Hva er grunnen til at noen elever gjennomfører mot alle odds?

Av Ole Vetrhus Alvik

Hva er grunnen til at noen fullfører videregående skole på tross av at de har et svakt faglig utgangspunkt, lite motivasjon for videre skolegang og en rekke andre erfaringer og utfordringer som skulle tilsi at de ble en del av frafallsstatistikken? Hva er det som fremmer motivasjon, mestring og deltakelse blant disse elevene? Det var dette forskere ved Institutt for yrkesfaglærerutdanning ved OsloMet vil finne svaret på i forskningsprosjektet «Staying on track – gjennomføring av videregående opplæring for elever på yrkesfag».

Forskerne har fulgt 25 yrkesfagelever ved fire videregående skoler i Oslo Øst. Alle elevene hadde et lavt karaktersnitt da de startet, dårlige erfaringer med tidligere skolegang og en sosioøkonomisk bakgrunn som rent statistisk tilsa at de hadde mindre sannsynlighet for å fullføre enn gjennomsnittseleven.

– Elevene hadde opplevd lite mestring i løpet av skolegangen og mange hadde hatt mye fravær. Flere hadde også hatt vanskelige relasjoner til lærere og noen av dem omtalte seg selv som tidligere bråkmakere, forteller Evi Schmid som er professor ved Institutt for yrkesfagopplæring ved fakultet for lærerutdanning ved Oslo Met. Schmid har ledet prosjektet siden oppstarten i 2019.

Pekte på lærerne

I studien har forskerne intervjuet elevene etter at de hadde fullført halvannet år på yrkesfag. De fleste hadde da forbedret karakterene sine og alle var innstilt på å fullføre videregående opplæring. Noen ble også intervjuet to år senere, da de var på siste året i lære, og noen ble intervjuet en tredje gang etter fullført fagbrev.

Selv om alle elevene hadde sin egen historie, fant forskerne et viktig fellestrekk – og det handlet om dyktige lærere med god relasjonskompetanse. Lærere som møtte dem med positive forventninger, som så elevene og viste omsorg, men som også stilte krav.

– Elevene fortalte om lærere som motiverte dem, som tok dem på alvor og som brydde seg om dem. De følte seg trygge på lærerne og visste at de ville dem vel, samtidig som de opplevde at lærerne pushet dem til å bli bedre, stilte krav og møtte dem med forventninger, sier Evi Schmid.

Yrkesfaglærerne har en nøkkelrolle for elever i videregående skole, mener Evi Schmid og får støtte av Stine Solberg som er spesialpedagog og førsteamanuensis ved Institutt for yrkesfagopplæringen.

– Dette er elever som gradvis har mistet tiltroen til hva de kan få til på skolen, men så møter de lærere som likevel har troen på dem. Det å skape engasjement og gi elever troen på at de kan få til noe og at de skal et sted, det er kanskje det viktigste vi kan gi dem, sier hun og legger til:

– Alle vet hvor godt det føles når man føler seg sett, hørt og forstått. Relasjoner er grunnleggende for alt vi gjør i skolen. Lærere som er gode på relasjonskompetanse bidrar til at elevene føler seg mer akseptert og verdifulle både i livet sitt og i klasserommet.

En ny start

Elevene starter på videregående med ulike forutsetninger og ressurser. Men når elevene starter på videregående skole, er det viktig å rette blikket mot skolen og hvilke tiltak man kan iverksette for å skape gode og inkluderende læringsmiljø, påpeker Evi Schmid.

– Noen av elevene er dårligere rustet til å lykkes enn andre. Men det er elevenes møte med skolen som er avgjørende for om de fortsetter eller slutter på yrkesfag, sier hun.

Motivasjon er ikke en gitt tilstand som elevene enten har eller ikke har, mener forskerne. Motivasjon kan bygges.

– Hvis elevene har dårlige karakterer og lav selvtillit når de begynner på videregående, er det viktig at de blir møtt med positive forventninger og lærere som har tro på dem. Da fremmer vi motivasjon, mestringsopplevelser og selvtillit, sier Stine Solberg.

Intervjuet kontaktlærerne

Fordi alle elvene pekte på lærernes avgjørende rolle, valgte forskerne å intervjue de åtte kontaktlærerne til de 25 elevene. Dette var lærere som strakte seg langt for at elevene skulle gjennomføre. En av lærerne fortalte at han kjøpte sko til en elev som manglet riktige sko til praksisperioden. En annen startet ofte dagen i kantinen sammen med en elev, slik at eleven fikk frokost og energi til å følge undervisningen. Lærerne var også fleksible med hensyn til hvordan de tilrettela undervisningen ut fra elevenes forutsetninger.

– Alle lærerne fremhevet hvor viktig det er å se hver enkelt elev, og hva eleven har behov for av tilrettelegging for å kunne lære, sier Evi Schmid.

De løftet frem betydningen av å møte elevene med omsorg, empati og varme.

