- Lærernorm viktigere enn sosialfaglig oppfølging?
loader
Skolelederforbundet – vi løfter landets viktigste ledere

- Lærernorm viktigere enn sosialfaglig oppfølging?

Vi kan risikere at lærernormen fortrenger andre yrkesgrupper i skolen, mener forbundsleder Solveig Hvidsten Dahl.

Ni av ti rektorer ønsker andre yrkesgrupper velkommen i skolen, viser en fersk rundspørring i regi av Skolelederforbundet. Følgende er hentet fra oppslaget i dagens Kommunal Rapport: 

"Undersøkelsen, der 183 rektorer svarte, ble gjort få uker før de borgerlige partiene ble enige om lærernormen som innebærer at det skal være maksimalt 16 elever per lærer i 1.–4. trinn og maksimalt 21 elever per lærer i 5.–10. trinn. Fra 2019 strammes dette ytterligere inn til 15 per lærer i 1.–4. trinn og 20 elever per lærer i 5.–10. trinn.

Nå frykter Skolelederforbundet at lærernormen vil føre til at skoleledere får mindre mulighet til å velge hvilken kompetanse de vil ha på skolen.

– Det er helt klart behov for flere lærere mange steder slik at elevene ved behov kan organiseres i mindre grupper. Men vi mener det er viktig at skolene kan disponere ressursene mer fleksibelt enn det lærernormen ser ut til å legge opp til, sier lederen i Skolelederforbundet Solveig Hvidsten Dahl.

– Vi har tidligere sett at blant annet bevilgninger til helsesøstre, som ikke var øremerket, ikke har ført til tilsvarende flere helsesøstre. Er ikke øremerking nødvendig?

– Vi erfarer at kommuner har sagt at de også har hatt behov for annen støtte til elevene enn helsesøstre, for eksempel psykologer eller annen type helsepersonell. Vi hører at noen kommuner har valgt å bruke pengene på andre områder. Det er selvsagt uheldig, men sier kanskje noe om kommunens situasjon. At de må velge mellom pest eller kolera.

– Må kunne takle kriser

Verken lærerutdanningene eller tilbudene i videreutdanningsstrategien gir lærerne nok kompetanse i hvordan de skal håndtere de mest krevende helse- og psykososiale utfordringene hos elevene, mener Hvidsten Dahl.

– Lærerne kan ikke både være eksperter på undervisning og samtidig ha tid og kompetanse til å håndtere alvorlige diagnoser som rus, vold, mobbing, trakassering og trøblete hjemmeforhold. Når en elev for eksempel kommer til læreren sin med alvorlige psykososiale problemer, må dette umiddelbart følges opp av en kvalifisert person med kompetanse og erfaring på å takle barn og unge i krise, sier hun.

Åpen dør i Ørje

Det finnes eksempler på skoler som trekker inn andre yrkesgrupper. Marker skole i Ørje i Østfold har nylig startet tjenesten «Åpen dør». Her fordeler skolehelsetjenesten, barnevernstjenesten, sosiallærere på skolen og psykisk helse for barn og unge i kommunene, trefftid på skolen. Hver dag er døren åpen for elever, lærere og foresatte til å ta kontakt og få en samtale.

Granstangen skole på Stovner har ansatt en miljøterapeut som er utdannet barnevernspedagog. Miljøterapeut Craig Deacon følger opp elever som forstyrrer undervisning, forebygger, avdekker og behandler mobbing, lager aktivitetsplaner, behandler barnevernssaker, holder kontakt med foreldre og etater i bydelen og jobber generelt med læringsmiljøet.

Rektor Trond Nilsen mener at skolen trenger kompetansen til en barnevernspedagog.

– Deacon har annen kompetanse og enn lærerne. Skolen ligger i et krevende sosioøkonomisk område. Mange elever har opplevd krig og hendelser som har traumatisert dem eller familiemedlemmer. Mange elever sliter med psykisk helse og trenger enormt mye voksenkontakt. Summen av det disse elevene trenger, går heller ikke opp hvis vi ikke har ressurser i tillegg til lærerne, sier han.

Ingen løfter fra Røe Isaksen

Lærenormen vil føre til at de store byene vil få flest nye lærere. Kunnskapsdepartementet anslår at i Oslo vil flere enn 100 skoler trenge nye lærere for å innfri normen. Foreløpige anslag er på 679 lærerårsverk i hovedstaden. 

Nilsen er positiv til at skolene skal få økt inntekt, men frykter at lærernormen vil begrense skolenes mulighet til blant annet å ansette andre yrkesgrupper i skolen.

– Det er skolene selv som kjenner sine utfordringer best, og en lærernorm vil i mange tilfeller hindre at skolene kan bruke midlene fleksibelt, sier han.

Det var KrF som fikk gjennomslag for lærernormen i budsjettliket mellom de fire borgerlige partiene. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H), som ikke ønsket reformen, utelukker ikke at den kan fortrenge andre yrkesgrupper i skolene. 

– Vi jobber nå med hvordan vi skal følge opp enigheten om lærernorm i praksis. Derfor er det litt tidlig å slå fast hvordan det vil slå ut for andre yrkesgrupper i skolen, men vi kan ikke utelukke at det vil ha en effekt, skriver han i en kommentar til Kommunal Rapport."