Russefeiring – en verneverdig tradisjon eller et samfunnsproblem ?

Flere elever får dårligere eksamensresultat pga russefeiringen. Skal samfunnet akseptere en ungdomskultur der ungdom skader seg selv og andre? Er det morsomt at russ smører inn andre elever med kliss og at de får spyttklyser med snus smurt inni håret?

(* En kortversjon av dette innlegget stod som kronikk i Aftenposten mandag 26. mars 2007.)


Av: nestleder Jens Nicolaisen, sentralstyremedlem Berte Grane og spesialrådgiver Øyvind Tveitstul i Norsk Skolelederforbund.

Vi er to nåværende og en tidligere rektor i videregående skoler og har fulgt russefeiringen på nært hold gjennom mange år. Vi vil peke på en del forhold rundt feiringen, hva vi mener, og ikke minst hva som kan og bør gjøres.

Vi ønsker å sette fokus på en feiring vi ser kommer mer og mer ut av kontroll. Som skoleledere lever vi tett inn på denne problematikken, og vi ser med uro på de tre ukene i mai hvert eneste år. Riktignok varierer problemene rundt russefeiring fra skole til skole, og det er forskjeller mellom de store byene og resten av landet, men en fellesnevner er at elevene trekkes inn i en kultur de selv synes ikke å ha helt kontroll over. Vi som voksne må si fra hva vi mener om denne utviklingen. Forventningene hos elevene er enorme når det gjelder russefeiring. En russ sier : "Jeg har drømt om dette siden jeg fikk mitt første russekort. Denne festen skjer bare en gang. Vi begynte å planlegge alt for to år siden". Når vi snakker med elevene i ettertid, etter at feiringen er over, uttaler svært mange at feiringen ikke svarte til forventningene, særlig sett i relasjon til hva det kostet i kroner og menneskelige investeringer.

Festing, stort alkoholforbruk og lite søvn

Det er en kjent sak at russen konsumerer store mengder alkohol, spesielt øl, i russetida. Resultatet av festing, nattevåking og stort alkoholforbruk i tre uker før 17. mai vil i stor grad forstyrre elevenes læring. Mange elever mister konsentrasjonen, får stort fravær og har svært lite utbytte av undervisningen. Fagene og undervisningen blir helt borte for en del elever i denne perioden. Når eksamen starter rett etter 20. mai, opplever vi hvert år at flere elever er syke, andre er slitne og har lite overskudd til å gjennomføre sin eksamen på en optimal måte. Vår påstand er at flere elever får et dårligere eksamensresultat p.g.a. russefeiringen.

Russefeiring er positiv galskap?

Dette gjelder selvsagt ikke all russ. Vi må ikke skjære alle over en kam. Dessuten melder Dagbladet 16.05.06 at russen er blitt snillere, men eksemplene vi nevner, gjentar seg hvert eneste år. Problemet med russefeiring er at det ikke skjer erfaringsoverføring fra et kull til et annet. Hvert nytt kull starter på bar bakke, og kanskje de til og med skal overgå fjorårets russ. Dagbladet hadde en kronikk 15.05.06 skrevet av to forskere på Høgskolen i Lillehammer, Stephan Dobson og Rune Sarromaa Hausstatter. De hevder i sin kronikk at russefeiringen er ungdommens vei ut av en meningsløs, nihilistisk verden der de gjennom en aktiv prosess trosser pekefingeren fra det etablerte samfunnet og setter sine egne grenser. De hevder videre at russefeiringen er sunn, det er en manifestering av livsglede og en vilje til å ta tak i verden rundt seg. De skriver at russefeiringen har overtatt for konfirmasjonen som en markering, et overgangsrituale, fra ungdom til voksen. De konkluderer med at russen gir et positivt bidrag til ungdomskulturen.

Vi kan også peke på positive sider ved russefeiringen, for eksempel sterkt samhold, vennskap, samarbeid, felles ansvar, konflikthåndtering etc., men vi er svært uenige i at russefeiringen i den form vi har i dag, gir et udelt positivt bidrag til ungdomskulturen. Skal samfunnet akseptere en ungdomskultur der ungdom skader seg selv og andre mennesker? Skal samfunnet akseptere en kultur der ungdom utnyttes økonomisk og læres opp i svart økonomi? Hvilke verdier ønsker vi i samfunnet når vi mener at russefeiringen slik vi har den i dag, er sunn? Aksepterer vi at russefeiringen med dens innhold erstatter konfirmasjonen som overgangsrituale fra barn til voksen? Vi mener at russefeiringen slik vi beskriver den, har mistet alle proporsjoner, og at samfunnet i alt for stor grad aksepterer russefeiringen slik den har utviklet seg. Noe av det vi som skoleledere synes er mest trist, er at vi som skole arbeider for å bygge opp og gi elevene gode holdninger gjennom tre års skolegang. I løpet av knappe tre uker før de slutter, viser en del av dem gjennom sin adferd oss at arbeidet vårt i så måte har betydd svært lite.