– Lærerne som lykkes med å bygge gode relasjoner til elever, er veldig flinke til å kommunisere med elevene både verbalt og ikke verbalt. De har mange uttrykksformer for å vise elevene at de er sett og at de bryr seg om dem. Det kan være en klapp på skulderen, et smil, et nikk eller blikkontakt. De bruker elevenes navn ofte, de bruker humor og de er kanskje ikke så redd for å vise elevene at de heller ikke alltid får til ting. Det handler om å skape en tilknytning mellom seg selv og elevene, sier Evi Schmid.

Lærerne var også fleksible i tilretteleggingen for den enkelte elev. For eksempel kunne læreren tillate at eleven jobbet med musikk på øret eller fikk gå en tur i gangene, hvis de anså at dette var nødvendig. Schmid påpeker at dette var lærere som hadde en autoritet og tillit som gjorde at de kunne tillate dette, uten at det gikk ut over læringsmiljøet for klassen som helhet.

Må lære å ta ansvar for eget liv

Lærerne strakte seg langt for elevene, men de fremhevet samtidig at elevene selv må gjøre en innsats for å lykkes. Det å bygge gode relasjoner til elven er en balansegang mellom å gi støtte og fremme elevens selvstendighet. Lærerne beskrev sin rolle som støttespillere på veien mot målet.

–  Det er mye omsorg i å sette grenser og vise tiltro til at elevene klarer ting selv. En lærer sa det slik: Jeg er ikke snill, men jeg er varm. Det synes jeg var fint sagt, sier Stine Solberg.

– Et viktig element i denne prosessen er å legge til rette for mestringsopplevelser. Møte elevene med positive forventninger, tiltro, ros og bekreftelse. Mestringsopplevelser bidrar i stor grad til å fremme motivasjon og selvtillit, sier Evi Schmid.

For lærere på yrkesfag handler dette også om å forberede elevene på overgangen fra å være elev til å være lærling. Dette er temaet for et pågående forskningsprosjekt som Evi Schmid er leder for og hvor Stine Solberg deltar som postdoktor. Prosjektet heter School4Work og målet er å utvikle tiltak og strategier som kan gjøre yrkesfaglærere bedre i stand til å legge til rette for elevenes overgang til læretiden. Dette kommer Skolelederen tilbake til ved en senere anledning.

Trygge klassefellesskap

Var det noen av funnene i denne forskningen som overrasket dere?

– Det mest overraskende var nok betydningen av klassefellesskapet. Mange av elevene hadde lave karakterer og hadde opplevd liten grad av mestring fra tidligere, men vi opplevde at de likevel støttet hverandre i klassen. Et godt klassemiljø motiverte dem til å stå opp om morgenen og gå på skolen, sier Evi Schmid.

For å bygge et godt klassemiljø, prioriterte lærerne gruppeaktiviteter, særlig tidlig i skoleåret. De var opptatte av å sette standarden for klassemiljøet fra første skoledag. Det kunne de for eksempel gjøre gjennom samtaler om gjensidig respekt på tvers av kulturer, og ved å ta tak i konflikter på et tidlig tidspunkt. Flere lærere fortalte at de slo hardt ned på ekskludering, baksnakking, dårlig språkbruk og “blikking”. Samtidig forsterket de positiv atferd gjennom ros.

Lærerne skal ivareta og motivere den enkelte elev, også de som sliter, men relasjonsarbeid handler også om å ivareta hele klassen som et læringsfellesskap. Det å bygge gode relasjoner til den enkelte elev, må derfor sees i sammenheng med å det å bygge trygge klassefellesskap.

– Vi har sett at det å bygge gode relasjoner til elevene er en balansegang mellom å anerkjenne individuelle behov og etablere trygge klassefellesskap, sier Evi Schmid.

– Hvis du klarer å skape trygge klassemiljøer og skolemiljøer, da gjør du også mye for enkeltindividet. Samtidig er det alltid noen som vil trenge ekstra oppfølging, sier Stine Solberg.

Må legge til rette for lærerne

Å legge til rette for at yrkesfaglærere får gjort en god jobb er sentralt for å forebygge frafall i videregående, mener Evi Schmid. Dette handler både om forberedelser til læreryrket i løpet av utdanningen, og om tilrettelegging og organisering i skolen.

– Yrkesfaglærere bør være dyktige fagpersoner. Men det er også viktig at de er, og forberedes til å være, gode støttespillere for elevene, sier Evi Schmid.

Relasjonsarbeidet i skolen har blitt mer krevende enn tidligere, mener forskerne, blant annet som følge av større og mer heterogene klasser. Det kan gå utover lærernes mulighet til å følge opp elevene både faglig og sosialt.

– Læreren må være tilgjengelig både i tid og rom. Å bygge relasjoner tar tid og det er ikke en engangsforeteelse, påpeker Stine Solberg.

Laget rundt læreren

Yrkesfaglærernes betydning for elevene kan nesten ikke overvurderes, mener Evi Schmid. Samtidig er det viktig at lærerne får nødvendig støtte i arbeidet med elevene. Det trengs et godt lag rundt eleven – og rundt læreren – for å øke sannsynligheten for at flere fullfører yrkesfag.

– Samarbeid med andre lærere og støtte fra ledelsen, er helt sentralt, men det er også viktig å ha et godt samarbeid med andre aktører i skolen, som miljøarbeidere, helsesøstre og andre yrkesgrupper, sier Evi Schmid.

