tilstrekkelig. Det er nødvendig å styrke laget rundt eleven, lederne, lærerne og barna.

Kommunene får noe styrket økonomi, men Skolelederforbundet er redd for at kuttet som skole og barnehage opplever i mange kommuner, bare vil fortsette. Barnetallet reduseres noe, men det er ingen tvil om at det er barna som må betale prisen for at det blir dyrere eldreomsorg.

-Vi ser at flere barn trenger tettere oppfølging og det må følges opp med penger til å styrke bemanningen av pedagoger og andre yrkesgrupper i skole og barnehage sier forbundsleder i Skolelederforbundet Stig Johannessen.

 –Kommuner over hele landet reduserer i budsjettet til barnehage, skole og SFO. Våre rektorer og ledere i barnehagene opplever stadig pålegg om kutt. Dette kan ikke fortsette, trenden må snus, sier nestleder i Skolelederforbundet Mona Søbyskogen.

 

  

 

 

 

 

 

 

Ledere får ikke finansiert kompetanseutvikling

Lederne i barnehage og skole er bekymret for fremtiden og rekrutteringen til sektoren.

Barnehage- og skoleledelse er en av de viktigste, men også vanskeligste lederfunksjonene i samfunnet. Vi vet at god ledelse er avgjørende for barns trivsel, læring og motivasjon. Mange søker ikke på lederstillinger i skole og barnehage, mange ledere slutter for tidlig eller søker seg over til lederstillinger i andre sektorer.

Skolelederforbundet krever at ledere i barnehage og skole, på lik linje som andre i skolen, får finansiert et system for kompetanseutvikling.

• Det må settes av midler slik at ledere i barnehage og skole kan sikres kompetanseutvikling. Ledere i barnehage og skole må få en reell mulighet for kompetanseutvikling på samme vilkår som lærere og andre i oppvekstsektoren, dette er et viktig tiltak for å stoppe lederflukten, sier Stig Johannesen.

Det er meget krevende i barnehagene og skolene. Mange har ikke handlingsrom til å gjennomføre lovpålagte oppgaver. Skolelederforbundet har vært tydelig på at det er i krevende tider at barna våre trenger modige politikere.

• Barna i barnehagene og skolene er de som nå må betale prisen. Vi trenger et Storting som prioriterer de viktigste; barna våre. Det er fremtiden vår som er i potten, og det er nå vi trenger politikere som prioriterer barnehage og skole, sier nestleder i Skolelederforbundet Mona Søbyskogen

Dorothea Blix, sentralstyremedlem

Denne våren er i tillegg preget av at neste års eksamen starter enda tidligere for de videregående skoler – hvor blir det plass til alle årstimene? Hvordan kan vi styrke lærernes vurderingsarbeid når de setter standpunktkarakterer? Og utover det: Hvordan sikrer vi systematisk overføring av informasjonen om elever i overgangsarbeidet? Og hvor finner vi plass til mer opplæring?

Politiske vedtak og endringer i samfunnsoppdraget har store praktiske konsekvenser for ledere som skal ha hånd om både prosesser og mennesker, og som sitter med ansvaret for at samfunnsoppdraget utføres.

Et lønnsnivå som undergraver lederskap?

Mens vi står i denne intense tiden, foregår mellomoppgjøret, og i skrivende stund er vi som del av YS i brudd i sentrale forhandler i KS-området.

Skoleledere følger denne situasjonen med mer enn sidesynet: Lønns- og arbeidsvilkår for ledere trenger fortsatt å løftes fram. Lønnsnivået for en stor andel skoleledere ligger knapt nok over lønna til dem vi satt til å lede, og for ofte faktisk under det. Samtidig er det vakante rektor- og mellomlederstillinger mange steder i landet, og kommuner og fylkeskommuner kan ikke lokke med verken lønn eller fristende arbeidsvilkår.

Trepartssamarbeid er en viktig del av god lønnsdannelsen, men samtidig må vi kunne stille spørsmålet: Hvordan vi kan sørge for at frontfagmodellen ikke går på bekostning av lønnsutviklingen til ledere i barnehage og skole?

