Den ubehagelige følelsen av at her gjør vi kanskje noe vi ikke burde gjøre kom snikende. Vet jeg med sikkerhet at vi på skolen min følger denne lovregelen på egen skole? Hva betyr egentlig denne lovregelen? Jeg opplever daglig at avdelingslederne på egen skole omtrent forstrekker for å sørge for at elevene har vikarer eller gode pedagogiske opplegg ved fravær. Vår skoleeier har for mange år siden gitt oss en god og forståelig presisering av hva som menes med «lærerløse» timer, med en forventning om at «lærerløse» timer skal unngås.
Nysgjerrigheten min gjorde at jeg måtte undersøke forarbeidet til opplæringsloven, slik at lovregelen kunne være litt mer forståelig.
I høringsforslaget til loven foreslo departementet at man innfører krav til en forsvarlig vikarordning. Høringsinstansene var delte i sine uttalelser til forslaget. Skolelederforbundet ønsket ikke denne lovregelen, mens andre høringsinstanser mente at det var viktig med en presisering av hva som ligger i en forsvarlig vikarordning. Ingen av disse høringsinnspillene ble tatt til følge.
For meg er både Skolelederforbundets og innspillet om behov for presisering veldig forståelig. I dag sitter vi med en lovtekst som er vanskelig å forstå hvordan vi skal praktisere.
Det er slett ikke vanskelig å forstå at lærernærværet er viktig for at elevene skal få et forsvarlig utbytte av opplæringen. Akkurat det er vi vel alle enige i at er det aller viktigste.
Utfordringen, slik jeg ser det er når man ikke kan sette inn vikarer av økonomiske årsaker. I chattegruppen endte også diskusjonen med at vi må tenke annerledes når økonomien blir trangere. Løsningene ligger ikke oppe i dagen.
Jeg har ikke blitt klokere av å lese lovgrunnlaget, og den ubehagelige følelsen sitter fortsatt igjen i kroppen. Så lenge undervisningssektoren underfinansieres og kravene til hva vi skal få til øker, må jeg lære meg å legge bort ubehagsfølelsene.
Frontfaget kom i havn etter rekord rask mekling. Rammen i dette oppgjøret ble på 4,4%. Denne rammen vil som vanlig danne grunnlaget og være bestemmende for den økonomiske ramme i KS, Stat og Oslo. Hvordan vil fordelingen mellom de forskjellige trinnene i lønnstabellen for KS området bli. Vil det bli en lavtlønnsprofil, vil de med høyest utdanning bli vinnere? Det er disse spørsmålene det i størst grad knytter seg spenning til. Det som uansett er viktig for våre medlemmer er at det som skjer i sentrale forhandlinger må reflekteres i de lokale forhandlingene slik at også ledere i barnehage og skole vil oppleve reallønnsvekst etter årets lønnsoppgjør.
Vårt eget sentralstyre vedtok sin innstilling til kravprofil til alle tariffområdene på sitt møte 12-13 februar. Dette danner grunnlaget til vårt krav som er overlevert YS-K, sammen med krav fra alle de øvrige forbundene, som igjen er grunnlaget for YS sitt felles krav. Kravet overleveres ved forhandlingsstart kl.1200 24.04. Hvis vi skal unngå mekling så er fristen for å komme til enighet kl.2359 30.04.
Men årene med mellomoppgjør inneholder også andre viktige forhandlinger. Disse forhandlingene foregår i november og desember, og inkluderer de sentrale forbundsvise særavtalene vi er part i, det vil si SFS2213 og SFS2201.
For våre medlemmer som omfattes av disse avtalene, er de like viktige uansett hvilken medlemsgruppe de tilhører. SFS2201 omhandler SFO- og barnehageledere mens SFS2213 omhandler ledere i skole, både grunnskole og videregående skole. I tillegg regulerer den arbeidstiden/arbeidsåret til det pedagogiske personalet. Den er derfor den viktigste tariffavtalen for alle som arbeider i skolen. Som en del av forberedelsen til disse forhandlingene vil det gjennomføres en medlemsundersøkelse som del av et forskningsprosjekt vi har bestilt av NTNU.
