Måned: april 2025

Det er for få som ønsker å påta seg jobben som leder i skole- og barnehage. Mange ledere forlater oppvekstsektoren til fordel for en karriere andre steder. Dette skyldes blant annet høy arbeidsbelastning, lite støtte fra kommunene og en lønn som ikke er god nok. Derfor er det nødvendig at kommunene skjønner alvoret. Og prioriterer de viktigste lederne. Vi vet at gode ledere er helt avgjørende for barna våre.  

– Det har vært krevende lønnsforhandlinger. Vi er skuffet for at vi ikke kom i mål, og lei oss for at det var for stor avstand mellom partene. Vi er klare for mekling med frist i slutten av mai, sier Mona Søbyskogen, nestleder i Skolelederforbundet.

Umulig å akseptere tilbudet KS la på bordet

– Tilbudet fra KS var ikke godt nok for våre viktige yrkesgrupper. Avstanden mellom partene var for stor til å fortsette, sier Trond Ellefsen, forhandlingsleder i YS kommune.

Onsdag kveld 30. april ble det brudd i lønnsoppgjøret mellom YS Kommune og KS. Oppgjøret går nå til mekling.

– Det var umulig å akseptere tilbudet KS la på bordet. Matvareprisene stiger, renta er fortsatt høy, og det er tøffe tider for mange. Vi må ha solide tillegg og reallønnsvekst, understreker leder i YS kommune og forbundsleder i Delta, Trond Ellefsen.

– Jeg er beæret over nominasjonen. Et eventuelt presidentskap vil kunne gi en unik mulighet til å representere både Norge og Europa i arbeidet med å utvikle robust skoleledelse som møter morgendagens utfordringer, sier Johannessen.

Dersom han blir valgt, vil Johannessen sette fokus på utfordringer som er felles for skoler over hele Europa. Økte forventninger fra foreldre og politikere gir skolen flere oppgaver, mens ressursene mange steder reduseres og det er stadig vanskeligere å rekruttere skoleledere. Johannessen ønsker derfor å styrke sektoren gjennom samarbeid, forskning og kunnskapsdeling med kolleger fra hele Europa.

Nestleder i Skolelederforbundet, Mona Søbyskogen, uttrykker sin støtte og stolthet:

– Vi er utrolig stolte over at Stig har blitt nominert til å representere både norske og europeiske interesser i utviklingen av fremtidens skole. Hans kompetanse og engasjement vil utvilsomt bidra til å styrke skoleledelse i Europa.

Som eventuell president i ESHA, lover Johannessen å fortsette sitt arbeid for å forbedre utdanningssektoren gjennom tverrfaglig samarbeid, forskning og kunnskapsutveksling. Presidentskapet vil også kunne åpne for nye muligheter til å dele norske erfaringer med Europa og hente hjem verdifull innsikt som kan styrke den norske skolen.

Valget av ny ESHA-leder vil finne sted i oktober 2025.

Det var gode nyheter da forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland i dag la frem tallene på søkertallene til lærerutdanningen. Etter flere år med synkende søkertall, har trenden snudd. Det er mange år siden vi har sett en tilsvarende økning.

Skolelederforbundet vil fortsette å jobbe for at unge skal velge læreryrket.

– Velkommen til en spennende og viktig jobb som lærer, du kommer ikke til å angre, sier Mona Søbyskogen som er nestleder i Skolelederforbundet.

– Å bli lærer er et godt, riktig og viktig valg. Du har mange muligheter foran deg i yrkeslivet, du kan jobbe i hele landet, du er attraktiv på jobbmarkedet, du får en god startlønn og du får lov til å være viktig i barn og unges liv. Og i tillegg så har du en stabil og trygg jobb som lærer, sier nestlederen.

Mens søkingen til grunnskolelærer går opp, fortsetter søkingen til barnehagelærerutdanningene å falle. I løpet av bare få år har søknadstallene gått kraftig tilbake. I år er det litt over 2100 som har barnehagelærerutdanning som sitt førstevalg. Dette er en alvorlig utvikling mener Skolelederforbundet.