Stort pengeforbruk og svart økonomi

Aftenposten skriver i en artikkel 8.11.06 at hvert år bruker 40.000–50.000 unge russ kanskje kr. 20.000 hver i gjennomsnitt. Russefeiringen er blitt en milliardindustri. VG skriver 10.05.06 at leie av lydanlegg koster mellom kr. 100.000–200.000. På Tryvannssamlingen 2006 var det ifølge arrangør Christian Bernt lydanlegg for rundt 140 millioner kroner. Siste nytt er at russen betaler opptil kr. 10.000 for å få laget skreddersydde frekke russelåter. "Alle russebiler med respekt for seg selv, har en egen russelåt", uttaler en russ fra Bærum. I følge VG er det flere musikkprodusenter som håver inn tusenvis av kroner på å lage russelåter.

Aftenposten 08.11.06 har et intervju med tidligere russepresident Mie Strand. Hun hevder at russen bruker flere hundre millioner kroner i russetiden. Verken foreldre, skole, skattemyndigheter eller myndigheter bryr seg, sier hun. Betalingsviljen hos russen er enorm. Elever har gjerne spart siden første klasse og blir flådd med smil om munnen og en pils i hånden. Rundt bussene er et stort antall seriøse og useriøse selskaper som har som mål å slå kloa i sin andel av millionene. Felles for svært mange av dem er at virksomheten er svart, og luretriksene sitter løst når de erfarne næringslivsfolkene møter de usikre 18-åringene, i følge Mie Strand. Det næringslivet russen møter, og virksomheten de selv bedriver, er ofte svart. Dette er en svært uheldig måte å gå inn i det voksne samfunnet på, i følge Aftenposten.

Kommersialisering

Tidligere leder av Elevorganisasjonen, Halvard Hølleland, skrev et innlegg i Dagbladet 16.05.06. Han sier: "Russefeiringen har gått fra å være en hyggelig og enkel markering av fullført skolegang til en kommersiell festdans for produsenter av russeutstyr". Disse produsentene utnytter ungdommene. Produsentene lønner russestyrene på skolene med gratis utstyr. Dette utstyret utgjør bare en brøkdel av de kostnadene de selv ville hatt dersom de skulle administrere det hele selv. Skolene legger i altfor stor grad til rette for disse aktørene. Enkelte lærere gir for eksempel elever fri fra undervisningen i noen timer for å jobbe med og for disse produsentene. Elevorganisasjonen har fått mange henvendelser fra elever og foreldre som føler et enormt kjøpepress i forkant av og under russefeiringen. Mange elever må påta seg ekstrajobber for å finansiere russetiden. Produsentene av russeutstyr har med årene skapt helt unødvendige behov hos norsk ungdom, ifølge Halvard Hølleland.

Støy

En rekke av avisinnleggene som kommer årlig, kommenterer støy fra russen. Aftenposten har et innlegg 12.05.06 fra en flyver som skal på jobb, en student som skal opp til eksamen og en eldre hjertesyk kvinne på 72 år. Felles for dem er en våkenatt p.g.a. russestøy. En rekke medieoppslag omtaler dette som et stort samfunnsproblem. Bladet Motor skrev i mai 2005: "Russen legger enormt mye penger i musikkanlegg. Flotte anlegg gir høy status på de største treffene. De som betaler mest, benytter de samme anlegg som står på hovedscenen på Quart- og Roskildefestivalene. De er i stand til å gi lyd opp mot 140 desibel". I 2006 nektet politiet Oslorussen å ha anlegg utenpå russebilene. Det har ført til en bedring m.h.t. støy.

Terrorisering av medelever

VG skrev 10.05.06 en artikkel med tittel: "Rektorer sjokkert over russeterror". Russen opererer over hele landet med egne terrorlister hvor de navngir skoleelever som skal kidnappes eller på annen måte plages av russen. Listene legges ofte ut på Internett med både navn og bilde av mobbeofrene. VG skrev om en 17 år gammel jente som var blitt trakassert av russ i to år. Foreldrene måtte til slutt gripe inn etter at jenta hadde fått smurt inn baken med kliss, og fått spytteklyser med snus smurt i håret. Andre steder gjennomføres kidnappingsdager hvor elever bortføres til et øde sted og fratas penger og mobiltelefon. Andre steder fylles søppeldunkene med en blanding av vann, mel og egg. Førsteklassingene fanges og dykkes i dunkene. Selv om skolene nekter russen å lage slike lister, utarbeides de og offentliggjøres uten at skolen vet noe om det. NRK meldte i november 2006 at en rektor ved en videregående skole på Sørlandet hadde anmeldt russ til politiet da de nektet å fjerne terrorlister som var lagt ut på Internett.

