Måned: mai 2025

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Skolelederforbundet krevde at kompetanse skal lønne seg økonomisk. Og en reallønnsvekst for sine medlemmer inn i meklingen, og er fornøyd med at den samlede rammen legger grunnlaget for at de viktigste lederne i Norge får en lønn som kan stoppe lederflukten.

– Vi er glade for at ledere i barnehage og skole har fått et godt grunnlag som sikrer reallønnsvekst i år. Dette er et bidrag til at vi ikke mister dyktige ledere i vår sektor, sier forbundsleder i Skolelederforbundet Stig Johannessen.

 Forbundsleder Stig Johannessen og seksjonsleder Knut Arve Skaalvik, utgjør Skolelederforbundets delegasjon som har vært en del av meklingsdelegasjonen til YS

 Et løft for lederne

Det er for få som ønsker å påta seg jobben som leder i skole- og barnehage. Mange ledere forlater oppvekstsektoren til fordel for en karriere andre steder. Dette skyldes blant annet høy arbeidsbelastning, lite støtte fra kommunene og en lønn som ikke er god nok. Derfor er det nødvendig at kommunene skjønner alvoret. Dette resultatet fra sentrale forhandlinger er et tydelig signal om at det også lokalt må gis gode tillegg til ledere i barnehage og skole. Vi vet at gode ledere er helt avgjørende for barna våre.

– Det har vært krevende lønnsforhandlinger og deretter mekling. Vi er glade for at vi er kommet i mål, og fornøyde med at vi har kommet til enighet om et oppgjør som sikrer medlemmene våre reallønnsvekst. Nå må kommunene prioritere ledere i skole og barnehage i de lokale lønnsforhandlingene, sier Stig Johannessen 

Kommunene må prioritere ledere i barnehage og skole 

 Flere og mer komplekse oppgaver legges til den enkelte leder i skole og barnehage, samtidig som de økonomiske rammene strammes inn storparten av kommunene. Det kuttes i lederressurser, administrativ støtte og laget rundt eleven og lærerne – og lederne står igjen med ansvaret.

Et kjerneprinsipp i god lønnsdannelse er at det skal være balanse mellom oppgaver, kompetanse, ansvar og myndighet – og de lønns- og arbeidsvilkårene som følger med.  Det er et viktig prinsipp at den pensjonsgivende inntekten til oss ledere ikke sakker akterut i forhold til de vi er satt til å lede.

-De siste årene har vi dessverre sett en utvikling der lokal lønnsutvikling ikke står i forhold til utviklingen i sentrale forhandlinger. Lederne, de som skal dra lasset, blir hengende etter. Skal vi klare å rekruttere og beholde dyktige ledere i kommunal sektor, må de prioriteres i de lokale forhandlingene understreker Johannessen.

-Et lederløft handler ikke bare om lønn, det handler også om struktur, støtte og ressurser – om muligheten til å utøve god ledelse i krevende omgivelser.   Vi har lagt til rette for rettferdige, målrettede og reelle lokale forhandlinger som bidrar til å løfte lederne, sier Stig Johannessen.

Mona Søbyskogen, 2. nestleder

Når referansegruppa samles i juni, tar vi med oss innspillene deres.

Det er inspirerende med politiske verksteder, og helt avgjørende for oss å forankre vårt arbeid i medlemmenes erfaringer og stemmer. Det er slik vi holder oss relevante – og fremtidsrettede.

En bønn til politikerne

Det er tydelig at vi er på vei inn i en valgkamp. Vi skal være glade for at barnehage og skole får oppmerksomhet. Men vi har en innstendig oppfordring: Lytt til profesjonen. Ta inn over dere det samfunnsoppdraget vi er satt til å forvalte. Og unngå synsing på bekostning av faglighet og praksiserfaring.

Under vår workshop ble det tydelig at det meste vi etterspør, allerede er forankret i rammeplanen, overordnet del og formålet med fagene. Det handler ikke om å finne opp hjulet på nytt – det handler om tillit. Ledere i barnehage og skole trenger langsiktighet og handlingsrom for å lykkes. Hva gjør egentlig den offentlige samtalen om oss med tilliten – og helhetstenkningen – i hverdagen vår?