– Skolelederforbundet er bekymret. Vi må få flere til å velge å bli barnehagelærere. Det er et fantastisk flott yrke med mange muligheter, og du vil få ledererfaring fra første dag. Vi må gjøre det vi kan for at barnehagelærere får den støtten de trenger under og etter utdanningen, sier Søbyskogen.

Vi lever i usikre tider, og det er godt å se at unge i dag velger studier som retter seg mot helse, omsorg og utdanning. Dette er yrker der man gjør en stor forskjell for barn og unge og for utvikling av samfunnet.

– Bruk studietiden godt, engasjer dere i utdanningen, i egen læring og utvikling og ta medansvar for gode, aktive og inkluderende studieår. Lykke til med studiene, avslutter Mona Søbyskogen.

Skolelederforbundet er en del av YS delegasjonen som har levert sitt kravet for årets oppgjør til KS, Oslo kommune og stat.

• For å sikre at vi ikke mister dyktige ledere i skole og barnehage må våre medlemmer få reallønnsvekst i år, sier forbundsleder Stig Johannessen.

Det er for få som ønsker å påta seg jobben som leder i skole- og barnehage. Vi vet at mange ledere ønsker å forlate oppvekstsektoren til fordel for en karriere andre steder. Dette skyldes blant annet høy arbeidsbelastning og lite støtte fra kommunene.

• Vi lever i en dyrtid, samtidig som vi ser at ledere innen oppvekst, skole og utdanning har fått mindre igjen. I år må det være rom for å prioritere de viktigste lederne; det vil si ledere i barnehage og skole, sier en tydelig forbundsleder.

Flere og mer komplekse oppgaver legges til den enkelte leder i skole og barnehage, samtidig som de økonomiske rammene strammes inn. Det kuttes i både administrativ støtte og laget rundt eleven og lærerne – og lederne står igjen med ansvaret.

– Dette er dypt urovekkende for kvaliteten og utviklingen i barnehage og skole. Vi vet at gode ledere er helt avgjørende for barna våre. En reallønnsvekst er viktig for å snu lederflukten, fortsetter Johannesen

 Et kjerneprinsipp i god lønnsdannelse er at det skal være balanse mellom oppgaver, kompetanse, ansvar og myndighet – og de lønns- og arbeidsvilkårene som følger med.

– De siste årene har vi dessverre sett en utvikling der lokal lønnsutvikling ikke står i forhold til utviklingen i sentrale forhandlinger. Lederne, de som skal dra lasset – blir hengende etter. Skal vi klare å rekruttere og beholde dyktige ledere i kommunal sektor, må de prioriteres i de lokale forhandlingene, sier Johannessen.

 YS , som er skolelederforbundets forhandlingssammenslutning, er tydelige i sitt krav : Ledere på alle nivåer skal ha en lønn som står i forhold til dem de leder – og som reflekterer ansvar, kompleksitet, kompetanse og myndighet. Skal vi lykkes med å rekruttere og beholde gode ledere, må lønns- og arbeidsvilkårene stå i stil med kravene som stilles.

– Et reelt løft handler derfor ikke bare om lønn. Det handler også om struktur, støtte og ressurser – om muligheten til å utøve god ledelse i krevende omgivelser. Nå må vi stå samlet bak kravet om rettferdige, målrettede og reelle lokale forhandlinger som bidrar til å løfte lederne, sier Stig Johannessen

Et sterkt profesjonelt fellesskap trenger gode ledere. Nå er tiden inne for å løfte lederne – det krever handlinger!

– I år må kommunene ta på alvor at ledernes lønn innen oppvekstsektoren må styrkes for å forhindre en lederflukt fra skole og barnehage, avslutter leder av Skolelederforbundet Stig Johannessen.

Fredag 25. april overleverte leder for YS Kommune i Oslo, Mona Bjørnstad, kravene i årets mellomoppgjør på vegne av YS og medlemmene i Oslo kommune.

Skolelederforbundets forventninger til mellomoppgjøret:

– Etter flere år med reallønnsnedgang, ble fjorårets resultat et steg i riktig retning. Med fortsatt både høye matvarepriser og høy rente, trenger vi nok et godt oppgjør i Oslo kommune, sier Bjørnstad.