Vi ønsker å se på den delen av avtalen som omfatter oss som arbeidstakere. Det vil si punktene 8.1 og 8.2. Dette i kraft av at vi er ansatte i kommuner og fylkeskommuner. Vi er i tillegg ledere, og forvalter derfor avtalen på vegne av kommunene. Det er utfordrende å balansere rollene som arbeidsgiver og arbeidstaker. Mange av våre medlemmer ser avtalen kun fra arbeidsgivers perspektiv og glemmer at de også er arbeidstakere og en del av avtalen. Vi må jobbe for å få våre medlemmer til å bruke rettigheten som avtalen gir dem, spesielt de delen som beskytter dem som arbeidstakere. Vi vet gjennom egne undersøkelser at et fåtall av våre tillitsvalgte har deltatt i drøfting av størrelsen på ledelsesressurs på de respektive skolene i alle landets kommuner/fylkeskommuner. Størrelsen på ledelsesressurs er under sterkt press og blir brukt som et virkemiddel for å få kommunenes budsjetter til å balansere. Redusering av ledelsesressursen på skolene er et økonomisk virkemiddel, og det mest bekymringsfulle er at dette skjer uten drøftinger og derfor er et brudd på SFS2213. Den forskningen som skal gjøres er derfor av stor betydning for de kommende forhandlingene av ny eller prolongert avtale i november 2025. Vi er avhengige av at faktaunderlaget inn i forhandlingene gir oss gode argumenter for å kunne bedre avtalen. For at ledere i norske skoler får gode nok rammebetingelser i form av nødvendig tid, til å løse oppdraget på en god måte.
Det vil i siste instans være elevene som blir skadelidende, hvis vi ikke får de ressursene vi trenger for å kunne løse oppdraget på en forsvarlig måte. Vi i Skolelederforbundets forhandlingsdelegasjon, er derfor helt avhengig av at dere som blir spurt om å delta i undersøkelsen svarer ut denne. På forhånd takk.
Unni Fuglestad, universitetslektor i lesevitenskap, og Johanne Ur Sæbø, førsteamanuensis i lesevitenskap, ved Nasjonalt lesesenter reiste i høst rundt om i hele landet for å lansere den nasjonale satsingen på lesing, Tid for lesing. (Foto: Trude Witzell)
Leseferdighetene blant norske elever har falt markant de siste årene. I den siste internasjonale leseundersøkelsen PIRLS fra 2021 er Norge det landet hvor elevene rapporterer lavest.Færre elever leser i fritida, og barn og unge leser stadig kortere tekster. Antall elever med svake leseferdigheter øker, noe som igjen svekker ferdighetene innen regnefag og andre fag.
Nå har regjeringen tatt grep for å snu utviklingen. Kultur- og likestillingsdepartementet og Kunnskapsdepartementet lanserte tidligere i år en leselyststrategi for årene 2024–30. Tid for lesing er en av satsingene og ledes av Nasjonalt lesesenter ved Universitetet i Stavanger. Senteret er landets ledende fagmiljø innen leseopplæring og leseforskning og støtter arbeidet med språk og lesing i barnehager, skoler og kommuner.
I høst reiste de rundt til utvalgte byer i Norge for å lansere satsingen. Skolelederen møtte Unni Fuglestad, universitetslektor i lesevitenskap ved Nasjonalt lesesenter, og Ur Sæbø som er førsteamanuensis i lesevitenskap ved Nasjonalt lesesenter, da de holdt et frokostmøte for skoleledere i Trondheimsområdet.
Unni Fuglestad, universitetslektor i lesevitenskap ved Nasjonalt lesesenter, mener det er viktig å styrke leseferdighetene i befolkningen for å bevare det samfunnet vi er så glade i og de demokratiske institusjonene våre.
– Hva er årsakene til de svekkede leseferdighetene?
– Det er ikke én hovedårsak. Men vi kan si at det er en samfunnsutfordring. Alle leser mindre, også de voksne. Og foreldre leser mindre for barna sine enn de gjorde før. Vi leser mindre i mange sammenhenger, fortalte Ur Sæbø.