Tillit, handlingsrom og bærekraftig ledelse

I tillegg til lønn er tilliten til den som leder og sitter med kompetansen nødvendig for å gi myndighet til mandatet og oppgaven til lede lokalt. Økonomisk handlingsrom er avgjørende for at vi skal kunne oppfylle både lovpålagte oppgaver, og det som er nødvendig for å gi trygge rammer, sørge for gode relasjoner og lede profesjonsfaglig samarbeid på skolene. Når rammene er så trange at arbeidsdagen preges av kontinuerlig brannslukking, er det verken bærekraftig eller grunnlag for å levere god kvalitet på opplæring eller skape gode profesjonsfaglige arbeidsplasser, både for erfarne og for nye lærere.

Og så: Uten faglig påfyll og tid til videreutdanning mangler skoleledere en viktig brikke til å kunne møte både nåtid og framtid i samfunnsoppdraget. Politikere har hørt noe av det vi har påpekt over år i strategien for kompetanse- og karriereutvikling, men med ord og strategier må det også følge økonomi og vilje til å satse.

Vi trenger politikere som prioriterer de langsiktige målene, der ressurser tilsvarer det som trenges: handlingsrom og mulighet til at ledere kan sette av tid til videreutdanning innenfor rammene som ligger til arbeidet.

Vårt ansvar å lede profesjonsfellesskapet lokalt innebærer at vi må være oppdatert på ledelse av utdanningsinstitusjoner, men også pedagogikk og vurdering. Der det er nødvendig med frikjøpsordninger for lærerne som tar videreutdanning, mener vi at det selvsagt er det samme behovet for ledere i skole og barnehage. Tildelingene til kommuner og fylkeskommuner må ta høyde for hva som ligger i oppdraget til skolene og hva det koster.

Et samfunnsoppdrag i endring

Å lede et samfunnsoppdrag er ikke småtterier. Og dette oppdraget er ikke det samme i 2025 som det var i 2000, i 1980, 1950 eller 1739! Å være skoleleder i dag omfatter noe helt annet enn å lage timeplaner og signerer vitnemål, for å sette det på spissen.

Skolens rolle som demokratisk institusjon er viktigere enn noensinne. Vi ser helt konkret hvordan demokratier rundt oss er under angrep ved at statsledere underminerer utdanning, kontrollerer ytringsfriheten og bruker skoler til å polarisere samfunnet.

Å lede barnehage og skole er en del av totalberedskapen. Det vi trenger nå er at denne viktige, sammensatte oppgaven får det løftet det, der ledelsen får tilliten og handlingsrommet som samsvarer med oppgavene.

Slutten som også er en begynnelse

Vi går inn for landing, og vi kan glede oss til noen av de fineste stundene. Ukene som kommer er fulle av arbeid, men også med øyeblikk som betyr mye i menneskers liv: Foreldre som følger barnet sist til barnehagen for siste gang. Barn som er mer enn klare for skolestart. Avskjeder. Voksne ungdommer som står på terskelen til et nytt kapittel i livet. Dette er våre ungdommer.

Vårt arbeid er å være landets viktigste ledere – og det er derfor vi i Skolelederforbundet fortsetter å opplyse og påvirke, både lokalt og nasjonalt.

Takk for at du som medlem er med på laget som jobber for å løfte landets viktigste ledere. Og lykke til med de siste ukene i skoleåret.

Arbeiderparti-regjeringen har foreslått å utvide adgangen til å gripe inn fysisk i skolen, og tirsdag 13. mai ble forslaget vedtatt av Stortinget.

Dette kommer i tillegg til reglene regjeringen fikk gjennom i fjor, om at ansatte kan gripe inn fysisk overfor elever for å avverge skade på person eller eiendom.

– Det er på tide at loven beskytter retten til undervisning for det store fellesskapet i klasserommet. Skolen skal være et sted der elevene og ansatte er trygge, trives og lærer. Verbal mobbing og trakassering kan være like alvorlig som fysisk vold, og det er viktig å beskytte elever og ansatte mot dette, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap).

Hun mener det er avgjørende at lærerne har mulighet til å hindre at noen få elever forstyrrer undervisningen så mye at den ikke kan gjennomføres.

Bekymret for økt dokumentasjonskrav

Skolelederforbundet støtter behovet for tydelige rammer for håndtering av fysisk inngripen, men ser store utfordringer knyttet til praktisering og oppfølging. Bestemmelsen åpner for subjektive tolkninger og ulik praksis, og det er avgjørende at det utarbeides tydelige veiledere og dokumentasjonsmaler som klargjør hva som forventes.