Vi trenger helhet – ikke detaljfokus

En polarisert debatt er et hinder – enten det gjelder lek, skjermtid, eksamen, russebusser eller utagering. Et godt eksempel er debatten om opplæringslovens §13-4 om fysisk inngripen. Den løftes fram og debatteres på beste sendetid, mens resten av lovens rammer for trygt og godt læringsmiljø blir glemt.

Kapittel 10, 12 og 13 i opplæringsloven gir helheten. Uten den blir enkeltparagrafer virkningsløse. Det handler om forventningsavklaringer, relasjoner, trygghet og tilhørighet – og om å se barnehage og skole som en del av en større samfunnsutvikling.

Vi løfter det som virker

Fremtidens fellesskole må ha blikket rettet mot demokrati, beredskap, velferd og arbeidsliv. Den må bygges på ressurser, tillit og handlingsrom. Og vi må samle oss om det som virker.

Det vi retter lommelykta mot, forsterker vi. La oss bidra til et ordskifte som holder kjerneoppgavene våre i sentrum, også når politiske vinder blåser over sektoren.

Fellesskoleutvalgets arbeid må bidra til å samle feltet – ikke ende som nok en utredning i skuffen.

God innspurt!

Juni er snart her, med alt det innebærer av aktiviteter, avslutninger og planlegging. Husk å gi hverandre ros for alt dere har skapt av trivsel og læring dette året. Tell seire – og gå inn i sommeren med rak rygg og blikket løftet mot neste kapittel.

Lykke til med avslutningen av barnehage- og skoleåret – og med planleggingen av et nytt, meningsfylt år ☀️

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Det vi som ledere i sektoren etterlyser, er helhet og langsiktighet. Skolen må styres og utvikles ut fra et kunnskapsbasert perspektiv, og med pedagogene ved roret. Politiske vinder skifter, en stortingsperiode eller en kommunestyreperiode er ikke lang nok til å sikre forutsigbarhet i rammer, styring og støtte til pedagogisk utviklingsarbeid.

Det viktigste i skole og barnehage er tilhørighet, trygghet og mestring. For at Norge skal fortsette å være et trygt land, trenger vi ungdom som kommer robuste ut av skolen, fikser arbeidslivet, tar sin plass og bidrar til samfunnets helhetlige beredskap og sikkerhet. Vi må tenke de store tankene- om barnehagen og skolen som ivaretar det gitte mandatet og tilpasser seg fremtiden. Hvilken rolle og plass gir vi teknologien da? Vi må bruke teknologien for å støtte læring og fremme selvstendighet og kritisk tenkning. Vi må sikre at våre heldigitale barn og unge, mestrer livet både på og med de digitale flatene som fyller hverdagen vår. Vi må skjerme barna for farene og sikre at læring bygger på variasjon i metoder og utvikler hele mennesker. Digitale verktøy gir oss tilgang til et mangfold kilder og en uendelig digital verden full av informasjon, på godt og vondt. Denne verdenen må vi hjelpe barna våre til å navigere i. Jobben må gjøres i samarbeid mellom skolen, barnehagen og hjemmene. Dette krever trygge, bevisste og kompetente voksne på alle arenaer.

I skolen bruker vi digitale samarbeidsplattformer og digitale verktøy som utvikler elevers ferdigheter i problemløsning, samarbeid og kreativitet. Dette gir oss muligheter for praktisk tilnærming til kildekritikk og utvikling av kritisk tenkning og drøfting. Foresatte og elever må være godt kjent med verktøyene, ha eierforhold til og medvirkning i prosesser der valg tas. Ved å involvere foresatte i større grad, vil vi også kunne bidra til økt bevisstgjøring om hjemmets ansvar for barns digitale oppvekst. Vi har forventninger også til at det som skjer utenfor skolen må bidra til sunnere skjermvaner, trygg nettbruk og en aktiv og god fritid.

Både lovverk, læreplanverk og forskning understøtter at skolen må gi elevene muligheter for å forstå og bruke teknologien. Derfor kan ikke debatten bare handle om å begrensninger, tekniske løsninger og tekniske ferdigheter. Vi må snakke mer om holdninger og bidra til å styrke disse gjennom å øve god dømmekraft. Vi må bygge erfaring og kompetanse hos ledere, lærere og andre medarbeidere i skole og barnehage, tilby opplæring og støtte, samt sikre høy pedagogisk kvalitet på de læremidlene som benyttes.