– Og så er det en tett sammenheng mellom elevenes sosioøkonomiske bakgrunn og leseferdigheter. Elever med høyt utdannede foreldre har sterkere leseferdigheter. Men det er flere elever enn før som opplever dårlige økonomiske forhold hjemme. Og de elevene er overrepresentert blant elever med svake leseferdigheter, sa Unni Fuglestad.
– Hva gjør de manglende leseferdighetene med elevene når de skal ut i arbeidslivet?
– Vi har data som helt klart viser at elever med svake leseferdigheter får store utfordringer med å gjennomføre videregående opplæring. Det er en viktig kvalifisering inn i yrkeslivet. Det er også en tydelig sammenheng mellom det å ha svake lese- og skriveferdigheter og det å være i ungt utenforskap. For det handler om å ha de nødvendige ferdighetene til å ta del i samfunnet. Uten gode nok leseferdigheter er det vanskelig å finne ut av ting i livet.
Under frokostmøtet engasjerte skolelederne seg med spørsmål og kommentarer til hvordan de kan bidra til å styrke elevenes leseferdigheter i skolen.
Nå er Nasjonalt lesesenter i gang med å utvikle Tid for lesing som en nettside med lett tilgjengelige ressurser, webinarer og kurs som vil hjelpe lærere innen leseopplæring og tekstarbeid i fag. På nettsiden vil de finne lesekurs tilpasset alderstrinnene, opplæringsvideoer og tips til beste praksis. Det vil også være mulig å ta mikroemner på universitetsnivå. Emnene skal være praktisk rettet og gi lærerne i grunnskolen en innføring i arbeidet med å styrke elevenes leseferdigheter. Målgruppen er lærere fra 3. til 8. trinn, men det vil også bli utarbeidet ressurser for SFO.
Skolens ledelse virker inn på leseferdighetene
Temaet for frokostmøtet i Trondheim var: ‘Hva kan skoleledere gjøre for å styrke elevenes leseferdigheter?’ Mange av de rundt 80 nysgjerrige skolelederne som kom på møtet, fikk nok øynene opp for den betydningen de har for elevenes leseferdigheter. Nasjonalt lesesenter har nemlig nylig gjennomført en studie hvor 300 lærere og 5800 førsteklassinger fra 50 kommuner deltok. Studien viser en tydelig sammenheng mellom lesing og ledelse: Elevene leser best når læreren opplever støtte fra ledelsen.
Johanne Ur Sæbø, førsteamanuensis i lesevitenskap ved Nasjonalt lesesenter, sier at det ypperste målet med lesesatsingen er å få barn som kan delta i samfunnslivet og i arbeidslivet når de blir voksne.
Unni Fuglestad, universitetslektor i lesevitenskap ved Nasjonalt lesesenter, utdypet funnet.
– Studien viste at der lærerne opplevde at de var i et system med god støtte – at de hadde en leder de kunne gå til, ta opp utfordringer med og diskutere med – der klarte de i større grad å motivere elevene i undervisningen og ha god disiplin i klasserommet.
Studien pekte nemlig på en tydelig sammenheng mellom læringsmiljø og leseferdigheter.
– Når elevene føler seg trygge, lærer de mer og blir bedre til å lese. Og vi ser at de lærerne som klarer å skape gode klassemiljøer, er de lærerne som opplever god støtte fra sin skoleleder. Men der det er mer uro og mindre læring, rapporterte lærerne i større grad at de følte seg utslitte eller utbrente. Skoleledelsen har derfor en viktig rolle når det gjelder å legge til rette for miljø og læring, slik at lærerne trives og får mulighet til å planlegge og gjennomføre god undervisning.
Fuglestad fortalte at mange av lærerne som ble intervjuet i studien, snakket varmt om sine skoleledere. Lærerne observerte samtidig at lederne jobbet under stort press.
– Skolelederne har mange krav fra alle retninger. Summen av forventninger kan gi en følelse av at de har dårlig tid. Det gjør igjen at lærerne føler at de har dårlig tid til å jobbe med lesingen. Lærere forteller også at de føler at de ikke får brukt engasjementet og kunnskapen de har om lesing, på sin egen skole.