– Vi er bekymret for at økt dokumentasjonsplikt vil føre til merarbeid som går på bekostning av forebyggende arbeid. Ressurssituasjonen i skolen er allerede presset, og kravene som følger av vedtaket må ikke undergrave muligheten til å bygge trygge og inkluderende læringsmiljøer, kommenterer forbundsleder Stig Johannessen.

LES SKOLELEDERFORBUNDETS HØRINGSINNSPILL HER »

Plikt til å forebygge

De nye reglene vil gi ansatte i skolen mulighet til å gripe inn fysisk for å avverge at elever krenker andre psykisk, eller vesentlig forstyrrer opplæringen til andre elever. Det kan for eksempel være truende oppførsel, skjellsord, nedsettende kommentarer eller filming.

Nå kan en lærer for eksempel føre en elev ut av klasserommet hvis undervisningen forstyrres slik at den ikke kan gjennomføres, eller ta mobiltelefonen fra en elev som filmer en annen elev i en situasjon hvor det ikke er greit. Dette har ikke opplæringsloven åpnet for tidligere.

– Vi kan ikke bare si at læreren skal være sjef i festtaler, vi må også faktisk sikre deres rettigheter i lovverket. Nå gjør vi det, sier Nordtun.

Å gripe inn fysisk skal være siste utvei etter at øvrige virkemidler for å løse situasjoner er forsøkt.

– Ingen lærere ønsker å komme i slike situasjoner. Derfor er det veldig viktig at skolene jobber forebyggende for å hindre at slike hendelser oppstår, sier Nordtun.

I 2000 brukte 9-15 åringen mest tid på TV-titting, sosialt samvær og lek. I 2022 har dette endret seg. I tillegg til sosialt samvær, går nå mest av fritiden til aktiviteter knyttet til idretts- og friluftsliv og til å spille ulike former for dataspill, ifølge SSB. Nær fem kvarter brukes til idrett og friluftsliv i løpet av en dag. Det er tjue minutter mer enn i 2000. Det meste av dette brukes til organiserte idrettsaktiviteter. Hver fjerde gutt og hver femte jente driver med idrett mellom kl.17.30 og 19.30 på hverdager, men, det er også en økning i tiden som brukes til turer, skiturer, fisketurer og liknende.

Bruker mer tid hjemme

En annen tydelig endring er at de bruker mindre tid til sosialt samvær. I 2000 oppga 80 prosent at de var sammen med andre på fritiden i løpet av en dag. Nå har denne andelen sunket til 40 prosent. Barna bruker mer tid hjemme, enten alene eller sammen med familien.

I artikkelen fra SSB påpekes det imidlertid at barn har nye måter å være sammen på i dag, som ikke nødvendigvis fanges opp i undersøkelsen. En del av barnas sosiale liv foregår foran skjermen, gjennom å spille sammen med venner eller være sammen digitalt på andre måter. Og det at de bruker mer tid til organisert idrett, gir også sosialt samvær.

Tid brukt til ulike fritidsaktiviteter blant 9-15 åringer. Minutter per dag. 2000, 2010, 2022

 

Aktiviteter	2000	2010	2022
TV inkl. strømming	133	111	58
Sosialt samvær	98	71	64
Idrett og friluftsaktiviteter	44	50	63
Dataspill/gaming	35	53	75
Spill og lek (ute/inne)	52	43	36
Sosiale medier		15	41
Lesing	18	13	7
Musikk, kunst, hobby, håndarbeid	14	9	12
Underholdning og kultur	9	8	11

Kilde: SSB, Tidsbrukundersøkelsen

Gutter gamer mest

Tiden bruk til å se på tv er halvert, mens tid brukt på gaming, andre typer dataspill og sosiale medier har økt de siste tjue årene. 9-15 åringene bruker nå rundt en time mer på dette i løpet av en dag enn til å se på TV.