Både lovverk, læreplanverk og forskning understøtter at skolen må gi elevene muligheter for å forstå og bruke teknologien. Derfor kan ikke debatten bare handle om å begrensninger, tekniske løsninger og tekniske ferdigheter. Vi må snakke mer om holdninger og bidra til å styrke disse gjennom å øve god dømmekraft. Vi må bygge erfaring og kompetanse hos ledere, lærere og andre medarbeidere i skole og barnehage, tilby opplæring og støtte, samt sikre høy pedagogisk kvalitet på de læremidlene som benyttes.

Det er viktig at vi som ledere i barnehage og skole har handlingsrom til å tilpasse bruk og implementering av teknologi til den enkelte skoles eller barnehages kontekst og behov. Politisk detaljstyring og polariserende medieomtale begrenser denne friheten, og fører til at bruken av teknologi blir mer standardisert og mindre relatert til den pedagogiske praksis i klasserommene. Leders rolle i å støtte bruken av teknologi i utdanningen er avgjørende. Vi må løfte og dele mer av den gode praksisen, jobbe bevisst for å minske forskjellene mellom kommunene og skolene våre. Ledere må sørge for at vi har en helhetlig og klar strategi for hvordan teknologien skal underbygge og støtte undervisningen for å fremme danning, læring og inkludering. Det må være den samme strategien som politikere og skolefaglig ledelse i kommuner og fylkeskommuner har. Hele kjeden fra det politiske og ut til den enkelte elev er preget av et kompetansegap. Ledere og politikere uten innsikt, kompetanse og lokalt handlingsrom blir ofte “kappesnuere”. Stadige oppslag i media skaper en ombudspolitikk hvor enkeltsaker løses nasjonalt, regionalt og lokalt, uten forankring i faglighet, og ofte på tvers av det sektor selv vurderer som faglig og pedagogisk forsvarlig. Opplæringslovens § 17.2 gir rektor det helhetlige ansvaret, og vi etterlyser tilliten til å få forvalte dette uten stadige politiske innfall.  Politikken må forankres og utformes i dialog med oss som skal utvikle barnehagen og skolen. Vi må tenke lenger enn å sanke klikk og stemmer.  Vi vet gjennom vår forskning (Rektors handlingsrom, Er vi styrt eller støttet? Skolelederforbundet /Senter for anvendt kommunalforskning ved Universitetet i Agder, juni 2023) at nesten 40 % av våre kommuner ikke har en slik langsiktighet og tydelighet i sin politikk for skoleutvikling eller konkrete utviklingstiltak i skolene.

Politikken må forankres og utformes i dialog med oss som skal utvikle barnehagen og skolen.

Langsiktig og helhetlig planlegging, og tillit til at en kompetent profesjon styrer utviklingen og tar de strategiske og pedagogiske valgene, er avgjørende. Selvfølgelig kommer vi heller ikke utenom at det må gis tilstrekkelig ressurser til å ivareta et trygt og godt læringsmiljø. Vi trenger en nasjonal stansing på kompetanse og kvalitet i hele styringslinja. Vi må sikre en utdanningspolitikk som ikke gjør skolen passiv eller reaktiv i møte med den digitale utviklingen og vi må sikre variasjon i opplæringen. Teknologi i seg selv er ikke løsningen på alle utfordringer. Barnehagens og skolens mandat er krystallklart, vi utdanner for fremtiden.

Vi må sikre en utdanningspolitikk som ikke gjør skolen passiv eller reaktiv i møte med den digitale utviklingen og vi må sikre variasjon i opplæringen. Teknologi i seg selv er ikke løsningen på alle utfordringer. Barnehagens og skolens mandat er krystallklart, vi utdanner for fremtiden.