Elevene trenger flinke leselærere
Johanne Ur Sæbø, førsteamanuensis i lesevitenskap ved Nasjonalt lesesenter, påpeker at behovet for engasjerte og kunnskapsrike leselærere er stort.
– Elevene trenger at alle lærere tenker om seg selv som leselærere. De trenger lærere som utfordrer dem til å lese lengre tekster, de trenger tilgang til gode og relevante tekster i alle fag og de trenger gode skolebibliotek. Og de trenger leseundervisning som ikke bare legger opp til spørsmål og svar, men som inviterer til å utforske sammen. Det trengs en kultur for lesing på skolen, sa Ur Sæbø.
Men for å skape en slik kultur er det behov for systematikk. I studien rapporterte lærere at skolen de jobbet på, manglet et systematisk arbeid med lesing. Fuglestad anbefalte derfor skolelederne å lage en tydelig plan for leseopplæringen.
– Bli kjent med hvilke lærere dere kan ha med på laget, inkluder dem i planleggingen av passende tiltak og lær av det arbeidet som er blitt gjort tidligere. Skoleledelsen er avgjørende for å støtte lærernes arbeid, og at de skal få tid til å planlegge og gjennomføre opplæringen.
Lesekursene med de minste elevene deles inn i økter med skrivetrening, bokstavtrening og lesing i bildebok. Her er det lesing av bildeboka Tisse som står for tur.
En viktig forskningsforankret ressurs
Reaksjonene fra skolelederne etter frokostmøtet var gode. Ingvild Estenstad, rektor ved Klæbu ungdomsskole, så et tydelig behov for å satse mer på lesing i skolen.
– Vi skoleledere har mer enn nok tallgrunnlag for å kunne si at arbeidet med lesing i Trondheimsskolen må bli bedre. I Trondheim kommune er lesing ett av tre store satsingsområder fram til 2027, sa Estenstad.
Ingvild Estenstad, rektor ved Klæbu ungdomsskole, mener Tid for lesing vil være til stor hjelp for å styrke leseferdighetene blant elevene på skolen.
Rektoren mente at Tid for lesing er midt i blinken for den videre satsingen.
– Dette prosjektet vil være til stor hjelp for meg som skoleleder og pedagogisk leder når vi skal styrke leseferdighetene til elevene på skolen. For å få til utviklingsarbeid på egen skole har vi behov for faglige ressurser som er forankret i forskning, og som er tilgjengelig for alle når som helst. Dette er viktig fordi læringen hos de ansatte skal foregå i profesjonelle læringsfellesskap på skolen. Å sende noen få av de ansatte på kurs har vist seg å ha liten betydning for utviklingen av skolens kollektive praksis, mente Estenstad.
Ett av innspillene under frokostmøtet handlet om å få med seg foreldrene i lesesatsingen. Rektoren ved Klæbu ungdomsskole påpekte det samme.
– For å få til en utvikling i leseferdighetene blant norske skolebarn er vi helt avhengig av å ha med oss de foresatte på laget. Jeg er derfor glad for at prosjektet har med seg dette aspektet.
Eldre barn mister leselysten
En av de andre skolelederne som kom på frokostmøtet, var avdelingsleder Anita Melting ved Børsa skole i Skaun kommune. Barneskolen benytter seg allerede av noen av lesekursene som er utarbeidet gjennom Tid for lesing-satsingen. Anita gjennomfører blant annet 15 ukers lesekurs for de yngste elevene. Noen uker etter frokostmøtet får vi være med på et lesekurs med førsteklassingene Sverre (6) og Johannes (6) og andreklassingene Thor Henrik (7) og Bendik (7). Med hvert sitt nettbrett med interaktive læringsprogrammer utviklet av Nasjonalt lesesenter, og bokstavtrening, skriving og lesing i bildebok på timeplanen synes guttene det er gøy å lære og lese. Johannes mener også det er viktig.
– Vi må lære oss å lese, forteller førsteklassingen.