Mens guttene gamer mest, er det jenter som bruker mest tid på sosiale medier. Jentene bruker i snitt nesten 50 minutter hver dag, mens guttene bruker 35 minutter. Denne forskjellen mellom gutter og jenter ser vi i størst grad hos de eldste barna. Gutter og jenter mellom 9 og 12 år bruker sosiale medier nesten like mye, mens jentene mellom 13 og 15 bruker sosiale medier 20 minutter mer i snitt per dag en guttene på samme alder.

Tidsbruksundersøkelsen viser også at barn og ungdom leser mindre enn tidligere. I snitt leste en 9-15 åring 17 minutter per dag i 2000. Det var ti minutter mer enn i 2022. Dette gjelder både gutter og jenter.

 

 

 

«Utbrenthet – Hvordan unngå det og hvordan komme seg ut av det?» er tittelen på et nytt webinar fra Mitt LederUnivers i samarbeid med Hive Consulting.

Webinaret holdes den 22. mai klokken 12.00-13.00, og det er gratis for medlemmer av Skolelederforbundet. Du kan klikke her for å melde deg på.

Foredragsholder er daglig leder i Hive Consulting, Kjell Værøy Ljøstad. Han har selv opplevd å være utbrent. Gjennom sine 18 år som leder har han også fulgt opp ansatte som enten har møtt veggen, eller i ferd med å gjøre det. Disse opplevelsene har gjort at han har brukt mye tid på å forstå hva som gjør at folk blir utbrent og hva som skal til for å unngå det.

I dette Webinaret deler han egne opplevelser og erfaringer, samtidig som han gir et innblikk i hva forskere og psykologer anbefaler for å både unngå utbrenthet og komme seg ut av det hvis man har havnet der. Han kommer med helt konkrete tips som du kan ta med deg ut av webinaret og begynne å bruke med en gang.

Elevundersøkelsen 2024 viser at de fleste elevene har det bra på skolen. Nesten 9 av 10 elever i vg1 svarer at de trives godt på skolen. Det samme svarer flere enn 8 av 10 elever på 7. og 10.trinn. Det er et godt og viktig utgangspunkt for videre arbeid. Undersøkelsen viser også at mobbetallene ikke har økt siden forrige undersøkelse 2023. Men likevel er mobbing og utenforskap en utfordring i skolen.

En rekke tiltak har de siste årene blitt satt inn i arbeidet mot mobbing både nasjonalt og lokalt. Ny opplæringslov er revidert i tråd med ny kunnskap. På Utdanningsdirektoratets hjemmesider finnes gode råd og mye relevant kunnskap til hjelp i skoler og barnehager, udir.no/laring-og-trivsel/barnehage-og-skolemiljo Dessuten finnes en rekke andre nasjonale og lokale tiltak i arbeidet direkte eller indirekte mot mobbing.

Ledere og ansatte i skole og barnehage, og alle voksne som på en eller annen måte jobber med barn og unge, må forplikte seg til å arbeide for et trygt og godt oppvekstmiljø hvor barn og unge inkluderes og hvor de ikke behøver å være redde for mobbing, trakassering eller liknende.

Utestenging, mobbing og trakassering er ikke et fenomen som begrenser seg til skolen og barnehagen. Dessverre er dette alle steds nærværende. Derfor er også foreldres engasjement og innsats like viktig. Det samme gjelder voksne i fritidsklubber, i kultur og i idrett. Dette er en utfordring for hele samfunnet, og mye mer enn et individuelt problem.

Nyere nordisk mobbeforskning ved blant andre Ingrid Lund, UiA og de danske forskerne Dorte Marie Søndergaard og Helle Rabøll Hansen mener at selve definisjonen av mobbing må endres.

Fokus må flyttes fra det individuelle perspektivet på barn som er involvert i mobbing, til mobbing som kompliserte og sammensatte sosiale prosesser. På bakgrunn av dette mener vi at det er på tide å sette noen spørsmålstegn ved hvordan arbeidet mot mobbing er innrettet, og hvilke tiltak som settes inn. Skolelederforbundet har satt dette på dagsorden en nasjonalt i de fora hvor vi er representert.

På grunnlag av ny kunnskap og fordi det er et opplagt behov for en justering av kursen, forventer vi at endringer både nasjonalt og lokalt i synet på hva mobbing er, og hva som skal være adekvate tiltak i arbeidet for et inkluderende, trygt og godt oppvekst- og læringsmiljø.