YS kommune Oslo krever blant annet:

• Betydelig reallønnsvekst for medlemmene.
• Kompetanse og utdanning må gi lønnsmessig uttelling.
• Fagarbeidere og ansatte med treårig høyskole må prioriteres.

Årets oppgjør er et såkalt mellomoppgjør. Det betyr at det i første rekke skal forhandles om lønn.

Lønn er viktig for rekruttering

YS i Oslo kommune er spesielt opptatt av at fagarbeidergruppene og arbeidstakere med 3-årig høyskoleutdanning tilgodeses i årets oppgjør.

– I en tid med stor økonomisk usikkerhet er det viktig at lønns- og arbeidsvilkårene er attraktive for å rekruttere og beholde fagarbeidere og høyskoleutdannede, som Oslo kommune vil ha stort behov for i framtida, sier Bjørnstad.

Frist 30. april

Partene i oppgjøret i Oslo kommune har frist fram til 30. april klokken 24.00 med å komme til et resultat.

Dokumentet gir oss som leder organisasjonene i alle lokalsamfunn, som KD har sektoransvaret for, et godt bakteppe og en solid forankring for vårt arbeid med sikkerhet og beredskap.

– Det er viktig at økte og tydeliggjorte krav til beredskap følges opp med gode planer og tid til å øve på disse. Dette forsterker ytterligere behovet for at ledere har de nødvendige ressursrammer og støtte til å løse hele oppdraget som tilligger vår sektor, sier forbundsleder Stig Johannessen.

I dokumentet finner du også en oversikt over KD’s krav og forventninger til virksomhetenes arbeid med planer, forberedelser og evalueringer. Det er også lenket opp til relevante veiledere for vår sektor. Barnehage, skole og høyere utdanning er en svært viktig del av Norges totale beredskap og sikkerhet, og vi, Norges viktigste ledere, må derfor være godt orientert, godt forberedt og samkjørte i dette arbeidet.

SE STYRINGSDOKUMENTET HER »

I denne episoden møter vi Per Magnus Thompson, førsteamanuensis på BI og psykologspesialist, som deler innsikt om relasjonsledelse, empati og psykologisk trygghet. Vi diskuterer hvordan trygghet i ledergrupper kan skape en bedre arbeidskultur, samt hvordan ledere kan balansere tydelighet med empati i usikre tider. Vi får konkrete råd om hvordan ledere kan jobbe med sin egen utvikling og bygge en trygg kultur for både seg selv og sine medarbeidere.

En sentral intensjon med gjeldende læreplanverk er å ruste norske tenåringer til å møte nåtidas og framtidas samfunnsutfordringer.

Med de tre tverrfaglige temaene som ble innført i 2020 – folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap og bærekraftig utvikling – skulle elevene få kunnskap om ulike utfordringer i dagens samfunn, og danne egne holdninger om dem.

– Strekk i laget

En ny studie ved Universitetet i Oslo ville finne svar på hvordan elever opplever tverrfaglig undervisning om nettopp tema som identitet, psykisk helse, krig, klimaendringer og trusler mot demokratiet.

– Vi ser at elevene trenger enda mer hjelp til å forstå at disse temaene rommer ulike perspektiver, handlingsmuligheter og politiske løsninger. Dette trenger de for å kunne delta i et uenighetsfelleskap – både i klasserommet og i samfunnet, sier professor Anniken Furberg, som har ledet studien, i en pressemelding fra Det utdanningsvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo.

Studien er en del av EVA2020-prosjektet, som evaluerer fagfornyelsen fra A til Å.

– I tillegg ser vi at det fremdeles er strekk i laget. Noen skoler og lærere har fått mye erfaring med tverrfaglig undervisning om samfunnsutfordringer, mens andre fortsatt er i startgropa, forteller professor Kenneth Silseth, en av de andre forskerne i studien.

Men forskerne fant også at tverrfaglig undervisning om samfunnsaktuelle tema skaper en læringsarena der elevene får delta aktivt, lære gjennom samarbeid og bruke sine egne erfaringer.

– Det liker elevene, sier Silseth.

– Må få frihet til å utvikle seg

Skolen trenger med andre ord lærere som tør å gi elevene muligheten til å utforske komplekse tema, og som gir dem tro på at deres kompetanse og handlekraft er viktig.