Melting opplever at barna er veldig motiverte.
– ‘Vi skal på lesekurs! Kult!’, sier de. De sier aldri nei.
Etter bare fire uker med lesekurs har avdelingslederen allerede merket at leseferdighetene hos guttene har blitt mye bedre. Og det igjen gjør noe med lysten til å lese.
– Kurset er jo veldig morsomt. Så det gjør absolutt noe med lesegleden. Lærerne merker at elevene er veldig motiverte til å være med på kurset.
Børsa skole har til og med hatt lesekurs for foreldrene til elevene i førsteklasse.
– Det kan være første gang foreldrene kommer med sine kjære på skolen. Og så vet de ikke hvordan de skal hjelpe dem med lesingen. Derfor har vi et lite lesekurs med dem, slik at de vet hvordan de kan hjelpe barna, og hva vi ønsker av dem. Vi har fått gode tilbakemeldinger på kurset.
Lesekursene for de minste elevene har gitt gode resultater.
– Vi opplever veldig gode sosiale ferdigheter blant elevene som har vært på lesekurs på de to minste trinnene. Og de har gjort det bra på de nasjonale leseprøvene.
Men Melting har også oppdaget at leselysten går ned når elevene blir eldre.
– Vi har jobbet godt og systematisk på de minste trinnene, men har masse å gå på når elevene blir eldre. Fra tredje trinn ser at vi flere elever faller fra. Det Tid for lesing gir oss, kan hjelpe oss i det videre arbeidet og løfte satsingen helt fram til åttende trinn, sier Melting, som forteller at skolen nå er i ferd med å utvikle leseopplæring tilpasset de eldre trinnene.
Møtet med Nasjonalt lesesenter har inspirert Melting til å iverksette enda flere tiltak for å styrke leseferdighetene blant elevene. Skolen har planlagt en hel lesedag for alle trinnene senere på høsten. Og så skal elevene få et felles mål om å lese like mange boksider som distansen til Afrika og tilbake.
– Hele skolen skal få merke at vi har fokus på lesing, forteller Melting.
Avdelingslederen mener det er skoleledernes ansvar at det blir arbeidet systematisk med lesing på skolene.
– Vi må få fokus på lesing og sette av tid til lesing. Og så må vi tørre å evaluere hva vi gjør og hva vi må endre på, avslutter Anita Melting.
Avdelingsleder Anita Melting gjennomfører lesekurs for de yngste elevene på Børsa skole. Mange av elevene som gjennomgår kursene, får bedre leseferdigheter og sosiale ferdigheter og gjør det bedre på nasjonale prøver.
Står overfor en samfunnsutfordring
Under frokostmøtene som Nasjonalt lesesenter arrangerte i Sør-Norge, kom skolelederne med en rekke innspill og forslag til hvordan man kan utvikle lesesatsingen. Det handlet blant annet om digital og analog lesing, om foreldre som ikke har norsk som førstespråk, om utvikling av lesekurs og ressurser til foreldre og om hvordan elevene kan bli enda mer involvert i leseprosjektene. Nasjonalt lesesenter var glad for engasjementet blant skolelederne. De svekkede leseferdighetene blant barn og unge gir nemlig en stor samfunnsutfordring.
– Hva håper dere at Tid for lesing kan bidra til?
– Vi håper at grafen skal ta en annen vending. At leseferdighetene og interessen for lesing går opp. Det ypperste målet er å få barn som kan delta i samfunnslivet og i arbeidslivet når de blir voksne, sa Ur Sæbø.
– På kortere sikt håper vi at skolelederne og lærerne skal bli motiverte til å arbeide med lesing på skolene sine. Vi håper vi kan bidra til at lærerne ikke blir overlatt til seg selv i et klasserom. At vi kan bidra med støtte og forskning. Og så håper vi å få i gang en økt bevissthet om at vi står i dette sammen. Med Tid for lesing har vi en plattform til å gå videre sammen, sa Fuglestad.
Etter besøket i Trondheim gikk reisen nordover i landet for å spre samme budskap til skoleledere der. Fuglestad og Ur Sæbø, som begge har lærerbakgrunn, var svært motiverte for å videreutvikle den nasjonale satsingen på lesing.