– Lærerne trenger et støtteapparat rundt seg, de trenger et fellesskap og anerkjennelse. Det er mange som blir utbrent fordi de er relasjonsorienterte og strekker seg langt, og fordi det er vanskelig å sette grenser, sier Stine Solberg.

Hva er det viktigste budskapet i den forskningen dere har gjort i Staying on track prosjektet?

– Det viktigste er at lærere virkelig kan gjøre en forskjell for å forhindre frafall. Det er lett å bli resignert og tenke at vi ikke kan gjøre noe, men det er mye vi kan gjøre. For det handler ikke bare om sosiale eller strukturelle faktorer som er utenfor vårt handlingsrom. Det handler også i veldig stor grad om det som skjer inne i klasserommet, sier Evi Schmid.

–  Vi kan snakke om tiltak og endringer på mange nivåer. Det er selvfølgelig store og strukturelle ting som må endres, men det handler også i stor grad om det som skjer i klasserommet, om dyktige lærere og om betydningen av god relasjonskompetanse. For eksempel når læreren tar eleven i å gjøre noe bra. Bare tenk hvordan det skrur på en bryter for enkelte. Det er der, i klasserommet, at magien skjer, sier Stine Solberg.

Ti tips for å skape gode relasjoner

Professor Evi Schmid og førsteamanuensis Stine Solberg har ti konkrete råd for hvordan lærere kan etablere og utvikle gode relasjoner med elever. Nøkkelordene er omsorg, mestring, tilhørighet, trygghet og tillit.

Tips 1: Bli kjent med elevene og vis dem at du liker dem og vil dem vel

Dette innebærer å se hver enkelt elev, bli kjent med elevenes interesser, styrker og svakheter. Dette er essensielt for å kunne tilpasse undervisningen til den enkeltes behov. Lærere som lykkes med å bygge positive relasjoner til elevene, jobber bevisst for at elevene skal føle at læreren vil dem vel, har tro på dem og vil at de skal lykkes.

Tips 2: Bruk elevenes navn ofte

Flere lærere i studien fremhevet hvor viktig det er å bruke elevenes navn ofte for å vise at de er sett.

Tips 3: Skap en følelse av tilknytning og tilhørighet mellom deg og elevene

Lærerne fortalte om grep de bruker for å skape et bånd mellom seg og elevene, som for eksempel å ha en lett omgangstone, prate med elevene og ha det fint sammen i en læringskontekst. Å skape tillit handler også om å vise seg som et menneske. Dette innebærer, som en av lærerne påpekte, å «tørre å være sårbar, åpen og våge å vise at man ikke får til alt hele tiden».

Tips 4: Bruk humor

Alle lærerne fremhevet bruken av humor som svært viktig for å skape gode relasjoner til elever. Å kunne le sammen skaper en avslappende atmosfære og fremmer trygghet og trivsel.

Tips 5: Møt elevene med omsorg

Alle lærerne løftet frem betydningen av å møte elevene med omsorg, empati og varme. Lærerne i studien skildret hvordan omsorg kan vises både verbalt og non-verbalt – med anerkjennende ord, en klapp på ryggen, blikkontakt eller et smil.

Tips 6: Ha tro på elevene

Lærerne skildret bestrebelser for å hjelpe elevene med å oppleve mestring ut fra deres ståsted og muligheter. Tiltro og positive forventninger er ikke bare sentralt for elevenes motivasjon og mestring, men også for deres relasjon til lærerne.

Tips 7: Vektlegg arbeidet med å skape gode og trygge klassefellesskap

Det er en tett sammenheng mellom det å bygge gode relasjoner til elever og å skape trygge klassefellesskap. Arbeidet med å utvikle et godt og trygt miljø i klassen prioriteres i begynnelsen av skoleåret, men blir ikke mindre viktig gjennom skoleåret.

Tips 8: Slå ned på uønsket atferd og ros positiv atferd

Å bygge trygge klassemiljøer innebærer også å slå raskt ned på uønsket atferd for å unngå konflikter og utrygghet. Dette innebærer også et holdningsarbeid. Gjensidig respekt og aksept for mennesker slik de er, ble nevnt som et sentralt mål. Samtidig er det viktig å rose elevene når de gjør noe positivt mot andre og for klassemiljøet.

Tips 9: Tenk nøye gjennom gruppeinndelingen i klassen

Det er viktig å tenke nøye gjennom elevenes plassering i klasserommet. Det er mange hensyn å ta, men nøye gjennomtenkte gruppeinndelinger kan være en betydningsfull forutsetning for trygghet og tilhørighet i klasserommet.

Tips 10: Sett tydelige grenser uten å være firkantet

Lærerne i studien understreket viktigheten av å ha tydelige grenser, men uten å være for rigid. Elevene må få en viss frihet og muligheter for å ta egne valg, samtidig som det aldri er noe tvil om hvem som bestemmer.

(Kilde: «10 tips» har tidligere stått på trykk i Norsk pedagogisk tidsskrift. Teksten er kortet noe ned i forhold til den opprinnelige).