– Studien vår viser at elever må få friheten til å utvikle en dypere forståelse, holdninger og kapasitet til handling. Det vil ruste dem til å møte samfunnets utfordringer i og utenfor skolen, sier Anniken Furberg.

Kenneth Silseth legger til at det å bringe inn elevenes erfaringer og livsverden er særlig viktig i undervisning om de tverrfaglige temaene.

– Et viktig funn er at lærere i stor grad trekker inn elevenes forkunnskap og erfaringer, men vi ser også betydningen av at lærerne hjelper elevene med å knytte fagkunnskap til egne erfaringer, sier han.

I november 2024 tok den norske regjeringen initiativ til å opprette et offentlig utvalg for å vurdere skolens rolle og betydning i samfunnet. Mandatet til utvalget er å undersøke hvilke forventninger og behov samfunnet har til skolen i møte med nye utviklingstrekk og utfordringer som kan true fellesskolens fundament. Målet er å skape en bred diskusjon og gi en tydelig forståelse av hvordan skolen kan opprettholde sitt samfunnsmandat samtidig som den tilpasser seg fremtiden.

En av skolens viktigste oppgaver er å gi elevene en forståelse av demokratiske verdier, deres rettigheter og plikter som borgere. Gjennom demokratisk utdanning utvikler elever ferdigheter i kritisk tenkning, kildekritikk og respekt for ulike meninger. Dette gir grunnlaget for et inkluderende og rettferdig samfunn der alle deltar aktivt i beslutningsprosesser som påvirker deres liv.

Demokratiske verdier styrkes når skolen skaper arenaer for dialog og samarbeid på tvers av bakgrunn og perspektiver. Dette innebærer også å lære elevene hvordan de kan navigere i et informasjonssamfunn preget av teknologi og algoritmestyrte plattformer. Elevene må forstå hvordan informasjon påvirker deres tanker og handlinger, og skolen må sikre at kritisk refleksjon blir en naturlig del av læringsprosessen.

Teknologi, inkludert kunstig intelligens (KI), har potensial til å revolusjonere måten elever lærer på. Interaktive og tilpassede læringsverktøy gir nye muligheter for alle, uavhengig av bakgrunn. Ved riktig bruk kan teknologi bidra til å redusere ulikheter, tilby ressurser og informasjon som tidligere var utilgjengelig, og forbedre læringsopplevelsen for den enkelte elev.

Samtidig medfører teknologi også risiko. Elever kan bli passive mottakere av informasjon i stedet for aktive deltakere i læringsprosessen. Hvis algoritmer og KI ikke håndteres med forsiktighet, kan det føre til ensretting, feilinformasjon og manglende kritisk refleksjon. Derfor er det avgjørende at skolen gir elevene verktøy for å forstå, analysere og vurdere informasjonen de møter – og hjelper dem til å bli informerte og engasjerte borgere i et digitalt samfunn.

Dagens skole er av flere hevdet å være for individorientert med et manglende felles fundament. Argumenter for denne påstanden er at skolen igjen må bygges rundt verdier som fellesskap, normer og rutiner som gjelder for alle. Dette fremmer samarbeid og en felles identitet, og skifter fokuset fra «jeg» til «vi». Denne tilnærmingen er særlig viktig for å skape en skole som inkluderer, engasjerer og forbereder elevene på et samfunn basert på demokrati og fellesskap.

For å realisere denne visjonen er tydelig og målrettet ledelse avgjørende. Dialogen mellom partene på ulike nivåer må sikres, slik at forventninger klargjøres og avklares. Avklarte forventninger bidrar til å skape et miljø som styrker ledere, lærere og øvrige ansatte i deres arbeid, samtidig som det gir elever og foresatte mulighet til å ha klare forventninger til skolen. Dette skaper en tosidig og gjensidig relasjon som fremmer samarbeid og forståelse. God og inkluderende ledelse bidrar til at skolens overordnede mål nås, samtidig som det profesjonelle fellesskapet styrkes.