– Det er læreren i meg som snakker. Det er så motiverende å se elever ha stor glede av å lese, finne ut av ting og bli engasjerte, at de opplever at det er nyttig og bra å lese. Og at jeg får være med på den reisen og kan være med på å utgjøre en forskjell, sa Ur Sæbø.
For Fuglestad handlet Tid for lesing om å ta vare på verdiene i det norske samfunnet.
– Vi har noen globale trender som bekymrer meg, blant annet falske nyheter. Skal vi bevare det samfunnet vi er så glad i, og de demokratiske institusjonene våre, trenger vi gode leseferdigheter. Det gir evne til kritisk vurdering og refleksjon. Idet vi mister de evnene, kommer vi inn på farlige veier. Så dette er et stort samfunnsoppdrag. Lesing er fundamentalt viktig i samfunnet. Det å få være med på dette gir meg stor motivasjon, avsluttet Fuglestad.
Pensjonsordningen i offentlig sektor har blitt vesentlig endret. På webinaret får du en kort gjennomgang av hva offentlig tjenestepensjon består i for de som er født i 1963 og senere. Pensjonsekspert Kristine Flaatten Furu fra KLP gir deg en kort innføring i pensjonsordningen for offentlig ansatte.
Dette er noe av det vi kommer inn på når Bjørn Bolstad, seniorrådgiver ved FIKS (UiO) og forfatter av bloggen «En rektors bekjennelser», besøker Viktigste Leder. Han har nylig skrevet boken «Profesjonsfellesskap i praksis», en bok med mål om at folk skal bli flinkere og klokere.
«Ledelse for språklig og kulturelt mangfold i skolen» av Fred Carlo Andersen
«Elevmedvirkning og samskapt læring» av Erlend Dehlin og Mari-Ana Jones
«Rike oppgaver» av Trude Alfsvåg og Inga Kjerstin Birkedal
«Betydningen av å møtes» av Aslaug Grov Almås, Brita Bjørkelo, Dag Roness og Marit Ulvik (red.)
Dessuten kan du skaffe deg en ny planlegger til en god pris.
Som medlem i Skolelederforbundet får du hver måned rabatt og fri frakt på en eller flere utvalgte bøker fra Fagbokforlaget.
Bøkene velges ut av en redaksjon i Fagbokforlaget i samarbeid med Skolelederforbundet. Bøkene som velges ut skal bidra til faglig påfyll, inspirasjon og hjelp for deg som jobber med skoleledelse.
Bøkene sendes portofritt og du betaler via faktura som følger med forsendelsen. Fyll ut skjemaet nedenfor for å bestille. Du kan bestille så mange bøker du ønsker.
Avtalen varte fram til 1970. Da ble arbeidstiden til lærere formelt skilt fra hovedoppgjøret. Undervisningsplikten ble samtidig fastsatt til 30 timer i barneskolen og 24 timer i ungdomsskolen.
Siden den gang har det vært små og store endringer i avtalen. Noen endringer har gått forbi med rimelig stor grad av enighet, mens andre endringer har ført til store og kraftige protester.
SFS 2213 har levd sitt liv til stor frustrasjon og liten glede for alle skolens aktører. Lærerplaner har kommet og gått med store endringer i undervisningsprinsipper, forståelse av begrepet læring og endring av innhold. Kanskje kom den største endringen i læreplanverket med innføringen av LK 2020. Fra å være kunnskapsbaserte læreplaner har vi nå fått en kompetanseplan. En plan som stiller helt andre krav til lærergjerningen enn tidligere. Samarbeid i det profesjonelle felleskapet har en annen betydning og viktighet nå enn M-74, L-97 og Kunnskapsløftet i 2006 ga.