Temaet for årets konferanse er viktig for utvikling av skole og barnehage, tittelen på konferansen var: «Dimensions of Collaborative Leadership – Exploring Together». (Dimensjoner ved samarbeidsledelse – Utforsking sammen)

Hva betyr samarbeidende lederskap i praksis? ELNEs forskningskomité peker på at det handler om delt ansvar, inkluderende beslutningsprosesser og å bygge en tillitsbasert kultur i utdanningssystemet. Dette innebærer en grunnleggende endring i hvordan vi tenker om ledelse – fra individuell styring til kollektivt ansvar og delt eierskap.

–  Vi må skape et profesjonsfellesskap der lærere og ledere reflekterer sammen, og ledelse utøves gjennom andre, da skaper vi inkluderende læringsmiljøer. Slike fellesskap må preges av tillit, tydelige roller og målrettet samarbeid. Sier Stig Johannessen

Konferansen løftet frem tre kjerneområder for samarbeidende lederskap:

• Kultur preget av åpenhet, respekt og tillit
• Strukturer som legger til rette for demokratisk deltakelse og delt lederskap
• Ressurser som gir tid, kompetanseutvikling og systematisk støtte

Disse temaene ble løftet frem i innlegget som forbundslederen holdt på ELNE-konferansen

–  Ledelse i dagens skole og barnehage handler om å utvikle felleskap og felles ansvar. Sier Stig Johannessen forbundsleder i Skolelederforbundet.

I innlegget la Stig Johannessen vekt på at ledelse i dagens skole og barnehage handler om å utvikle fellesskap og felles ansvar. Han løftet frem betydningen av å bygge profesjonsfellesskap der lærere og ledere reflekterer sammen, og hvor ledelse utøves gjennom andre. Han understreket at lederteam må selv være lærende fellesskap preget av tillit, åpenhet og tydelige roller. Samarbeid krever struktur, tid og målrettethet – men gir samtidig eierskap og retning for utvikling i skole og barnehage.

I sitt innlegg la han vekt på at ledelse handler ikke bare om organisering, men om et grunnleggende tankesett for å utvikle inkluderende og sterke læringsmiljøer i skole og barnehage.

–  Vi må skape et profesjonsfellesskap der lærere og ledere reflekterer sammen, og ledelse utøves gjennom andre, da skaper vi inkluderende læringsmiljøer. Slike fellesskap må preges av tillit, tydelige roller og målrettet samarbeid. Sier Stig Johannessen

Konferansen viste at det er bred europeisk støtte til å fremme slike former for ledelse, og understreket behovet for systematisk arbeid med kultur, struktur og ikke minst ressurser for å sikre gode barnehager og skoler som er gode på utvikling.

 

Et grunnprinsipp for norsk skole er at vi skal gi like muligheter til alle barn og unge. Gjennom oppveksten tilbringer norske barn en betydelig del av tiden på skolene våre, og mulighetene for skolens påvirkning er store. Som skoleleder går vi på jobb hver dag med elevens beste i siktet. Det var derfor nedslående å for en tid siden lese at skolen forsterker de ulike utgangspunktene norske barn kommer til skolen med. – Når elever med foreldre med lav utdanning begynner på skolen, ligger de to år bak sine medelever som har foreldre med høy utdanning i skolefaglig utvikling. Når de går ut av grunnskolen, har forskjellen økt til tre år, fortalte pedagogikkprofessor Thomas Nordahl, basert på en omfattende kartleggingsstudie som hadde fulgt 60.000 elever gjennom hele grunnskoleløpet.

Her ligger skolens største maktfaktor: hvilke reelle muligheter vi gir elevene til utvikling, læring og senere samfunnsdeltakelse. Som skoleledere har vi et stort ansvar. Sammen med våre ansatte er det vi som skaper kvaliteten i tilbudene våre. Mange kjenner nok Viviane Robinsons forskning som målte effekten av fem ulike dimensjoner ved en skoleleders styring og ledelse. Faktoren med størst effekt på elevenes læring og utvikling var skolelederens evne til å lede lærernes læring og utvikling. I den daglige dragkampen mellom praktiske spørsmål og ulike hendelser kan det være lett å glemme og å utsette til et par plandager i året.