Godt lederskap er avgjørende for å forberede skolen på fremtidens behov. Ledere må gis autonomi til å ta beslutninger som gagner elever og ansatte, samtidig som de styrkes med tilstrekkelige ressurser og støtteapparat. Ifølge Stortingsmelding 34 (2023-2024), «En mer praktisk skole», er godt lederskap en forutsetning for å bygge robuste fagmiljøer, fremme samarbeid og støtte lærerne i deres arbeid.

Kommunene spiller en sentral rolle i å legge til rette for gode ledernettverk og samarbeid på tvers av skoler. Ved å inkludere skoleledere i politiske prosesser som påvirker sektoren, kan kommunene bidra til å forankre nasjonale mål i lokale prioriteringer. Dette styrker fellesskapet og sikrer at skolen utvikler seg i tråd med samfunnets behov.

Fremtidens skole må forene demokratiske verdier, teknologiens potensial og et sterkt fokus på fellesskap. Ved å kombinere dette med tydelig ledelse og en målrettet innsats, kan vi bygge en skole som ikke bare opprettholder sitt samfunnsmandat, men også fornyer det.

Utvalget har fått et viktig oppdrag, men vi kan ikke vente på rapportens anbefalinger alene. Det er gjennom umiddelbar handling og samarbeid at vi kan møte utfordringene nå – for vi vet hvor skoen trykker. Det er vår plikt som samfunn å gi kommende generasjoner det beste utgangspunktet for livslang læring og meningsfull deltakelse i et stadig mer komplekst samfunn.

Opplæringsloven skal sikre at alle elever får en likeverdig og tilpasset opplæring som fremmer både faglig og sosial utvikling. Elevene er rettighetssubjekter, mens skoleeier har det økonomiske og juridiske ansvaret for at loven følges. Rektor har det overordnede ansvaret for den daglige driften av skolen. Dette ansvarsforholdet har blant annet blitt løftet frem av Trøndelag fylkeslag.

Retten til et fullt forsvarlig arbeidsmiljø 

Arbeidsmiljøloven gir arbeidstaker krav på et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, noe som omfatter både fysiske og psykososiale forhold. Dette vernet gjelder også for skoleledere. Tidligere var fokuset primært på HMS-krav, men lovgiver har etter hvert utviklet en bredere forståelse av arbeidsmiljøet. Ifølge arbeidsmiljøloven § 4-1 annet ledd stilles det krav til at det psykiske arbeidsmiljøet organiseres slik at arbeidsbelastningen er forsvarlig.

I lys av økende utfordringer med vold og trusler fra elever, stiller lovverket klare krav til skoleeier. Arbeidsmiljøloven § 4-3 fjerde ledd fastslår at arbeidstaker skal beskyttes mot vold, trusler og uheldige belastninger som følge av kontakt med andre.

Parallelt med skoleleders rett til et forsvarlig arbeidsmiljø, har elevene rett til et trygt og godt skolemiljø. I arbeidet med å sikre et godt skolemiljø for elevene, kan skoleleder oppleve å stå alene om krevende avgjørelser. Manglende støtte og veiledning fra skoleeier kan føre til unødvendig merbelastning, noe som kan svekke arbeidsmiljøet. Hvordan arbeidet organiseres, planlegges og gjennomføres, har ofte stor betydning for opplevelsen av arbeidsmiljøet. Hvis man som skoleleder opplever at arbeidsbelastningen går på bekostning av eget arbeidsmiljø, er det viktig med tett dialog med skoleeier. Slik kan man sikre forankring, diskutere mulige løsninger og få nødvendig bistand der det er behov for det.

 Skoleleders plikter i saker om skolemiljø 

Ansatte som arbeider i skolen, har en plikt til å følge med på hvordan elevene har det. De skal gripe inn dersom noen krenker en elev og melde fra til rektor ved mistanke eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø. Rektor plikter i tillegg å melde fra til skoleeier i alvorlige saker. Opplæringsloven oppstiller nulltoleranse for «krenkende oppførsel», og ansatte i skolen har en aktivitetsplikt dersom elever blir krenket. Uten aktiv innsats fra de ansatte kan problemer vokse til å bli mer komplekse, noe som gjør dem vanskeligere å håndtere.