Partnerskap mot mobbing, (PMM,) er et forum hvor vårt forbund er sterkt involvert. PMM er et av mange tiltak på nasjonalt nivå hvor oppvekstsektorens gode krefter i arbeidet mot mobbinger samlet. PMM består av sametinget, regjeringen og fjorten organisasjoner i sektoren. Nåværende avtale er den andre i rekken og gjelder ut 2025.

PMMs målsetting er at alle barn og unge skal ha et godt barnehage-,fritids- og skolemiljø uten mobbing. Dette er de voksnes ansvar.

Partnerskapet forplikter seg til å sette mobbing på dagsorden og bidra til å utvikle kompetanse og samarbeid for å motvirke mobbing i lokalsamfunnet. Vi vet at mange av Skolelederforbundets medlemmer lokalt er engasjert og bidrar i vesentlig grad. Mer informasjon finnes på PMMs hjemmeside: partnerskapmotmobbing.no

Et av partnerskapets måler å «samarbeide med relevante aktører for å styrke og utviklekompetanse og kapasitet til å motvirke mobbing i lokalsamfunnet».

Skolelederforbundet er helt enig i at vi må styrke vår kompetanse knyttet til hvordan vi sikrer et mer inkluderende, tryggere og bedre oppvekst- og læringsmiljø. For PMMs del har dette ført til at partnerskapet deltar i et nordisk nettverk med samarbeidspartnere fra Danmark, Finland, Island ,Litauen og Sverige. Her har vi delt erfaringer og fått nye og gode ideer til videre arbeid.

PMM bidrar også inn i et samarbeid om World Anti Bullying Forum, (WABF). Dette er verdens største konferanse i arbeidet mot mobbing. I 2025 skal WABF arrangeres i Stavanger. Læringsmiljøsenteret v/UiS er arrangør og PMM er en samarbeidspartner.

Vi i Skolelederforbundet er gjennom PMM engasjert i planleggingen og organiseringen av årets konferanse. Lokalt arbeid mot mobbinger kanskje det viktigste tiltaket, men det må også bygge på den seneste kunnskapen vi har. Dessuten er dette ressurskrevende.

Forbundsleder Stig Johannessen uttalte i forbindelse med Elevundersøkelsen 2024:

«Vi må styrke laget rundt eleven. Det er nødvendig å øke kompetanse til alle skoleledere og lærere, vi må satse på flere yrkesgrupper i skolen som barnevernspedagoger, sosionomer, psykologer og vernepleiere.»

Det kanskje viktigste tiltaket PMM rår over, er partnerpotten. Dette er midler som kan deles ut til prosjekter som bidrar til å realisere ett eller flere av partnerskapets felles mål og hvor minst en partnerorganisasjon står som ansvarlig søker.

Her er det mulig for skoler, barnehager og andre organisasjoner både offentlige og private i sektoren å søke om midler

Det må foreligge en plan for gjennomføring av tiltaket, inkludert budsjett og en plan for kommunikasjon av tiltaket utad slik at partnerskapet kan formidle arbeidet. For 2025 er det satt av 1,6 millioner kroner i partnerpotten. Søknadsskjemaer og nødvendig informasjon ligger på PMMs hjemmeside.

Vi oppfordrer våre medlemmer til å søke partnerpotten om midler til lokalt arbeid mot mobbing. Søknadsfrist er 12. august 2025

I denne episoden har vi fått besøk av forfatter Gerd Brantenberg, kjent for blant annet den moderne klassikeren fra 1976 om Egalias døtre. Gjennom karrieren har hun møtt tusenvis av elever, og nylig var hun på turné i regi av den kulturelle skolesekken, hvor hun tok pulsen på de unges leseglede.

Hun deler sine tanker om hvordan vi kan fremme lesing og skriving i en tid der digitalisering ofte er en hindring, og hvordan litteratur kan åpne opp for nye perspektiver og bidra til personlig utvikling – for både unge og voksne.

– Regjeringen styrker laget rundt barnet, eleven og lærerne. Fremover skal flere yrkesgrupper i barnehage og skole få gode muligheter for kompetanseutvikling gjennom hele yrkeslivet, uttaler kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun, i pressemeldingen.