Men vi kommer ikke utenom at det vi får til har stor betydning i enkeltmenneskers liv. Når eleven strever og ikke møter på skolen fordi læreren ikke evnet det viktige relasjonsarbeidet, tiltakene kom for sent og støttefunksjonene ikke har fungert, ligger noe av ansvaret på oss som ikke har jobbet grundig nok med kompetanse, gode rutiner og kvalitetsutvikling. Når vi har jevnt systematisk arbeid på plass, og har jobbet med utvikling av ansatte og skolekultur og ser at elevene med ulike ryggsekker løftes av det skolen vår gjør, er også noe av æren vår. Man kan bli søvnløs av mindre ansvar, men som skoleleder kommer vi ikke utenom at arbeidet vårt betyr mye for mange.

Når skolelederen møter enkelteleven, er det ofte knyttet til noe som ikke går på skinner. Men der vi sitter sammen og forsøker å finne løsninger for at eleven faktisk orker å gå i naturfagtimene, selv om hun strever med fagstoffet og mener at lærere ikke liker henne, der har vi muligheten å knytte bånd til eleven som har betydning. Vi har alle sittet i møte med foresatte og eleven, der vi har muligheten å gi ungdommen plass og hjelp til å formidle sin side av saken, og på den måten bygge en tillitsfull relasjon. Vi kan bidra til å se relevans i det å gå på skole og dermed vekke en nødvendig indre motivasjon. I andre samtaler lytter vi til perspektiver og opplevelser som avdekker holdninger som ikke er forenelig med det samfunnet trenger og forutsetter, og som trenger mer oppfølging. I alle samtaler formidler elevene noe interessant som vekker en ekte nysgjerrighet i oss. Barn og unge har mye kunnskap og klokskap som ikke læres gjennom fagenes læreplaner eller avdekkes i vurderingssituasjoner.

Men slik er vi organisert: Kunnskap og læring har en veldig direkte betydning for at og hvordan et menneske kan delta i og bidra til samfunnet gjennom livet. Og selve grunnlaget for en offentlig skole og skoleplikt (-og rett) er erkjennelsen at vi lever i et komplekst samfunn som krever en viss grad av felles grunnlag for å delta, bli hørt og være med i utviklingen.  Men denne forklaringen biter ikke alltid på ungdommen, som når norsklæreren trekker fram lyrikkanalyse. Sosiale medier er fulle av til dels treffende memes og reels der det stilles spørsmål om skolekunnskapens relevans. Relevans er viktig for at elevene våre skal finne sin indre motivasjon. Og når den ikke er der, fører det til mindre mestring og større fravær, der samtalen med avdelingslederen eller rektoren ofte er del av oppfølgingen. Vi er som skoleleder i den heldige situasjonen at vi vil kunne hjelpe med å trekke de litt større linjene, og ikke opptre som faglærer som setter karakterene. Samtalene med barn og unge om hva de interesserer seg for og hvordan deres interesser og kunnskap gjør deres deltakelse og bidrag til samfunnet viktig, er krevende, men også verdifulle, der vi kan bidra til å se sammenhenger fra ungdommens kvaliteter til meningen med å ta utdanning.

Forskning viser at skolelederen er en viktig faktor for elevenes læring, og i møtene med elevene kan skolelederen være et viktig menneske i elevens liv. Som skoleleder kan vi altså gå på jobb hver dag med et virkelig betydningsfullt oppdrag.

Vi møter elevene gjennom viktige år i deres liv: I 7 år mens de legger grunnlaget for å ta til seg læring i vårt kunnskapsbaserte samfunn. I 3 år som ungdommer der kaoset herjer i kropp og sjel. I 3 år der voksenlivet kommer i rasende fart mot dem. I løpet av denne tiden blir vi berørt av deres skjebner.

Ofte er vi heldigvis vitne til de positive tingene. Her er det lett å bli rørt når vi får klem av både elev og foreldre når de er ferdige hos oss. Og så er det noe med å ha kontakt i årene som følger: det tilfeldige møtet med han som vi flere ganger måtte forklar hva skolens ordensreglement egentlig sier om å komme for sent, der nå han smiler og roper hei fra andre enden av matbutikken. Kanskje vi ikke en gang klarer å huske navnet, men vi husker han, og han forteller hvor artig det er å studere og er tydelig stolt. Det varmer, og det løfter dagen da vi ellers lurte på hvorfor vi holder på med det vi gjør. Vi betyr noe. Vi får lov å forme dem, og du verden, så mye de former oss. Det er et privilegium å kunne delta i så stor grad i livet til unge mennesker. Vi har en unik mulighet å være koblet på en generasjon, der mange andre voksne blir frakoblet. Det følger jo et enormt ansvar med dette, men også følelsen av å være del av noe enda større enn drift og pedagogisk arbeid.