Ulykker og skader

Noe av det tristeste vi opplever i løpet av russetida, er ungdom som blir utsatt for ulykker eller skader. I 2003 var det registrert 25 ulykker med russ. Hvert år kvestes noen unge mennesker alvorlig og pådrar seg livsvarige skader p.g.a. russefeiringen. Statistisk er hver 12. russebil involvert i en ulykke av mer eller mindre alvorlig karakter. NRK meldte på Dagsrevyen 14.05.06 at en buss tok fyr i Oslo. De sier videre at mange russebusser er brannbomber. Bussene er ambulerende festlokaler. Bussene er lagd for persontransport og ikke bygd for å være festlokaler. 18.05.05 meldte Dagbladet at en 19-årig russ var livstruende skadd med alvorlige hodeskader etter å ha falt av en russebil i fart. 09.05.06 meldte både VG og Dagbladet om en russejente fra Østfold som var blitt voldtatt av to andre russ. Voldtekten skulle være en hevn for en voldtekt på Tryvann tidligere i russetida, i følge Dagbladet. I følge VG får russ en knute i lua for å voldta eller banke opp medruss. Andre beryktede knuteregler er å ha sex utendørs uten kondom, ha sikker sex med noen i russens hovedstyre, drikke en kasse med øl (0,33litere) på 24 timer og drikke en flaske vin på 20 minutter.

Hva kan gjøres?

Hvordan kan vi snu denne uheldige utviklingen? Vi mener at skolen, samfunnet og foreldrene må sette tydelige grenser for hva vi aksepterer. Vi er alt for ettergivne og naive i forhold til hva som faktisk foregår. Skolen må etablere en god dialog med elevene. Vi må unne elevene en hyggelig og morsom russetid, men vi må være tydelige på hva som aksepteres. Vi må gi elevene tillit, men bruke sanksjonsmidler når grensene brytes. Barn og unge er ofte ute etter å utvide og flytte grenser. Er vi for ettergivende, flyttes grensene. Etter vår mening bør alle skoleledere sette opp en kontrakt med russestyret som påpeker hva som aksepteres og hva som ikke aksepteres. Russestyret er russens valgte ledere, og de må forplikte seg på russens vegne og ta ansvar for å rydde opp sammen med skolens ledelse dersom noen elever går over grensen. Vi må påpeke at skolens reglement gjelder for russ som for de andre elevene. Brudd på reglementet kan føre til nedsatt karakter i orden og atferd. Alvorlige brudd på regler bør politianmeldes. Det er for mange eksempler på at når karaktermøtene holdes, så er skolen snill og har "glemt" de uheldige episodene. Det fører til at neste russekull ikke bryr seg om ordensreglene i russetida fordi det ikke får noen konsekvenser.

Skolene bør samarbeide seg i mellom i forhold til å håndtere russen likt. Skolene bør samarbeide godt med politi, vegvesenet og helsepersonell. Elevene bør informeres godt på seminarer, temadager, kurs o.l, om den potensielle fare de kan utsettes for i løpet av russetida, slik at de selv kan ta sine forholdsregler. Politi og vegvesen bør være mer bestemte og tydelige overfor alle former for overtramp.

I 2005 sendte daværende statsråd Kristin Clemet ut et forslag til høring der hun antydet en ny eksamensordning der skriftlig eksamen ble lagt tidlig i mai. Kunnskapsminister Øystein Djupedal vil ikke gjennomføre Clemets forslag. Vi er enige med Kunnskapsministeren. Argumentet for å legge eksamen til slutten av mai, var for å utnytte skoleåret til det beste for elevene. Å flytte eksamen fram slik at elevene skal få feste, er ikke et godt argument. Dessuten vil et slikt forslag føre til at russefeiringen vil foregå helt uavhengig av skolen. Da vil ikke skolen ha noen kontroll med elevene, og det kan føre til at russefeiringen tar enda mer av.

Russen og russestyrene har selv et stort ansvar for å få feiringen inn i mer positive former. Russestyrene bør i større grad enn det gjøres nå, overføre sine erfaringer til neste års styrer. Vi vil også oppfordre russen til å få et mer positivt fokus inn i feiringen. I dag er russefeiringen en treukers egotripp hvor de er opptatt av å dyrke seg selv og sine behov for å leve et utagerende liv, ofte på bekostning av andre. Vi vil oppfordre russen og russestyrene til å etablere en årlig landsomfattende humanitær aksjon der deler av de millionene de bruker på seg selv, i stedet ble satt inn i arbeidet for å hjelpe andre mennesker, i inn- eller utland. Det ville gi russefeiringen et nytt innhold og et nytt perspektiv. Det vil gi russen mer respekt.

Vi ønsker at alle elever skal få en hyggelig feiring etter avsluttet skolegang. En russejente uttrykker det slik: " Det er en siste fest med gjengen før man spres for alle vinder for videre studier". Vi ønsker lykke til, men feiringen bør ikke utøves på en slik måte at den setter uheldige spor for enkeltmennesker for resten av livet.

<< Forrige         25 av 35        Neste >>
 
 
 
 
 

Søk