Arbeidet i de ulike profesjonsfelleskapene for å skape en god skole for elevene er avgjørende for å lykkes. Skoleledelse og SFS 2213 møter hverandre i døren stadig vekk, og som rektor på en stor barneskole ser jeg hvordan mulighetene blir innskrenket av avtalen. Den profesjonelle læreren ser det også. Jeg undrer meg over hvordan vi i 2025 lar oss bli styrt av en plan med et slikt hindrende innhold? Det er som å fortsette å insistere på å bruke 40 – 50 tallets teknologi i vår tid, det fungerer der det fungerer, men det virker liksom ikke slik vi hadde håpet.
SFS 2213 er moden for en overhaling, en stor en, KS må ta modige grep.
Arbeidstidsforhandlinger er et ord som får det til å gå kaldt nedover ryggen på mange lærere.
Den høye temperaturen rundt disse forhandlingene handler i stor grad om følgende:
Hvor mye skal lærerne være pålagt å undervise hver uke? Flere undervisningstimer innebærer større arbeidspress og mindre tid til andre oppgaver fordi lærerne trenger mer tid til forberedelser og etterarbeid.
Hvor stor del av tiden ut over undervisningsplikten skal lærerne være pålagt å være på skolen? Dette er tid som skal brukes til planlegging og samarbeid.
Samfunnet er mer komplekst nå enn for bare noen få år siden, barnas verden er større, mer komplisert, til dels farligere og mer utrygg. Vi vet at dette spiller inn i klasserommet, vi vet at omsorg, trygghet, respekt, toleranse, evnen til å lytte, dele og kommunisere er ferdigheter som er med å trygge elever og skape gode læringsmiljøer. Da må vi ikke la en plan bygget på gamle til dels utdaterte rammer hindre lærerne i å gjøre jobben. Det er i samarbeid i og mellom de profesjonelle fellesskapene at god planlegging skjer. Læreryrket har gått fra å være et «enkeltmannsforetak» der læreren gikk inn i klasserommet lukket døren og var alene med klassen, til et arbeidsfellesskap der laget rundt eleven arbeider sammen for å skape de gode klassemiljøene og læringsarenaene.
Min utfordring til partene er; sett dere ned, skap en arbeidsavtale som tar LK2020, barna og lærerne på alvor. Ikke la en utdatert avtale være et hinder for skolene i å lykkes med innføringen av LK 2020.
Med innføringen av den nye læreplanen LK20 ble folkehelse og livsmestring en sentral del av undervisningen. Dette er et viktig steg for å styrke elevenes psykiske helse og gi dem verktøyene de trenger for å mestre hverdagen. Men hvordan omsettes disse store målsettingene til faktisk undervisning i klasserommene?
Dette spørsmålet står i sentrum for forskningsprosjektet HeaLS, der forskerne fra NIFU ønsker å forstå hvordan skoler og lærere jobber med temaet i praksis. Hver skole og lærer møter ulike utfordringer og muligheter basert på elevsammensetning, lokale ressurser og egne erfaringer. Samtidig utvikler implementeringen av læreplanen seg over tid, noe som gjør det viktig å kartlegge hvordan undervisningen endres og forbedres.
For å få svar på dette, trenger de innsikt fra deg som jobber i skolen. Din erfaring og refleksjon er uvurderlig for å forstå hvordan man kan forbedre undervisningen og få et bedre læringsmiljø for elevene.
Ved å svare på undersøkelsen bidrar du til viktig forskning som kan hjelpe skoler over hele landet med å videreutvikle opplæringen i folkehelse og livsmestring. Det tar ikke lang tid, men innsikten du deler vil ha stor betydning.
Tufte ønsker å selge klær som er så behagelige som mulig. Det betyr at de skal kjennes fantastisk å ha på seg og se bra ut. Samtidig ønsker de klær produsert på en ansvarlig måte med god holdbarhet.
De vil gjøre det enkelt for deg å velge klær som tar hensyn til menneskerettigheter, helse, dyrevelferd, natur, klima og miljø.
Jo flere som kan velge mer bærekraftig, dess større positiv påvirkning.
Som medlem av Skolelederforbundet, får du 15% fast rabatt på alle klær hos Tuftewear.no. I tillegg får du tilgang til sesongrelevante, eksklusive tilbud og kampanjer spesielt laget for YS-medlemmer.
Kari R. Eide, sentralstyremedlem