Forskning viser at skolelederen er en viktig faktor for elevenes læring, og i møtene med elevene kan skolelederen være et viktig menneske i elevens liv. Som skoleleder kan vi altså gå på jobb hver dag med et virkelig betydningsfullt oppdrag. Både i jobben vår med de store strukturene på skolen, og i hvert enkelt elevmøte kan vi spille en rolle i elevenes liv. Og like mye for vår del gir elevene mening til oppgavene våre, og de blir litt våre på veien.

 

 

 

 

 

 

Bjørn Olav Larssen, prosjektleder ved Universitetet i Innlandet, har lang erfaring med å bistå skoler og elever i skolemiljøsaker. Han mener at vi må legge fra oss det vi tror vi vet, og møte barna uten fordommer. Ved å lytte til hva barna har å si, anerkjenne følelsene deres og validere opplevelsene deres, kan vi bidra til å utvikle robuste barn, trygge skoleledere og lærere – og dermed trygge skolemiljøer.

I denne episoden deler Larssen perspektiver fra blant annet dypfilosofi, hjerneforskning og viktigheten av å møte barnas virkelighetsforståelse med ydmykhet.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Skolelederforbundet er svært fornøyd.

– Dette har vi jobbet for lenge, sier forbundsleder Stig Johannessen.

Johannessen understreker viktigheten av å klargjøre omfanget av lederrollen og videreutvikle kompetansetilbudet til ledere.

 

 

 

 

 

 

 

-Skolelederforbundet har over tid pekt på behovet for å styrke etter- og videreutdannings mulighetene for ledere i barnehage og skole. Forbundet er fornøyd med at Utdanningsdirektoratet nå gjør et arbeid for å klargjøre omfanget av det å være ledere og at det videreutvikles kompetansetilbud til ledere i skole og barnehage, sier forbundsleder i Skolelederforbundet Stig Johannessen.

-Vi ser frem til å bidra i arbeidet med å klargjøre ledernes arbeidssituasjon og behov, slik at utdanningene for ledere blir bedre og at alle får mulighet for å delta. Dette vil bidra til å styrke ledernes kompetanse og støtte dem i deres lederroller. Vi trenger nå et sterkt fokus på å rekruttere og beholde de viktigste lederne vi har, understreker Johannessen.

Undersøkelser som Skolelederforbundet har gjennomført viser at ledere i barnehage og skole ikke får den støtte de trenger og den viser at om lag halvparten av alle kommuner ikke har en skolepolitikk. Ledere blir for ofte stående alene uten den støtten de trenger.

-Barnehage- og skoleledelse er en av de viktigste, men også vanskeligste lederfunksjonene i samfunnet. Vi vet at god ledelse er avgjørende for barns trivsel, læring og motivasjon. Mange søker ikke på lederstillinger i skole og barnehage, mange ledere slutter for tidlig eller søker seg over til lederstillinger i andre sektorer, sier en engasjert Stig Johannessen

Skolelederforbundet har lenge krevd at ledere i barnehage og skole, på lik linje som andre ansatte i skole og barnehage, får finansiert kompetanseutvikling.

-Vi er glade for at utredningen gjennomføres raskt, det viser at regjeringen mener alvor. Dette betyr at som betyr at det er mulig å implementere en ny bedre finansieringsmodell for ledere alt fra 2026. Sier forbundslederen

Johannessen understreker at det må settes av midler slik at ledere i barnehage og skole kan sikres kompetanseutvikling på samme vilkår som lærere og andre i oppvekstsektoren.

–Det må settes av midler slik at ledere i barnehage og skole kan sikres kompetanseutvikling. Ambisjonene er tydelige, samtidig er det avgjørende at det følges opp med rammer og tilstrekkelige ressurser, slik at de viktigste lederne faktisk får mulighet til å delta . Dette er et viktig tiltak for å stoppe lederflukten, sier Stig Johannesen.