Hva som anses som en «krenkelse» er ikke eksplisitt definert i loven, og ikke enhver kritisk ytring eller uenighet omfattes automatisk. I forarbeidene til den nye opplæringsloven, understrekes det at krenkelse i skolemiljøsaker skal vurderes objektivt. Vurderingen av om krenkelse har skjedd skal baseres på en helhetlig vurdering av situasjonen. Den enkelte elevens subjektive opplevelse er et moment i vurderingen, men vil ikke alene være utslagsgivende for vurderingen. Her må også andre faktorer i saken spille inn i vurderingen.

Alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø. Aktivitetsplikten gjelder også der hvor man får mistanke eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø. Ved denne vurderingen skal man ta utgangspunkt i elevens subjektive opplevelse. Årsaken til dette ligger i skolemiljøsakenes karakter.  Slike saker omhandler ofte sammensatte utfordringer. Det er ikke alltid mulig å fastslå en objektiv sannhet, da det gjerne finnes ulike opplevelser av de samme situasjonene. Opplevelsen av skolemiljøet er en følelse som ikke kan fratas. Tanken er at veloverveide tiltak fordrer at skoleleder sitter med nødvendig innsikt om situasjonen. Elevens subjektive opplevelse vil derfor kunne danne et mer helhetlig grunnlag for skoleleders videre beslutning.

Retten til et trygt og godt skolemiljø gjør at skoleleder i realiteten må igangsette egnede tiltak for å bedre forholdene, til tross for at krenkelse objektivt sett ikke har funnet sted. Tiltakene skal bygge på konkrete og faglige skjønnsvurderinger. Skoleeier har en viktig rolle i å sikre at de ansatte har nødvendig kunnskap om hvilke tiltak som, basert på faglige vurderinger, anses som hensiktsmessige i ulike situasjoner og tilfeller.

 Ansvarliggjøring 

Dersom en skoleleder bryter plikten til å følge med, gripe inn og melde fra etter bestemmelsen i opplæringsloven § 12-4, kan dette medføre  straffeansvar.

Rektor kan i tillegg straffes dersom han eller hun ved forsett eller uaktsomhet flere ganger eller grovt bryter reglene om undersøkelses- og  tiltaksplikten. Rektor har altså et personlig ansvar. Strafferammen er på 3 måneder, og man kan straffes for hendelser fem år tilbake i tid.  Loven setter en høy terskel for straff, og det er ikke slik at hver enkelt feil eller mindre forsømmelser fører til straffeansvar.

Vi kjenner ikke til tilfeller hvor en skoleleder har blitt dømt etter denne bestemmelsen. Saker som omhandler dette, vil oftere rette seg mot skoleeier. Dette er som regel mer praktisk, ofte av hensyn til betalingsdyktighet. Videre er disse sakene primært av sivilrettslig karakter, og ikke strafferettslig.

 Saklig grunn til oppsigelse 

Arbeidsmiljøloven gir arbeidstaker et sterkt stillingsvern. Personer i lederposisjoner innehar en tillitsbasert rolle som er avgjørende for virksomhetens funksjon. Hvorvidt skoleledere har et svakere stillingsvern enn andre arbeidstakere, har ikke domstolene tatt uttrykkelig stilling til. Det er imidlertid ikke uvanlig at skoleledere opplever stillingsvernet som mer sårbart, ettersom deres handlinger ofte vurderes strengere i lys av den betrodde rollen de har.

Et krav til saklighet er grunnleggende ved opphør av arbeidsforhold. Saklighetskravet innebærer en toleddet vurdering. For det første må det foreligge legitim og tungtveiende grunn for oppsigelse. Relevante momenter i vurderingen kan være manglende arbeidsprestasjoner eller brudd på arbeidsplikten. Når det gjelder manglende arbeidsprestasjon som oppsigelsesgrunn er det, ifølge rettspraksis, et krav om at arbeidsprestasjonen ligger markant under det som kan forventes av arbeidsgiver.

For det andre må arbeidsgivers og arbeidstakers interesser i utfallet av saken veies opp mot hverandre. Oppsigelsen kan med andre ord ikke utgjøre en uforholdsmessig streng reaksjon, og individuell rimelighet vil vektlegges. Dette tydeliggjør at arbeidsrettslige sanksjoner ikke kan iverksettes uten videre, og at terskelen for å si opp en ansatt er høy.