Regjeringen setter kompetanseutvikling for ansatte i barnehager, skoler og SFO inn i et helhetlig system. Det skal gi bedre læring og trivsel for barn og unge.  Målet er at alle nyutdannede lærere får en god overgang fra utdanning til yrke gjennom profesjonsfaglig veiledning av god kvalitet.

-Den nye strategien for kompetanse- og karriereutvikling viser en viktig vilje til å styrke profesjonsfellesskapet og gjøre barnehage og skole til enda mer attraktive arbeidsplasser, sier Skolelederforbundets leder Stig Johannessen.

Prinsippene strategien bygger på har Skolelederforbundet vært med på å utarbeide.

-Ambisjonene er gode og tydelige, samtidig er det avgjørende at det følges opp med rammer og tilstrekkelige ressurser, slik at skoleledere faktisk får mulighet til å gjennomføre dette i en travel hverdag. Skal vi lykkes, må ledere få reelt handlingsrom til å lede utvikling lokalt, uttaler Johannessen.

Gode introduksjonsordninger og kvalifisert veiledning er avgjørende for å gi nyutdannede lærere en trygg og utviklende start i yrket, fordi det bidrar til å rekruttere og beholde lærere i barnehage og skole.

Kompetansetilbud for ledere styrkes

Skolelederforbundet har over tid pekt på behovet for å styrke etter- og videreutdannings mulighetene for ledere i barnehage og skole. Forbundet er fornøyd med at Utdanningsdirektoratet nå gjør et arbeid for å klargjøre omfanget av det å være ledere og at det videreutvikles kompetansetilbud til ledere i skole og barnehage.

-Vi ser frem til å bidra i arbeidet med å klargjøre ledernes arbeidssituasjon og behov, slik at utdanningene for ledere blir bedre og at alle får mulighet for å delta, det vil bidra til å styrke deres kompetanse og støtte dem i deres lederroller. Vi trenger nå et sterkt fokus på å  rekruttere og beholde de viktigste ledere vi har, avslutter forbundslederen.

Et kjerneprinsipp i god lønnsdannelse er at det skal være balanse mellom oppgaver, kompetanse, ansvar og myndighet – og de lønns- og arbeidsvilkårene som følger med. De siste årene har vi dessverre sett en utvikling der lokal lønnsutvikling ikke står i forhold til utviklingen i sentrale forhandlinger. Lederne – de som skal dra lasset – blir hengende etter.

Skal vi klare å rekruttere og beholde dyktige ledere i kommunal sektor, må de prioriteres i de lokale forhandlingene. I dag behandles ledere i mange kommuner som én samlet gruppe – på tvers av sektorer – til tross for at ansvarsområder, kompleksitet og lederroller varierer stort. Det er avgjørende at vi løfter fram det faktum at vi leder komplekse organisasjoner med høyt kvalifiserte fagfolk. Ansvar må gjenspeiles i kompensasjon.

YS Kommune, som er vår forhandlingssammenslutning, er tydelige i sitt krav til KS: Ledere på alle nivåer skal ha en lønn som står i forhold til dem de leder – og som reflekterer ansvar, kompleksitet, kompetanse og myndighet. Skal vi lykkes med å rekruttere og beholde gode ledere, må lønns- og arbeidsvilkårene stå i stil med kravene som stilles.

Vi ser med bekymring at mellomledere presses lønnsmessig av lærere med stadig høyere lønn og funksjonstillegg som gir et godt pensjonsgrunnlag, samtidig som lederne har en lavere lønnsutvikling med færre om ingen muligheter til pensjonsgivende tillegg. Her har vi en jobb å gjøre, lokale forhandlinger oppleves nok for mange for ofte som lite reelle og gir slik sett begrenset uttelling. Flere og mer komplekse oppgaver legges til den enkelte leder i skole og barnehage, mens de økonomiske rammene strammes inn. Det kuttes i både administrativ støtte og laget rundt eleven og lærerne – og lederne står igjen med ansvaret.

Et reelt løft handler derfor ikke bare om lønn. Det handler også om struktur, støtte og ressurser – om muligheten til å utøve god ledelse i krevende omgivelser. Nå må vi stå samlet bak kravet om rettferdige, målrettede og reelle lokale forhandlinger – som bidrar til å løfte lederne. Et sterkt profesjonelt fellesskap trenger gode ledere. Nå er tiden inne for å løfte lederne!